Hva fremmer og hva hemmer inntektslikhet mellom innvandrere og majoritet med høyere utdanning?

Transkript

1 76 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING Hva fremmer og hva hemmer inntektslikhet mellom innvandrere og majoritet med høyere utdanning? Liv Anne Støren Innledning Inntektsforskjeller mellom personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn og majoritetsbefolkningen er påvist i flere studier, både i Norge og internasjonalt. Forskjellene har flere årsaker, som for eksempel forskjeller i utdanning eller mangelfulle ferdigheter i tilflyttingslandets språk blant innvandrerne. Andre årsaker knyttes til diskriminering, botid, i hvilken grad den humane kapitalen (utdanningen, kompetansen) er land- eller kulturspesifikk, at arbeidsgivere har mangelfullt kjennskap til utdanninger tatt utenfor Norge eller eventuell har skepsis til slike utdanninger. I denne artikkelen er kjennetegn ved den enkeltes karriereforløp vesentlige elementer i analysene. Vi undersøker bare personer som alle har høyere utdanning, og tar utgangspunkt i at det er forskjeller i arbeidsmarkedstilpasning mellom personer med innvandrerbakgrunn og majoritetsbefolkningen blant nyutdannede med høyere utdanning. Hovedspørsmålet er i hvilken grad slike forskjeller medvirker til senere inntektsforskjeller mellom minoritet og majoritet. Kan vi identifisere karrierefaktorer og -forløp som fører inn i gode sirkler, og andre faktorer som eventuelt medvirker til dårlige sirkler og svak inntektsutvikling? Er eventuelt de sistnevnte faktorene hovedforklaringen på innvandrernes svakere inntekt? For å svare på disse spørsmålene vil vi også undersøke i hvilken grad utdanningsnivå og - type, språkferdigheter, om utdanningen er tatt i Norge eller i utlandet og botid i Norge har betydning for inntektsforskjellene mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen blant høyere utdannede. Teoretiske perspektiver og tidligere studier av inntekstforskjeller Inntektsforskjellene mellom innvandrerne og majoritetsbefolkningen i Norge er store, og en av grunnene er at det er lavere yrkesaktivitet blant ikke-vestlige innvandrere enn i resten av befolkningen (Østby, 2004). I denne artikkelen skal vi konsentrere oss om inntekt blant personer som er i arbeid. Humankapitalteorien (Becker, 1964) er den mest kjente teorien som tar sikte på å forklare forskjeller i avkastning på arbeidsmarkedet. En vanlig definisjon av humankapital er at den representerer et individs kunnskap og ferdigheter. Den humane kapitalen kan være land- eller

2 01/ kulturspesifikk, noe som innebærer at den er mest anvendelig i det landet den er tilegnet. Det er flere studier internasjonalt som har vist at utdanning tatt i utlandet (hjemlandet) gir mindre uttelling på arbeidsmarkedet i tilflyttingslandet enn utdanning tatt i tilflyttingslandet, for eksempel Borjas (1999), Bratsberg & Ragan (2002), Friedberg (2000). Det er heller ikke likegyldig hvor den utenlandske utdanningen er tatt. For eksempel viser Bratsberg og Ragan (2002) at innvandrere fra utviklingsland tjener mest på å ha tatt utdanningen sin i USA. Hvor lenge en innvandrer har bodd i tilflyttingslandet, og hvor gode ferdigheter han/hun har i dette landets språk, er viktige forklaringsfaktorer når det gjelder avkastning på arbeidsmarkedet blant innvandrere. Språkferdigheter er en viktig side ved et individs humankapital. «Sosial kapital» (Bourdieu, 1985; Coleman, 1988; Portes, 1998), er en annen relevant forklaringsfaktor. Den sosiale kapitalen kan være et uttrykk for i hvilken grad den enkelte har bygget opp et nettverk og knyttet kontakter som er relevante i jobbsøkingen. Granovetter (1995) viser at et nettverk bestående av «svake bånd» av slekt, venner, tidligere kolleger/arbeidsgivere til sammen gir mye informasjon som er nyttig for å skaffe seg en jobb. Forskjeller i de muligheter som et godt nettverk eller mange svake bånd gir, er trolig særlig relevant for innvandreres situasjon på arbeidsmarkedet. Forskjeller i botid kan være en indikator på slike forskjeller. At botid, utdanning eller ferdigheter i tilflyttingslandets språk har betydning for innvandreres utbytte på arbeidsmarkedet, er vist i flere studier (Barth et al. 2002, 2004; Bratsberg & Ragan, 2002; Borjas, 1999; Chiswick & Miller, 2002a, 2002b; Hansen, 2000; Niesing et al.,1994; Nielsen et al., 2001; Raaum, 1999), uten at det nødvendigvis forklarer hele inntektsforskjellen mellom innvandrere og majoritet. Nielsen et al. (2001) fant at lønnsgapet mellom innvandrere og ikke-innvandrere i Danmark er forårsaket av mangelfulle kvalifikasjoner og mangelfull arbeidsmarkedsintegrering. Chiswick & Millers (2002b) studie fra Canada viste at når det gjelder effekt på inntekt, går utdanningsnivå og språkferdigheter hånd i hånd (komplementaritet); effekten av utdanning på inntektsnivået er større jo bedre språkbeherskelsen er. Raaum (1999) fant på bakgrunn av data fra levekårsundersøkelsen 1996 at både økt utdanning og bedring i språkkunnskaper ga økt inntekt blant ikke-vestlige innvandrere; det var imidlertid en samvariasjon mellom utdanning og norskferdigheter, og utdanning tatt utenfor Norge ga mindre uttelling enn norsk utdanning. Støren (2002) påviste lønnsforskjeller mellom ikke-vestlige innvandrere og etnisk norske blant personer som alle hadde norsk høyere utdanning, uten at det her ble kontrollert for norskferdigheter eller botid. I denne artikkelen skal vi se på personer som alle gikk ut på arbeidsmarkedet innenfor et kortvarig tidsrom, og i en høykonjunkturperiode ( ). Noen av funnene til Barth et al. (2002) er av særlig interesse i den sammenhengen. De undersøkte, med data fra og 1990-tallet, betydningen av konjunktursvingninger og endringer i lokale arbeidsmarkedsforhold i sin analyse av i hvilken grad lønnsforskjeller mellom innvandrere og andre blir utjevnet med økende botid. Et funn var at inntekten til innvandrere fra land utenfor OECD er mer følsom overfor konjunktursvingninger enn inntekten til etnisk norske, og påvirkes sterkere når arbeidsledighetsnivået endres. De fant også at spesielt blant høyere utdannede innvandrere hadde et lavt arbeidsledighetsnivå en særlig positiv betydning for inntektsutviklingen de første årene etter flyttingen til Norge. Forskjeller i arbeidsledighetsrisiko og lønn som ikke kan forklares med faktorer omtalt over som utdanning, botid osv., forklares i litteraturen også med ulike former for diskriminering. En form er statistisk diskriminering (Cain, 1986; Thurow, 1975). Det er en forklaring som tar opp mangel på tilstrekkelig informasjon om arbeidssøkerne. Arbeidsgivere er ofte usikre

3 78 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING når de skal ansette folk, og det kan være tidkrevende og dermed kostbart å skaffe seg nok informasjon. Individer blir dermed bedømt ut fra en oppfatning om gjennomsnittet for en gruppe som individet tilhører, og dette resulterer i statistisk diskriminering. En annen form er preferansediskriminering (Rogstad, 2001). Preferansediskriminering kan være sterk eller svak, for eksempel er den svak hvis arbeidsgiveren foretrekker en søker fra majoritetsgruppen bare i situasjoner der søkere fra majoritets- og minoritetsgruppen har mer eller mindre de samme kvalifikasjonene. En tredje type diskriminering som Rogstad (2001) omtaler, med referanse til Merton (1948), kalles «unprejudiced discrimination». Den forutsetter ikke at arbeidsgiveren selv har fordommer, men at kundene kan ha fordommer mot å kjøpe varer eller tjenester av personer med synlig minoritetsbakgrunn. Teorier om «tilstandsavhengighet» (state depenence) (Heckman, 1981; Andress, 1989; Pedersen & Westergaard-Nielsen, 1993) er av særlig relevans for vår studie av inntektsforskjeller mellom innvandrere og etnisk norske som eventuelt kommer av karriererelaterte forhold. Teorien innebærer at arbeidsledighet eller andre former for mistilpasning i overgangen mellom utdanning og arbeid kan få negativ effekt på senere yrkeskarriere, ved økt risiko for fremtidig ledighet eller for å få jobber som ikke samsvarer med utdanningen og som medfører dårligere lønn. Dette er også i tråd med humankapitalteorien som predikerer at misforhold mellom utdanning og arbeid vil virke negativt på den enkeltes produktivitet, og dermed negativt på senere karriere, fordi mangel på relevant jobberfaring medfører risiko for at kunnskap svekkes eller foreldes. To tidligere norske studier viser at tilstandsavhengighet (Støren, 2004a, 2005) er av særlig betydning for ikke-vestlige innvandrere med høyere utdanning. Arbeidsledighet i starten av karrieren ga en kraftig økning i risikoen for å være arbeidsledig ca. fire år senere, men dette gjaldt spesielt ikke-vestlige innvandrere, og ikke etnisk norske eller vestlige innvandrere. Et hovedfunn i den sistnevnte studien er at ikke-vestlige innvandrere, enten utdanningen var tatt i Norge eller i utlandet, hadde betydelig høyere risiko for mistilpasning i overgangen mellom utdanning og arbeid i form av arbeidsledighet eller overkvalifisering (Støren, 2004b, 2005) enn etnisk norske med tilsvarende kvalifikasjoner. Her benyttes det samme datamaterialet, og vi går videre og ser på lønnsvariasjon blant dem som var sysselsatt. Data Dataene som benyttes, er hentet fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) sin kandidatundersøkelse i Undersøkelsen omfattet personer som var uteksaminert tre og et halvt til fem år tidligere. Respondentene var uteksaminert dels i Norge, dels i utlandet og omfattet både personer med innvandrerbakgrunn og etnisk norske. En nærmere omtale av datamaterialet finnes i Wiers-Jenssen (2003) og Støren (2004b). Svarprosenten var totalt 51 prosent. I undersøkelser som foretas noen år etter eksamen oppnås sjelden høyere svarprosenter, i andre land ofte betydelig lavere. Svarprosenten varierer mellom gruppene som deltok. 1 Av etnisk norske som ble uteksaminert i Norge, var svarprosenten 61 prosent. Av etnisk norske uteksaminert i utlandet, var svarprosenten 47 prosent, mens den var 42 prosent blant innvandrerne, både blant de som var uteksaminert i Norge og blant dem som var uteksaminert i utlandet.

4 01/ Det var trukket et stratifisert utvalg, med (bl. a.) overrepresentasjon av innvandrere og personer utdannet i utlandet. Alle innvandrere i den aktuelle populasjonen var trukket ut til utvalget. I tabeller som viser gjennomsnitt, er disse vektet for å ta hensyn til forskjeller i trekksannsynlighet, herunder etter utdanningsbakgrunn, innvandrerbakgrunn og kjønn. Antall observasjoner som oppgis i tabellene, er absolutte antall (uveid). I regresjonsanalysene (tabell 2 og 3) benyttes ikke disse vektene. Grunnen er at vi i disse analysene kontrollerer for alle de variablene som ble benyttet i stratifiseringen av utvalget. Definisjoner Innvandrere Statistisk sentralbyrås (SSB) definisjon av innvandrerbefolkningen benyttes. Førstegenerasjonsinnvandrere er personer født utenfor Norge med foreldre som begge er født utenfor Norge. I tillegg kommer personer som er født i Norge, men som har foreldre som begge er født utenfor Norge (ofte kalt etterkommere). Denne gruppen er liten i vårt materiale, og utgjør 6 prosent av dem som har vestlig bakgrunn og 5 prosent av dem som har ikke-vestlig bakgrunn. Disse slås de sammen med førstegenerasjonsinnvandrere til en felles kategori som vi her for enkelthets skyld kaller innvandrere, siden etterkommerne er så få. Innvandrerne inndeles etter hvorvidt de har vestlig og ikke-vestlig bakgrunn, slik: Vestlige land omfatter land i Nord-Amerika, Oseania og Vest-Europa, ikke-vestlige Afrika, Asia, Latin-Amerika samt Øst- og Sentral- Europa. 2 Personer som ikke tilhører innvandrer-befolkningen, omtales som etnisk norske eller personer med majoritetsbakgrunn. Botid I våre data har vi ikke opplysninger om personenes sosiale nettverk. Som omtalt over, antar vi at kontakter og nettverk, også uformelle «løse bånd» vil ha betydning for den enkeltes situasjon på arbeidsmarkedet. I mangel på konkrete opplysninger om nettverk og kontakter, benytter vi botid som et indirekte mål på dette. Jo lenger botid, dess større er mulighetene for å ha opparbeidet både nettverk, kontakter og nyttig informasjon om det norske arbeidsmarkedet. Kategorien «kort botid» omfatter de som hadde flyttet til Norge i 1994 eller senere, de hadde altså bodd i Norge 8 år eller mindre på undersøkelsestidspunktet november «Middels botid» omfatter de som flyttet til Norge i 1988 eller senere, men senest i De hadde bodd i Norge i 9 14 år på undersøkelsestidspunktet. «Lang botid» omfatterer personer som flyttet til Norge før De hadde altså minst 15 års botid på undersøkelsestidspunktet. Også personer med innvandrerbakgrunn som selv er født i Norge, men har utenlandsfødte foreldre, er inkludert i kategorien «lang botid». Denne gruppen utgjør som nevnt bare ca. 5 6 prosent av dem med innvandrerbakgrunn i materialet, og de utgjør heller ingen stor gruppe av dem med lang botid (18 prosent av dem med ikke-vestlig bakgrunn i kategorien «lang botid» er etterkommere, 82 prosent er førstegenerasjonsinnvandrere). Til slutt er det enkelte som ikke har svart på spørsmålet om når de flyttet til Norge («uoppgitt botid»).

5 80 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING I inntektsanalysene ser vi bare på dem som arbeidet i Norge på undersøkelsestidspunktet. Noen kan ha hatt kortere eller lengre opphold i utlandet etter at de flyttet til Norge, uten at vi kjenner til når det har vært eller varigheten av dette oppholdet, men i analysene kontrollerer vi for hvor vidt deres første jobb (men etter at de var uteksaminert og registrert flyttet til Norge) hadde vært i utlandet. Norskferdighetene er undersøkt på flere måter. Kandidater med innvandrerbakgrunn som oppga at de hadde et annet morsmål enn norsk, ble bedt om vurdere sine ferdigheter i norsk, både muntlig og skriftlig, langs en femdelt skala (svært gode, nokså gode, middels gode, nokså dårlige, svært dårlige). De ble også spurt om det hendte at de hadde problemer med det norske språket i arbeidet, hjemme, i sosiale sammenhenger eller når de leste norske aviser. Få oppga at de hadde dårlige ferdigheter i norsk. Vi laget derfor en kategori som skilte ut de med gode norskkunnskaper. De som kom i kategorien «gode norskkunnskaper», var de som plasserte seg best eller nest best på skalaen nevnt over, både i skriftlig og muntlig norsk. Videre måtte de ikke ha oppgitt å ha store problemer med det norske språket verken i arbeidet, hjemme, i sosiale sammenhenger eller når de leste norske aviser. I tillegg har vi inkludert den lille gruppen av innvandrerne som oppga at de hadde norsk som morsmål, blant dem som var gode i norsk. Inntekt og arbeidstid Utvalget ble bedt om å oppgi brutto ordinær månedslønn i november 2002 (i sin hovedstilling, hvis flere arbeidsforhold), før skatt og ikke medregnet overtid og ekstrainntekter. Også opplysninger fra personer som er selvstendig næringsdrivende (representerer vel 3 prosent av de heltidssysselsatte) inngår. Vårt inntektsbegrep refererer til inntekt fra arbeidsforhold og ingen ekstrainntekter eller trygd, som ellers brukes i inntektsanalyser der en benytter inntektsdata fra SSB. Siden både arbeidstakernes lønn og næringsdrivendes inntekt i vårt tilfelle refererer til respondentenes svar angående spørsmålet om «ordinær månedslønn», bruker vi her uttrykket lønn vekselvis og synonymt med inntekt. Disse lønnsopplysningene skal dermed være direkte sammenliknbare, om en tar hensyn til arbeidstid. For å få sammenliknbare data, har vi bare benyttet opplysninger for respondenter som har heltidsarbeid eller mer. Siden de som oppgir at de arbeider mer enn heltid har høyere inntekt enn de øvrige, inngår kontroll for mertid i analysene. De som jobbet mer enn heltid i sin hovedstilling (altså ikke medregnet eventuelle bijobber), oppga i gjennomsnitt at de arbeidet 125 prosent i denne stillingen. Dette gjennomsnittet var det samme for de ulike gruppene etter innvandrerbakgrunn, men det var færre av de ikke-vestlige enn av de øvrige som arbeidet mer enn heltid i sin hovedstilling (jf. tabell 1). Det viser at det er viktig å kontrollere for arbeidstid i lønnsanalysene. Det kan legges til at det også var liten forskjell i andelen som hadde mer enn ett arbeidsforhold blant etnisk norske og ikke-vestlige innvandrere (9 mot 12 prosent). Inntekt fra bijobber regnes som nevnt uansett ikke med. Hvilke utdanningsgrupper som er med, framkommer i tabell 1. Utvalget representerer ikke alle typer utdanninger, siden det opprinnelig var trukket ut fra flere formål, herunder å undersøke norske utenlandsstudenter. Derfor er blant annet ikke jurister eller lærere med. At ikke alle utdanningsgrupper er med, har neppe noen betydning for vår analyse, der formålet er å sammenlikne innvandrere og etnisk norske med samme type utdanning.

6 01/ Fordeling av utvalget Fordelingen av utvalget etter de variablene som inngår i inntektsanalysene er vist i tabell 1. Tallet på observasjoner er her de som inngår i disse analysene. I tillegg viser tabell A.1 fordelingen av alle respondenter i utvalget langs en rekke variabler. Avgrensningen av utvalget til sysselsatte som arbeider heltid (eller mer), arbeider i Norge og har oppgitt lønn reduseres antallet observasjoner mye, jf. tabell 1 og tabell A.1. Tallet på observasjoner reduseres mest for de ikke-vestlige innvandrerne. Dette kommer i første rekke av at ikke alle var sysselsatt på undersøkelsestidspunktet; nær 94 prosent av de etnisk norske mot vel 86 prosent av de ikkevestlige innvandrerne var sysselsatt. Tabell 1 Gjennomsnittsverdier etter innvandrerbakgrunn, for variable som inngår i inntektsanalysene i) Majoritetsbakgrunn Vestlig bakgrunn Ikke-vestlig bakgrunn Prosentandel Økonomisk/administrativ 11,2 19,2 8,3 11,5 Naturvit. og teknol. h. grad 26,2 23,1 30,6 26,2 Samfunnsfag, høyere grad 6,4 5,8 8,3 6,4 Psykologi 1,2 1,0 1,4 1,2 Humaniora, høyere grad 6,2 7,7 5,6 6,2 Kunstutdanning 0,8 1,9 4,2 1,0 Medisin (lege) 3,9 6,7 5,6 4,1 Helsefag, høyere grad 1,9 1,0 5,6 1,9 Helsefag, lavere grad 23,4 15,4 11,1 22,7 Ingeniør 16,7 14,4 16,7 16,6 Annet 2,1 3,8 2,8 2,2 Kvinne 44,3 44,2 40,3 44,2 Uteksaminert i utlandet 11,6 63,8 25,4 14,2 Eksamensår ,3 37,5 22,5 13,6 Eksamensår ,6 42,9 36,6 50,8 Eksamensår ,9 19,2 39,4 35,3 Arbeider i Oslo 32,4 41,0 43,7 33,1 Karakterer fra høyere utdanning Klart bedre enn medstudenter 19,2 26,7 21,1 19,6 Noe bedre enn medstudenter 35,5 34,6 32,4 35,4 Gjennomsnittlig 32,1 27,9 35,2 32,0 Svakere/klart svakere 4,4 1,0 4,2 4,2 I alt

7 82 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING Tabell 1 Gjennomsnittsverdier etter innvandrerbakgrunn, for variable som inngår i inntektsanalysene i) Majoritetsbakgrunn Vestlig bakgrunn Ikke-vestlig bakgrunn I alt Vet ikke/uoppgitt om karakt. 8,8 10,5 7,0 8,9 Arbeider mer enn heltid ii 25,2 31,7 19,7 25,4 Privat sektor, siste jobb: En jobb (privat s.) 11,8 11,7 11,3 11,8 Minst 2 j., første i privat s. 24,2 21,4 18,3 23,9 Minst 2 j. første i offent. s. 21,3 24,3 21,1 21,4 Offentlig sektor, siste jobb: En jobb (offentl. s.) 8,7 7,8 12,7 8,8 Minst 2 j., første i offentl. s. 29,5 32,0 31,0 29,6 Minst 2 j. første i privat s. 4,5 2,9 5,6 4,5 Student, første fase 5,8 4,8 9,7 5,8 Arbeidsledig, første fase 4,9 5,8 8,5 5,0 «Annet», første fase 7,8 4,8 8,5 7,7 Midlertidig jobb, første jobb 25,5 19,2 21,1 25,2 Irrelevant arbeid, første jobb 5,9 4,8 8,5 5,9 I utlandet, første jobb 1,9 1,0 2,8 1,8 God i norsk 66,3 80,3 Lang botid 19,2 36,6 Middels botid 11,5 36,6 Kort botid 67,3 23,9 Uoppgitt botid 1,9 2,8 Fast ansatt, siste jobb 80,9 80,4 77,9 80,8 Midlertidig ansatt, siste jobb 15,8 16,7 19,1 15,9 Selvstendig næringsdriv. 3,3 2,9 2,8 3,2 Gjennomsnitt Alder, ,7 33,0 33,2 30,9 Karakterer fra videreg.iii 4,55 4,69 4,70 4,56 Mdr. relevant arb. u/studier 11,3 15,6 15,6 11,6 N i) Veide gjennomsnittstall. N er uveid og avgrenset til personer sysselsatt i Norge på undersøkelsestidspunktet, som arbeider heltid eller mer, med oppgitt inntekt (månedslønn). ii) Merk at andelen er av de som arbeidet heltid + mer enn heltid, deltidsansatte er utelatt. iii) Skala 1 6, 6 er best. Uoppgitt er satt til gjennomsnittet for den gruppen (avhengig av utdanningsgruppe, innvandrerstatus og om utdanningen var tatt i utlandet) som personen tilhører.

8 01/ Utelatelsen av dem som jobber i utlandet, berører også særlig mange av de ikke-vestlige innvandrerne, fordi de har høyest andel som jobber i utlandet (jf. tabell A.1) 3. Et spørsmål kan være om den relativt høye andelen av de ikke-vestlige respondentene som jobber i utlandet (10 prosent) kommer av arbeidsledighet i første fase. Det er ingen holdepunkter for det, forskjellen er liten og ikke statistisk signifikant (12,5 prosent av ikke-vestlige innvandrere som hadde vært ledige i første fase jobbet i utlandet, mot 9,6 prosent av dem som ikke hadde vært ledige). Tabell A.1 Gjennomsnittsverdier etter innvandrerbakgrunn. Veide gjennomsnittstall. N= alle respondenter, uveid i Majoritetsbakgrunn Vestlig bakgrunn Ikke-vestlig bakgrunn Siviløkonom/økonomisk-administrativ 9,7 16,8 9,9 10,0 Naturvitensk. Og teknologisk utdanning, 21,2 23,5 26,7 21,5 høyere grad Samfunnsfag, høyere grad 6,3 5,4 9,2 6,4 Psykologi 1,4 2,0 1,5 1,4 Humaniora, høyere grad 7,4 10,7 7,6 7,6 Kunstutdanning 1,3 2,0 3,1 1,4 Medisin (lege) 3,7 6,0 5,3 3,9 Helsefag, høyere grad 2,1 1,3 5,3 2,2 Helsefag, lavere grad 30,1 18,1 13,0 29,0 Ingeniør 14,7 11,4 16,8 14,6 Annet 2,1 2,7 1,5 2,1 Kvinne 51,3 49,7 43,9 51,0 Uteksaminert i utlandet 13,1 61,1 25,0 15,4 Eksamensår ,8 38,3 22,0 13,2 Eksamensår ,5 42,3 39,4 49,8 Eksamensår ,6 19,5 37,9 36,9 Student, første fase 6,6 5,4 9,1 6,7 Arbeidsledig, første fase 5,0 8,1 12,1 5,3 «Annet», første fase 7,7 6,7 9,1 7,7 I utlandet, første jobb 3,9 3,3 6,8 4,0 Arbeider i utlandet, siste jobb 4,6 2,7 9,8 4,7 Alder, ,0 33,7 32,9 31,1 Karakterer fra videregående 4,6 4,7 4,7 4,6 Antall mdr. relevant arbeid under studiene 13,3 14,9 13,8 13,4 Vurdering av karakterer fra høyere utd. 2,3 2,2 2,3 2,3 God i norsk 67,1 72,7 I alt

9 84 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING Tabell A.1 Gjennomsnittsverdier etter innvandrerbakgrunn. Veide gjennomsnittstall. N= alle respondenter, uveid i Lang botid 19,3 30,3 Middels botid 13,3 34,1 Kort botid 65,3 29,5 Uoppgitt botid 2,0 6,1 N i) Se noter under tabell 1. I tabell 2 og 3 vises resultater av regresjonsanalyser der det undersøkes hva som påvirker variasjon i inntekt på undersøkelsestidspunktet, det vil si i siste jobb (3 ½ til 5 år etter eksamen). Metoden er lineær regresjon, og den avhengige variabelen som benyttes er ordinær månedslønn. Effekten av en uavhengig variabel kan leses ut fra (de ustandardiserte) koeffisientene (B) i tabellene, som den økning/reduksjon i kronebeløpet som en enhets økning i den aktuelle variabelen representerer. Det å være innvandrer, eventuelt innvandrer utdannet i utlandet, eller innvandrer med ulik lengde på botiden i Norge, er noen av flere faktorer i analysene, og vi prøver å isolere effekten av de innvandrerrelaterte variablene ved å kontrollere for en rekke øvrige variabler. Denne kontrollen foretas trinnvis, for å se hvilke variabler som har størst betydning, og for å se hvordan sammenhengen mellom lønnen og en av variablene (for eksempel det å være ikke-vestlig innvandrer) påvirkes av sammenhengen mellom lønnen og en eller flere av de andre variablene (for eksempel det å jobbe i privat sektor). Derfor vises ana- Majoritetsbakgrunn Vestlig bakgrunn Ikke-vestlig bakgrunn I alt Den lave kvinneandelen (44 prosent, tabell 1) kommer av avgrensingen av utvalget til dem som arbeidet heltid eller mer. Totalt i utvalget var det 51 prosent kvinner (jf. tabell A.1). Av de sysselsatte kvinnene totalt arbeidet 22,5 prosent deltid, mot 5 prosent av mennene. Andre forskjeller mellom tabell 1 (heltidssysselsatte, i Norge) og tabell A.1 (hele utvalget) som bør fremheves, er andelen som var arbeidsledig i første fase etter eksamen. Blant sysselsatte på undersøkelsestidspunktet og som inngår i inntektsanalysene, hadde 8,5 prosent av dem med ikke-vestlig bakgrunn vært arbeidsledige i første fase etter eksamen (tabell 1). Dette er flere enn tilsvarende andel blant vestlige innvandrere og etnisk norske, men andelen er enda høyere om en ser på alle respondenter med ikke-vestlig bakgrunn, nemlig 12 prosent (tabell A.1). 4 Forskjellen kommer av at ikke-vestlige innvandrere som startet karrieren med å være arbeidsledige, i mindre grad enn andre var sysselsatt på intervjutidspunktet ca. fire år etter eksamen (Støren, 2005), og det innebærer at de ikke-vestlige innvandrerne som var sysselsatt på undersøkelsestidspunktet og som inngår i inntektsanalysen, i noen grad representerer en selektert gruppe av de ikke-vestlige innvandrerne. Resultater av regresjonsanalyser

10 01/ lysene ved hjelp av flere modeller (innenfor en og samme modell er alle variabler er tatt med samtidig), det vil si modellene 1 3 i tabell 2, og modellene 4 6 i tabell 3. I modell 1 er det kontrollert for en rekke humankapitalvariabler som har betydning for inntekten, som type og lengde på utdanning, karakterer 5, omfang av inntektsgivende arbeid under utdanningen av relevans for studiet (relevant praksis), flere demografiske faktorer, samt arbeidsrelaterte forhold som hvorvidt en arbeider i Oslo, jobber mer enn heltid og eksamensår, det vil si hvor lang tid det er siden eksamen. Når det er tatt hensyn til alle disse faktorene, viser resultatene i modell 1 at ikke-vestlige innvandrere uteksaminert i Norge har kr (ca. 12 prosent) lavere lønn enn etnisk norske uteksaminert i Norge med tilsvarende utdanning. Ikke-vestlige innvandrere uteksaminert i utlandet har et tilleggsfratrekk i lønnen (på kr. 2340, se modell 1, tabell 1). Det sistnevnte er ikke statistisk signifikant på grunn av lavt tallgrunnlag og dermed høye standardfeil, 6 men koeffisienten for det å være ikke-vestlig og utdannet i utlandet er høy (og signifikant i modell 6), og tendensen er klar og gjennomgående i de ulike modellene i tabell 2 og 3. Resultatet i modell 1 tyder derfor på at ikke-vestlige innvandrere uteksaminert i utlandet har ca kroner (dvs. ca. 22 prosent) lavere lønn enn etnisk norske uteksaminert i Norge med tilsvarende utdanning. Også innvandrere med vestlig bakgrunn har lavere lønn enn etnisk norske, spesielt de av dem som er uteksaminert i Norge. Det er en (ikke-signifikant) tendens til at vestlige uteksaminert i utlandet har høyere lønn enn de som er uteksaminert i Norge. De fleste av de vestlige innvandrerne er uteksaminert i utlandet, mens det omvendte er tilfelle for de ikke-vestlige innvandrerne (tabell A.1).

11 86 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING Tabell 2 Sammenhengen mellom ordinær månedslønn i siste jobb og et sett av uavhengige variabler. Ustandardiserte OLS-regresjonskoeffisienteri Modell 1 Modell 2 Modell 3 B S. E. B S. E. B S.E Konstant Utdanning (ref.=ingeniører) Økonomisk/administrativ Naturvit. og teknol. h. grad Samfunnsfag, høyere grad Psykologi Humaniora, høyere grad Kunstutdanning Medisin (lege) Helsefag, høyere grad Helsefag, lavere grad Annet Kjønn (ref.=mann, kvinne=1) Alder (differanse fra alder 31 år i 2002) Alder2/ Innvandrerbakgrunn og utdanningssted (ref.= etnisk norsk, uteksaminert i Norge) Ikke-vestlig Ikke-vestlig * uteksaminert i utlandet Vestlig Vestlig * uteksaminert i utlandet Etnisk norsk, uteksaminert i utlandet Foreldre har høy utdanning (=1) Eksamensår Eksamensår 1998 (ref. utd, år=1999) Karakterer fra videregåendeii Antall mdr. relevant arbeid u/studiene Karakterer fra høyere utd: Klart bedre enn medstudenter Noe bedre enn medstudenter Svakere/klart svakere enn meds Vet ikke/uoppgitt karakterer

12 01/ Tabell 2 Sammenhengen mellom ordinær månedslønn i siste jobb og et sett av uavhengige variabler. Ustandardiserte OLS-regresjonskoeffisienteri Modell 1 Modell 2 Modell 3 B S. E. B S. E. B S.E Arbeider i Oslo (=1) Arbeider mer enn heltid (=1) God i norsk, ikke-vestlig God i norsk, vestlig Botid (ref. etnisk norsk) Ikke-vestlig, lang botid Ikke-vestlig, middels botid Ikke-vestlig, kort botid Ikke-vestlig, uoppgitt botid, Vestlig, lang botid Vestlig, middels botid Kort botid, vestlig Justert R2 0,317 0,316 0,317 Tallet på observasjoner i) Referansegruppe: ingeniører, etnisk norske, uteksaminert i Norge, menn, eksamensår 1999, 31 år i 2002, arbeider heltid, foreldre har ikke høyere utd., gjennomsnittlig karakterer fra høyere utd,. Koeffisienter i uthevet skrift (ikke i kursiv) er signifikante på nivå p<0,05. Koeffisienter i uthevet skrift og i kursiv er signifikante på nivå p<0,1. ii) Se noter under tabell 1. Som vi ser av tabell 2, er det betydelige lønnsforskjeller mellom utdanningsgruppene. Den utdanningsgruppen som er brukt som referansegruppe og som de andre utdanningsgruppene sammenliknes med, er ingeniører med treårig høgskoleutdanning. 7 Siden vårt fokus er effekten av å være innvandrer når andre forhold er holdt konstante, er fortsettelsen konsentrert om de innvandrerrelaterte variablene, og ikke effekten av øvrige variabler, som er med for å tjene som kontrollvariabler. Det innebærer også at vi ikke går inn på kjønnsforskjell i lønn, som i seg selv er interessant, men som ikke er i fokus her. Når det gjelder kjønnsforskjeller, kan likevel et interessant spørsmål være om kjønnsforskjellene varierer mellom ikke-vestlige innvandrere og etnisk norske, det vil si om det for eksempel er en ekstra negativ effekt av det å være ikkevestlig innvandrer og kvinne. Dette er undersøkt i tilleggsanalyser, og det ga ikke utslag. Av den grunn, og ellers på grunn av plasshensyn, omtales derfor ikke kjønnsforskjeller i den videre gjennomgangen av resultatene. 8

13 88 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING Ferdigheter i norsk I modell 2 har vi også kontrollert for ferdigheter i norsk. Verken blant dem med vestlig eller ikke-vestlig bakgrunn har dette signifikant effekt. Resultatene i modell 2 tyder derfor ikke på at det er norskkunnskapene (eller mangelfulle sådanne) som har betydning for lønnsforskjellene. At variasjon i norskkunnskaper synes å ha liten betydning som forklaringsfaktor i denne gruppen av høyere utdannede, samsvarer med tilsvarende funn når det gjelder risiko for arbeidsledighet eller overkvalifisering (Støren, 2004b, 2005). 9 Snarere blir resultatene mer diffuse ved kontroll for norskkunnskaper (modell 2), og fortegnet går i motsatt retning av hva en kunne forvente (negativt fortegn for det å ha gode norskkunnskaper). Grunnen til at resultatet avviker fra studiene til Chiswick et al. (2002b) og Raaum (1999) nevnt foran, kan være at vi bare ser på høyere utdannede, og at i deler av det norske arbeidsmarkedet for høyere utdannede kan gode engelskkunnskaper være vel så viktige som norskkunnskaper, eller kompensere for svake norskkunnskaper. Botid Hvor lenge en har bodd i Norge, har betydning for lønnen (modell 3, tabell 2). Tendensene er imidlertid forskjellige blant de med ikke-vestlig og de med vestlig bakgrunn. Liknende har vi funnet tidligere når det gjelder risiko for arbeidsledighet (Støren, 2005). Jo kortere botid, dess større risiko for arbeidsledighet blant de ikke-vestlige innvandrerne, mens botid ikke hadde noen betydning blant de vestlige. Når vi ser på betydningen av botid for månedslønnen til de ikke-vestlige innvandrerne (modell 3, tabell 1), ser vi at det ikke er en entydig sammenheng mellom botid og lønn. Riktignok har ikke-vestlige innvandrere med kort botid klart lavest lønn (kr lavere enn referansegruppen ifølge modell 3), men vi ser at også ikke-vestlige innvandrere med lang botid har lavere lønn enn referansegruppen av etnisk norske. De med middels botid har ikke signifikant forskjellig lønn fra referansegruppen. Blant de vestlige er det de med kortest botid som har best lønn. Dette har trolig sammenheng med at mange i denne gruppen har kommet til Norge med en jobb på forhånd (ekspertinnvandring). Lønnsforskjellen mellom ikke-vestlige innvandrere med lang versus middels botid, kan vurderes i lys av tidligere resultater når det gjelder forskjeller i arbeidsledighetsrisiko etter botid. Personer med ikke-vestlig bakgrunn med lang botid hadde ikke signifikant større sannsynlighet for å være arbeidsledig på undersøkelsestidspunktet enn etnisk norske 10, men de med middels lang botid hadde mye større sannsynlighet for å være arbeidsledig enn etnisk norske (Støren, 2005). Vi ser av tabell 2 (modell 3) at det omvendte er tilfellet når det gjelder lønn. Dette indikerer at blant kandidater med ikke-vestlig bakgrunn med lang botid, var det en del som unngikk arbeidsledighet ved å ta en jobb som var nokså lavt betalt, mens dette i mindre grad, av grunner vi ikke kjenner, gjaldt dem med middels lang botid. Resultatene kan innebære at en del ikke-vestlige innvandrere må velge mellom arbeidsledighet eller lav lønn, og at det i vårt utvalg er slik at innenfor gruppene med henholdsvis lang og middels botid, har valgene vært noe ulike. Vi ser at også vestlige innvandrere med lang eller middels botid har et lønnsfratrekk. Som nevnt har vi tidligere ikke funnet at de hadde høyere ledighetsrisiko enn etnisk norske, men det kan tenkes at en del også i denne gruppen har unngått arbeidsledighet ved å akseptere et lavere lønnstilbud enn hva de etnisk norske har gjort.

14 01/ Tabell 3 Sammenhengen mellom ordinær månedslønn i siste jobb og et sett av uavhengige variabler, inkludert karrierefaktorer. Ustandardiserte OLS-regresjonskoeffisienteri. N som i tabell 2. Modell 4 Modell 5 Modell 6 B S. E. B S. E. B S. E. Konstant Økonomisk/administrativ Naturvit. Og teknol. H. grad Samfunnsfag, høyere grad Psykologi Humaniora, høyere grad Kunstutdanning Medisin (lege) Helsefag, høyere grad Helsefag, lavere grad Annet Kvinne Alder (differanse fra alder 31 år i 2002) Alder2/ Ikke-vestlig Ikke-vestlig * uteksaminert i utlandet Vestlig Vestlig * uteksaminert i utlandet Etnisk norsk * uteksaminert i utlandet Eksamensår Eksamensår Karakterer fra videregående Antall mdr. relevant arbeid u/studiene Karakterer fra høyere utd: Klart bedre enn medstudenter Noe bedre enn medstudenter Svakere/klart svakere enn medstud Vet ikke/uoppgitt karakterer Arbeider i Oslo (=1) Arbeider mer enn heltid (=1) Sektor (ref.=offentlig sektor)

15 90 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING Tabell 3 Sammenhengen mellom ordinær månedslønn i siste jobb og et sett av uavhengige variabler, inkludert karrierefaktorer. Ustandardiserte OLS-regresjonskoeffisienteri. N som i tabell 2. Modell 4 Modell 5 Modell 6 B S. E. B S. E. B S. E. Privat sektor, en jobb Privat sektor, første og siste jobb Privat sektor siste jobb, off. s. første jobb Ikke-vest, privat sektor, en jobb Ikke-vest, privat sektor første og siste jobb Ikke-vest, privat s. siste j., off. sektor jobb Vestlig, privat sektor, en jobb Vestlig, privat sektor første og siste jobb Vestlig, privat s. siste j., off. sektor 1. jobb Arbeidsmarkedskarriere (ref. =fast, relevant arbeid i første jobb, i Norge) Student, første fase Arbeidsledig, første fase «Annet», første fase Midlertidig jobb, første jobb Irrelevant arbeid, første jobb I utlandet, første jobb Ikke-vestlig * student, første fase Ikke-vestlig * arbeidsledig første fase Ikke-vestlig * «annet» første fase Ikke-vestlig * midlertidig første jobb Ikke-vestlig * irrelevant arbeid 1. jobb Har midlertidig stilling, siste jobb (=1) Er selvstendig næringsdrivende (=1) Justert R2 0,328 0,370 0,411 i) Se noter under tabell 2, og forklaring ang. referansegruppe i tabell 2. Det er imidlertid flere forhold som medvirker til inntektsforskjeller mellom innvandrere og etnisk norske med samme utdanningsnivå og kvalifikasjoner. Det ser vi av tabell 3, der vi introduserer det vi kaller karrierevariabler. Med det menes kjennetegn ved arbeidet en har og ved den arbeidsmarkedssituasjon en har hatt tidligere.

16 01/ I tabell 3 har vi ikke inkludert botid i modellene, dels for å forenkle, og dels fordi de med kort botid i stor grad fanges opp av variabelen uteksaminert i utlandet. De to gruppene er ikke overlappende, men det er en langt større andel som er uteksaminert i utlandet blant dem med kort botid enn blant dem med lengre botid i utvalget vårt. Betydningen av første aktivitet etter eksamen I modell 4 introduserer vi karrierevariabler som omhandler situasjonen i første fase etter eksamen, det vi si hva respondentene rapporterte som sin første hovedaktivitet. Disse variablene inkluderes også i den siste modellen (modell 6) sammen med variabler for sektortilknytning, som vi omtaler senere. For dem som oppga yrkesaktivitet som sin første hovedaktivitet, har vi lagt inn variabler for hvorvidt denne jobben var en irrelevant jobb eller en midlertidig jobb. Ellers har vi inkludert kontroll for hvorvidt en startet karrieren som arbeidsledig eller var utenfor arbeidsstyrken som student eller var i annen virksomhet («annet»). For disse karrierevariablene har vi også inkludert interaksjonsledd med det å være ikke-vestlig, fordi disse variablene har ulik betydning for ikke-vestlige og etnisk norske. (Tilsvarende interaksjonseffekter for de vestlige er ikke inkludert, siden tilleggsanalyser viste at dette hadde svært liten betydning.) I tillegg er det kontrollert for hvorvidt første jobb var i utlandet (etter uteksaminering og etter registrert flytting til Norge). Som en ser, har det positiv betydning for lønnen. Tilleggsanalyser viser at det gjelder både ikke-vestlige innvandrere og etnisk norske. 11 Irrelevant arbeid vil si at det ikke var noen krav til å ha høyere utdanning i den jobben de hadde. De som svarte dette, var altså klart overkvalifisert for den jobben de hadde. Vi ser av modell 4 (og modell 6) at det å starte karrieren i en irrelevant jobb, gir et betydelig lønnsfratrekk. Ikke-vestlige innvandrere får imidlertid et stort ekstra tilleggsfratrekk i månedslønnen (kr ifølge modell 4, tabell 3). De som startet karrieren i en midlertidig jobb, har også lavere månedslønn ca. fire år etter eksamen enn de som hadde startet i en fast jobb («alt annet likt»), nemlig kr lavere ifølge modell 4, tabell 3. Midlertidige jobber kan være alt fra stipendiatstillinger til en midlertidig jobb uten relevans for utdanningen, og de kan være springbrett inn i en fast stilling, for eksempel i offentlig sektor (som har flest midlertidige stillinger). Etnisk norske var i midlertidig jobb i første fase etter eksamen minst like ofte som de med ikke-vestlig bakgrunn. Det er mulig at den typen midlertidige stillinger som de ikke-vestlige innvandrerne gikk inn i etter eksamen var forskjellige fra majoritetsgruppens, siden det er en tendens til at det å ha hatt en midlertidig stilling ytterligere reduserer lønnen for de ikke-vestlige innvandrerne: Koeffisienten er høy (-2542, modell 4), men ikke statistisk signifikant (trolig på grunn av lave grunnlagstall). Også det å være i kategorien «annet» (utenfor arbeidsstyrken) i første fase har negativ betydning for hvor høy lønn en har oppnådd ca. tre-fire år senere. Dette synes å ha spesielt negativ betydning for ikke-vestlige innvandrere, jf. at koeffisienten for interaksjonseffekten mellom det å være ikke-vestlig innvandrer og i annen virksomhet («annet») i første fase etter eksamen indikerer et fratrekk i månedslønnen på hele kr (modell 4). Denne effekten er imidlertid ikke statistisk signifikant, grunnen er nok den samme som nevnt tidligere; høye standardfeil (S.E.) på grunn av begrenset tallmateriale. En liknende tendens, men svakere, ser vi for effekten av det å være student i første fase etter eksamen.

17 92 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING Kontroll for karrierevariablene reduserer den isolerte effekten av å være ikke-vestlig innvandrer betraktelig fra modell 1 til modell 4, noe som viser at den opprinnelige lønnsforskjellen mellom ikke-vestlige innvandrere langt på vei fanges opp av disse karrierevariablene. Det er grunnen til at vi velger å legge vekt på effektene for ikke-vestlige innvandrere av å være utenfor arbeidsstyrken i første fase etter eksamen eller i midlertidig arbeid, i tillegg til den klare negative effekten av å starte karrieren i en jobb som er irrelevant for utdanningen, til tross for at ikke alle effektene er statistisk signifikante. Tendensene synes å være nokså klare. Dette er også viktig fordi det var relativt mange av de ikke-vestlige innvandrerne som var utenfor arbeidsstyrken i første fase etter eksamen (jf. tabell A.1). Resultatene i tabell 3 kan være kompliserte å lese på grunn av de mange interaksjonseffektene, og de er derfor illustrert i figur 1 og 2, basert på resultatene i modell 6 (tabell 3). Figur 1 viser betydningen av første hovedaktivitet etter eksamen for lønnen nær fire år etter eksamen. Det som varierer i figur 1, er situasjonen i første fase etter eksamen. Se forklaring under figuren hvilken referansegruppe beregningene gjelder for. Figur1 Figur 1 Beregnet ordinær månedslønn (kroner) i heltidsstilling ca. tre og et halvt år etter eksamen (november 2002), etter aktivitet første fase etter eksamen, blant personer som er sysselsatt i offentlig sektor FORKLARING: Beregningene som ligger til grunn for figur 1 er basert på resultatene i modell 6. Referansegruppen for estimatene er menn, 31 år i 2002, arbeider i offentlig sektor, utenfor Oslo, ble uteksaminert i 1999, er ingeniører, har middels karakterer fra videregående og fra høyere utdanning, har gjennomsnittlig antall måneder med relevant arbeid ved siden av studiene og arbeider heltid, men ikke mer enn heltid.

18 01/ En grunn til at det å være utenfor arbeidsstyrken i den første perioden etter eksamen trolig har større negativ betydning for ikke-vestlige innvandrere enn for etnisk norske, kan være at årsakene til å være utenfor arbeidstyrken var ulike. Eksempelvis avtjente nær halvparten av de etnisk norske som var i annen virksomhet i første fase etter eksamen, vernepliktstjeneste, sammenliknet med 17 prosent av de ikke-vestlige innvandrerne. Grunnene ellers til å være i annen virksomhet kjenner vi lite til, for eksempel vet vi ikke i hvilken grad det gjaldt deltaking i arbeidsmarkedstiltak. Fra en tidligere studie vet vi at fem ganger så mange med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn som etnisk norske nyutdannede deltok i arbeidsmarkedstiltak et halvt år etter eksamen i 1995 (12,3 mot 2,5 prosent, basert på registerdata, Støren 2002). Dette innebærer at mange av dem som krysser av for «annet» om sin første hovedaktivitet etter eksamen i vår spørreskjemaundersøkelse, høyst sannsynlig har arbeidsmarkedsproblemer, og at dette gjelder ikke-vestlige innvandrerne i langt større grad enn andre. Det å være student i første fase etter eksamen kan i noen grad være uttrykk for det samme. Flere av de ikke-vestlige innvandrerne enn av de øvrige fortsatte med studier da de var nyutdannet (jf. tabell A.1), noe som til dels kan være et uttrykk for at de hadde arbeidsmarkedsproblemer. Den negative effekten på lønnen av å ta videreutdanning er liten for de etnisk norske og heller ikke signifikant. Det en mangler av ansiennitet synes å bli oppveid lønnsmessig av tilleggsutdanningen. Resultatene kan tyde på at dette ikke gjelder på samme måte blant de ikke-vestlige innvandrerne. De som hadde vært arbeidsledige i første fase etter eksamen, hadde også lavere lønn enn andre tre til fire år senere, men for denne gruppen er det ikke noen tilleggseffekt for de ikke-vestlige innvandrerne (jf. modell 6). Det bør imidlertid ses i lys av at en god del av de ikke-vestlige innvandrerne som var arbeidsledige i første fase, ikke er blant dem som var sysselsatt ca. fire år etter. Privat versus offentlig sektor Effekten av det å jobbe i privat sektor er av stor betydning for lønnsforskjellene, og også for forskjellen mellom ikke-vestlige innvandrere og etnisk norske. I modell 5 inkluderer vi ulike variabler for sektortilknytning, og disse er med videre i modell 6. I modell 6, der vi har med alle karrierevariablene, er den isolerte effekten av å være ikke-vestlig innvandrer (uteksaminert i Norge) helt borte, med unntak av effekten av å være ikke-vestlig innvandrer og uteksaminert i utlandet. Det er også fortsatt negativ effekt av det å være vestlig innvandrer og uteksaminert i Norge. Det er ikke bare det å jobbe i henholdsvis privat eller offentlig sektor på undersøkelsestidspunktet (siste jobb) som har lønnsmessig betydning, også overgang mellom offentlig og privat sektor har betydning, og effekten er ulik for innvandrere og etnisk norske. Ikke alle har skiftet jobb, ca. en av fem har bare hatt én jobb. Av disse grunnene har vi laget flere dummyvariabler som både skiller mellom dem som har hatt én jobb eller flere jobber, og hvilken sektor siste og første jobb var i. I modell 5 og modell 6 utgjøres referansegruppen av dem som har hatt minst to jobber og der både første og siste jobb var i offentlig sektor, pluss dem som arbeidet i offentlig sektor og bare hadde hatt én jobb, samt en liten gruppe som jobbet i offentlig sektor, men som hadde vært i privat sektor i første jobb. Mellom disse tre gruppene var det ingen påviselig lønnsforskjell, og de får samlebetegnelsen «offentlig sektor». Disse sammenliknes med dem som har hatt én jobb i privat sektor hele tiden, de som hadde hatt flere jobber,

19 94 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING men der både første og siste jobb var i privat sektor, samt de som hadde hatt en overgang fra offentlig til privat sektor. Størrelsen på disse gruppene er vist i tabell 1, og vi ser der at det er forholdsvis liten variasjon mellom de etnisk norske og innvandrerne med hensyn til sektortilknytning. Det er også lagt inn interaksjonseffekter for det å tilhøre en av disse gruppene i privat sektor og det å være henholdsvis ikke-vestlig eller vestlig innvandrer. Blant dem som jobber i offentlig sektor (referansegruppen), er det ingen lønnsforskjell mellom etnisk norske og ikke-vestlige innvandrere uteksaminert i Norge, «alt annet likt». Det er altså i privat sektor det er lønnsforskjeller. Imidlertid, for dem som arbeidet i privat sektor både i første og siste jobb, var det heller ingen lønnsforskjell mellom ikke-vestlige innvandrere uteksaminert i Norge og etnisk norske. Hvis en derimot hadde arbeidet i offentlig sektor i første jobb og arbeidet i privat sektor i siste jobb, er det en relativt stor lønnsforskjell mellom ikke-vestlige innvandrere uteksaminert i Norge og etnisk norske. Her er det imidlertid også et lønnsfratrekk for de vestlige innvandrerne, men fratrekket for dem med vestlig bakgrunn er langt mindre enn for dem med ikke-vestlig bakgrunn (modell 5 og 6). Ikke-vestlige innvandrere uteksaminert i utlandet har lavere lønn enn andre med tilsvarende kvalifikasjoner, uansett nåværende eller tidligere sektortilknytning. Det motsatte er tilfellet for de vestlige innvandrerne, blant dem er det gjennomgående en tendens til lavere lønn hvis de er uteksaminert i Norge. Forskjellen kan komme av at de utenlandsutdannede vestlige innvandrerne i stor grad er kommet til Norge ved såkalt ekspertinnvandring, og at det er grunnen til høy lønn. Resultatene er illustrert i figur 2. Det som varierer i figur 2, er hvorvidt første og siste jobb var i privat eller offentlig sektor. Se ellers forklaring under figuren. Figur 2 Figur 2 Beregnet ordinær månedslønn (kroner) i heltidsstilling ca. tre og et halvt år etter eksamen (november 2002), etter sektor i første og siste jobb FORKLARING: Beregningene er basert på resultatene i modell 6. Referansegruppen for estimatene er de samme som i figur 1, med unntak av at alle hadde relevant (og fast) arbeid som sin første hovedaktivitet etter eksamen. Det som varierer, er hvorvidt første og siste jobb var i privat eller offentlig sektor.

20 01/ Oppsummering og diskusjon Resultatene av inntektsanalysene er til dels oppløftende sett ut fra en målsetting om likestilling mellom innvandrere og etnisk norske, med de peker også på utfordringer. Utfordringene ligger i at arbeidsmarkedsproblemer blant nyutdannede er langt mer utbredt blant ikke-vestlige innvandrere enn blant andre kandidater. Det er først og fremst i forhold til inngangsproblemene på arbeidsmarkedet at utfordringen i forhold til lønnsmessig likestilling mellom ikkevestlige innvandrere og etnisk norske synes å ligge. Vi finner ikke noen lønnsforskjell mellom ikke-vestlige innvandrere uteksaminert i Norge og etnisk norske hvis de har samme karriereforløp, slik vi her har målt det. Ikke-vestlige innvandrere som fikk en (relevant) jobb i privat sektor like etter eksamen og fortsatt hadde jobb i privat sektor på undersøkelsestidspunktet, hadde oppnådd like god lønn som de etnisk norske kandidatene i samme situasjon ca. fire år etter eksamen. Det samme gjelder de som jobbet i offentlig sektor og også hadde hatt sin første jobb i offentlig sektor. For disse gruppene kan vi ikke se noen holdepunkter for lønnsdiskriminering ut fra våre analyser, i det minste ikke når det gjelder de som er uteksaminert i Norge. De manglende lønnsforskjellene for disse gruppene bør antakelig vurderes på bakgrunn av at alle i vårt utvalg gikk ut på arbeidsmarkedet i en høykonjunkturperiode, jf. Barth et al. (2002) sine resultater omtalt foran, om betydningen av konjunktursvingninger for lønnsnivået blant innvandrere. Om kandidatene startet i en (relevant) jobb i offentlig sektor, men var i privat sektor ca. fire år etter eksamen, oppnådde de ikke-vestlige innvandrerne lavere lønn enn etnisk norske med tilsvarende bevegelser. Hvorvidt dette kommer av lønnsdiskriminering eller av andre forhold knyttet til karriereforløpet, kan vi ikke si noe sikkert om. Et holdepunkt mot at den eventuelle diskrimineringen er en form for etnisk diskriminering, er at også vestlige innvandrere uteksaminert i Norge har et lønnsfratrekk sammenliknet med etnisk norske. Problemer knyttet til det å få en jobb som er i relevant for utdanningen i første fase etter eksamen, har langt større negative lønnsmessige konsekvenser for ikke-vestlige innvandrere enn for andre. Årsaken til dette kan vi ikke si noe sikkert om. Selv om vi ikke har noen data som direkte kan fortelle oss noe om omfang og betydning av kontakter og nettverk, er det rimelig å anta at etnisk norske har et bedre nettverk som kan benyttes for å komme seg over i en annen og mer relevant jobb med bedre lønn, enn innvandrerne har. Muligens er det også slik at det kan innebære et stigma for innvandrere å ha en irrelevant jobb, og eventuelt i langt større grad enn for etnisk norske i samme situasjon. I så fall kan det ligge diskriminering bak den nevnte lønnsforskjellen. Hva slags form for diskriminering dette eventuelt er, er usikkert. Uavhengig av de nevnte faktorene som sektortilknytning og andre karriererelaterte faktorer, så har ikke-vestlige innvandrere som er uteksaminert i utlandet lavere lønn enn andre grupper. Dette kan komme av svakere norskferdigheter, selv om vi ikke har funnet noen effekt av dette i våre analyser, slik vi har kunnet måle dette. Mer sannsynlig ligger årsaken i at den utenlandske utdanningen har vært noe mindre direkte anvendbar eller i en viss usikkerhet blant arbeidsgivere om kvalifikasjoner ervervet ved utenlandske læresteder, herunder et utslag av statistisk diskriminering. En like relevant årsaksforklaring er at denne gruppen arbeidssøkere i mindre grad enn andre har hatt et nettverk å benytte seg av for å få godt betalte jobber. Dette sannsynliggjøres av at blant innvandrere som var utdannet i utlandet, var det mange med kort botid i vårt utvalg. Generelt kan en trolig regne med at det i denne gruppen har vært mindre kjennskap til og større usikkerhet om norske arbeids- og lønnsforhold enn blant de