Behov og interesse for karriereveiledning 2010

Transkript

1 Behov og interesse for karriereveiledning 010

2 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Magnus Fodstad Larsen Vox 011 ISBN Grafisk produksjon: Månelyst as

3 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 1 Innhold 1. Sammendrag... Stor interesse for karriereveiledning... Metode og utvalg.... Interesse for karriereveiledning...4 To av fem interessert i karriereveiledning...4 En av fem har behov for karriereveiledning Hvilke tjenester er interessante? Endring

4 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 1 Sammendrag 1Stor interesse for karriereveiledning Dette notatet beskriver funn knyttet til et utvalg personers interesse og behov for karriereveiledning. Notatet viser at det generelle behovet for karriereveiledning er stort, men at interessen for det er enda større. En av fem har et behov for karriereveiledning, og to av fem har en interesse. Interessen for et offentlig karriereveiledningstilbud er størst blant studenter og skoleelever. Det er også denne gruppen som viser det største behovet. Personer i arbeid har den laveste interessen og det minste behovet. I forhold til utdanning viser personer med videregående skole en større interesse enn personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanning, og personer med universitets-/høyskoleutdanning viser den laveste interessen. Det er derimot liten forskjell i behovet i de ulike utdanningsgruppene. Bare 6 prosentpoeng skiller det største behovet hos personer med videregående skole allmennfag fra det minste behovet hos de med universitets-/høyskoleutdanning. Et karriereveiledningssenter kan tilby ulike tjenester. De tjenestene flest synes er interessante, omhandler informasjon om for eksempel rettigheter som lån, finansiering, omskolering og realkompetansevurdering, samt veiledning om karrieremuligheter. Lavest interesse er det for tjenester som godkjenning/oversetting av utdanning fra utlandet og hjelp til jobbsøkning. Kvinner oppgir vesentlig større interesse og behov for karriereveiledning enn menn. Kvinner er også mer interesserte i de forskjellige tjenestene et karriereveiledningssenter kan tilby. Den største differansen i interesse gjelder nettopp tjenesten som tilbyr veiledning om karrieremuligheter. Metode og utvalg Notatet baserer seg på en spørreundersøkelse Norstat gjennomførte på oppdrag fra Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Undersøkelsen ble gjennomført i form av dataassisterte telefonintervju i perioden uke i 010. Utvalget bestod av ett tusen (1000) tilfeldig valgte respondenter i alderen Av de 1000 personene i utvalget, oppgav 76 prosent å være

5 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 3 i arbeid. Ni prosent oppgav å være studenter/skoleelever, og 16 prosent oppgav å verken være i arbeid eller å være student. Hele 57 prosent har universitet/høyskole som sin høyeste fullførte utdanning, 1 prosent har allmennfag vgs., 18 prosent yrkesfag vgs., og 13 prosent har kun grunnskole. Datagrunnlaget er vektet for å i størst mulig grad gjenspeile den norske befolkningen. Begrepet «karriereveiledning» ble i undersøkelsen forklart som et tilbud for å bistå enkeltpersoner i å velge yrke, arbeid eller utdanning. Erfaring viser at det å detaljert forklare slike begreper, fører til et kunstig positivt resultat når det for eksempel gjelder interesse. Det er derfor rimelig å anta at respondentene definerte innholdet i «karriereveiledning» noe forskjellig.

6 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 76 Ja Nei Vet ikke Interesse for karriereveiledning To av fem interessert i karriereveiledning Figur 1. Interesse for karriereveiledning. Prosent Svært uinteressert Litt uinteressert Litt interessert Svært interessert Vet ikke/ikke aktuelt Undersøkelsen viser at totalt 39 prosent av de spurte er interessert i karriereveiledning. 0 prosent av disse er svært interesserte i karriereveiledning, og at 19 prosent er litt interessert. 59 prosent til sammen oppgir å være uinteresserte i karriereveiledning, hvorav 38 prosent oppgir å være svært uinteresserte. Interessen for karriereveiledning er avhengig av flere faktorer, deriblant personers tilknytning til arbeidsmarkedet. Studenter og skoleelever har for eksempel en større interesse for karriereveiledning enn personer i arbeid. Hele 67 prosent av studentene/skoleelevene er interesserte i karriereveiledning, mot bare 35 prosent av de i arbeid. Blant personene i arbeid viser deltidsansatte en større interesse enn heltidsansatte (51 mot 33 prosent). Interessen er også forholdsvis stor blant de som verken er i arbeid eller er studenter, hvor 4 prosent oppgir å være interesserte. Det at gruppen i arbeid viser lavere interesse for karriereveiledning enn de som verken er i arbeid eller er studenter, kan skyldes at mange av personene i den sistnevnte gruppen er arbeidsledige og på attføring. Isolert viser gruppen av arbeidsledige/permiterte, personer på attføring/arbeidsmarkedstiltak/rehabilitering, tidsbegrenset uføretrygd eller hjemmeværende uten inntekt en interesse på 54 prosent. Dette er altså den gruppen som viser størst interesse etter studenter og skoleelever. Pensjonister og uføretrygdede viser en interesse på 33 prosent. Sett i forhold til utdanning er det personer med yrkesfaglig eller allmennfaglig videregående skole som høyeste fullførte utdanning som viser størst interesse (hhv 47 og 45 prosent, figur ). Av personer med grunnskole viser 40

7 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 5 prosent interesse, men lavest interesse viser personer med universitets-/høyskoleutdanning. Det er personer under 30 år som viser størst interesse for karriereveiledning. Kvinner viser en mye større interesse enn menn. 46 prosent av kvinnene i undersøkelsen oppgir å være interesserte i karriereveiledning, mot 3 prosent av mennene. Figur. Interesse fordelt etter utdanning. Prosent 70% 63 60% % % % 0% 10% 0% 5 Grunnskole 1 Yrkesfag Allmennfag 3 Universitet/ videregående videregående høyskole Lite interessert Interssert Ikke aktuelt Figur 4. Behov for karriereveiledning fordelt etter utdanning. Prosent 80% % 60% 50% 40% 30% 0% 10% % Grunnskole Yrkesfag Allmennfag Universitet/ videregående videregående høyskole Ja Nei Vet ikke Sett i forhold til høyeste fullførte utdanning er det personer med universitet/høyskole utdanning som oppgir å ha det minste behovet for karriereveiledning. Personer med videregående skole allmennfag oppgir å ha det største. Imidlertid er forskjellene små. Bare 6 prosentpoeng skiller disse gruppenes behov for karriereveiledning. Det opplevde behovet for karriereveiledning endrer seg altså lite i forhold til utdanningslengde. Tabell, side 6 kan imidlertid tolkes som at behovene er noe forskjellige. En av fem har behov for karriereveiledning Figur 3. Behov for karriereveiledning. Prosent 76 Ja Nei Vet ikke Totalt prosent av de spurte i undersøkelsen oppgir å ha behov for karriereveiledning. Det er altså en større andel som har interesse for karriereveiledning, enn som oppgir å ha behov for det. De fleste som opplever et behov er naturlig nok også interesserte i karriereveiledning, men undersøkelsen viser også at 13 prosent av de som oppgir å ha behov, allikevel ikke er interesserte. Kvinner oppgir i større grad å ha et behov enn menn, med 8 mot 16 prosent. I forhold til arbeidsmarkedstilknytning er det studentene som viser det største behovet for karriereveiledning. 4 prosent av studentene i undersøkelsen oppgir et behov, mot bare 19 prosent av de i arbeid, og prosent av de som verken er studenter eller er i arbeid. Blant disse finner vi gruppen arbeidsledige/permiterte, på attføring/arbeidsmarkedstiltak/ rehabilitering, tidsbegrenset uføretrygd og hjemmeværende uten inntekt, hvor 33 prosent oppgir å ha et behov for karriereveiledning. Alle gruppene viser en større interesse enn behov. De i arbeid viser både lavest interesse for karriereveiledning og minst behov.

8 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 3 3 Hvilke tjenester er interessante? Figur 5. Interesse per tjeneste. Prosent Informasjon om voksnes rettigheter, for eksempel lån,og finansiering, omskolering Veiledning om mine karrieremuligheter Oversikt over alle offentlige og private utdanningstilbud Oppdatert infomasjon om arbeidslivets behov Testing av ferdigheter og arbeidsreferanser Informasjon om ulike yrker 35 Informasjon om norsk arbeidsliv Hjelp til jobbsøking, for eksempel søknader, cv og intervjuteknikk 31 7 Godkjenning/oversetting av utdanning fra utlandet 5 0% 10% 0% 30% 40% 50% Uavhengig av behovet og den generelle interessen for karriereveiledning viser figur 5 hvilke tjenester det er størst interesse for å motta fra et offentlig karriereveiledningssenter. Totalt synes 43 prosent de mest interessante tjenestene er «Informasjon om voksnes rettigheter, for eksempel lån og finansiering ( )» og «Veiledning om mine karrieremuligheter». 41 prosent synes «Oversikt over alle offentlige og private utdanningstilbud» og «Oppdatert informasjon om arbeidslivets behov» er interessante. De minst interessante tjenestene er å få «Godkjenning/oversetting av utdanning fra utlandet» og å få «Hjelp til jobbsøking, for eksempel søknader, cv og intervjuteknikk». Kun 5 prosent finner disse tjenestene interessante.

9 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 7 Tabell 1. Interesse per tjeneste etter arbeidsmarkedstilknytning. Prosent I arbeid Student eller skoleelev Ikke i arbeid/ ikke student Oversikt over alle offentlige og private utdanningstilbud Informasjon om ulike yrker Veiledning om mine karrieremuligheter Informasjon om voksnes rettigheter for eksempel lån og finansiering, omskolering, realkompetansevurdering og annet Hjelp til jobbsøkning for eksempel søknader, cv og intervjuteknikk Testing av ferdigheter og arbeidspreferanser Oppdatert informasjon om arbeidslivets behov Informasjon om norsk arbeidsliv Godkjenning/oversetting av utdanning fra utlandet 50 6 prosent totalt oppgir å ha behov for karriereveiledning, og ser vi isolert på disse viser de størst interesse for tjenesten «Veiledning om mine karrieremuligheter». Hele 88 prosent av de med behov for karriereveiledning mener dette er en interessant tjeneste. 68 prosent av denne gruppen viser også stor interesse for tjenesten «Informasjon om ulike yrker». Interessen var like stor for denne tjenesten som for «Informasjon om voksnes rettigheter ( )» og «Oversikt over alle offentlige og private utdanningstilbud». I forhold til arbeidsmarkedstilknytning er det studentene og skoleelevene som viser størst interesse for de ulike tjenestene, og det er «Veiledning om mine karrieremuligheter» som er den mest interessante tjenesten (78 prosent). Over 60 prosent av studentene synes også «Oppdatert informasjon om arbeidslivets behov», «Testing av ferdigheter og arbeidspreferanser» og «Informasjon om ulike yrker» er interessante tjenester. Tjenesten de har lavest interesse for er «Informasjon om voksnes rettigheter ( )», til tross for at denne tjenesten er den mest interessante totalt sett. Personer i arbeid viser generelt den laveste interessen for disse tjenestene, men det er liten forskjell på hvilke av tjenestene de i og utenfor arbeidsmarkedet finner mest interessante. For eksempel synes 44 prosent av de som ikke er i arbeid eller er studenter at «Veiledning om mine karrieremuligheter» er interessant, mot 39 prosent av de i arbeid. Når det gjelder tjenester som «Hjelp til jobbsøking ( )», viser begge gruppene liten interesse. Gruppen som ikke er i arbeid eller er studenter, består hovedsakelig av arbeidsledige/hjemmeværende, i tillegg til uføretrygdede og pensjonister. Som vist over har de med videregående utdanning en større interesserte for karriereveiledning enn de med kun grunnskole, og blant de med videregående er interessen størst blant de med yrkesfaglig videregående. De universitets-/ høyskoleutdannede viser generelt den laveste interessen. Men i forhold til de enkelte tjenestene er det liten forskjell i hva de med grunnskole, videregående utdanning eller universitet/høyskole anser som interessant. Tabell. Interesse per tjenestene fordelt etter utdanning. Prosent Tjeneste Grunnskole Yrkesfag vgs. Allmennfag vgs. Universitet/ høyskole Oversikt over alle offentlige og private utdanningstilbud Informasjon om ulike yrker Veiledning om mine karrieremuligheter Informasjon om voksnes rettigheter for eksempel lån og finansiering, omskolering, realkompetansevurdering og annet Hjelp til jobbsøkning for eksempel søknader, cv og intervjuteknikk Testing av ferdigheter og arbeidspreferanser Oppdatert informasjon om arbeidslivets behov Informasjon om norsk arbeidsliv Godkjenning/oversetting av utdanning fra utlandet

10 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 44 Endring Referanser: Det er få endringer i interessen og behovet for karriereveiledning fra 009 til 010. Både i 009 og 010 var totalt 39 prosent interesserte i karriereveiledning, og prosent hadde et behov for karriereveiledning. Vox (010): Behov og interesse for karriereveiledning. Sammenlikner vi behovet for karriereveiledning i 009 og 010 i forhold til høyeste fullførte utdanning, endrer tallene seg alikevel noe. For eksempel oppgir personer med kun grunnskole i 010 å ha et mindre behov for karriereveiledning enn i prosent oppga å ha et behov i 009, mot 4 prosent i 010. Samtidig har andelen som oppgir å ikke ha et behov økt fra 68 til 76 prosent. Når det gjelder interesse i forhold til utdanning og arbeidsmarkedstilknytning, er det også noen endringer fra 009 til 010. Sett i forhold til 009 har interessen for karriereveiledning sunket blant de med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. 51 prosent oppgav å være interesserte i 009, mot 40 prosent i 010. Samtidig har interessen blant de som ikke er i arbeid eller er studenter, steget fra 36 prosent i 009 til 4 prosent i 010.

11 Postboks 6139 Etterstad, 060 Oslo Telefon: , Telefaks: vox.no postmottak@vox.no