Forord Innledning... 13

Transkript

1 Innhold Forord Innledning Veksten i høyere utdanning: Noen drivkrefter og konsekvenser 17 Innledning Vekst i studenttallene gjennom 50 år Radikal økning i befolkningens utdanningsnivå Hvordan ble utdanningseksplosjonen absorbert på arbeidsmarkedet? 21 Utdanning øker sannsynligheten for å bli integrert på arbeidsmarkedet Nesten alle høyt utdannede fikk utdanningsrelevant arbeid innen fire år Jurister og siviløkonomer har best «prognose» Individuelle preferanser, etterspørselen etter arbeidskraft eller politisk styring? Utdanningsvekst og tre grunnleggende utviklingstrekk i samfunnet Marked og teknologi Kappløpet mellom teknologi og utdanning Teknisk organisatoriske fremskritt hvordan mye blir mer Humankapitalteori Den skeptiske posisjonen: sertifisering viktigere enn innhold Betydningen av offentlig sektor Offentlig sektor som sysselsettingsmaskin Velferdsstatens og profesjonenes fremvekst

2 Endringer i samfunnets klassestruktur Ulike definisjoner av klasse Betydningen av utdanningsekspansjon Utdanning og sosial mobilitet Litteratur Ressurser og utbytte i høyere utdanning Økende kostnadsbevissthet og informasjonskrav Kunnskap om sammenhengen mellom ressurser og utbytte Teoretisk utgangspunkt og empirisk databehov Noen illustrasjoner fra universitetssektoren i Norge Konklusjoner Litteratur Vedlegg: Konstruksjon og definisjon av institusjonsvariablene Lønnsutvikling for nyutdannede kandidater i perioden Innledning Sammenhengen mellom utdanning og lønn, teori og tidligere studier Teknologiske endringer og lønnsforskjeller mellom høyt og lavt utdannet arbeidskraft Generelle studier av avkastning Menn og kvinner Offentlig og privat sektor Nyutdannede kandidater Utviklingen i kandidattallet og på arbeidsmarkedet generelt Data og ulike mål på lønnsforskjeller Datagrunnlag Ulike mål på lønnsforskjeller Utvikling i nyutdannede kandidaters lønninger i perioden Beskrivelse av nyutdannedes lønnsutvikling i perioden Hva forklarer lønnsutviklingen i perioden ? Dekomponering av lønnsendring Kjønnsforskjeller i nybegynnerlønn Lønnsforskjeller etter sektor

3 Oppsummering Litteratur Sosiale forskjeller også i arbeidsmarkedet? Innledning Dimensjoner ved sosial ulikhet Hvordan måle sosial bakgrunn? Sammenhengen mellom sosial bakgrunn, skoleprestasjoner og utdanningsvalg Betydning av sosial bakgrunn i overgangen til arbeidsmarkedet og utover i yrkeskarrieren Data Situasjonen et halvt år etter eksamen Situasjonen noen år etterpå økonomer som case Konklusjoner og diskusjon Hovedresultater Forventet effekt av sosial bakgrunn? Sosiale forskjeller i et samfunnsperspektiv Litteratur Innvandrere med høyere utdanning hvordan er deres møte med det norske arbeidsmarkedet? Innledning Tidligere studier, teorier og forklaringsmåter Diskriminering og forskjellsbehandling på basis av tilskrevne egenskaper? Human og sosial kapital språkferdigheter og botid Betydningen av utdanning og hvor den er tatt Søkeatferd versus tilstandsavhengighet Konjunktursvingninger Undersøkelser av innvandrere med høyere utdanning Definisjoner Er situasjonen på arbeidsmarkedet blant innvandrere den samme uansett utdanningsnivå? Mange faktorer bak ledighetstallene men forskjellen mellom minoritet og majoritet er fortsatt stor når det tas hensyn til dette

4 Tidlig ledighetserfaring får ringvirkninger for ikke-vestlige innvandrere Forskjeller mellom minoritet og majoritet er også knyttet til andre sider av arbeidsmarkedstilpasning og -utbytte Men hva med norskferdigheter og botid? Norskkunnskaper og arbeidsledighetsrisiko Botid i Norge og arbeidsledighetsrisiko Botid og norskkunnskaper Effekt av tidligere arbeidsledighetserfaringer Stor risiko for overkvalifisering? Avslutning Litteratur Regional spredning av kompetanse Innledning Tidligere studier av regional mobilitet Hva påvirker mobiliteten? Hvem er mobile? Datamaterialet Universitetskandidater Hvor bosetter universitetskandidatene seg? Er det sammenheng mellom bosted og arbeidsmarkedstilpasning? Varierer lønningene med bosted? Ingeniører og sykepleiere Hvor bosetter ingeniørene og sykepleierne seg? Har bostedet betydning for arbeidsmarkedstilpasning? Avsluttende kommentarer Litteratur Arbeidsstyrkens fremtidige utdanningsstruktur Innledning Utviklingen i avkastningen av utdanning Problemstillinger Fremskrivningsmodellen Mosart Studietilbøyeligheten

5 Betydelig høyere studietilbøyelighet blant kvinner enn blant menn Arbeidsstyrkens utdanningsnivå øker raskt Arbeidsstyrkens utdanningssammensetning Størst vekst for samfunnsfag Ingen store endringer i fordelingen på fagområder Flere yrkesaktive kvinner enn menn med høyere utdanning Kvinner velger fortsatt omsorgsyrker Fremtidig kompetansebehov SSBs fremskrivninger av kompetansebehovet Econs modell Oppsummering og avsluttende kommentarer Litteratur Yrkesutdannede ungdommers overgang til arbeid: jevne overganger og midlertidige avbrudd Bakgrunn og problemstillinger Det besværlige ungdomsarbeidsmarkedet alternativet som forsvant Bedrede konjunkturer og skolereform Midlertidige avbrudd Problemstillinger Definisjoner og analysemodell Hvordan måles integrasjonen på arbeidsmarkedet? Kompetanseprofil Yrkeshistorie Analysemodell Kompetanseprofilens betydning for beskjeftigelse og lønnsnivå Forskjeller som kan knyttes til utdanningsnivå og type utdanning Prestasjonsnivå og faglig selvtillit Forskjeller i beskjeftigelse og lønn som kan knyttes til yrkeshistorien Tidligere heltidsarbeid har positiv effekt på beskjeftigelse og lønn Tidligere deltidsarbeid har negativ effekt på beskjeftigelse og lønn Forholdsvis streng straff for «uvirksomhet»

6 Negative effekter av midlertidige avbrudd Bakgrunnskjennetegn har få direkte effekter En illustrasjon av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn Er det noen mekanismer som opererer? De halvstuderte røverne Nærkontakt med arbeidsgiver? eller strukturen på arbeidsmarkedet? En mur av deltidsstillinger Det er mange muligheter, men lett å trå feil Midlertidige avbrudd Hvem er vinnerne? Hvor store er de sosiale forskjellene? Sosial utjevning opp til videregående nivå blant ca. 75 prosent av befolkningen Fortsatt store sosiale forskjeller på ungdomsarbeidsmarkedet Litteratur Forfatteromtaler