Deltakelse og motivasjon. opplæring blant voksne med kort utdanning

Transkript

1 Deltakelse og motivasjon opplæring blant voksne med kort utdanning

2 Deltakelse og motivasjon opplæring blant voksne med kort utdanning Berit Gravdahl, Pia Ianke Vox 2010 ISBN Grafisk produksjon: Jan Neste Design Forsidebilde: David Jones/iStockphoto vox.no/rapporter

3 DELTAKELSE OG MOTIVASJON 1 Forord Denne rapporten beskriver deltakelse i kompetansehevende tiltak blant voksne med kort utdanning. Den beskriver også hvilken motivasjon denne gruppen har for å gjennomgå videre læringstiltak, og hva de opplever som viktige hindringer på denne veien. Rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjennomførte for Vox fra oktober til desember i Prosjektet ble ledet av Berit Gravdahl, som sammen med Pia Ianke har planlagt og utformet undersøkelsen i samarbeid med SSB, gjennomført analysene og skrevet rapporten. Takk til Karl Bekkevold og Randi Storli for gode innspill og konstruktive kommentarer.

4 2 DELTAKELSE OG MOTIVASJON Innhold 1. Innledning Kompetanseheving for å møte fremtidens arbeidsliv Både formell utdanning og ikke formell opplæring er viktig for kompetanseheving Temaer for denne rapporten Metode og utvalg Metode for datainnsamling Frafall, skjevhet og representativitet Kjennetegn ved utvalget Rapportens struktur Yrkesaktive med kort utdanning Yrkesaktivitet Hovedbeskjeftigelse Yrke Arbeidsforhold Deltakelse i opplæring og utdanning Lav deltakelse i opplæring blant yrkesaktive med kort utdanning Ansatte i privat og offentlig sektor deltar like mye Hva påvirker deltakelsen? Mest deltakelse i ikke-formell opplæring Faglig oppdatering og mestring av arbeidsoppgaver er årsaker til deltakelse Interesse for opplæring og utdanning Interessen for deltakelse er stor Hva påvirker interessen? Motivasjon og hindringer for opplæring og utdanning Inntektssikkerhet og tilrettelegging er viktige motivasjonsfaktorer IT-opplæring er etterspurt, men ikke kurs i lesing, skriving eller regning Få opplever hindringer for deltakelse i opplæring Hva påvirker opplevelsen av hindringer? Hovedfunn yrkesaktive Ikke-yrkesaktive med kort utdanning Ledighetsstatus Deltakelse i opplæring og utdanning Svært lav deltakelse blant personer utenfor arbeidslivet Hva påvirker deltakelsen? Ikke-formell opplæring er mest vanlig Mer kunnskap og bedre kvalifikasjoner er årsaker til deltakelse blant de ikke-yrkesaktive Interesse for opplæring og utdanning En tredjedel er interesserte i å delta i opplæring eller utdanning for å komme (tilbake) i arbeid Hva påvirker interessen? Motivasjon og hindringer for opplæring og utdanning Inntekt og nærhet til opplæringsstedet er viktig for deltakelse IT-opplæring og ikke-formelle kurs er mest populære Økonomi og mangel på opplæringstilbud er hindringer Hva påvirker sannsynligheten for å ha opplevd hindringer? Hovedfunn ikke-yrkesaktive Samlede funn og konklusjoner Litteraturliste Vedlegg 1: Fakta om spørreundersøkelsen... 23

5 1 Innledning 11.1 Kompetanseheving for å møte fremtidens arbeidsliv Årtusenskiftet bærer preg av at globalisering og teknologisk utvikling over de foregående tiår har endret samfunnet generelt og arbeidslivet spesielt. Kravene til kunnskap, omstillingsdyktighet og kompetanse har økt. Globaliseringen har ført til at arbeidskraft fra lavkostnadsland har tatt over mange av de oppgavene vi tidligere selv utførte, og det er derfor ikke lenger like mange arbeidsplasser til personer som har kort utdanning 1. Stadig teknologisk utvikling stiller høyere krav til utdanningsnivå. Statistisk sentralbyrå (SSB) undersøkte i 2008 forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft, og konkluderte med at fremtidens arbeidsmarked i mindre grad vil etterspørre ufaglært arbeidskraft, dvs. personer som bare har grunnskoleutdanning. Behovet for arbeidskraft med kvalifikasjoner på videregående, høyskole- eller universitetsnivå 1 Kort utdanning betyr her at man høyst har fullført videregående skole. Vi har valgt å bruke betegnelsen kort utdanning fordi det ikke er entydig hva betegnelsen lav utdanning betyr. Vanligvis brukes lav utdanning om personer med høyeste fullførte utdanning på grunnskolenivå, men begrepet benyttes også i enkelte sammenhenger om utdanning på videregående nivå (se for eksempel Vaage (2003)). forventes derimot å øke (Bjørnstad m. fl., 2008). Norge trenger i tillegg å øke arbeidsstyrken for å møte de utfordringer eldrebølgen vil medføre (Furuberg m. fl., 2008). Landet trenger flere hender i arbeid for å finansiere pen sjonene, og en større andel fagutdannede i helse- og omsorgssektoren. Stortingsmeldingen Utdanningslinja (St.meld. nr. 44 ( ), s. 8) fremhever behovet for kompetanseheving blant voksne. Oppgradering av kompetanse kan skje enten gjennom formell utdanning 2 som skolegang og studier, gjennom ikke-formell opplæring 3 som kurs, eller gjennom uformell læring, 4 for eksempel i arbeidslivet. Behovet for mer og bedre utdannet arbeidskraft forutsetter dermed at flere gjennomgår kompetansegivende opplæring i en av disse formene. 2 Formell opplæring omfatter all offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse, som grunnskole, videregående skole og utdanning som gir studiepoeng ved universiteter og høgskoler (Guthu, Bekkevold og Gravdahl, 2010, s. 4). 3 Ikke-formell opplæring omfatter kurs, seminarer, konferanser og annen aktivitet der opplæring er hovedformålet, som for eksempel fadderordninger og veiledning på arbeidsplassen (Guthu, Bekkevold og Gravdahl, 2010, s. 4). 4 Uformell læring brukes om den kunnskapen man tilegner seg i forbindelse med aktiviteter som ikke har opplæring som et hovedformål med deltakelsen, for eksempel gjennom arbeidet eller i samarbeid med andre (Guthu, Bekkevold og Gravdahl, 2010, s. 4).

6 kap 1 4 DELTAKELSE OG MOTIVASJON Både formell utdanning og ikke formell opplæring er viktig for kompetanseheving Ifølge Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk (per ) har 30 prosent av befolkningen mellom 16 og 65 år grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Noe under halvparten (43 prosent) har fullført videregående skole, mens 27 prosent har universitets- eller høyskoleutdanning (SSB, 2009). Utdanningsnivået i Norge øker jevnt (Boateng, 2005). Av statistikken kan vi se at personer med kort utdanning oftere har en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet enn de med lengre utdanning (NOU 2009: 10: 134 (Fordelingsutvalget)). Arbeidsmarkedet etterspør imidlertid også noe ufaglært arbeidskraft. Mangel på fullført videregående opplæring er derfor ikke ensbetydende med arbeidsledighet (St.meld. nr. 9 ( ), s. 191), men denne sammenhengen forventes å forsterke seg ytterligere i årene som kommer. For selv om det er slik at flere har tatt høyere utdanning, er det ikke mange nok til å møte arbeidslivets krav i framtida (Bjørnstad m. fl., 2008). Vi kan også se at voksne med kort utdanning har mindre læringsintensivt arbeid enn de i samme aldersgruppe med lengre utdanning (St.meld. nr. 16 ( ); Dæhlen og Nyen, 2009). Tidligere undersøkelser Vox har gjennomført, viser at 70 prosent av befolkningen har deltatt i opplæring eller utdanning i de siste tolv månedene, og at deltakelsen øker med utdanningsnivå. Av de med fullført grunnskole eller lavere utdanning rapporterer 40 prosent at de har deltatt, mens dette gjelder hele 80 prosent av de som har høyskole- eller universitetsbakgrunn (Vox, 2007, s. 13). Forskning viser at voksne med kort utdanning også i mye mindre grad deltar i opplæring på arbeidsplassen enn de med lengre utdanning (St. meld. nr. 16 ( ); Dæhlen og Nyen, 2009; Vox, 2007). I tillegg er arbeidslivet en læringsarena hvor personer som ikke er sysselsatte, er ekskludert. En viktig utfordring blir derfor å motivere voksne med kort utdanning, både yrkes aktive og ikke-yrkesaktive, til å delta mer både i formell utdanning og ikke-formell opplæring. Vox jobber for å legge til rette for økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, blant annet ved å heve kompetansenivået hos voksne, og da særlig i den delen av befolkningen som har dårligst utgangspunkt. Kort utdannede er en viktig målgruppe, da denne gruppen er spesielt sårbar på arbeidsmarkedet. Personer med kort utdanning står oftere utenfor arbeidslivet enn andre utdanningsgrupper. Mange kort utdannede er ekstra utsatt på arbeidsmarkedet i perioder med konjunktursvingninger Temaer for denne rapporten I denne rapporten ønsker vi å finne ut mer om i hvilken grad voksne med kort utdanning deltar i opplæring og utdanning. Vi stiller i den forbindelse blant annet spørsmål om hvilke typer opplæringstiltak de har deltatt i, hvorfor de har deltatt, om de er interessert i å delta i opplæring, hva de ønsker å delta i og hvordan det kan legges til rette for slik deltakelse. Det er et samfunnspolitisk mål at den delen av befolkningen som har kort utdanning, skal få mulighet til å øke sin kompetanse. Vi ønsker derfor å studere forutsetningene for dette, dvs. hvilke faktorer som motiverer til slik deltakelse, eller er til hinder for det. Vi vil også undersøke om det finnes noen forskjeller i grad av deltakelse, motivasjonsfaktorer og opplevde barrierer mellom yrkesaktive og personer som står utenfor arbeidslivet. 1.2 Metode og utvalg Voksnes deltakelse i opplæring og utdanning har vært gjenstand for en rekke studier (for eksempel Dæhlen og Nyen, 2009; Vox, 2007; Vox, 2008a). I slike undersøkelser blir ofte den høyt utdannede delen av befolkningen overrepresentert, fordi de er mer villige til å besvare spørreskjemaer enn de med kort utdanning. Konklusjonene for gruppen av kort utdannede blir derfor ofte basert på et begrenset tallmateriale, og man får i mindre grad kunnskap om gruppens kjennetegn. Det blir tilsvarende vanskelig å studere eventuelle ulikheter mellom de yrkesaktive og de som står utenfor arbeidslivet da tallgrunnlaget for denne undergruppen blir altfor spinkelt. Til forskjell fra tidligere undersøkelser av temaet fokuserer vår studie utelukkende på den delen av befolkningen som har kort utdanning. Etter det vi kjenner til er det ikke tidligere blitt gjennomført tilsvarende undersøkelser av denne målgruppen Metode for datainnsamling Spørreundersøkelsen som analysen er basert på, er gjennomført i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå (SSB). SSB bisto i utformingen av spørreskjemaet og trekkingen av utvalget, og var også ansvarlig for datainnsamlingen, mens Vox har stått for analysene og rapporteringen. Undersøkelsen var postal, men med mulighet for å svare på telefon, slik at personer med lese- og skrivevansker også skulle få mulighet til å delta. Utvalget ble trukket ut fra registerdata over den delen av befolkningen mellom 20 og 65 år som har kort utdanning, her operasjonalisert som skolegang på grunnskole- og/ eller videregående nivå som høyeste fullførte utdanning. Inn vandrere med første oppholdsdato i Norge etter er ikke med i trekkgrunnlaget, da SSB ikke har registrert utdanningsnivå for denne gruppen. For mer informasjon om datainnsamling og svarinngang, se vedlegg Frafall, skjevhet og representativitet Utvalget for denne undersøkelsen er ikke representativt for voksenbefolkningen i Norge generelt. Det er imidlertid representativt for den voksne befolkningen i yrkesaktiv alder som maksimalt har fullført utdanning på videregående skoles nivå, med unntak av relativt nyankomne innvandrere, som beskrevet ovenfor. I tillegg vil personer uten fast bosted, med bosted i utlandet eller uten registrert telefon falle utenfor trekkgrunnlaget for utvalget. Disse personene utgjør en liten og svært sammensatt gruppe, og vi tror ikke at det vil påvirke utfallet av undersøkelsen i vesentlig grad at de ikke er med. Av et utvalg på 3000 personer mottok vi 1876 svar, noe som gir en svarprosent på 62,5. Våre kontaktpersoner i SSB betegnet svarprosenten som tilfredsstillende ut fra tidligere

7 DELTAKELSE OG MOTIVASJON 5 kap 1 erfaringer med denne målgruppen. Spørreundersøkelser møter ofte det problemet at villigheten til å svare er mindre i grupper med kort utdanning (Belsby, 1997). Vi mener svarprosenten er god nok til at resultatene kan gi realistiske resultater for målgruppen som helhet. I spørreundersøkelser er det vanlig at man har et skjevt frafall, det vil si at den gruppen som ikke svarer på undersøkelsen, kan avvike noe fra den gruppen som svarer. For eksempel deltar innvandrere i mindre grad enn norskfødte personer, se for eksempel Belsby (1997) og Villund (2007). Vi håper å ha begrenset eventuelle skjevheter i resultatene som følge av dette gjennom å ha utelatt nyankomne innvandrere, som vi antar vil ha de største språkproblemene. Det viser seg likevel at bare fire prosent av respondentene oppgir at de har et annet morsmål enn norsk, og denne gruppen er dermed klart underrepresentert i denne undersøkelsen. I 2009 var til sammenlikning litt over elleve prosent av befolkningen innvandrere eller barn av innvandrere (SSB, 2010), og det er grunn til å tro at innvandrerandelen er enda høyere blant kort utdannede i Norge. Det er også en tendens til at personer utenfor arbeidslivet deltar mindre enn yrkesaktive (Villund, 2007). Blant våre respondenter er 17 prosent ikke-yrkesaktive. I postale undersøkelser er det naturlig nok også slik at personer med store lese- og skriveproblemer i liten grad deltar. Skjevheter som følge av dette håper vi å ha begrenset gjennom å åpne for å besvare spørreskjema over telefon. Ellers antar vi at øvrig frafall i stor grad skyldes tilfeldigheter som i liten grad vil påvirke våre funn. Blant respondentene som besvarte undersøkelsen, viste det seg å være noen pensjonister og et fåtall enkeltpersoner som oppga at de hadde utdanning utover videregående skole. Disse ble derfor fjernet fra datasettet. Det endelige datasettet som er analysert, består av i alt 1639 respondenter Kjennetegn ved utvalget Vi vil i denne rapporten presentere separate resultater og vurderinger for de yrkesaktive og personer utenfor arbeidslivet (de ikke-yrkesaktive), og vil også sammenligne disse to gruppene. Gruppene skiller seg fra hverandre med hensyn til bakgrunnsvariabler, og de har til dels blitt stilt ulike spørsmål i undersøkelsen. Datasettet rapporten bygger på, består av 1360 yrkesaktive respondenter og 279 respondenter som ikke var yrkesaktive på det tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført. Dette betyr at de yrkesaktive utgjør over 80 prosent av de som har besvart undersøkelsen. Blant de yrkesaktive respondentene utgjør menn 53 prosent og kvinner 47 prosent. I gruppen som står utenfor arbeidslivet, er 40 prosent menn og 60 prosent kvinner. Blant de ikke-yrkesaktive finner vi en betydelig større andel eldre og tilsvarende færre unge. Dette kan både forklares ut fra at høyere utdanning har blitt vanligere med årene, og at andelen som blir uføretrygdede som følge av helseproblemer øker med alderen. Vi finner også forskjeller i utdanningsnivå mellom personene i og utenfor arbeidslivet som vist i tabell 2. De yrkesaktive har i gjennomsnitt høyere utdanning enn de ikke-yrkesaktive. Alderssammensetningen i de to gruppene kan imidlertid være en av grunnene til ulikhetene i deres respektive utdanningsnivå. I alt 75 prosent av de ikke-yrkesaktive har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, mens denne andelen utgjør bare 48 prosent blant de yrkesaktive. Bare en av fire av de ikke-yrkesaktive respondentene har fullført og bestått videregående skole Rapportens struktur Vi har delt analysen inn i to deler: Den første delen (kapittel 2) beskriver de yrkesaktive og hva som kjennetegner deres aktiviteter på opplæringsområdet. Den andre delen (kapittel 3) gir en tilsvarende beskrivelse av de som ikke er yrkesaktive, og det avsluttende kapitlet (4) sammenfatter hovedfunnene i rapporten. Tabell 1. Aldersfordeling. Registerdata. Yrkesaktive og ikke-yrkesaktive. Prosent Alder Yrkesaktive (n=1360) Ikke-yrkesaktive (n=279) år år år år år Total Tabell 2. Utdanningsnivå. Registerdata korrigert etter oppgitt utdanning. Yrkesaktive og ikke-yrkesaktive. Prosent Utdanningsnivå Yrkesaktive (n=1360) Ikke-yrkesaktive (n=279) Grunnskole VGS avsluttende, allmenne fag 16 7 VGS avsluttende, yrkesfag Total

8 22 Yrkesaktive med kort utdanning Som beskrevet i innledningen tar denne rapporten utgangspunkt i at endringsprosessene i et stadig mer kunnskapsintensivt arbeidsliv i økende grad forventes å kreve at yrkesaktive både har evne til omstilling og mulighet til å tilegne seg ny kunnskap for å imøtekomme behovet for kompetanse (St.meld. nr. 44 ( )). Kompetanseheving i arbeidslivet kan imidlertid være komplekst. Vox har tidligere gjort undersøkelser hvor arbeidsgivere har uttrykt at de ansattes kompetanse i hovedsak tilfredsstilte eller lå over de kravene jobben stiller (Vox, 2006). På samme måte mente de fleste arbeidstakere at deres kompetanse generelt var høyere enn det arbeidsoppgavene deres krevde (Vox, 2008a). Arbeidsplassen er en viktig læringsarena for mange arbeidstakere, og så mange som 79 prosent av virksomhetene oppga i en undersøkelse i 2008 at de i løpet av de siste 12 månedene hadde finansiert opplæringstiltak for medarbeidere (Vox, 2008c). Med dette som bakteppe skal vi i det følgende se på yrke og arbeidsforhold blant sysselsatte med kort utdanning, og videre undersøke deres deltakelse i opplæring og utdanning, samt deres motivasjon og eventuelle hindringer de møter. 2.1 Yrkesaktivitet I dette avsnittet skal vi først se på sysselsettingsgraden blant de yrkesaktive. Vi skal også se på hvilke områder i arbeidslivet de kort utdannede er sysselsatt og hva som kjennetegner deres arbeidssituasjon Hovedbeskjeftigelse Vi spurte respondentenes om deres hovedbeskjeftigelse. Nesten 80 prosent av de yrkesaktive respondentene er fulltids sysselsatt, definert som 30 eller flere timer i uken. Fjorten prosent jobber deltid, og av disse utgjør fire prosent delvis uføretrygdede. Av respondentene har 93 prosent fast stilling, mens resten har vikariater, engasjementer og lignende. To tredjedeler er ansatt i privat sektor, mens den resterende tredjedelen jobber i offentlig sektor som omfatter stat, kommune og fylkeskommune. Det er en større andel kvinner enn menn som jobber i offentlig sektor, henholdsvis 49 prosent og 19 prosent. Flertallet av mennene arbeider i privat sektor, og de er hovedsakelig fulltidsansatt. Kvinnene har en noe løsere

9 DELTAKELSE OG MOTIVASJON 7 kap 2 Tabell 3. Hovedbeskjeftigelse. Yrkesaktive. Absolutt antall og prosent. Spørsmålsformulering: Betrakter du deg hovedsakelig som Hovedbeskjeftigelse Antall Prosent Yrkesaktiv, 30 timer eller mer i uken Yrkesaktiv, mindre enn 30 timer i uken Yrkesaktiv og uføretrygdet 50 4 Langtidssykemeldt (mer enn 14 dager) 25 2 I permisjon med eller uten lønn 16 1 Annet 58 4 Total tilknytning til arbeidslivet enn mennene på den måten at en del kvinner jobber deltid (20 prosent), mens andre er ansatt i vikariater og engasjementer (10 prosent) Yrke Tabell 4 viser respondentenes yrker (korrigert etter egenoppgitte opplysninger i spørreskjema) i henhold til SSBs standard for yrkesklassifisering, STYRK (SSB, 1998). Klassifiseringen foretas ut fra de konkrete arbeidsoppgavene den enkelte har, og ikke på basis av utdanning, ansettelses forhold, lønn eller bransje. Det betyr at kategoriene akademiske yrker og høyskoleyrker ikke nødvendigvis omfatter personer som har denne typen utdanning; de kan også omfatte personer som utfører arbeidsoppgaver på dette kompetansenivået, for eksempel på bakgrunn av real kompetanse. Opplysninger om yrke mangler for ca. en femtedel (298) av respondentene. En tredjedel av de sysselsatte respondentene har salgs-, service- eller omsorgsyrker. Over halvparten av de yrkesaktive og kort utdannede kvinnene er sysselsatt innenfor dette feltet, men bare 13 prosent av mennene. Håndverkere utgjør 15 prosent av de yrkesaktive, mens 13 prosent arbeider som prosess- og maskinoperatører og like mange som transportarbeidere. Det er hovedsakelig menn som finnes i disse yrkene Arbeidsforhold Vi stilte en del spørsmål om hva som kjennetegner den enkeltes arbeidshverdag. Over en tredjedel (35 prosent) av respondentene oppgir å ha lederansvar. Nesten halvparten av mennene har lederansvar, men bare én av fem kvinner. Alder og utdanningsbakgrunn påvirker denne fordelingen i bare begrenset grad. En fjerdedel av respondentene utfører i stor grad rutinearbeid, kvinner noe oftere enn menn. De som kun har fullført grunnskole, har noe oftere rutinearbeid enn de som har fullført allmennfaglig eller yrkesfaglig videregående skole. Nesten halvparten av de kvinnelige sysselsatte mener at de i liten eller ingen utstrekning bestemmer over sin egen arbeidsdag og arbeidstid. Menn synes derimot å ha langt større innflytelse over egen arbeidssituasjon. Blant menn kan 72 prosent i noen grad eller i stor grad selv bestemme hvordan de bruker arbeidsdagen. Aldersgruppen år er de som minst kan bestemme over sin arbeidssituasjon. Det synes imidlertid ikke å være noen betydelige ulikheter mellom de ulike utdanningsgruppene på dette området. Over halvparten har få eller ingen kontorpregede eller administrative oppgaver. Dette gjelder særlig de yngste yrkesaktive (75 prosent). Personer med allmennfaglig utdanning har oftere en arbeidssituasjon som omfatter administrative oppgaver enn kolleger med bare grunnskole eller yrkesfaglig utdanningsbakgrunn. Tabell 4. Fordeling på yrke. Registerdata (STYRK). Yrkesaktive. Absolutt antall og prosent Yrke Antall Prosent Militære yrker 1 0 Administrative ledere og politikere 75 7 Akademiske yrker 41 4 Høyskoleyrker Kontor- og kundeserviceyrker Salgs-, service- og omsorgsyrker Yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske 6 1 Håndverkere og lignende Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere med videre Yrker uten krav til utdanning 42 4 Total

10 kap 2 8 DELTAKELSE OG MOTIVASJON Tabell 5. Betydningen av jobberfaring og skolegang for jobben yrkesaktive utfører i dag. Prosent Spørsmålsformuleringer: Hvor stor betydning har jobberfaringen din for den jobben du utfører i dag? Hvor stor betydning har skolegangen eller utdanningen din for den jobben du utfører i dag? Tidligere jobberfaring (n=1335) Tidligere skolegang (n=1339) Liten betydning 9 36 Middels betydning Stor betydning Total En av fem yrkesaktive mener at arbeidet i stor grad er fysisk belastende, og denne prosentandelen er like høy blant menn og kvinner. Det er arbeidstakere under 40 år som oftest oppgir å ha fysisk belastende arbeidsoppgaver. Bare 12 prosent av de som har allmennfaglig utdanning, oppgir at de i stor grad har fysisk belastende oppgaver, mens henholdsvis 21 og 24 prosent av de med grunnskole og yrkesfaglig utdanningsbakgrunn hevder det samme. Håndverkere, prosess- og maskinoperatører og ansatte i salgs-, service- og omsorgssektoren er de som i størst grad opplever arbeidet som fysisk belastende. Seks prosent opplever at arbeidsoppgavene i stor grad er psykisk belastende. Andelen er størst i den eldste aldersgruppen (60 65 år) der det er 13 prosent som hevder dette, mens vi finner bare små variasjoner på basis av kjønn, utdanningsnivå og yrke. Vi spurte også hvilken vekt respondentene tillegger tidligere jobb erfaring og skolegang for å utføre den jobben de gjør i dag. Som vi kan se av tabell 5, blir jobberfaring tillagt mest vekt, mens bare én av tre mener skolegang har hatt vesentlig betydning for det arbeidet de utfører i dag. Blant respondenter med yrkesfaglig bakgrunn mener imidlertid halvparten at skolegangen har hatt stor betydning, og 80 prosent mener at yrkeserfaringen har hatt stor verdi. Den betydning yrkeserfaringen tillegges, øker i takt med alder. 2.2 Deltakelse i opplæring og utdanning I dette avsnittet skal vi gå nærmere inn på hvor mye de yrkesaktive med kort utdanning deltar i opplæringstiltak, sett i forhold til befolkningen som helhet. Vi skal undersøke deres deltakelse i både det formelle utdanningssystemet og i ikke-formelle læringstiltak, slik som kurs, praktisk opplæring og veiledning på arbeidsplassen. Her skal vi med andre ord fokusere på organiserte former for læring, det vil si aktiviteter hvor læring er intendert. Vi spurte om hvorfor de deltok i denne opplæringen, hva de har deltatt i og hva de ønsker å delta i framover Lav deltakelse i opplæring blant yrkesaktive med kort utdanning Vår undersøkelse viser at fire av ti yrkesaktive med kort utdanning har deltatt i opplæring og utdanning i de siste tolv månedene. Av disse har 37 prosent deltatt i forbindelse med arbeid, tre prosent i sammenheng med utdanning eller skolegang, mens én prosent har deltatt i fritidsrelaterte aktiviteter. Dette bekrefter at arbeidslivet utgjør en svært viktig læringsarena for personer med kort utdanning. Ifølge Lærevilkårsmonitoren 2009 har 62 prosent av alle yrkesaktive, uavhengig av utdanningsnivå, deltatt i ulike former for opplæringsaktiviteter siste året. Av disse har 54 prosent gjennomgått kurs og opplæring, og åtte prosent har deltatt i formell videreutdanning. (Dæhlen og Nyen, 2009, s. 12). I Vox-barometeret 2009 oppga hele 77 prosent av de yrkesaktive at de hadde gjennomgått opplæring i de siste tolv månedene i regi av arbeidsgiver. Totalt hadde 22 prosent deltatt på kurs som ga studiepoeng, vitnemål eller sertifisering, 50 prosent hadde tatt kurs uten kursbevis, 47 prosent hadde gått på kurs med kursbevis og 46 prosent hadde fått praktisk opplæring på arbeidsplassen (Vox, 2010a). Sysselsatte med kort utdanning deltar altså mindre i slik opplæring enn sysselsatte totalt. Vår undersøkelse bekrefter dermed tidligere funn på dette området. Den største an delen deltakere (43 prosent) fantes blant de som har fullført allmennfaglig eller yrkesfaglig utdanning på videregående nivå. Av de som bare har grunnskole, hadde kun 36 prosent deltatt i opplæringstiltak de siste tolv månedene. Kvinner og menn har deltatt omtrent like mye, men aktiviteten avtar med alderen Ansatte i privat og offentlig sektor deltar like mye Tidligere undersøkelser viser at ansatte i offentlig sektor deltar oftere i opplæring enn ansatte i privat sektor (se for eksempel Vox (2007) og Dæhlen og Nyen (2009)). Ifølge Vox-barometeret 2007 hadde 80 prosent av offentlig ansatte, mot bare 69 prosent av ansatte i privat sektor, deltatt i opplæringstiltak. Lærevilkårsmonitoren viser noe lavere tall, men forholdet er det samme: I underkant av halvparten av ansatte i privat sektor hadde deltatt i opplæring, mens dette gjaldt henholdsvis 61 og 66 prosent av de ansatte i kommune og stat (Dæhlen og Nyen, 2009, s. 20). Vårt materiale viser derimot at når man kun ser på ansatte med kort utdanning er forskjellene ubetydelige, med en deltakelse på henholdsvis 39 prosent i privat sektor og 42 prosent i offentlig sektor. Sektortilknytning har med andre ord liten betydning for tilbøyeligheten til å ta opplæring for denne utdanningsgruppen Hva påvirker deltakelsen? Vi undersøkte videre hvordan ulike forhold påvirker sannsynligheten for å ha deltatt i opplæring i de siste tolv

11 DELTAKELSE OG MOTIVASJON 9 kap 2 Figur 1. Deltakelse i opplæring fordelt på opplæringskategorier.spørsmålsformulering: Hvilken form for opplæring eller utdanning var det? Yrkesaktive som har deltatt i opplæring (n=535). Prosent Andre korte kurs 41 Praktisk opplæring eller veiledning på arbeidsplassen Sertifiseringskurs Datakurs Annen opplæring Fagbrev eller annen yrkesfaglig opplæring på vgs nivå Universitets-eller høgskoleutdanning som gir studiepoeng Yrkesfaglig opplæring ut over fagbrev, f.eks. mesterbrev eller teknisk fagskole Allmennfaglig opplæring på vgs nivå Kurs i lesing, skriving eller regning Grunnskoleopplæring for voksne månedene 5. Vi fant at alder, bostedskommunens sentralitet, utdanningens betydning for den stillingen respondenten har, om arbeidet er fysisk eller psykisk belastende og om respondentene forventer at arbeidsoppgavene vil bli endret eller at de vil miste jobben i løpet av de neste to årene er faktorer som har betydning for de yrkesaktives tilbøyelighet til å delta. Alder påvirker i stor grad tilbøyeligheten til å gjennomgå opplæringstiltak. Våre analyser viser at de yngste har deltatt klart mest. Alle aldersgruppene har deltatt mer enn åringene, med unntak av aldersgruppen år. Andre undersøkelser viser imidlertid at alder har mindre effekt for personer som har høy utdanning, og at denne gruppen fortsetter å gjennomgå opplæringstiltak også etter at de fyller 50 år (Dæhlen og Nyen, 2009, s. 32). Hvor man bor, i by eller bygd, påvirker også tilbøyeligheten til å delta i opplæring. Yrkesaktive bosatt i sentrale kommuner deltar oftere i opplæringstiltak enn de som bor i mindre sentrale kommuner. 6 Yrkesaktive som tillegger tidligere skolegang og utdanning stor betydning for det arbeidet de utfører, har også større tilbøyelighet til å delta enn de som anser dette for mindre viktig. Fysisk og psykisk belastende arbeidsoppgaver påvirker deltakelsen i ulike retninger. Yrkesaktive som utfører fysisk belastende arbeidsoppgaver har mindre tilbøyelighet til å gjennomgå opplæring enn de som har fysisk lettere arbeid. For de som utfører psykisk belastende oppgaver ser vi det motsatte bildet: Disse deltar oftere i opplæringstiltak enn de som har arbeid av mindre psykisk utfordrende karakter. Analysene viser at forventede endringer i arbeidssituasjonen også påvirker tilbøyeligheten for deltakelse. De som tror at 5 Analysen er utført ved å benytte logistisk regresjon. En slik analyse gjør det mulig å studere effekten av hver enkelt faktor (dvs. variabel) på tilbøyeligheten til deltakelse, mens de andre faktorene holdes konstante (dvs. ikke endres). 6 Kommunene er delt inn i fire sentralitetsnivåer: Sentrale kommuner, noe sentrale kommuner, mindre sentrale kommuner og minst sentrale kommuner. de kommer til å miste jobben i løpet av de to neste årene, har mindre tilbøyelighet til å gjennomgå opplæring enn de som tror at de vil forbli i samme stilling. På samme måte finner vi at de som forventer å få nye arbeidsoppgaver i løpet av de neste to årene, har større sannsynlighet for å ha deltatt i opplæringstiltak enn kolleger som forutser at de vil fortsette med de samme oppgavene som i dag Mest deltakelse i ikke-formell opplæring Ikke-formell opplæring, som kurs og praktisk veiledning på arbeidsplassen, er den vanligste formen for læringstiltak for yrkesaktive. Kun svært få har tatt formell opplæring i form av fagbrev el. l. Kun én prosent hadde deltatt i kurs i lesing, skriving eller regning, og ingen av våre respondenter hadde deltatt i grunnskoleopplæring for voksne. Kjønn, alder og utdanning har liten betydning for de yrkesaktives valg av opplæringstiltak Faglig oppdatering og mestring av arbeidsoppgaver er årsaker til deltakelse Flertallet av våre respondenter har deltatt i opplæringstiltak på arbeidsplassen, og dette reflekteres i de årsakene som angis for deres ønske om å lære mer. Halvparten av våre yrkesaktive respondenter oppgir ønske om faglig oppdatering og mestring av nye arbeidsoppgaver som en hovedgrunn, mens en tredjedel hadde deltatt for å øke kunnskapene sine innen et emne de finner interessant. Det blir hevdet at personer med lav utdanning sjelden har en type arbeid som stimulerer til læring, og at de i mindre grad enn høyt utdannede arbeidstakere opplever krav og forventinger til læring fra arbeidsgiver (St.meld. nr. 16 ( ), s. 55; St.meld. nr.44 ( ), s. 53). Våre analyser viser imidlertid at det nettopp er læring og mestring av nye oppgaver som de fleste oppgir som motivasjonsfaktor for å delta. Videre oppga fire av ti at de deltok fordi opplæringen var obligatorisk på arbeidsplassen. Obligatorisk opplæring

12 kap 2 10 DELTAKELSE OG MOTIVASJON Figur 2. Årsaker til deltakelse i opplæring. Spørsmålsformulering: Hva var årsaken(e) til at du deltok i opplæringen? Yrkesaktive som har deltatt i opplæring (n=535). Prosent Oppdatere meg faglig 54 Mestring av nye oppgaver Opplæringen var obligatorisk på jobben Øke kunnskapene mine innen et emne som interesserer meg Få mer utfordrende arbeidsoppgaver Bedre karrieremuligheter Kompetansekrav fra myndigheter Opplæringen gir høyere lønn Få ny jobb Omorganisering på jobben Beholde jobben jeg har i dag Få mindre fysisk belastende arbeidsoppgaver Få fast ansettelse Fullføre tidligere påbegynt utdanning eller skolegang Få mindre psykisk belastende arbeidsoppgaver Hjelpe barna mine med lekser trenger ikke oppleves som tvang, men kan tvert imot være en form for ytre motivasjon. I en undersøkelse om omstillingsprosessen i Den norske opera betraktet de ansatte den obligatoriske opplæringen som en del av jobben og som noe som var forventet av dem (Vox, 2008b). I tillegg viste en spørreundersøkelse Vox tidligere har gjennomført at personer som hadde deltatt i opplæring eller utdanning uten at de ønsket dette opplevde nesten like stort læringsutbytte som personer som ønsket å delta (Vox, 2007). Lysten til å oppdatere seg faglig og ta opplæring for å mestre nye arbeidsoppgaver avtar noe med årene, og det går et skille ved 50-åringene. Å ta opplæring for å få ny jobb og mer utfordrende arbeidsoppgaver er ikke uventet viktigst for yngre grupper av yrkesaktive. Et ønske om å få mindre fysisk eller psykisk belastende arbeidsoppgaver er i liten grad en motivasjon for å ta opplæring. Dette er overraskende, gitt at halvparten av de yrkesaktive respondentene rapporterer at de har fysisk tungt arbeid i noen eller stor grad, og en tredjedel finner arbeidet i tilsvarende grad psykisk belastende. 2.3 Interesse for opplæring og utdanning Ifølge Stortingsmeldingen Utdanningslinja (St.meld. nr 44 ( ), s. 52) er det slik at personer med kort utdanning i mindre grad deltar i og etterspør opplæring enn personer med lang utdanning. Det kan være nærliggende å forklare dette med at personer som har valgt ikke å ta utdanning etter grunn- eller videregående skole heller ikke i voksen alder ønsker ytterligere opplæring. Våre data bekrefter at de med kort utdanning deltar mindre enn de med lengre utdanning men er de mindre interesserte? Interessen for deltakelse er stor Vår undersøkelse viser at hele 70 prosent av de yrkesaktive er interessert i å delta i mer opplæring eller utdanning knyttet til jobben sin. Tidligere undersøkelser viser at 76 prosent av befolkningen som helhet ønsker å delta i ikke-formell og/ eller formell opplæring (Vox, 2008a, s. 16). Forskjellen mellom de yrkesaktive med kort utdanning og befolkningen som helhet er med andre ord ikke særlig stor. Det er tvert imot betydelig interesse blant yrkesaktive med kort utdanning for å delta i mer opplæring eller utdanning knyttet til jobben. Våre data viser at respondenter med grunnskole som høyeste fullførte utdanning uttrykker noe lavere interesse for å delta enn personer med videregående skolebakgrunn. Forskjellene mellom respondenter med yrkesfaglig og allmennfaglig utdanning er imidlertid ubetydelige Hva påvirker interessen? Vi har benyttet logistisk regresjonsanalyse for å undersøke hvordan ulike forhold påvirker sannsynligheten for å være interessert i å delta i opplærings- eller utdanningstiltak. Både alder, skolegangens betydning for nåværende arbeid, ansvar for administrative oppgaver og forventning om fremtidig endring av arbeidsoppgavene påvirker de yrkesaktives interesse, på samme måte som for rapportert faktisk deltakelse. Kontrollert for andre bakgrunnsvariabler uttrykker de yngste alders gruppene systematisk større interesse for arbeidsplassbaserte opplæringstilbud enn den eldre generasjonen, selv om det er blant yrkesaktive mellom 30 og 39 år vi finner den største interessen. Yrkesaktive som tillegger tidligere skolegang og utdanning stor betydning for det arbeidet de utfører, har også høyere tilbøyelighet til å være interessert i videre opplæring enn de som tillegger skolegangen mindre vekt.

13 DELTAKELSE OG MOTIVASJON 11 kap 2 Tilsvarende uttrykker yrkesaktive med administrative og kontorpregede arbeidsoppgaver oftere en interesse enn personer som utfører mer manuelt preget arbeid. På samme måte som for den observerte tilbøyeligheten til å gjennomgå opplæring fant vi også at en forventning om at arbeidsoppgavene vil endre seg i fremtiden bidrar til å øke interessen for å forbedre sine kunnskaper ytterligere. 2.4 Motivasjon og hindringer for opplæring og utdanning Fra et samfunnsøkonomisk synspunkt er det ønskelig at den delen av befolkningen som kun har kort utdanning, tilegner seg ytterligere kvalifikasjoner, blant annet for å hindre at de blir utstøtt fra arbeidslivet. Vi har derfor undersøkt hva som kan motivere for en slik kompetanseheving og hvilke faktorer som oppfattes som barrierer mot deltakelse i læringsaktiviteter Inntektssikkerhet og tilrettelegging er viktige motivasjonsfaktorer Hva motiverer de kort utdannede som er yrkesaktive til å delta i mer opplæring eller utdanning? Figur 3 viser hvilke forhold som oftest nevnes som viktige forutsetninger for deltakelse i kompetansehevende tiltak. Inntektssikkerhet i opplæringsperioden er den forutsetningen som oftest blir nevnt. Hele 60 prosent av respondentene fremhever dette som en viktig faktor. Personer med yrkesfaglig videregående utdanning legger mest vekt på denne forutsetningen. I Vox-barometeret 2009 oppga 69 prosent av voksenbefolkningen at «min nåværende inntekt ikke må bli vesentlig redusert i forbindelse med opplæringen» (Vox, 2010b). Inntektssikring for voksne som tar grunnopplæring og etter- og videreutdanning, er blant mange ansett som «( ) det viktigste hinderet for kompetanseutvikling i den eksisterende arbeidsstyrken» (St.meld. nr. 44 ( ), s. 55). Av de yrkesaktive i aldersgruppen år vektlegger over 70 prosent at opprettholdelse av inntekten er en forutsetning for at de skal kunne delta i mer opplæring eller utdanning. Dette kan ha sammenheng med at dette alderssegmentet omfatter en stor andel småbarnsforeldre og personer i etableringsfasen, og at en stabil inntekt har spesielt stor betydning i denne livsfasen. Vi kan videre se at 40 prosent legger vekt på at opplæringen må tilrettelegges fra arbeidsgiverens side. Til sammenlikning viste Vox-barometeret at 32 prosent av de intervjuede oppga at opplæringen må gjennomføres i arbeidstiden, og 23 prosent oppga at den må gjennomføres på arbeidsplassen (Vox, 2010b). Igjen er det aldersgruppen år som i størst grad legger vekt på dette, og igjen er det de som har yrkesfaglig skolebakgrunn som nevner dette oftest. Over en tredjedel (37 prosent) fremholder det som viktig at den opplæringen man deltar i, har relevans for videre karriere. Som forventet avtar betydningen av denne faktoren derfor med økende alder. I tillegg finnes det blant respondentene mange deltidsarbeidende kvinner (42 prosent) som legger vekt på at opplæringsstedet må ligge i nærheten av der de ferdes til daglig. Mange, en av fire, ønsker dessuten å få veiledning om hvilke karrieremuligheter som ligger åpne. Én av tre fremhever at opplæringstilbudet må være relevant for de arbeidsoppgavene de utfører. Dette er en betydelig lavere andel enn i befolkningen som helhet, der 62 prosent oppga dette som en viktig forutsetning (Vox, 2010b). Bare én av ti oppgir at opplæringen må være et krav fra arbeidsgiveren eller myndighetenes side, dette gjelder i størst grad personer med grunnskoleutdanning. Fem prosent oppgir at de ikke er interessert i noen form for opplæring eller utdanning. Figur 3. Motivasjon for opplæring. Spørsmålsformulering: Hva er viktig for at du skal delta i mer opplæring eller utdanning? Yrkesaktive (n=1360). Prosent Jeg må kunne beholde inntekten min under opplæringen 60 Arbeidsgiver må tilrettelegge for at jeg kan ta opplæring Opplæringen må ha betydning for min videre karriere Opplæringen må være knyttet til arbeidsoppgavene mine Opplæringsstedet må være i nærheten av der jeg ferdes til daglig Opplæringen må foregå i arbeidstid Veiledning om hvilke karrieremuligheter jeg har Informasjon om opplærings- og utdanningstilbud Opplæringen må hovedsakelig være praktisk rettet Jeg må selv kunne velge når jeg skal lese eller studere Opplæringen må være et krav fra arbeidsgiver eller myndigheter Jeg er ikke interessert i opplæring eller utdanning

14 kap 2 12 DELTAKELSE OG MOTIVASJON Figur 4. Ønsket opplæringstilbud. Spørsmålsformulering: Kunne du tenke deg å delta i noen av disse opplæringseller utdanningstilbudene? Yrkesaktive (n=1360). Prosent Datakurs 44 Andre korte kurs Praktisk opplæring eller veiledning på arbeidsplassen Sertifiseringskurs Universitets-eller høgskoleutdanning som gir studiepoeng Fagbrev eller annen yrkesfaglig opplæring på vgs nivå Yrkesfaglig opplæring ut over fagbrev, f.eks. mesterbrev eller teknisk fagskole Er ikke interessert i noen form for opplæring Annen opplæring Allmennfaglig opplæring på vgs nivå Kurs i lesing, skriving eller regning Grunnskoleopplæring for voksne IKT-opplæring er etterspurt, men ikke kurs i lesing, skriving eller regning Hvilke typer av opplæringstiltak ønsker de yrkesaktive kort utdannede å delta i? IKT-opplæring i form av datakurs er det som nevnes klart oftest (44 prosent). Mange uttrykker også interesse for deltakelse i annen ikke-formell opplæring, som korte kurs, opplæring på arbeidsplassen og sertifiseringskurs. I aldersgruppen over 50 år kan halvparten tenke seg å delta på datakurs. Dette er et viktig poeng, fordi eldre arbeidstakere generelt er mindre motiverte til å gjennomgå opplæring enn de som er yngre, men dette synes altså ikke å være tilfelle for dataopplæring. Noen etterspør også formelle kompetansegivende tiltak, som universitets- og høgskoleutdanning, fagbrev og mesterbrev. Én av fem personer med yrkesfaglig utdanning kunne tenke seg å ta mesterbrev eller gå på teknisk fagskole, mens 35 prosent av de med allmennfaglig bakgrunn ønsker å studere på et universitet eller en høyskole. Bare tre prosent ønsker kurs i lesing, skriving eller regning, og én prosent ønsker å ta grunnskoleopplæring for voksne. På spørsmål om hvor de foretrekker at opplæringen skal finne sted, svarer over halvparten (59 prosent) ønsker at opplæringen skal foregå i kurslokaler eller klasserom, 40 prosent foretrekker at opplæringen skal foregå på arbeidsplassen, mens 23 prosent mener opplæringen bør foregå via Internett Få opplever hindringer for deltakelse i opplæring Bare en femtedel av de sysselsatte uttrykker at de har opplevd hindringer mot deltakelse i ulike kompetansehevende tiltak. Det er de som er interessert i opplæring, som oppgir at de har opplevd barrierer. Figur 5. Hindringer for deltakelse. Spørsmålsformulering: Hvilke hindringer har du opplevd? Yrkesaktive som har opplevd hindringer (n=251). Prosent Arbeidspresset er så stort at det er vanskelig å sette av tid 48 Det mangler økonomiske støtteordninger Jeg har ikke råd til å delta Min nærmeste sjef legger ikke til rette for at jeg skal kunne delta Familieforpliktelser gjør at jeg ikke har tid Det er vanskelig å finne passende opplæringstilbud Det finnes ingen relevante kurs/studier i mitt nærområde Offentlig regelverk, f.eks. NAV Jeg leser eller skriver for dårlig til å delta i opplæring Jeg har negative opplevelser fra tidligere skolegang eller utdanning Jeg trives ikke i opplæringssituasjoner Jeg har ingen praktisk nytte av kursene

15 DELTAKELSE OG MOTIVASJON 13 kap 2 Sett i lys av at det finnes klare ulikheter i faktisk deltakelse mellom respondenter med kort og lang utdanning, til tross for at den uttrykte interessen er ganske lik, er det nærliggende å anta at personer med kort utdanning opplever flere hindre mot deltakelse i opplæringsaktiviteter. I utgangspunktet hadde vi forventet at flere enn den observerte prosentandelen ville rapportere en opplevelse av barrierer mot gjennomføring av en ønsket opplæring, da dette er en relativt vanlig antakelse. Det blir for eksempel hevdet at «mange voksne med mangelfull grunnopplæring har dårlige erfaringer fra skolen og er ikke motivert for skolebasert undervisning» (St.meld. nr. 16 ( ), s. 40), men vårt datamateriale støtter ikke denne påstanden. Bare fire prosent av de sysselsatte oppgir at de har negative opplevelser fra tidligere skolegang eller utdanning, tre prosent rapporterer at de ikke trives i opplæringssituasjoner, mens fire prosent mener at de har for dårlige lese- og skriveferdigheter til å delta i organisert opplæring. Våre respondenter fremhever mangel på tid og penger som de viktigste barrierene. Nesten halvparten oppgir at arbeidspresset er så stort at de ikke har tid til å delta. Tre av ti har ikke råd til å delta, og like mange sier at det ikke finnes økonomiske støtteordninger som gjør deltakelse mulig for dem Hva påvirker opplevelsen av hindringer? En logistisk regresjonsanalyse viser hvordan ulike bakgrunnsvariabler påvirker sannsynligheten for å ha opplevd hindringer, kontrollert for andre bakgrunnsvariabler. Funnene kan oppsummeres slik: Vi finner at kvinner opplever slike barrierer oftere enn menn, og at yngre yrkesaktive (spesielt de mellom 30 og 39 år) rapporterer om opplevde hindringer i større grad enn eldre arbeidstakere. Analysen viser at det å tillegge utdanningen stor vekt for det arbeidet man utfører, utføre avvekslende arbeidsoppgaver, bestemme over egne arbeidsoppgaver, utføre psykisk belastende oppgaver eller forvente at arbeidsoppgavene blir endret i løpet av de kommende to år er kjennetegn som samvarierer med det å ha en økt opplevelse av hindringer. Det vi finner på dette området, er dermed i klar parallell til observasjonene av både faktisk deltakelse og motivasjon for deltakelse i opplæringsaktiviteter blant yrkesaktive. Tilgjengelig tid og trekk ved arbeidssituasjonen er vesentlige faktorer for både motivasjon og mulighet til å gjennomgå opplæringstiltak, enten de gjennomføres på arbeidsplassen og i arbeidstiden, eller på andre tider og steder. Ulike yrkesgrupper vil på denne måten møte disse utfordringene i noe ulik grad. Bortfall av inntekt i opplæringsperioden er noe de færreste ønsker eller har råd til å oppleve. For å øke tilbøyeligheten til å gjennomgå opplæringstiltak synes det derfor som om en bevissthet rundt tilrettelegging av arbeidssituasjonen, kombinert med økonomiske kompensasjonsordninger, vil være sentrale virkemidler. På bakgrunn av det relativt begrensede delutvalget av respondenter denne analysen er basert på, må det tas et visst forbehold for resultatene. Funnene på dette området er imidlertid konsistente med resultater for hele det studerte utvalget. 2.5 Hovedfunn yrkesaktive Yrkesaktive med kort utdanning deltar kun i begrenset omfang i opplæringsaktiviteter og utdanning. Kvinner og menn gjennomgår slike tiltak i omtrent like stor eller liten grad. Samtidig er interessen for å delta høy. Det er datakurs og andre ikke-formelle opplæringstilbud på arbeidsplassen som har høyest popularitet. Forutsetningene for deltakelse i videre opplæring er først og fremst at man beholder inntekten sin og at arbeidsgiver tilrettelegger for opplæring. De yrkesaktive deltar først og fremst i opplæring for å oppdatere seg faglig og for å kunne mestre nye arbeidsoppgaver. Det er få yrkesaktive som har opplevd barrierer mot å gjennomføre kompetansehevende aktiviteter. Hindringene som blir skissert, er i hovedsak mangel på tid og penger. Det er først og fremst yrkesaktive som er interesserte og som har deltatt i opplæring, som også opplever hindringer i å delta. Yrkesaktive i privat sektor har deltatt like mye i opplæring som yrkesaktive i offentlig sektor. Dette skiller seg fra gruppen med lengre utdanning, der er deltakelsen mye høyere blant offentlig ansatte. Den yrkesaktives alder, betydningen vedkommende tillegger skolegangen for arbeidsoppgavene som blir utført og om en tror arbeidsoppgavene blir endret i framtida, har stor påvirkningskraft på om man har deltatt i opplæring og utdanning, har interesse for å delta og har opplevd hindringer fra å delta. Yngre arbeidstakere har større sannsynlighet for å ha deltatt i opplæring, ha interesse for å delta mer og støte på hindringer i å delta. At opplæring og utdanning er mer aktuelt for yngre arbeidstakere, er ikke et overraskende funn da de yngre står på et tidligere trinn i karrieren og er i ferd med å etablere seg i arbeidsmarkedet. Det er imidlertid viktig å ha i mente at eldre yrkesaktive også er interesserte i opplæring. Eldre yrkesaktive opplever spesielt et behov for opplæring innenfor data. Arbeidstakere som tillegger skolegangen stor betydning for jobben de utfører i dag, har også større tilbøyelighet for å ha deltatt i kompetansehevende tiltak, være interessert i å delta og oppleve hindringer. Det handler derfor kanskje ikke om hva slags skolegang eller utdanning man har gjennomført, men hvilken betydning og relevans utdanningen har for arbeidsoppgavene man utfører. Det samme gjelder de som tror det blir en endring i arbeidsoppgavene i løpet av de neste to årene: De har også høyere sannsynlighet for å ha deltatt, ha interesse for å delta og oppleve hindringer. Her det nærliggende å tro at yrkesaktive ønsker å tilpasse seg kommende endringer, og at de derfor har behov for mer opplæring og utdanning.

16 3Til tross for den samfunnspolitiske målsettingen om at så 3 Ikke-yrkesaktive med kort utdanning mange som mulig i yrkesaktiv alder er i arbeid og kan forsørge seg selv, er det likevel mange i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet i Norge. Arbeidsledigheten har det siste året ligget på rundt tre prosent av arbeidsstyrken, dvs. cirka personer. I tillegg går over en halv million årsverk tapt på grunn av helsesvikt. Denne andelen forventes å stige ytterligere i tiden framover (Furuberg m. fl., 2008, s. 4). En vei (tilbake) til arbeidslivet kan bestå i at den enkelte får mulighet til å øke sin kompetanse gjennom å delta i opp læringsaktiviteter, slik at de kan finne jobber som er tilpasset deres arbeidsevne. Fordelingsutvalget konkluderte blant annet med at utdanning kan utgjøre en nøkkel til arbeidsmarkedet for de arbeidsledige. Norge er blant landene som har størst relativ forskjell i ledighetstall mellom utdanningsnivåene (NOU 2009: 10, s. 147). I dette kapitlet skal vi se nærmere på i hvilken grad kort utdannede personer som står utenfor arbeidslivet deltar i kompetansehevende aktiviteter, er interesserte i å delta, hvilken motivasjon de har for å delta og hvilke hindringer de opplever. 3.1 Ledighetsstatus Tabell 6 viser hvordan de ikke-yrkesaktive i utvalget fordeler seg på ulike kategorier. De fleste ikke-yrkesaktive respondentene, seks av ti, er uføretrygdede. En av ti er hjemmeværende uten trygd eller inntekt. Blant de permitterte og andre arbeidsledige finner vi en noe høyere andel menn, mens det er flest kvinner i gruppen av hjemmeværende. Like mange kvinner og menn mottar uførestønad. Få av de yngste er uføretrygdet, dette er vanligere med økende alder. Samtidig skjer det et byks fra aldersgruppen år, hvor 6 prosent er uføre, til aldersgruppen år, hvor 38 prosent er uføre. Uføretrygd er klart mest utbredt blant personer som bare har grunnskole, men dette kan like gjerne skyldes at det er flest eldre i gruppen som bare har grunnskole som høyeste fullførte utdanning.

17 DELTAKELSE OG MOTIVASJON 15 kap 3 Tabell 5. Betydningen av jobberfaring og skolegang for jobben yrkesaktive utfører i dag. Prosent Spørsmålsformuleringer: Hvor stor betydning har jobberfaringen din for den jobben du utfører i dag? Hvor stor betydning har skolegangen eller utdanningen din for den jobben du utfører i dag? Tidligere jobberfaring (n=1335) Tidligere skolegang (n=1339) Liten betydning 9 36 Middels betydning Stor betydning Total Deltakelse i opplæring og utdanning I dette avsnittet skal vi rette vi søkelyset mot i hvilken grad personer utenfor arbeidslivet deltar i ulike kompetansehevende tiltak, hva de har deltatt i og hvorfor de har deltatt Svært lav deltakelse blant personer utenfor arbeidslivet Bare 15 prosent av de ikke-yrkesaktive oppgir at de har deltatt i noen form for kompetansehevende tiltak i løpet av de siste tolv månedene. Litt over halvparten av disse, totalt åtte prosent, gjennomgikk opplæring i forbindelse med tidligere arbeid eller med henblikk på å finne arbeid, fem prosent i sammenheng med pågående utdanning eller skolegang, og tre prosent innenfor rammen av en fritidsaktivitet. Kort utdannede som står utenfor arbeidslivet, deltar med andre ord i svært liten grad i slike aktiviteter, og langt mindre enn yrkesaktive med tilsvarende utdanning (40 prosent) eller personer med høyere utdanning (77 prosent) (Vox, 2010a). Dette funnet bekrefter at arbeidsplassen er en viktig opplæringsarena for voksne som de ikke-yrkesaktive er ekskludert fra. De som er arbeidsledige eller på atføring, har deltatt betydelig mer enn uføretrygdede og hjemmeværende. I tolkningen av disse resultatene må det tas med i betrakting at de fleste som er innmeldt i et attføringsprogram eller gjennomfører aktiviteter under arbeidsrettede tiltak per definisjon befinner seg i en form for opplæringssituasjon eller gjennomgår kvalifisering. Bare 6 prosent av de uføretrygdede med kort utdanning har deltatt. Tidligere undersøkelser viser at 25 prosent av uføretrygdede over 25 år har deltatt i etterutdanning i løpet av det siste året, men dette gjelder alle utdanningsnivåer samlet (Vox, 2007). Ikke-yrkesaktive med yrkesfaglig bakgrunn rapporterer mest aktivitet (28 prosent), fulgt av de med allmennfaglig skolegang (21 prosent). Kun én av ti i gruppen med grunnskole som høyest fullførte utdanning har gjennomført noen form for kompetansehevende aktivitet det siste året. Også her ser vi at de yngre er mer aktive enn de eldre aldersgruppene Hva påvirker deltakelsen? Som i det foregående har vi også her benyttet logistisk regresjonsanalyse for å undersøke hvordan ulike forhold påvirker tilbøyeligheten til å delta i ulike opplæringstiltak. Resultatene viser at alder og ledighetsstatus er de egenskapene ved de ikke-yrkesaktive respondentene som i størst grad påvirker deres tilbøyelighet til å delta i etter- og videreutdanning. På samme måte som blant de yrkesaktive er de yngre aldersgruppene mer tilbøyelige til å benytte seg av opplæringstilbud enn de eldre. Respondenter i alderen år var de aller minst aktive i så måte Ikke-formell opplæring er mest vanlig Fordi opplæringsaktiviteten blant de ikke-yrkesaktive er begrenset, blir delutvalget av respondenter som har deltatt i noen aktiviteter så lite (bare 39 personer) at det gir liten mening å foreta mer detaljerte analyser av denne gruppen. Vi kan imidlertid i hovedtrekk se at også her er det korte, uformelle opplæringstiltak, som praktisk opplæring og veiledning på arbeidsplassen, som dominerer. Dette kan både omfatte opplæring på tidligere arbeidsplass, samt ulike former for attføringstiltak og arbeidsrettede programmer. Utover dette er det IKT-opplæring i form av datakurs som er mest utbredt, i tillegg til enkelte andre kortvarige opplæringstilbud. Ingen respondenter hadde gjennomført grunnskoleopplæring for voksne, slik vi også observerte blant de yrkesaktive, men noen få har deltatt i opplæring på videregående skoles nivå. Vi fant imidlertid at et lite fåtall hadde deltatt på kurs i grunnleggende i grunnleggende lesing, skriving og/eller regning Mer kunnskap og bedre kvalifikasjoner er årsaker til deltakelse blant de ikke-yrkesaktive Vi ville i utgangspunktet anta at for de ikke-yrkesaktive, spesielt de arbeidsledige, er det ønsket om å skaffe seg kvalifikasjoner som kan gi adgang til arbeidsmarkedet som utgjør drivkraften for å delta i opplæring. Det begrensede delutvalget på 39 personer bekrefter materialet i stor grad denne antakelsen. I tillegg til de som deltar på attførings- og rehabiliteringstiltak eller i andre arbeidsrettede programmer svarte mellom en tredjedel og halvparten at det var ønsket om kvalifisering og/eller bedre utsikter til arbeid som utgjorde deres hovedmotivasjon. Videre finnes det imidlertid også en betydelig gruppe som svarte at de ønsket å «forbedre sine kunnskaper på et område som interesserer dem», noe som ikke i samme grad ble observert blant de yrkesaktive, der arbeidsrelatert kvalifisering sto mer sentralt. En rimelig tolkning av denne observasjonen kan være at presset fra arbeidsmarkedet oppleves ulikt av de to gruppene, og at formålet med å ta opplæring varierer avhengig om man står utenfor eller innenfor arbeidslivet.

18 kap 3 16 DELTAKELSE OG MOTIVASJON 3.3 Interesse for opplæring og utdanning Personer som står utenfor arbeidsmarkedet, deltar i langt mindre grad enn de yrkesaktive i ulike kompetansehevende tiltak. I det følgende skal vi undersøke om dette også gjenspeiles i den uttrykte interessen for opplæring og utdanning. Er noe av årsaken til den lave deltakelsen at de ikke-yrkesaktive er mindre interessert? En tredjedel er interesserte i å delta i opplæring eller utdanning for å komme (tilbake) i arbeid Litt over en tredjedel (35 prosent) av de ikke-yrkesaktive uttrykker interesse for å delta i opplæring eller utdanning i den hensikt å komme i arbeid. En fjerdedel (25 prosent) er ikke interessert, mens 32 prosent mener at denne problemstillingen ikke er aktuell for dem. Vi kan anta at de dermed mener det ikke er realistisk for dem å komme tilbake i arbeid på grunn av helsemessige eller andre årsaker. Den uttrykte interessen avtar med alderen. Den rapporterte interessen blant de ikke-yrkesaktive synes langt lavere enn for sysselsatte kort utdannede, der 70 prosent var interessert i opplæring knyttet til jobben sin, og befolkningen som helhet der 76 prosent ønsket å delta (Vox 2008a), men det er viktig å ta i betraktning at spørsmålene i de respektive undersøkelsene er noe ulikt formulert og ikke er direkte sammenliknbare. Det er mulig at mange som har svart «ikke aktuelt» på dette spørsmålet, likevel kan være interessert i opplæring, men ikke primært med det formål å komme i jobb. Personer på attføring og helt arbeidsledige er de som er uttrykker størst interesse for å ta opplæring med henblikk på å finne arbeid, henholdsvis 80 og 60 prosent. Men også en tredjedel av de hjemmeværende og 18 prosent av de uføretrygdede svarer at de er «ganske interessert» eller «svært interessert» i å delta i slike tiltak. Vi betrakter denne siste observasjonen av at nesten én av fem uføretrygdede uttrykker interesse for å gjennomgå kvalifiserende tiltak med henblikk på tilbakevending til arbeidslivet som et tegn på at det finnes en viss vilje til yrkesmessig mobilitet og et ubenyttet potensial i deler av denne gruppen. Mer enn en fjerdedel av de ikke-sysselsatte tror at de vil være i arbeid om to år. I denne gruppen finner vi spesielt mange yngre personer Hva påvirker interessen? Den logistiske regresjonsanalysen viser hvordan ulike forhold påvirker sannsynligheten for å være interessert i opplæring eller utdanning. Resultatene antyder at det for våre ikke-yrkesaktive respondenter er ledighetsstatus, forventning om tilbakevending til arbeidslivet i løpet av to år, utdanningsnivå, hjemmeboende barn og sivil status som i størst grad påvirker interessen for opplæringstiltak. Respondenter som er arbeidsledige/permitterte eller på ulike attføringstiltak har større sannsynlighet for å være interessert i å delta enn de hjemmeværende og uføretrygdede, som ikke på samme måte opplever et press om å delta i kvalifisering med sikte på å komme tilbake til arbeidsmarkedet. Likeledes er tilbøyeligheten til å være interessert i å gjennomgå opplæring eller utdanning større for gruppen med forventningen om en tilbakevending til arbeidslivet i løpet av de kommende to år, enn blant de som ikke tror de vender tilbake til arbeidslivet. Blant utdanningsgruppene er det respondenter med allmennfaglig videregående utdanning som uttrykker størst interesse, og de med yrkesfaglig bakgrunn som i minst grad er motivert for videre opplæringstiltak. Respondenter med grunnskole som høyeste fullførte utdanning faller i mellom disse ytterpunktene. Endelig kan vi også observere at det igjen er de yngre respondentene som er mest motiverte, og det synes også som om sivil status har en viss betydning, ved at de gifte og samboende gjennomgående rapporterer høyere interesse enn de enslige, og personer med hjemmeboende barn er mer interessert i å delta enn personer uten barn. 3.4 Motivasjon og hindringer for opplæring og utdanning Kunnskap om forutsetningene for at flere av de som står utenfor arbeidslivet skal kunne kvalifisere seg for å møte kompetansekrav og komme inn igjen på arbeidsmarkedet er viktig for utdanningspolitikken. Fagkunnskap forfaller raskt hvis den ikke holdes ved like i det daglige arbeidet og gjennom opplæring på arbeidsplassen. Vi vil i dette avsnittet undersøke hva som skal til for at de ikke-yrkesaktive skal kunne delta i mer opplæring og utdanning. På samme måte er det viktig å avdekke eventuelle barrierer, dvs. faktorer som er til hinder for personer som ønsker å delta i opplæring. Vi spurte derfor våre respondenter om hva de mente ville stimulere dem til å gjennomgå videre opplærings- og utdanningstiltak. En tredjedel holdt det for sannsynlig at de ville gjennomgå en eller annen form for kompetansehevende tiltak i løpet av de neste to årene Inntekt og nærhet til opplæringsstedet er viktig for deltakelse Inntektssikkerhet er den faktoren respondentene oftest fremhever som den viktigste forutsetningen for at de skal kunne delta i opplæringstiltak. Tre av ti nevner dette. Til sammenligning ble denne faktoren nevnt oftest også av de yrkesaktive, men her var det hele 60 prosent, altså dobbelt så stor andel, som mente at dette var av avgjørende betydning. Ellers er det viktig for mange at opplæringsstedet befinner seg i nærheten av der man ferdes til daglig. En av fire nevner dette, og denne andelen er omtrent like stor som blant de yrkesaktive. Andre svaralternativer var for det meste nært relatert til arbeidslivet, som tilrettelegging fra arbeidsgivers side, betydning for arbeidsoppgaver o.l., og var dermed i mindre grad relevante for denne gruppen. Én av seks oppgir imidlertid at opplæringen må ha betydning for videre karriere, at opplæringen bør være praktisk

19 DELTAKELSE OG MOTIVASJON 17 kap 3 Figur 6. Motivasjon for opplæring. Spørsmålsformulering: Hva er viktig for at du skal delta i mer opplæring eller utdanning? Ikke-yrkesaktive (n=279). Prosent Jeg må kunne beholde inntekten min under opplæringen 29 Jeg er ikke interessert i opplæring eller utdanning Opplæringsstedet må være i nærheten av der jeg ferdes til daglig Veiledning om hvilke karrieremuligheter jeg har Opplæringen må hovedsakelig være praktisk rettet Opplæringen må ha betydning for min videre karriere Informasjon om opplærings- og utdanningstilbud Arbeidsgiver må tilrettelegge for at jeg kan ta opplæring Opplæringen må være knyttet til arbeidsoppgavene mine Opplæringen må foregå i arbeidstid Jeg må selv kunne velge når jeg skal lese eller studere Opplæringen må være et krav fra arbeidsgiver eller myndigheter rettet, eller at de ønsker veiledning om hvilke karrieremuligheter de har IKT-opplæring og ikke-formelle kurs er mest populære De ikke yrkesaktive respondentene uttrykker klart størst interesse for dataopplæring, men også andre kurs og praktisk opplæring eller veiledning nevnes relativt ofte. Dette er de samme opplæringstiltakene som topper listen hos de yrkesaktive kort utdannede, som imidlertid ønsker disse opplæringsformene i enda større utstrekning. Fire prosent av de ikke-yrkesaktive med kort utdannelse ønsker å delta på kurs i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving eller regning. Kvinner ønsker i større grad enn menn å delta på datakurs og ta allmennfaglig opplæring eller universitets- eller høyskoleutdanning. Menn ønsker på sin side oftere å delta på sertifiseringskurs, ta fagbrev eller annen yrkesfaglig opplæring på videregående skoles nivå. Interessen for alle de ulike typene opplæring avtar med alderen, med unntak av datakurs som, på samme måte som blant de yrkesaktive, også er ønsket av de eldste aldersgruppene. Personer med allmennfaglig skolebakgrunn uttrykker størst interesse for de ulike formene for opplæring, mens de med grunnskole uttrykker minst. På spørsmål om hvor de ønsker at opplæringen skal foregå svarer over en tredjedel (37 prosent) at de helst vil at opplæringen skal foregå i kurslokaler eller klasserom, 15 prosent ønsker at opplæringen skal foregå på arbeidsplassen, mens 18 prosent vil foretrekke opplæring via Internett. Én av tre mener at problemstillingen ikke er aktuell for dem, og disse er i hovedsak uføretrygdede Økonomi og mangel på opplæringstilbud er hindringer En av tre ikke-yrkesaktive har opplevd barrierer som har hindret dem i å gjennomgå ulike kompetansehevende tiltak. Dette er vesentlig flere enn blant de yrkesaktive, der bare én av fem hadde opplevd det samme. I likhet med de yrkesaktive er det dårlig personlig økonomi og mangel på økonomiske støtteordninger som oftest blir oppgitt som hindringer. Figur 7. Ønsket opplæringstilbud. Spørsmålsformulering: Kunne du tenke deg å delta i noen av disse opplæringseller utdanningstilbudene? Ikke-yrkesaktive (n=279). Prosent Er ikke interessert i noen form for opplæring 32 Datakurs Andre korte kurs Praktisk opplæring eller veiledning på arbeidsplassen Sertifiseringskurs Fagbrev eller annen yrkesfaglig opplæring på vgs nivå Universitets-eller høgskoleutdanning som gir studiepoeng Allmennfaglig opplæring på vgs nivå Annen opplæring Kurs i lesing, skriving eller regning Yrkesfaglig opplæring ut over fagbrev, f.eks. mesterbrev eller teknisk fagskole Grunnskoleopplæring for voksne

20 kap 3 18 DELTAKELSE OG MOTIVASJON Figur 8. Hindringer for deltakelse. Spørsmålsformulering: Hvilke hindringer har du opplevd? Ikke-yrkesaktive som har opplevd hindringer (n=79). Prosent Det er vanskelig å finne passende opplæringstilbud 32 Jeg har ikke råd til å delta Det mangler økonomiske støtteordninger Offentlig regelverk, for eksempel NAV Jeg har negative opplevelser fra tidligere skolegang eller utdanning Familieforpliktelser gjør at jeg ikke har tid Det finnes ingen relevante kurs/studier i mitt nærområde Jeg trives ikke i opplæringssituasjoner Jeg leser eller skriver for dårlig til å delta i opplæring Jeg har ingen praktisk nytte av kursene Videre nevnes vanskeligheter med å finne passende opplæringstilbud som et stort hinder for ikke-yrkesaktive. I tillegg oppgir enkelte at offentlig regelverk, som f.eks. NAV-regler, utgjør et hinder mot å delta i opplæringstiltak. For eksempel kan en arbeidsledig som mottar dagpenger vanligvis ikke samtidig studere eller gå på skole. Dette kan være et problem for en del arbeidsledige og permitterte, som da ikke kan delta i kvalifiserende opplæringsaktivitet er eller holde sine fagkunnskaper ved like, uten å miste inntekten sin. Blant de ikke-yrkesaktive er det langt større andeler enn blant de yrkesaktive som oppgir at negative opplevelser fra tidligere skolegang eller utdanning (14 prosent) og at de ikke trives i opplæringssituasjoner (8 prosent). Fem prosent oppgir at de har for dårlige lese- eller skriveferdigheter til å delta i organisert opplæring. En fjerdedel oppgir andre hindringer enn de som er nevnt som svaralternativer i spørreskjemaet Hva påvirker sannsynligheten for å ha opplevd hindringer? Med forbehold for det nokså begrensede delutvalget tyder resultatene av den logistiske regresjonsanalysen på at bosted, ledighetsstatus og utdanningsnivå har betydning for respondentenes sannsynlighet for å ha opplevd hindringer. Respondenter bosatt i utkantstrøk rapporterer gjennomgående større vanskeligheter på dette området enn personer som bor i mer sentrale kommuner. Det samme gjelder de som oftere enn andre konfronteres med kompetansekrav, slik som personer med allmennfaglig utdanning, eller press fra arbeidsmarkedet, slik som de helt arbeidsledige og attføringsklienter. Respondenter med yrkesfaglig utdanning er generelt mindre tilbøyelige til å være interessert i opplæring, og er sannsynligvis derfor mindre i kontakt med dette feltet, i likhet med de uføretrygdede. 3.5 Hovedfunn ikke-yrkesaktive Ikke-yrkesaktive personer med kort utdanning deltar i svært liten grad i opplæringstiltak når man sammenligner med yrkesaktive på samme utdanningsnivå eller befolkningen som helhet. Noe av forklaringen kan ligge i at denne gruppen i langt mindre grad uttrykker interesse for videre opplæring eller finner dette relevant for sitt vedkommende. De er mindre motiverte og opplever i tillegg flere hindringer fra å delta. Kun en tredjedel av de ikke yrkesaktive uttrykker en interesse for å delta i opplæringstiltak som er rettet mot en tilbakevending til arbeidslivet. Disse ønsker primært datakurs og annen ikke formell opplæring, og det er inntektssikkerhet og mulighet til å benytte et lærested i nærheten av hjemmet som fremheves som betydelige forutsetninger. De av de ikke yrkesaktive som har gjennomført ulike kompetansehevende aktiviteter oppgir imidlertid at det nettopp er behovet for kunnskap og kvalifikasjoner i forhold til sysselsetting som har vært deres viktigste motivasjon. Personer som står utenfor arbeidslivet opplever flere hindringer mot læringsaktivitet enn de sysselsatte, som har tilgang til en læringsarena på arbeidsplassen. Hindringene betraktes i hovedsak som forbundet med personlig økonomi, mangel på passende opplæringstilbud og begrensede muligheter som følge av offentlig regelverk. De ikke-yrkesaktive som har fullført allmennfaglig videregående skole, uttrykker både større interesse for å delta i opplæringstiltak og for å komme i arbeid enn personer som har bare har grunnskole eller yrkesfaglig bakgrunn. I tillegg rapporterer de allmennfaglig utdannede oftere at de har opplevd hindringer mot å delta. Personer som er helt arbeidsledige eller på attføring, er mer motiverte for å gjennomgå opplæringstiltak og de deltar også i større utstrekning enn andre ut fra et ønske om å vende tilbake til lønnet arbeid. Det er også et oppløftende funn at én av fem i gruppen av uføretrygdede uttrykker interesse for å gjennomgå opplæring med sikte på å komme i betalt arbeid, noe som viser at det eksisterer vilje til endring i denne gruppen.