Rettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi

Transkript

1 Rettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 15. februar 2016

2 Oversikt Innledning Aubert Stjernquist Geiger Bentzen Dahl Rettshjelpsundersøkelser

3 Hvorfor klassisk nordisk rettsosiologi? Betydningen av fagets opphav Forståelsen av rammene for faget Retninger hvordan forholder de ulike deler av faget seg til hverandre? Kritikk av faget

4 Hva er nordisk rettssosiologi? Parallelle trekk Teori, kvinnerett, pluralisme Spesielle trekk Nordisk samfunnsstruktur Rettssamfunn rettsrealisme Rettssosiologisk forskningstradisjoner Kritisk tradisjon

5 Den nordiske kontekst Sterke demokratiske samfunn, preget av likhet Utvikling og etablering av velferdsstat Utvikling av blandingsøkonomi Utvikling av lovgivningen

6 Rettssosiologiske retninger Rettslig pluralisme Autopoiesis Rettens rasjonalitet og retten som system Retten som kommunikasjon Norm-vitenskap normer i samfunnet Empiriske studier av retten «nedenfra» Kritikk av rettens makt

7 Aubert Norsk jurist Professor i rettssosiologi fra 1963 Professor i sosiologi fra 1971 Opptatt av konfliktløsning, lovers virkning, likhet for loven og den juridiske profesjon

8 Aubert og likhet for loven Studier av dommeropptreden for domstolene Behandles alle likt? Kan klasse og status påvirke domstolene? Hvilke utslag får formell likebehandling?

9 Aubert om lovers virkning: Hushjelplovundersøkelsen Hushjelploven av 1948 Representativ intervjuundersøkelse Aubert, Eckhoff, Sveri 1952 Funn Lite kunnskap om loven Loven endret i liten grad praksis mellom partene. Mange kjente reglene, men ikke loven Svak sammenheng mellom kunnskap om loven og etterlevelse av den

10 Hushjelplovundersøkelsen (forts.) Årsaker til manglende etterlevelse Fordel ved manglende etterlevelse for begge parter Svakt tilpasset samfunnets normoppfatninger og praktiske forhold Svake sanksjonsmuligheter Lovens symbolske funksjon viktigst ved vedtagelsen

11 Stjernquist Svensk rettssosiolog ( ) Jurist, professor i sivilrett Grunnlegger av faget rettsosiologi i Sverige Opptatt av statsvitenskap, og rettslig og politisk styring. Bygger på «levende rett»-perspektiver

12 Stjernquist: Hvordan påvirker lover sosial adferd? Undersøkelser av svensk skogvernslovgivning fra 1950-tallet Hvilke faktorer påvirker menneskelig adferd?

13 Stjernquist: modell over påvirkning Normkilde: Regjerende grp Referansegrp. Ekstern grp Endringer i omgivelser: Norm: Rett Sosiale Tekniske Norm -operasjoner Myndighetsaktivitet Gruppeaktivitet økonomiske Psykologiske Prosesser Aksept av legitimitet Motivdannelse Adferd Adferdsendring

14 Stjernquist: Metoder for påvirkning Aktualisere latente mål Realisering av samlet mål Belønning av ny adferd Ulemper til den gamle adferd

15 Stjernquist: Skogvernslovgivning Loven hadde liten virkning Myndigheters påvirkning var stor Loven virket indirekte: legitimerende Ikke aksept av loven, men av myndighetens virksomhet Dog: hetrogene normer i gruppen

16 Theodor Geiger Tysk jurist Flyktet til Danmark Sosiologisk rettsrealist Studier i grenselandet mellom rettsteori og rettssosiologi

17 Theodor Geiger: forskning Hvordan er et samfunn mulig? Rettsorden, en særlig form for sosial orden. Sentrale maktapparater staten har oppgaven med å identifisere normer og normovertredelser, og å straffe normbrudd

18 Theodor Geiger: rettsorden Differensiert og strukturert signifikant sosial enhet, selvstendig Administrert av en sentralmakt Monopol på reaktive forholdsregler Disse gjennomføres ved en rettslig instans Reaktiv aktivitet er organisert gjennom prosedyrer Reaksjonen er normert i forhold til overtredelsen

19 Agnete Weis Bentzon Danmarks første kvinnelige professor i juss Opptatt av rettspluralisme, rettsantropologi, og «levende rett»

20 Bentzon: Grønlandske rettsforhold JUREX: en ekspedisjon for å kartlegge grønlandske rettstradisjoner, og skape grunnlag for implementering av ny lovgivning Grønlandsk rett: kollektivistisk, fremtidsrettet, fredsorientert, sosial Sosiale forhold: små samfunn, alle kjenner hverandre, alle er avhengig av hverandre

21 Bentzon: Ny grønlandsk straffelovgivning Fokus på rehabilitering, utdanning og terapi snarere enn straff Individualistisk tilnærming til forbryteren Stor skjønnsmessig myndighet til domstolen

22 Bentzon: alment Lover virker i samspill med sosiale faktorer Lover må gi rom for sosiale normer i samfunnet, ellers virker de kontraproduktivt og normoppløsende

23 Tove Stang Dahl: utvikling av kvinnerett Beskriver utviklingen av kvinnerett som fag Kvinneperspektiv på juridiske problemstillinger Utvikling av nye rettslige begreper

24 Rettshjelpsundersøkelser Undersøkelser av «udekket rettshjelpsbehov» Oppsøkende rettshjelpsarbeid, kombinert med forskning Oslo Eskeland/Finne Rettshjelp 1971 Troms Johnsen Retten til juridisk bistand 1987 Oslo Rettshjelp 1991 Oslo Rettshjelp 2001

25 Rettshjelpsundersøkelser (forts.) Funn Stort, udekket rettshjelpsbehov Størst rettshjelpsbehov hos svakerestilte grupper Latent behov Begrenset effekt av juridisk bistand kunne ikke håndtere underliggende sosiale problemer

26 Oppsummering Emprisk og teoretisk tradisjon Kritisk Knyttet til rett som styringsverktøy