8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød
|
|
- Jonathan Holmen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For mange aktører i næringslivet kan kompetanse på området være avgjørende for å utvikle og beholde konkurranseevnen. For en privatperson vil det være avgjørende for å kunne dra nytte av den stadig økende formidlingen av informasjon og tjenester via elektroniske kanaler. Statistikkilder som kan bidra til å beskriver status på dette området er foreløpig begrensede. I dette kapitlet er tilgjengelige datakilder benyttet til å gi en liten oversikt over IKT-kompetansen i husholdningene og næringslivet, samt omfanget av gjennomførte utdannelser innen informasjons- og datateknologi. 119
2 IKT-kompetanse Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet 8.1. IKT-kompetanse i husholdningene Avsnittet gir en oversikt over befolkningens kompetanse i bruk av IKT. Halvparten av befolkningen har tatt et PC-kurs. De yngre PC-brukerne har i større grad brukt PC til ulike aktiviteter. Figur Andel av de som har brukt PC de siste 12 månedene som har utført ulike aktiviteter Prosent Kopiert filer Brukt klipp-og lim-verktøy i et dokument Sendt e-post med vedlegg Brukt formler i et regneark Laget en Internett-side eller elektronisk presentasjon Laget et dataprogram Prosent De eldre henger etter Mens halvparten av befolkningen en eller annen gang har tatt et PC-kurs, har en av ti tatt et slik kurs de siste 12 månedene. Andelen som har brukt PC til å utføre ulike aktiviteter er høyest blant aldersgruppen 16 til 24 år. I aldersgruppene 25 til 54 år er det små forskjeller, mens de eldste aldersgruppene henger litt etter. Menn har i større grad utført ulike aktiviteter på PC enn kvinner. De som har deltatt på et PC-kurs har i større grad utført ulike aktiviteter på PC, enn de som ikke har deltatt på PC kurs. 120
3 Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Tabell Andel av de som har brukt PC som har utført ulike aktiviteter, etter kjønn, alder, utdanning og arbeidssituasjon Prosent Kopiert Brukt klipp- Sendt Brukt Laget en Laget filer og limverktøy- e-post formler internett- et datai et dokument med i et side eller program vedlegg regneark elektronisk presentasjon Personer i alt Menn Kvinner år år år år år år Ungdomsskole Videregående skole Universitet/høyskole Uoppgitt Student Ansatt Selvstendig næringsdrivende Pensjonist Arbeidsledig Annet (inkl. førstegangstjeneste, hjemmeværende) Om statistikken Datagrunnlaget er hentet fra Statistisk sentralbyrås undersøkelse om bruk av IKT i husholdningene. Statistikken omfatter et utvalg av den norske befolkningen fra og med 16 år til og med 74 år og deres bruk av og tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Den enkelte person er statistisk enhet. For spørsmål som gjelder husholdningen, f.eks. typer IKT som respondenten har hjemme, er også husholdningen statistisk enhet. Til husholdningen regnes alle personer som er fast bosatt i boligen, og som har felles matbudsjett. Utvalget inneholder 2000 personer og svarprosenten ligger på 62 prosent. Data er hentet fra siste publiserte undersøkelse som er fra 2. kvartal Internettreferanse: 121
4 IKT-kompetanse Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet 8.2. IKT-kompetanse i arbeidsmarkedet Dette avsnittet belyser IKT-kompetansen i arbeidsmarkedet med bakgrunn i stillingstype. Det er definert to kategorier IKT-stillinger på bakgrunn av standarden for yrkesklassifisering. Primære IKT-stillinger omfatter yrker med stor grad av arbeid med IKT på ulike nivå. Sekundære IKT-stillinger omfatter yrker med noe mindre grad av arbeid med IKT. Om lag eller 3 prosent av de sysselsatte i næringslivet hadde hovedsaklig IKTrelaterte arbeidsoppgaver i Av disse var 45 prosent sysselsatt i IKT-sektoren. Figur IKT-stillinger i IKT-sektor, Innholdssektor og næringslivet for øvrig. Antall i Primære IKT-stillinger 1 Andre næringer Innholdssektor IKT-sektor Sekundære IKT-stillinger 2 1 IT-direktør, systemutviklere og programmerere, ingeniører og teknikere innen elektronikk og telekommunikasjon, dataingeniører- og teknikere, datregistrerere, service- og telemontører. 2 Akademikere innen elkraftteknikk og svakstrøm, ingeniører og teknikere innen elkraftteknikk, filmfotografer og innspillingsteknikere, operatører av kringkastings- og telekommunikasjonsutstyr. Andelen sysselsatte med IKT-stillinger Tallene for stillingstype er hentet fra arbeidskraftundersøkelsen for 2004 og omfatter antall og andelen sysselsatte med og uten IKT-stilling i Informasjonssektoren og resten av næringslivet. Arbeidskraftundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse og de tallene som er gjengitt for antall sysselsatte kan avvike noe fra andre kilder. I 2004 var det ca sysselsatte som hadde en primær IKT-stilling i næringslivet. Dette utgjorde om lag 3 prosent av alle sysselsatte. Rundt 45 prosent eller av de som hadde en primær IKT-stilling var sysselsatt i IKT-sektoren. Dette utgjorde 47 prosent av alle sysselsatte i IKTsektoren. De aller fleste eller rundt var sysselsatt innenfor telekommunikasjoner og IKT-konsulentvirksomhet. I næringslivet var det ca som hadde en sekundær IKT-stilling i Av disse var ca sysselsatt i IKTsektoren og 2000 i innholdssektoren. 122
5 Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Om statistikken Ved hjelp av standarden for yrkesklassifisering er det definert en kategori for primære IKT-stillinger og en for sekundære IKT-stillinger. Primære IKT-stillinger omfatter yrker med stor grad av arbeid med IKT på ulike nivå. Sækundære IKT-stillinger omfatter yrker med noe mindre grad av arbeid med IKT. Danmark har i sin publikasjon om Informasjonssamfunnet foretatt en tilsvarende avgrensning. Den norske avgrensningen er imidlertid noe mer snever en den danske. Se kapittel 9.3 for mer informasjon. På bakgrunn av denne avgrensningen er det hentet tall over antall IKT-stillinger fra Arbeidskraftundersøkelsen, en utvalgsundersøkelse hvor blant annet spørsmål om yrke inngår. Internettreferanse: Arbeidskraftundersøkelsen, Standard for yrkesklassifisering, Tabell Antall sysselsatte etter næring og type stilling. Antall i Med IKT-stilling Primære Sekundære Andre Sysselsatte IKT-stillinger IKT-stilling stillinger i alt Næring i alt Informasjonssektoren (IKT-sektor + innholdssektor) IKT-sektor IKT-industri IKT-varehandel Telecom, IKT-konsulent Innholdssektor Forslagsvirksomhet Infotjenester Radio og fjernsyn, film og video D Industri E Kraft og vannforsyning F Bygg og anlegg G Varehandel, reperasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater H Hotell- og restaurantvirksomhet I Transport og kommunikasjon J Finansiell tjenesteyting og forsikring K Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet L Offentlig forvaltning M Undervisning N Helse- og sosialtjenester O Andre sosiale og personlige tjenester
6 IKT-kompetanse Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet 8.3. Utdanning innen Informasjons- og datateknologi Dette avsnittet beskriver hvor mange som avsluttet en utdanning innen Informasjonsog datateknologi i skoleårene fra 2000/2001 til 2002/2003. Antall fullførte utdanninger innen Informasjons- og datateknologi øker sterkt, i hovedsak innenfor videregående utdanning. Tre ganger så mange menn som kvinner utdanner seg innen Informasjons- og datateknologi. Figur Antall fullførte utdanninger innen Informasjons- og datateknologi. 2000/ / Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå Videregående avsluttende utdanning 2000/ / /2003 Antall fullførte IT-utdanninger I skoleåret 2002/2003 var det 3037 personer som avsluttet en utdanning innen Informasjons- og datateknologi på ett eller annet nivå. Dette er 27 prosent flere enn året før. Over halvparten av de nyutdannede i 2002/2003 hadde gjennomført en universitets- høgskoleutdanning på lavere nivå. Det vil si høgskolekandidat, bachelor eller ingeniør. Rundt 10 prosent avsluttet en utdannelse som master eller sivilingeniør. Litt over en tredjedel av de nyutdannede i 2002/2003 avsluttet en videregående utdanning. Økningen i antall avsluttende utdanninger innen fagområdet skyldes i hovedsak økningen i antall uteksaminerte på dette nivået. 124
7 Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Figur Antall fullførte utdanninger innen Informasjons- og datateknologi, fordelt på utdanningens nivå og kjønn. 2002/ Menn Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå Videregående avsluttende utdanning Kvinner Figur Antall fullførte utdanninger innen Informasjons- og datateknologi blant kvinner, fordelt på utdanningens nivå. 2000/ /2003 Fullførte utdanninger fordelt på kjønn og nivå Over tre ganger så mange menn som kvinner utdannet seg innen Informasjons- og datateknologi i 2002/2003. Kvinneandelen var lavest på de lengre utdanningene. Av de som avsluttet en utdanning som master eller sivilingeniør var 16 prosent kvinner. Tilsvarende var kvinneandelen blant de som utdannet seg til høgskolekandidat, bachelor eller ingeniør på 22 prosent. Blant de med videregående utdanning var kvinneandelen på 39 prosent. Fra skoleåret 2001/2002 til 2002/2003 var økningen i antall kvinner med en avsluttet IT-utdannelse på 34 prosent. Denne økningen skyldes alene at flere ble uteksaminert fra videregående skoler. Økningen på dette nivået var på 189 prosent. I samme periode var det færre kvinner som ble uteksaminert fra universiteter og høyskoler Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå Videregående avsluttende utdanning / / /
8 IKT-kompetanse Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet Om statistikken Statistikken bygger på tall fra utdanningsstatistikken. Utdanninger innen Innformasjons- og datateknologi er avgrenset ved hjelp av Norsk standard for utdanningsgruppering. Det er tatt utgangspunkt i fagfeltet Informasjons- og datateknologi (54) som omfatter mange ulike utdanninger av forskjellig varighet. Disse er nærmere beskrevet i kapittel 9.4. Internettreferanse: Tabell Fullførte utdannelser innen Informasjons- og datateknologi. 2000/ /2003 I alt Menn Kvinner 2000/ 2001/ 2002/ 2000/ 2001/ 2002/ 2000/ 2001/ 2002/ I alt Videregående, avsluttende utdanning Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå
Notater. Mads Hansen-Møllerud, Annette Kalvøy, Geir Martin Pilskog og Anne-Hege Sølverud. Informasjonssamfunnet 2005. 2006/13 Notater 2006
2006/13 Notater 2006 Mads Hansen-Møllerud, Annette Kalvøy, Geir Martin Pilskog og Anne-Hege Sølverud Notater Informasjonssamfunnet 2005 Seksjon for Samferdsels- og reiselivsstatistikk 1. Innleiing I juni
Detaljer4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT i husholdningene Håkon Rød 4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i husholdningene Dette kapittelet presenterer private husholdninger og privatpersoners bruk
Detaljer9. Forskning og utvikling (FoU)
Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Nesten 30 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge 2005. Dette
Detaljer9. Definisjoner og avgrensninger
Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet Definisjoner og avgrensninger 9. Definisjoner og avgrensninger 9.1. Informasjonssektoren Informasjonssektoren består av IKT-sektoren og Innholdssektoren. IKT-sektoren
DetaljerNøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006
89 Statistiske analyser Statistical Analyses Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Per Erik Gjedtjernet, Annette Kalvøy, Ole-Petter Kordahl, Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog Statistisk sentralbyrå
Detaljer4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 IKT i husholdningene Anne-Hege Sølverud 4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i husholdningene Dette kapitlet presenterer husholdningers og privatpersoners
Detaljer2. Informasjonssektoren
Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 26 Ole-Petter Kordahl 2. produserer varer og tjenester for informasjonssamfunnet. Den består av IKT-sektoren og innholdssektoren. IKT-sektoren inkluderer næringsgruppene
DetaljerNøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009
118 Statistiske analyser Statistical Analyses Mona I. A. Engedal, Ekaterina Denisova, Kristine Langhoff, Kjell Lorentzen, Geir Martin Pilskog, Marina Rybalka og Knut Vikne Nøkkeltall om informasjonssamfunnet
DetaljerNøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005
80 Statistiske analyser Statistical Analyses Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Mads Hansen-Møllerud, Annette Kalvøy, Ole-Petter Kordahl, Geir Martin Pilskog og Anne-Hege Sølverud Statistisk sentralbyrå
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
Detaljer10. Forskning og utvikling (FoU)
Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Kristine Langhoff og Mona I. A. Engedal 10. Forskning og utvikling (FoU) Totale utgifter til forskning og utvikling (FoU) utgjorde
DetaljerSammendrag. Om fylkesprognoser.no
Sammendrag Troms hadde 8622 sysselsatte i 211. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 23 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 1. i samme periode.
Detaljer3 Sysselsetting i STN-området
3 Sysselsetting i STN-området Gunnar Claus, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk, Statistisk sentralbyrå, Oslo Sammendrag Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken fra 4. kvartal 202 viser at sysselsettingen
Detaljerfordelt på graden av endring. 2008. Prosent...15
1. Eit rammeverk for statistikk om informasjonssamfunnet...7 2.1.1. Arbeidsproduktivitet i 2002-2006, etter intensitet av IKT-kapital (kvartiler) og bruk av høyt kvalifisert arbeidskraft (prosent). Bearbeidingsverdi
DetaljerNøkkeltall om Informasjonssamfunnet Mads Hansen-Møllerud, Annette Kalvøy, Geir Martin Pilskog og Håkon Rød
71 Statistiske analyser Statistical Analyses Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet 2004 Mads Hansen-Møllerud, Annette Kalvøy, Geir Martin Pilskog og Håkon Rød Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo
DetaljerFigur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.
Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene
Detaljer8. Kompetanse. Mads Hansen-Møllerud, Geir Martin Pilskog og Anne-Hege Sølverud
Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 25 Kompetanse Mads Hansen-Møllerud, Geir Martin Pilskog og Anne-Hege Sølverud 8. Kompetanse Kompetanse innanfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er avgjerande
DetaljerOmfanget av deltidsarbeid
Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i
Detaljer0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001
Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
Detaljer2.4. Hovedtrekk ved arbeidstidens lengde
Notat tpb, 11. februar 2008 2.4. Hovedtrekk ved arbeidstidens lengde I dette avsnittet skal vi se hvordan lengden på den avtalte arbeidstiden per uke fordeler seg på grupper etter kjønn, alder, yrke, næring
Detaljer1. Beskrivelse av totalpopulasjonen
20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole
DetaljerRegionale kompetansebehov Innspillsmøte Gjøvik, 23. august 2018
Regionale kompetansebehov Innspillsmøte Gjøvik, 23. august 2018 Steinar Holden, leder Mandat viktigste punkter Formål Frembringe best mulig faglig vurdering av Norges fremtidige kompetansebehov For nasjonal
DetaljerFolke- og boligtelling 2001
Folke- og boligtelling 200 030 Oslo Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 3 874. des. 90... 27 027. feb. 80... 6 806.
DetaljerFolke- og boligtelling 2001
Folke- og boligtelling 2001 0806 Skien Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 578 1. des. 1910... 25 777 1.
DetaljerHvor er kvinnene i næringslivet?
Hvor er kvinnene i næringslivet? En av tre som i dag etablerer enkeltpersonforetak er kvinner. De kvinnelige etablererne velger tradisjonelt, og de er å finne innenfor næringsområder som er typisk kvinnedominerte.
DetaljerUtdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim
Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.
Detaljer1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.
Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 309. des. 90... 3 053. feb. 80... 2 574. des. 920...
Detaljer0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001
005 Sarpsborg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 964. des. 90... 25 039. feb. 80...
DetaljerI dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.
Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde
DetaljerDIFI Direktoratet for forvaltning og IKT
DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig
DetaljerStort omfang av deltidsarbeid
Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere
DetaljerArbeidsmarkedet nå juni 2006
Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå
DetaljerNotat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007
Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)
Detaljer9. Forskning og utvikling (FoU)
Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og
Detaljer1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.
Folke- og boligtelling 200 03 Stavanger Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 3 337. des. 90... 43 602. feb. 80...
Detaljer6. IKT-sektoren. Lønnsomhet
IKT-barometer 1 en. Lønnsomhet. en. Lønnsomhet Dette avsnittet belyser lønnsomheten for aksjeselskap i en. Nøkkeltall for en er sammenliknet med gjennomsnittet for alle ikke-finansielle aksjeselskap. Datagrunnlaget
DetaljerTabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene Tabell 2. Folkemengde, etter kjønn, samlivsform og alder. 3. november 2001
Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 30 856. des. 90... 84 908. feb. 80... 42 666. des. 920... 89 22 30. apr. 85...
Detaljer1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1980 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.
Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 3 288. des. 90... 6 4. feb. 80... 4 06. des. 920...
DetaljerFolke- og boligtelling 2001
Folke- og boligtelling 200 0709 Larvik Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 8 068. des. 90... 23 234. feb. 80... 9
Detaljer1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.
Folke- og boligtelling 200 0805 Porsgrunn Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 395. des. 90... 4 88. feb. 80...
Detaljer1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.
Folke- og boligtelling 200 06 Haugesund Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 843. des. 90... 4 798. feb. 80... 97.
Detaljer1001 Kristiansand Folke- og boligtelling 2001
00 Kristiansand Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 5 365. des. 90... 22 802. feb. 80...
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere
DetaljerKort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert
DetaljerFolke- og boligtelling 2001
Folke- og boligtelling 200 20 Bergen Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 8 827. des. 90... 04 224. feb. 80... 24
Detaljer1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.
Folke- og boligtelling 200 60 Trondheim Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 35. des. 90... 57 008. feb. 80... 3 682.
DetaljerArbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer
Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft
DetaljerSysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen
Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Energi Norge juni 2010 Kilder SSB - rapport 2010/30: Sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelatert virksomhet Undersøkelse blant Energi Norges medlemsbedrifter
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
Detaljer08 Åsane Folke- og boligtelling 2001
08 Åsane Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 980-200 Tellingstidspunkt Folkemengde. nov. 980... 30 676 3. nov. 990... 35 94 3. nov. 200... 37 57 Folkemengden er oppgitt
Detaljer10. Virkninger av IKT
Ole-Petter Kordahl, Annette Kalvøy og Per Erik Gjedtjernet 10. Statistikken om informasjonssamfunnet inneholder mye informasjon om bruk og tilgang til IKT. Hvilke virkninger bruk av IKT har på henholdsvis
DetaljerUngdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland
Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011
DetaljerKvinner og økonomi. PM Økonomi og Styring, mars 2018
og økonomi PM Økonomi og Styring, mars 2018 Det er noen forskjeller på kvinner og menn også når det kommer til økonomi. Med denne rapporten bruker vi vår egen kundeinnsikt til å vise hvordan menn og kvinner
Detaljer1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1865 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.
Folke- og boligtelling 200 7 Meråker Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 746. des. 90... 2 5. feb. 80... 35. des.
DetaljerDe fleste ulikhetene består
Utdanningsnivået i Oslos bydeler: De fleste ulikhetene består Tor Jørgensen Forskjellene mellom utdanningsnivået i de vestlige og østlige bydelene i Oslo har holdt seg forholdsvis stabile det siste tiåret,
DetaljerFolke- og boligtelling 2001
Folke- og boligtelling 200 77 Frosta Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 028. des. 90... 3 00. feb. 80... 456. des.
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerArbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer
Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet
DetaljerFylkesbygget 23.september 2010
Fylkesbygget 23.september 2010 Arbeidsmarkedet som premiss ved valg av yrke og utdanning - framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse - kompetansesamfunnet og kvalifisering som arbeidsmarkedspolitisk
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
Detaljer7. Elektronisk handel
Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former
DetaljerKjell Lorentzen, Knut Vikne, Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal
Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 29 Kompetanse Kjell Lorentzen, Knut Vikne, Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal 9. Kompetanse Kompetanse innanfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
DetaljerNotat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen
Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011
DetaljerNedgang i legemeldt sykefravær 1
Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.
Detaljer11. Deltaking i arbeidslivet
Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold
Detaljerfor Oda nettverk - januar 2015 Andelen kvinner i norsk IT-bransje
Andelen kvinner i norsk IT-bransje for Oda nettverk - januar 2015 Om undersøkelsen Hva: Denne undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup AS på oppdrag fra ODA NETTVERK. Formålet med undersøkelsen er å
DetaljerNoen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2009
Noen hovedresultater Tre av fire på Internett i løpet av en dag I 2009 var det 73 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år som hadde brukt Internett en gjennomsnittsdag, en økning fra 71 prosent i 2008.
DetaljerOvergang utdanning arbeid
Tor Jørgensen, Statistisk sentralbyrå (SSB) Innledning En av hovedmålsettingene i norsk utdanningspolitikk har vært å heve det formelle utdanningsnivået i befolkningen som helhet og i alle sosioøkonomiske
Detaljer06 Ytrebygda Folke- og boligtelling 2001
06 Ytrebygda Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 980-200 Tellingstidspunkt Folkemengde. nov. 980... 9 675 3. nov. 990... 5 44 3. nov. 200... 20 733 Folkemengden er oppgitt
DetaljerRegionale kompetansebehov Innspillsmøte Kristiansand, 24. september 2018
Regionale kompetansebehov Innspillsmøte Kristiansand, 24. september 2018 Steinar Holden, leder Mandat viktigste punkter Formål Frembringe best mulig faglig vurdering av Norges fremtidige kompetansebehov
DetaljerRegionale kompetansebehov Innspillsmøte Kristiansand, 24. september 2018
Regionale kompetansebehov Innspillsmøte Kristiansand, 24. september 2018 Steinar Holden, leder Mandat viktigste punkter Formål Frembringe best mulig faglig vurdering av Norges fremtidige kompetansebehov
DetaljerArbeidsmarkedet nå november 2006
Arbeidsmarkedet nå november 2006 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Eirik Åsland, eirik.asland@nav.no, 30. november
Detaljer8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver
IKT-barometer 2001 IKT-sektoren. Regionale perspektiver 8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver Dette avsnittet belyser sysselsetting og omsetning i IKT-sektoren fordelt på fylker. Sysselsettingen i IKT-sektoren
DetaljerVedlegg 6: Grunnleggende statistikk
Kommuneplan for Rennesøy 2018-2030 Samfunnsdelen Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk 1. Innbyggere og befolkningsvekst Pr. 2. kvartal 2017 bodde det 4872 mennesker i Rennesøy kommune. Av dem er 2523 menn
DetaljerArbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1
Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter
Detaljer0125 Eidsberg Folke- og boligtelling 2001
025 Eidsberg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 3 352. des. 90... 6 050. feb. 80... 3
Detaljer71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014
Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller
Detaljer1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1970 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.
Folke- og boligtelling 200 920 Lavangen Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 76. des. 90... 57. feb. 80... 33. des.
DetaljerAndelen kvinner i norsk IT-bransje for Oda nettverk mars/april 2018
Andelen kvinner i norsk IT-bransje for Oda nettverk mars/april 2018 Om undersøkelsen i 2018 Denne undersøkelsen er gjennomført av Kantar TNS (tidligere TNS Gallup AS) på oppdrag fra ODA NETTVERK. Formålet
Detaljer14 Helsfyr-Sinsen Folke- og boligtelling 2001
4 Helsfyr-Sinsen Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 980-200 Tellingstidspunkt Folkemengde. nov. 980... 20 805 3. nov. 990... 9 447 3. nov. 200... 2 529 Folkemengden er
Detaljer2022 Lebesby Folke- og boligtelling 2001
2022 Lebesby Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 25. des. 90... 44. feb. 80... 87. des.
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerFigur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004
Sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Uendret
DetaljerPrognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030
Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen
DetaljerNæringstall fra
Næringstall fra 01.01.2018 Befolkning, sysselsatte, arbeidsplasser og pendling. Bedrifter, handel og verdiskaping ASKER KOMMUNE 2 3 Krabat AS Bedriften startet fordi en av gründerne hadde et funksjonshemmet
DetaljerUendret sykefravær siden 2001
Uendret sykefravær siden 1 Sykefraværet har økt sterkt i løpet av 9, men sammenligner vi med 1, ligger det totale sykefraværet omtrent på samme nivå. Sykefraværet har gått mest ned i industrien, mens hotell-
Detaljer1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1970 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.
Folke- og boligtelling 200 923 Salangen Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 335. des. 90... 2 992. feb. 80... 596.
DetaljerEt regionalt arbeidsliv i endring
Et regionalt arbeidsliv i endring Innspillsmøte om kompetansereformen lære hele livet 10 september 2018 / Truls Nordahl Fylker. Sysselsettingsandel av befolkningen. 15 74 år. 4. kvartal 2017. 72 70 68
DetaljerNoen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2010
Noen hovedresultater Økende bruk av Internett I 2010 var det 77 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år som hadde brukt Internett en gjennomsnittsdag, en økning fra 73 prosent i 2009. Tiden vi bruker
DetaljerDigitalisering hvilken kompetanse trenger vi?
Digitalisering hvilken kompetanse trenger vi? Generasjonskonferanse 2019 i Bodø Hanne Størset seksjonsleder for analyse Spørsmål Gå til sli.do Bruk # generasjon Still spørsmål underveis Stem på spørsmål
DetaljerNoen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2007
Noen hovedresultater En time per dag på Internett 66 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2007. Dette var en økning fra 60 prosent i 2006. Tiden vi bruker på
DetaljerNOU 2012: 15 Politikk for likestilling
LIKESTILLINGSUTVALGET opprettet ved kgl.res. 12. februar 2010 Likestillingspolitikk i lys av livsløp, klasse og etnisitet NOU 2012: 15 Politikk for likestilling Utvalgsleder professor Hege Skjeie Pressekonferanse
DetaljerRana Næringsforening
Medlemsundersøkelsen Rana Næringsforening Faglig ansvarlig: Polarfakta AS Dato: November 1 Polarfakta Innholdsfortegnelse: Innledning... 3 Formål med undersøkelsen... 3 Metode og utvalg... 3 Spørsmål 1:
DetaljerArbeidsmarkedet nå mai 2006
Arbeidsmarkedet nå mai 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - juli 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerFolkebibliotek. de som bor alene eller hvor det bare er to personer i husholdningen.
Norsk kulturbarometer 2008 51 prosent går på folkebibliotek i løpet av et år. Kvinner går mer på folkebibliotek enn menn. Barn og unge benytter tilbudet mest. Høy utdanning og bibliotekbesøk henger sammen.
DetaljerFigur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.
Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat
DetaljerIKT-barometer 2001. Jan-Erik Lystad
51 Statistiske analyser Statistical Analyses IKT-barometer 2001 Jan-Erik Lystad Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser Statistical Analyses I denne serien publiseres
DetaljerFolke- og boligtelling 2001
Folke- og boligtelling 200 868 Øksnes Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 409. des. 90... 3 0. feb. 80... 886. des.
Detaljer