Prof. Knut Papendorf VS 2011 Rettens ikke-tilsiktede virkninger samt Samfunnsforholdenes innvirkning på retten (II)

Transkript

1 Prof. Knut Papendorf VS 2011 Rettens ikke-tilsiktede virkninger samt Samfunnsforholdenes innvirkning på retten (II) (2) De ikke-tilsiktede eller latente funksjoner ift straff, arbeidsretten og rettshjelp a) Straffens latente funksjoner I strafferettsteorien blir det særlig diskutert straffens individualpreventive og allmennpreventive formål - Individualprevensjon - Ind. avskrekking - Rehabilitering - Moraldannelse - Uskadeliggjøring - Allmennprevensjon - Gen. avskrekking Forskning: Politiløse måneder i Danmark fra høst 1944; men tvilsomt i domstolens hverdag, avskrekker 3 måneder frihetsstraff mer enn 4 måneder? Avskrekking helt generelt avhengig av: - korrekt subsumpsjon, - korrekt vurdering av straffens lengde, - korrekt vurdering av andelen av oppklaringshyppighet og - ikke gruppepress, rus, emosjonell dynamikk. På bakgrunn av disse begrensninger kan det spørres om straffen generelt, og fengselsstraffen spesielt, har andre, ikke-tilsiktede virkninger som til og med bidrar til dens eksistens. Sosiologen bruker her funksjonsbegrepet: En funksjon er en virkning som bidrar til at det fenomen som har virkningen, fortsetter å eksistere. Er denne virkningen ikke-tilsiktet, brukes ofte betegnelsen "latente" sosiale funksjoner.

2 Er den tilsiktet, snakkes om "manifeste" sosiale funksjoner. I sammenheng med fengselsstraff diskuteres Renovasjonsfunksjon (1), Avledningsfunksjon (2) og Handlingsfunksjon (3). Flytende overgang ift (1) og (3) til å bli mer allmenn tilsiktet fra myndighetssiden. b) arbeidsrettens latente funksjon Symbolfunksjon: Hushjelploven skapte kompromiss: hushjelperne fikk sin lov, husmødrene beskyttet ved en ineffektiv håndhevingsmåte. Integrerende virkning: Eks.: rettsliggjøring av streikeretten (Kirchheimer) c) rettshjelpens latente funksjon Lov om fri rettshjelp (1982: 25 % av husholdningene falt under loven; 1987: 14 %; 1997: 27 %) - Tilslørende funksjon. - Inntekts- og formuesgrenser. - System med egenandeler. - Generelt unntak for saker mot forvaltningen. - Den reelle advokattilgangen er skjevt fordelt. sentrum vs. periferi konsentrasjon på forretningsjuss (næringsdrivende) (Bahus) kunnskap mangler ift her relevante rettsområder utviklingen i advokatbransjen i sammenheng med globalisering (Papendorf) lite kunnskap om ordningen i befolkningen (Gautun 1997) - avledende funksjon Rettslige strategier versus politiske Mer generelle synspunkter om rettens samfunnsfunksjon:

3 - Rettens (mer eller mindre sterkt) legitimerende funksjon (eksempel fengsel) - Retten gjør samfunnet mulig fordi den skaper forutsigbarhet og tillit (avtale) og gjør med dette samfunnet mulig. Forutsigbarhet har sine grenser i risikosamfunnet (Beck). Teknologiprodusert (Tsjernobyl, industriell matproduksjon). II 2. ståsted: fra samfunnet til retten 1 Samfunnsforholdenes innvirkning på retten Hvordan påvirker samfunnsforholdene utviklingen av retten? Tre generelle perspektiver om rettens utvikling: Normperspektiv: Samfunnets øvrige normer påvirker rettens utvikling, f.eks. moralnormer om kjønn og seksualitet (homofili). Opinionsklima: Samfunnsmedlemmenes subj. opplevelser av eller bevissthet om samfunnet påvirker rettens utvikling, f.eks. opinionsklima om narkokriminalitet som kollektiv bevissthetstilstand (moralsk panikk; narkotikafritt samfunn og straffeskjerpelse). Materialitetsperspektiv: De materielle forhold (produksjonsforholdene) påvirker rettens utvikling, f.eks. av den moderne kommunikasjonsteknologien (radio, TV, internett). I hvilken utstrekning, og i tilfelle hvordan, danner disse tre forhold, premisser for beslutningstakere i lovgivningsprosessen? Fire momenter: premissene kan være "vridd", kan oppfattes som tvingende, kan være mer eller mindre bevisst og problem lange beslutningskjeder. På hvilken måte spiller disse tre perspektivene inn som bakgrunn i utviklingen av lovgivningen? 1. eksempel: Undersøkelser av fengslenes opprinnelse (strafferettsaspekt)

4 a) Opp til ca Primært fysisk avstraffelse, kombinert med økon. straffer, landsforvisning osv. b) Fra 1600 Etablering og bruk av fengselslignende anstalter ("tukthus", "work houses"). c) Fra 1750 til 1825 Etablering av dagens fengsler. Bruken av fysisk avstraffelse trappes for alvor ned. Hvorfor kom fengslene rundt 1600-tallet? a) Pga. fundamentale endringer i arbeidsmarkedet (Rusche/Kirchheimer): - mindre strengt straffenivå = i tider med underskudd på arbeidskraft. - strengt straffenivå = i tider med overskudd på arbeidskraft tallet: merkantilistisk produksjon. b) Motargument mot Rusche/Kirchheimers materialitetsperspektiv: - Fysisk avstraffelse ble ikke avviklet. - Underskudd på arbeidskraft? - Fangene virkelig brukbare til manufakturarbeid? - Anstaltene bare unntaksvis lønnsomme. c) Samlende teori om anstaltens fremvekst på 1600-tallet: Det store ordensproblemet som ble skapt på grunn av løsgjengere og tiggere etter føydalsamfunnets sammenbrudd. Som forklarende bakteppe er både materialitetsperspektivet (føydalsamfunnets sammenbrudd), men også opinions- (løsgjengerproblemet) og normperspektivet (arbeidsfengsel i tråd med tidens økon. filosofi) nyttig. Hvorfor kom den andre fengselsbølgen mellom ca ? Den nye kapitalistiske produksjonsmåten krever en ny type disiplin ("samlebåndsdisiplinen"). Fysisk avstraffelse her meningsløs. Disiplinfengsler: Disiplin bevisst premiss? Muligens "vridd": isolasjon som middel for bot ("botsfengslet"). 2. eksempel: undersøkelser av den jur. profesjonen

5 1. fase prester jurister leger Hvorfor ble den jur. ekspertise så viktig? - Kunne bygge opp statsadministrasjon (juristmonopolet). - Kunne skape "tillit under upersonlige forhold" (privat sektor). (Omveltning av produksjonsprosessen: materialitetsperspektivet) 2. fase: fokus på utviklingen av kvinnelige jurister b) Historikk 1882 kvinner fikk adgang til å studere ved Universitetet 1890 den første kvinnelige jurist Maren Cathrine Dahl 1900 tre kvinnelige jurister uteksaminert 1912 den første kvinnelige høyesterettsadvokat: Elise Sem 1940 bare 20 kvinner fikk advokatbevilgning før 1940 Kvinneandelen på Det jur. fakultetet: % % % ,6 % ,4 % % Forklaringer for denne utviklingen? -opprinnelig mannsdominert - kulturell kapital (Bourdieu) - opinionsklima: kritisk juss bevegelse/jurk/juss-buss - normperspektivet: gen. holdningsendringer: kvinnerollen Men stadig forskjeller mellom mannlige og kvinnelige jurister:

6 Forskjellige faglige profiler: forretningsjuss/skattejuss versus familierett/velferdsrett; Forskjellige inntektsforventninger; Mykjusstesen og omsorgsrasjonalitet versus hardjus valg av arbeidsplass (Åkvåg 2000) Mykjusstesen gjelder også ift advokatene (Bahus 2000) Feminisering av forvaltningen, unntak skattedirektoratet (Fjell/Ring 2001) Omsorgsrasjonalitet versus den byråkratiske rasjonalitet