1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

Transkript

1 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole eller høyere utdanning som høyeste fullførte utdanning ved inngangen til De har ikke tatt videregående skole etter Analysene omfatter altså ikke personer med uoppgitt utdanning. Totalt utgjør denne gruppen personer. Vi velger å konsentrere oss om personer født i Norge, siden innvandrere skiller seg vesentlig fra den øvrige befolkningen med hensyn til utdannings- og arbeidskarrierer. Disse vil vi omtale i et eget notat. 1.1 Analysepopulasjonen Analysepopulasjonen består av personer som har tatt videregående skole i en eller annen form i tidsrommet De kan også ha tatt videregående skole eller høyere før Vi velger å skille mellom allmenn og yrkesfaglig videregående skole. Tabell V1 gir en oversikt over alle tolv undergruppene i analysepopulasjonen. I analysene blir disse undergruppene kategorisert etter type, se tabell V2. Tabell V1 Analysepopulasjonen Høyeste fullførte utdanning før 1993 Utdanning Type vgs Undergruppe Antall personer Andel av analysepopulasjonen Grunnskole Avbrutt vgs. Allmennfaglig Allmennfaglig vgs., eventuelt også høyere utdanning Yrkesfaglig vgs., eventuelt også høyere utdanning Yrkesfaglig Fullført vgs. Allmennfaglig Yrkesfaglig Avbrutt vgs. Allmennfaglig Yrkesfaglig Fullført vgs. Allmennfaglig Yrkesfaglig Avbrutt vgs. Allmennfaglig Yrkesfaglig Fullført vgs. Allmennfaglig Yrkesfaglig Totalt Dersom noen har fullført flere videregående løp før inngangen til 1993, er det det siste løpet som telles.

2 21 Tabell V2 Analysegruppene Gruppe Utdanning Undergruppe Antall personer Andel av analysepopulasjonen A Avbrutt førstegangsutdanning som voksne B Allmennfaglig førstegangsutdanning som voksne C Yrkesfaglig førstegangsutdanning som voksne D Omvalg til/forbedring av allmennfag for høyere utdanning E Omvalg til yrkesfag F Nytt yrkesfag Totalt Sammenligningspopulasjonen Sammenligningspopulasjonen består av personer som ikke har tatt noe videregående skole mellom inngangen av 1993 og utgangen av 1999, men som kan ha tatt videregående skole eller høyere utdanning før Også her skiller vi mellom allmenn og yrkesfaglig videregående skole. Dette gir oss tre grupper. Tabell V3 Sammenligningsgruppene Gruppe Høyeste fullførte utdanning før 1993 Utdanning Undergruppe Antall personer G Grunnskole Ingen vgs H Allmennfaglig vgs. (ev. også høyere utd.) Ingen vgs I Yrkesfaglig vgs. (ev. også høyere utd.) Ingen vgs Totalt Populasjonens status i 1992 Analysene tar utgangspunkt i personenes status i 1992, og vi ser i alt på fem ulike statuser. Dette er: 1) I arbeid det vil si antall personer som er i arbeid i referanseuka i 1992, men inkluderer ikke selvstendig næringsdrivende. 2) Pensjonsgivende inntekt antall med pensjonsgivende inntekt. Dette omfatter lønn, pensjoner og beregnet inntekt fra næringsvirksomhet som tilskrives eierens arbeidsinnsats, det vil si inntekten til selvstendig næringsdrivende, i ) Lavinntekt 50 prosent antall personer med en pensjonsgivende inntekt lavere enn 50 prosent av median inntekt i ) Helt ledig antall personer som er registrert som helt arbeidsledige ved utgangen av ) Uføre antall personer som helt eller delvis er uføre ved utgangen av Figur V1 viser hvordan våre populasjoner fordeler seg på de ulike statusene i (Merk at en og samme person kan ha flere ulike statuser, og at antallet dermed ikke vil summere seg til totalantallet.)

3 22 Figur V1 Populasjonenes status i 1992 I arbeid Antall med pensjonsgivende inntekt Lavinntekt 50 prosent Helt ledig Uføre Analysepopulasjonen (N = ) Sammenligningsgruppe G (N = ) Sammenligningsgruppe H (N = ) Sammenligningsgruppe I (N = ) Analysepopulasjonen hadde i 1992 en lavere andel personer i arbeid, en lavere andel med pensjonsgivende inntekt, og en høyere andel med lavinntekt. Analysepopulasjonen har også en like høy andel arbeidsledige som kategori G, de i sammenligningsgruppen som kun har grunnskole. Dette kan ha sammenheng med de ulike kategorienes alder og tilknytning til arbeidsmarkedet. Når det gjelder uføre, er andelen i analysepopulasjonen en god del lavere enn for de som kun har grunnskole. 1.4 Kjønn og alder Tabell V4 gir en oversikt over kjønns- og aldersfordelingen i analyse- og sammenligningsgruppene. Andelen kvinner i hele utvalget ligger på 48 prosent. I gruppen som kun har grunnskole (G), er kjønnene likt representert, og blant de som har tatt yrkesfag som unge (I), er 34 prosent kvinner. Blant de som tok et nytt yrkesfag som voksne (F), er bare 22 prosent kvinner. Den største andelen kvinner finner vi blant personene som tar allmennfaglig første-gangsutdanning som voksne (B). Her er 76 prosent kvinner. Kvinneandelen blant de som tar allmennfaglig videregående skole som voksne, ligger hele 22 prosentpoeng over kvinneandelen blant de som tok allmennfaglig videregående som unge (H). Mens kvinneandelen varierer mellom kategoriene, er aldersfordelingen mer lik. Den gjennomsnittlige alderen for hele populasjonen er 32 år, mens medianalderen er 30 år. Kategoriene med laveste gjennomsnitts- og medianalder er D, E og F. Den «eldste» kategorien er de med bare grunnskole. Her er både gjennomsnitts- og medianalderen 33 år. Tabell V4 Kjønns- og aldersfordeling i de ulike gruppene Gruppe A B C D Antall personer Andel kvinner kvinneandel Gj.sn. alder gj.sn. alder Medianalder 1992 medianalder Avbrutt førstegangsutdanning som voksen Allmennfaglig førstegangsutdanning som voksen Yrkesfaglig førstegangsutdanning som voksen Omvalg til/forbedring av allmennfag for høyere utdanning E Omvalg til yrkesfag F Nytt yrkesfag G Kun grunnskole H Allmennfaglig vgs. som ung I Yrkesfaglig vgs. som ung Totalt

4 23 VEDLEGG 2. Beskrivelse av arbeidsmarkedet Analysene i dette notatet baserer seg på endringer i ulike gruppers status fra 1992 til Når vi gjør analyser av statusen på arbeidsmarkedet, må vi også ta i betraktning de endrede forutsetningene for å ta del i arbeidsmarkedet mellom 1992 og Situasjonen på arbeidsmarkedet har betydning for hvilke muligheter arbeidsledige har for å komme i arbeid, og for om voksne tar utdanning. I perioder med høy arbeidsledighet er det en tendens til at personer med kort utdanning i større grad enn ellers søker utdanning og opplæring for å øke kvalifikasjonene sine (Finansdepartementet, 1997). Som bakgrunn for analysene våre vil vi gjøre rede for utviklingen på arbeidsmarkedet på 1990-tallet, og sammenligne vår populasjons yrkesaktivitet i 1992 med den generelle situasjonen på arbeidsmarkedet. I dette notatet analyserer vi virkningene av videregående utdanning for arbeidsmarkedstilknytningen i perioden Arbeidsmarkedsmarkedet Arbeidsledigheten 8 i Norge var i begynnelsen av tallet relativt høy som følge av bankkrisen i slutten av 1980-årene. I prosent av arbeidsstyrken 9, var ledigheten på det høyeste i 1992 og 1993, da seks prosent av arbeidsstyrken var ledige. Ledigheten gikk deretter ned i løpet av 1990-årene, og var i 1999 på tre prosent. Arbeidsledigheten var i denne perioden klart høyest blant de yngste (16 24 år). Vår populasjon, som har en alder på år i 1992, tilhører altså ikke gruppen med høyest ledighet. Yrkesdeltakelsen i befolkningen var i begynnelsen av 1990-tallet 68 prosent, og økte til 73 prosent i Yrkesdeltakelsen for aldersgruppene som inngår i vår populasjon (25 40 år), var høyere enn snittet i befolkningen, og høyere enn for de andre aldersgruppene (16 24 og år). Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse avhenger i stor grad av utdanningsnivå. Yrkesdeltakelsen øker med stigende utdanningsnivå, og ledigheten avtar med økende utdanningsnivå. I 1992 var den gjennomsnittlige yrkesdeltakelsen på 47 prosent for de med grunnskole som høyeste fullførte utdanning, mens den var på 84 prosent for de med høyskole- og universitetsutdanning. I 1999 hadde yrkesdeltakelsen økt til henholdsvis 50 og 86 prosent. For de med lavest utdanning var ledigheten på over 13 prosent i både 1992 og 1993, mens den i 1999 hadde falt til sju prosent (SSB, 2012a). Vårt datamateriale omfatter derfor en periode med en sterk økning i yrkesdeltakelse og fallende ledighet. Tabell V5 Yrkesdeltakelse 10 og arbeidsledighet fordelt på alder i perioden Prosent År Totalt (16 74 år) år år år Yrkesdeltakelse Arbeidsledighet Yrkesdeltakelse Arbeidsledighet Yrkesdeltakelse Arbeidsledighet Yrkesdeltakelse Arbeidsledighet Kilde: SSB, 2012a 8 Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid, men som forsøker å skaffe seg arbeid og kan begynne i arbeid straks. Prosenten regnes av arbeidsstyrken. 9 Arbeidsstyrken = sysselsatte + antall arbeidsledige 10 Yrkesdeltakelse (yrkesaktivitet) i prosent = arbeidsstyrken i prosent av befolkningen i alderen år

5 Yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i populasjonen i 1992 Ved utgangen av 1992 var yrkesdeltakelsen i vårt utvalg på 75 prosent. Dette er noe høyere enn i befolkningen (68 prosent). Dette skyldes trolig at vårt datamateriale ikke omfatter de yngste (15 23 år) og de eldre arbeidstakerne (55 år og eldre). Ser vi på andelen arbeidsledige av de yrkesaktive i vårt utvalg, er den på seks prosent ved utgangen av Dette var det samme som i befolkningen totalt. Yrkesaktiviteten var lavere og arbeidsledigheten betydelig høyere i analysepopulasjonen enn i sammenligningsgruppen. Mens yrkesaktiviteten i analysepopulasjonen var på 64 prosent, var den på 76 prosent for sammenligningsgruppen. Forskjellene mellom analysepopulasjonen og sammenligningsgruppen er enda større når det gjelder arbeidsledighet. I analysepopulasjonen var ledigheten på 12 prosent, og dobbelt så høy som i sammenligningsgruppen (seks prosent). En årsak til at arbeidsledigheten var større i analysepopulasjonen enn i sammenligningsgruppen, kan være at utdanningsnivået i analysepopulasjonene er lavere enn i sammenligningsgruppene. I analysepopulasjonen hadde 71 prosent grunnskole som høyeste fullførte utdanning. I sammenligningsgruppen var det 60 prosent som kun hadde grunnskole. Videre omfatter sammenligningsgruppene, i tillegg til individer med grunnskole og videregående skole, også personer med høyere utdanning. 2.3 Arbeidsmarkedet i Som bakgrunn for analysene er det grunn til å merke seg at arbeidsmarkedssituasjonen i perioden skiller seg vesentlig ut fra situasjonen på begynnelsen av 1990-tallet. Generelt var arbeidsledigheten i 2009 betydelig lavere enn i Mens ledigheten i 1992 var på 6 prosent, var den i 2009 på kun 3 prosent. Yrkesdeltakelsen var dessuten høyere i 2009 (73 prosent) enn i 1992 (68 prosent). Dette betyr at populasjonens mulighet for å være i arbeid var vesentlig bedre i 2009 enn i 1992, uavhengig av utdanning. Tabell V6 Yrkesdeltakelse og arbeidsledighet fordelt på alder i perioden Prosent År Totalt (16 74 år) år år år Yrkesdeltakelse Arbeidsledighet Yrkesdeltakelse Arbeidsledighet Yrkesdeltakelse Arbeidsledighet Yrkesdeltakelse Arbeidsledighet Kilde: SSB, 2012a