Opplæring gjennom Nav

Transkript

1 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2015 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I gjennomsnitt deltok nesten personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav i prosent av disse fikk opplæring. Blant arbeidssøkere på opplæringstiltak deltok 98 prosent på ulike AMO-kurs. Blant personer med nedsatt arbeidsevne på opplæringstiltak fikk tre av fire ordinær utdanning. Hovedfunn Opplæring som tiltak blir stadig mindre brukt, både for arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne. Den årlige nedgangen er størst for personer med nedsatt arbeidsevne. Oslo er i en særklasse når det gjelder bruk av opplæring som tiltak. 59 prosent av arbeidssøkere på tiltak i Oslo fikk opplæring. Relativt sett er dette nesten dobbelt så mye som fylkene som kommer på andreplass i å bruke opplæring som tiltak for arbeidssøkere. Vi kjenner ikke årsaken til verken nedgangen eller de geografiske forskjellene. Vi mener derfor at en kartlegging av hva som avgjør om en tiltaksdeltaker i Nav får opplæring eller ikke, vil være nyttig.

2 kap 10 2 VOX-SPEILET 2015 OPPLÆRING GJENNOM NAV 10.1 Arbeidsrettede tiltak i Nav Arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav) har iverksatt ulike tiltak for å hjelpe personer utenfor arbeidslivet over i arbeid, og for å hindre at ansatte som står i fare for å falle ut av arbeidslivet, gjør det. Dette skjer blant annet gjennom å styrke tiltaksdeltakernes kompetanse, motivasjon og evne til å arbeide. Situasjonen i arbeidsmarkedet og politiske føringer bestemmer omfanget og sammensetningen av de arbeidsrettede tiltakene. Eksempler på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav er kvalifisering, arbeidsutprøving, avklaring, tilskudd til lønnsutgifter og tilrettelagt arbeid. 1 De ulike tiltakene er tilpasset personer i ulike livssituasjoner, men for å delta på tiltak må man vanligvis være registrert som arbeidssøker 2 eller ha nedsatt arbeidsevne 3. Enkelte tiltak er også aktuelle for sykmeldte som står i fare for å falle ut av arbeidslivet. De fleste arbeidsrettede tiltakene vil innebære en eller annen form for læring, men i de kommende avsnittene vil vi i hovedsak konsentrere oss om opplæringstiltak. Her er opplæring og arbeidskvalifisering hovedformålet med aktiviteten. Vi ser først og fremst på statistikk fra 2014, men der det er relevant, sammenligner vi med tidligere år. Informasjonen og tallene i kapittelet er hentet fra Navs nettside (2015). Unntaket er utdannings- og fylkesstatistikk, som vi har bestilt fra Nav. i Om Nav Nav ble etablert 1. juli 2006, og var en sammenslåing av tidligere Aetat, trygdekontor og kommunenes sosialkontor. Nav forvalter omtrent én tredel av statsbudsjettet, og administrerer ordninger som dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvar for å styre og utvikle Nav, og har det overordnede ansvaret for at Nav når sine mål og omsetter politiske føringer til praktisk handling. Direktoratet ligger under Arbeids- og sosialdepartementet. På landsbasis er det 456 Nav-kontorer med ansatte av dem er ansatt i staten, mens er ansatt i kommunene. I tillegg til de lokale kontorene finnes det over hundre spesialenheter, som løser sentraliserte oppgaver som førstelinjetjenesten ikke kan utføre. Nav og Vox Nav og Vox samarbeider om forskjellige opplæringstiltak og aktiviteter. Eksempelvis har BKA-kurs (Basiskompetanse i arbeidslivet) blitt arrangert for tiltaksdeltakere i Nav. Siden 2010 har også Vox og Arbeids- og velferdsdirektoratet samarbeidet om opplæring av Nav-ledere og veiledere i problematikk knyttet til svake grunnleggende ferdigheter. Definisjoner Med utdanning mener vi her all formell utdanning gjennom det ordinære utdanningssystemet, der deltakerne får vitnemål og/eller studiepoeng. Opplæring inkluderer både formell utdanning og ikke-formell opplæring, det vil si kurs der deltakerne ikke får vitnemål eller studiepoeng. 1 For en fullstendig oversikt over de arbeidsrettede tiltakene, og en beskrivelse av hvert enkelt tiltak, se Arbeidsrettede+tiltak. 2 Før oktober 2012 ble arbeidssøkere på tiltak kalt ordinære tiltaksdeltakere. 3 I praksis blir personer klassifisert til å ha nedsatt arbeidsevne gjennom to måter: enten ved at de har rett på arbeidsavklaring (tidligere attføring), eller ved at Nav og personen det gjelder, i felleskap har kommet fram til at bistandsbehovet er betydelig.

3 VOX-SPEILET 2015 OPPLÆRING GJENNOM NAV 3 kap Opplæringstiltak Arbeidsmarkedskurs og ordinær utdanning Målet med opplæringstiltak er å kvalifisere personer utenfor arbeidslivet til ledige jobber. Opplæringstiltak blir også i noen tilfeller brukt for å hindre at folk faller ut av arbeidslivet, eller for å hjelpe personer som er i en usikker sysselsettingssituasjon, og som har behov for kvalifisering. Det er da gjerne snakk om sykmeldte. Opplæring foregår vanligvis i form av ulike typer arbeidsmarkedskurs (AMO-kurs). Dette er korte, yrkesrettede kurs, hvor opplæringen kan vare i inntil ti måneder. 4 Sammensetningen av AMO-kurs varierer ut fra behovene i arbeidsmarkedet lokalt. Deltakerne skal ha fylt 19 år. Nav kan også gi støtte til utdanning i det ordinære utdanningssystemet. Dette tilbudet retter seg mot personer med nedsatt arbeidsevne, og deltakerne skal som hovedregel være over år. Utdanningen kan som hovedregel ha en varighet på inntil tre år tiltaksdeltakere fikk opplæring i 2014 Tabell 1 viser hvor mange personer som deltok på ulike arbeidsrettede tiltak per måned i perioden Det er flest deltakere i vårmånedene, og færrest i juli. De årsstatistikkene som blir presentert i dette kapittelet, viser gjennomsnittstallet per måned for året det gjelder. Enkelte personer kan ha deltatt på flere ulike tiltak i løpet av ett år. Det er dermed antall deltakere, og ikke antall unike personer, som blir presentert. 5 Tabell 1 Tiltaksdeltakere, fordelt på tiltakstype og år. Månedsgjennomsnitt Antall og prosent Tiltak Antall tiltaksdeltakere Prosent av alle tiltaksdeltakerne Antall tiltaksdeltakere Prosent av alle tiltaksdeltakerne Antall tiltaksdeltakere Prosent av alle tiltaksdeltakerne Arbeidspraksis % % % Opplæring % % % Oppfølging % % % Tilrettelagt arbeid % % % Lønnstilskudd % % % Avklaringstiltak % % % Helsemessig utredning/behandling % % % Arbeidsrettet rehabilitering % % % Tilrettelegging % % % Jobbskaping og egenetablering % % % Totalt % % % Totalt sett deltok i gjennomsnitt personer på arbeidsrettede tiltak gjennom Nav per måned i Det er en nedgang på fire prosent fra 2013, og på sju prosent fra personer 23 prosent av alle tiltaksdeltakerne fikk opplæring. Andelen som fikk opplæring, gikk ned med tre prosentpoeng sammenlignet med 2013, og sju prosentpoeng sammenlignet med Det gjennomsnittlige antallet personer som fikk opplæring gjennom Nav per måned, var i lavere enn i 2012, og det er en nedgang på 28 prosent. 4 For personer som har betydelige vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet, som ikke har fullført videregående opplæring, og som deltar i praksisnær opplæring i samarbeid med kommune eller fylkeskommune, kan opplæringens varighet forlenges med inntil seks måneder. 5 Vi har ikke tall for antall unike personer som har deltatt på de ulike tiltakene per år.

4 kap 10 4 VOX-SPEILET 2015 OPPLÆRING GJENNOM NAV Arbeidspraksis er det tiltaket som er mest utbredt, etter at tiltaket passerte opplæring i antall deltakere i I 2014 var det personer 29 prosent av alle tiltaksdeltakerne som fikk dette. Det er en tilbakegang på ett prosentpoeng siden 2013, men den samme andelen som i Utenom arbeidspraksis og opplæring var oppfølging 6 (18 prosent), tilrettelagt arbeid 7 (15 prosent) og lønnstilskudd 8 (åtte prosent) de mest utbredte tiltakene i Arbeidssøkere får oftest opplæring Figur 1 viser tiltaksdeltakernes status. 79 prosent av tiltaksdeltakerne i personer hadde nedsatt arbeidsevne, 18 prosent personer var arbeidssøkere, mens tre prosent personer hadde annen status. De med annen status er ofte personer som er sykmeldte, og står i fare for å miste jobben sin. I de kommende avsnittene refererer vi til disse som andre på tiltak. Figur 1 Tiltaksdeltakere, fordelt på status i Nav. Månedsgjennomsnitt Prosent. N= % 18 % Sammenlignet med 2013 har andelen arbeidssøkere gått tilbake med fire prosentpoeng, mens andelen personer med nedsatt arbeidsevne har styrket seg tilsvarende. Dette skyldes først og fremst at antallet arbeidssøkere har sunket. 79 % Arbeidssøkere Nedsatt arbeidsevne Andre Av de tre ulike tiltaksgruppene var andelen deltakere på opplæringstiltak høyest blant arbeidssøkerne. 29 prosent av arbeidssøkerne deltok på opplæringstiltak. Blant de med nedsatt arbeidsevne hadde 22 prosent personer opplæringstiltak. Blant andre på tiltak var det fire prosent 89 personer som deltok på opplæringstiltak Opplæring som tiltak blir mindre brukt Månedsgjennomsnittet for antall arbeidssøkere på tiltak holdt seg ganske stabilt på rundt i perioden I 2014 sank denne betraktelig, til personer. Samtidig har andelen arbeidssøkere som deltar på opplæringstiltak, sunket hvert år siden Figur 2 viser forholdet mellom arbeidssøkere som får opplæring, og arbeidssøkere som er på andre tiltak for perioden Med unntak av årene ser vi at andelen arbeidssøkere som deltar på opplæringstiltak per måned, har gått ned fra år til år. Mens godt under én av tre arbeidssøkere på tiltak fikk opplæring i 2014, var det nesten halvparten av arbeidssøkerne i 2002 som fikk det. Nedgangen fra 2013 til 2014 er imidlertid bare på ett prosentpoeng. Nedgangen skyldes at den generelle nedgangen i arbeidssøkere på tiltak var noe større blant arbeidssøkere som fikk opplæring, enn blant arbeidssøkere på andre tiltak. 6 Oppfølging er et tiltak for personer som trenger støtte for å klare å skaffe eller beholde en jobb, og kan innebære veiledning, råd og bistand til jobbsøking, opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter, tilpasning og tilrettelegging av arbeid og arbeidssituasjon, samt praktiske oppgaver knyttet til det å være i arbeid eller gjennomføring av tiltaket. 7 Tilrettelagt arbeid er et tiltak for de som har (eller i nær framtid ventes å få) uførepensjon, og har behov for spesiell tilrettelegging, tilpasning av arbeidsoppgaver og oppfølging. Tiltaket er ikke tidsbegrenset, men skal vurderes jevnlig. 8 Lønnstilskudd skal bidra til å øke mulighetene for ordinært arbeid, gjennom at arbeidsgiveren får et tilskudd til lønnen til tiltaksdeltakeren, for å kompensere for lavere produktivitet. Det finnes tidsbegrenset og tidsubestemt lønnstilskudd. Tidsubestemt lønnstilskudd er for personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne.

5 VOX-SPEILET 2015 OPPLÆRING GJENNOM NAV 5 kap 10 Figur 2 Arbeidssøkere på tiltak, fordelt på tiltakstype og år. Månedsgjennomsnitt Prosent. 100 % 80 % 60 % % 20 % % 2002 (N=9 284) 2003 (N=14 309) 2004 (N=16 957) 2005 (N=13 150) 2006 (N=10 139) 2007 (N=10 121) 2008 (N=10 859) 2009 (N=15 901) Opplæring Andre tiltak 2010 (N=16 119) 2011 (N=15 636) 2012 (N=16 822) 2013 (N =16 313) 2014 (N=12 699) At antallet som deltok på opplæringstiltak, gikk ned i forhold til antallet som deltok på andre tiltak, forklarer de årlige endringene vi har sett tilbake til I noen av årene før dette skyldes nedgangen at antallet på andre tiltak økte, og dermed førte til en relativ nedgang for andelen på opplæringstiltak. Når det gjelder tiltaksdeltakere med nedsatt arbeidsevne, har vi bare statistikk tilbake til Fra 2010 til 2013 sank det gjennomsnittlige månedlige deltakerantallet noe hvert år, fra personer i 2010 til personer i I 2014 økte antallet noe, til Figur 3 Personer med nedsatt arbeidsevne, på tiltak, fordelt på tiltakstype og år. Månedsgjennomsnitt Prosent. 100 % 80 % 60 % % 20 % % 2010 (N=61 467) 2011 (N=59 735) 2012 (N=57 396) 2013 (N=54 301) 2014 (N=54 870) Opplæring Andre tiltak Andelen av disse som deltar på opplæringstiltak, har imidlertid sunket i alle årene fra 2010 (se figur 3). Mens over én av tre fikk opplæring i 2010, var det bare i overkant av én av fem som fikk det samme i Om vi sammenligner figur 2 og 3, ser vi at den relative nedgangen i bruk av opplæring som tiltak har vært større for personer med nedsatt arbeidsevne enn for arbeidssøkere.

6 kap 10 6 VOX-SPEILET 2015 OPPLÆRING GJENNOM NAV Arbeidssøkere får AMO-kurs, personer med nedsatt arbeidsevne deltar i ordinær utdanning Figur 4 viser hvilken type opplæring deltakerne på opplæringstiltak fikk i prosent deltok i ordinær utdanning 9, 39 prosent deltok på ulike typer AMO-kurs, og fem prosent deltok i kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift. Dette er den samme fordelingen som i Om opplæringen består av ordinær utdanning eller AMO-kurs, er nært knyttet til statusen til den enkelte deltaker. Nesten alle tiltaksdeltakere som var arbeidssøkere i prosent deltok på AMO-kurs, mens tre av fire med nedsatt arbeidsevne deltok i ordinær utdanning. Av andre på tiltak som fikk opplæring, var AMO-kurs det vanligste. I overkant av to av tre deltok på dette. Figur 4 Deltakere på opplæringstiltak, fordelt på type opplæring og status i Nav. Månedsgjennomsnitt Prosent.* 100 % 80 % % % % % Arbeidssøkere på tiltak (N=3 695) Nedsatt arbeidsevne, på tiltak (N=12 327) Andre på tiltak (N=89) Totalt (N=16 111) Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) Utdanning Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) enkeltplass Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift Nettbasert Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) * Fordi det gjennomsnittlige månedlige deltakerantallet avrundes til 0 personer, er opplæringstypen AMO i bedrift utelatt fra figuren. Dataetiketter for andeler under 10 prosent har blitt utelatt fra figuren Demografiske forskjeller i bruk av opplæringstiltak Opplæringstiltak vanligst for arbeidssøkere mellom 30 og 49 år I 2014 var det flest tiltaksdeltakere mellom 30 og 39 år personer prosent av alle tiltaksdeltakerne tilhørte denne aldersgruppen. 24 prosent var mellom 40 og 49 år. Det var færrest tiltaksdeltakere i de yngste og de eldste aldersgruppene. Tre prosent var 19 år eller yngre, mens fire prosent var 60 år eller eldre. Aldersforskjellen mellom de på opplæringstiltak og de som deltar på andre tiltak, er ikke spesielt stor, men de på opplæringstiltak er noe yngre enn de på andre tiltak. 9 Vi vet ikke hvilken type ordinær utdanning tiltaksdeltakerne har fått.

7 VOX-SPEILET 2015 OPPLÆRING GJENNOM NAV 7 kap 10 Tabell 2 viser aldersfordelingen til tiltaksdeltakerne i 2014, og andelen som fikk opplæring fordelt på de ulike Nav-statusene i hver aldersgruppe. Blant arbeidssøkere var opplæring mest utbredt hos de mellom 30 og 49 år. 37 prosent av disse fikk opplæring. Blant de med nedsatt arbeidsevne var opplæring mest utbredt hos aldersgruppene og år. Henholdsvis 29 og 30 prosent av disse fikk opplæring. Mens opplæring blant arbeidssøkere var ganske utbredt også blant de eldste, ser vi ikke det samme blant de med nedsatt arbeidsevne. 28 prosent av arbeidssøkerne på tiltak som var 60 år eller eldre, fikk opplæring, mens den tilsvarende andelen for de med nedsatt arbeidsevne bare var tre prosent. Blant andre på tiltak var opplæring relativt lite brukt i alle aldersgruppene. Personer mellom 20 og 24 år fikk mer opplæring enn de som tilhørte andre aldersgrupper. Samtidig var det bare ni prosent av disse som fikk opplæring. Aldersfordelingene for 2014 er i stor grad tilsvarende de vi så i Tabell 2 Tiltaksdeltakere på opplæringstiltak, fordelt på alder og status i Nav. Månedsgjennomsnitt Prosent. Nav-status 19 år og under (N=2 252) år (N=9 625) år (N=9 553) år (N=18 251) år (N=16 788) år (N=10 450) 60 år og over (N=2 812) Arbeidssøkere på opplæringstiltak 6 % 19 % 33 % 37 % 37 % 33 % 28 % Nedsatt arbeidsevne, på opplæringstiltak 14 % 21 % 29 % 30 % 23 % 11 % 3 % Andre på opplæringstiltak 6 % 9 % 6 % 5 % 4 % 2 % 1 % Totalt 9 % 21 % 29 % 31 % 24 % 13 % 5 % Kvinner deltar oftere på opplæringstiltak enn menn Figur 5 viser tiltaksdeltakere etter kjønn, tiltakstype og Nav-status. I 2014 deltok i gjennomsnitt kvinner og menn på tiltak per måned. Flere kvinner enn menn deltok også på opplæringstiltak. Totalt deltok prosent av kvinnene og 20 prosent av mennene på opplæringstiltak. Den relative nedgangen i bruk av opplæring som tiltak er jevnt fordelt blant kvinner og menn, og sammenlignet med 2013 er tilbakegangen på tre prosentpoeng for begge kjønn. Blant arbeidssøkende kvinner deltok 33 prosent på opplæringstiltak. For de arbeidssøkende mennene var andelen på opplæringstiltak prosent. Blant kvinner med nedsatt arbeidsevne på tiltak deltok prosent på opplæringstiltak. Den tilsvarende andelen for menn var 19 prosent. Kjønnsforskjellene vi ser for 2014, synes å ha vært stabile over tid.

8 kap 10 8 VOX-SPEILET 2015 OPPLÆRING GJENNOM NAV Figur 5 Tiltaksdeltakere, fordelt på kjønn, tiltakstype og status i Nav. Månedsgjennomsnitt Prosent. 100 % 80 % 60 % % 20 % 0 % Menn (N=6 434) 33 Kvinner (N=6 5) 19 Menn (N=27 459) Kvinner (N=27 412) 6 3 Menn Kvinner (N=774) (N=1 388) 20 Menn (34 667) Arbeidssøkere på tiltak Nedsatt arbeidsevne, på tiltak Andre på tiltak Totalt Kvinner (N=35 064) Andel på opplæringstiltak Andel på andre tiltak Figur 6 Deltakere på opplæringstiltak, fordelt på kjønn, år og status i Nav. Månedsgjennomsnitt Prosent. 60 % % 40 % 30 % 20 % % 0 % Kvinner på opplæringstiltak, arbeidssøkere Kvinner på opplæringstiltak, nedsatt arbeidsevne* Menn på opplæringstiltak, arbeidssøkere Menn på opplæringstiltak, nedsatt arbeidsevne* * For personer med nedsatt arbeidsevne har vi bare statistikk tilbake til Figur 6 viser utviklingen i kjønnsfordelingen blant arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne på opplæringstiltak og andre tiltak siden henholdsvis 2002 og Vi ser at andelen som har fått opplæringstiltak, har beveget seg i takt for begge kjønn. Dette er tydeligst for arbeidssøkere, hvor vi har statistikk for flere år, men det er også en utvikling som vi ser blant menn og kvinner med nedsatt arbeidsevne.

9 VOX-SPEILET 2015 OPPLÆRING GJENNOM NAV 9 kap 10 Vi har sett at nedgangen i andelen opplæringstiltak for arbeidssøkerne fra 2013 til 2014 var på ett prosentpoeng. Det er først og fremst mennene som står for denne nedgangen. Andelen arbeidssøkende kvinner på opplæringstiltak er den samme som i Mange som får opplæring, har allerede høyere utdanning Når Nav registrerer utdanning, er det det høyeste, selvrapporterte, påbegynte utdanningsnivået som gjelder. Dette avviker fra vanlig praksis og de andre kapitlene i Vox-speilet, der det er det høyeste fullførte utdanningsnivået som blir registrert. Flest tiltaksdeltakere hadde videregående skole som høyeste utdanning prosent hadde dette. De fleste av disse hadde imidlertid ikke fullført. 43 prosent av tiltaksdeltakerne hadde ikke bestått videregående, men hadde grunnskole eller påbegynt videregående som høyeste utdanning. Tabell 3 viser andelen arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne som får opplæring innenfor hvert utdanningsnivå, per måned i Tabell 3 Tiltaksdeltakere på opplæringstiltak, fordelt på høyeste påbegynte utdanning og status i Nav. Månedsgjennomsnitt Prosent.* Nav-status Grunnskole (N=9 369) Videregående skole, GK og VKI (N=19 816) Videregående avsluttet utdanning (N=17 555) Høyere utdanning, inntil 4 år (N=9 755) Høyere utdanning, over 4 år (N=2 537) Ukjent (N=8 537) Totalt (N=67 569) Arbeidssøkere på opplæringstiltak 33 % 23 % 29 % 36 % 36 % 21 % 29 % Nedsatt arbeidsevne, på opplæringstiltak 16 % 20 % 28 % 32 % % 14 % 22 % * N er ulik ellers i teksten fordi Nav-statusen andre på tiltak er utelatt fra tabellen. (bestilling) Blant arbeidssøkere på tiltak var andelen som fikk opplæring ganske jevnt fordelt på tvers av utdanningsgrupper. De som fikk mest opplæring, var de som har deltatt i høyere utdanning, mens de som fikk minst, var de med påbegynt GK og VKI på videregående skole. Det er større forskjeller blant personer med nedsatt arbeidsevne på tiltak. De som fikk mest opplæring, var de som hadde påbegynt høyere utdanning inntil fire år, mens de som fikk minst, var de med grunnskole. For begge Nav-statusene er det imidlertid en betydelig andel med ukjent utdanningsstatus. Figur 7 viser andelen arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne på tiltak, fordelt på kjønn og utdanning. Opplæring var mest brukt som tiltak blant arbeidssøkende kvinner i hver ende av utdanningsskalaen. 37 prosent av arbeidssøkende kvinner med henholdsvis grunnskole og høyere utdanning fikk opplæring som tiltak. Opplæring var minst brukt blant menn med nedsatt arbeidsevne med lav utdanning. Bare 13 prosent av menn med nedsatt arbeidsevne og grunnskole som høyeste påbegynte utdanning fikk opplæring. 10 Fordi Nav sensurer beholdningstall under fire, er utdanningsinformasjonen til andre på tiltak som får opplæring, ufullstendig. Vi har derfor valgt å ikke inkludere denne statistikken i tabellen.

10 kap VOX-SPEILET 2015 OPPLÆRING GJENNOM NAV Figur 7 Deltakere på opplæringstiltak, fordelt på kjønn, utdanning og status i Nav. Månedsgjennomsnitt Prosent. 40 % 30 % 20 % % 0 % Grunnskole Videregående skole, GK og VKI Videregående avsluttet utdanning Høyere utdanning, inntil 4 år Høyere utdanning, over 4 år Kvinner på opplæringstiltak, arbeidssøkere Kvinner på opplæringstiltak, nedsatt arbeidsevne Menn på opplæringstiltak, arbeidssøkere Menn på opplæringstiltak, nedsatt arbeidsevne (bestilling) Figur 7 viser også at kjønnsforskjellene er ganske stabile. Når vi sammenligner Nav-statusene hver for seg, ser vi at kvinnene får mer opplæring enn menn i alle utdanningsgruppene. Arbeidssøkere på tiltak får også mer opplæring i alle utdanningsgruppene, også når vi bryter ned på kjønn. Unntaket er menn med avsluttet videregående utdanning, hvor andelen er den samme prosent for både arbeidssøkere og de med nedsatt arbeidsevne. Videre viser figuren at forskjellen mellom de to Nav-statusene i andelen som deltar i opplæring, er størst for de med grunnskole som høyeste påbegynte utdanning. For kvinnene er det 24 prosentpoengs forskjell i favør av arbeidssøkerne. For menn er den noen mindre, 15 prosentpoeng i favør arbeidssøkerne. Forskjellen blir så mye mindre, før den øker igjen for de med høyest utdanning. For kvinnene er forskjellen her åtte prosentpoeng i favør av arbeidssøkerne, mens den er på tolv prosentpoeng for mennene. Vi skal imidlertid være forsiktige med å legge for mye i utdanningsforskjellene. Tallene viser den høyeste selvrapporterte, påbegynte utdanningen, og vi kjenner ikke utdanningsnivået til 13 prosent av tiltaksdeltakerne.

11 VOX-SPEILET 2015 OPPLÆRING GJENNOM NAV 11 kap Geografiske ulikheter i bruk av opplæring som tiltak Tabell 4 viser hvor stor prosentandel av de arbeidsrettede tiltakene i fylkene som var opplæringstiltak i 2014, og hvor stor andel av opplæringstiltakene som var utdanning. Tabell 4 Opplæringstiltak, andel av arbeidsrettede tiltak og andel som er utdanning, fordelt på fylke og status i Nav*. Månedsgjennomsnitt Prosent. Fylke Arbeidssøkere på tiltak Andel av arbeidsrettede tiltak som er opplæring Andel av opplæringstiltakene som er utdanning Nedsatt arbeidsevne, på tiltak Andel av arbeidsrettede tiltak som er opplæring Andel av opplæringstiltakene som er utdanning Østfold 14 % 5 % 18 % 92 % Akershus 32 % 2 % 24 % 70 % Oslo 59 % 1 % 36 % 56 % Hedmark 31 % 3 % 22 % 79 % Oppland 19 % 5 % 21 % 72 % Buskerud 21 % 2 % 18 % 71 % Vestfold 31 % 3 % 23 % 83 % Telemark 30 % 2 % 21 % 71 % Aust-Agder 20 % 1 % 20 % 91 % Vest-Agder 20 % 3 % 19 % 75 % Rogaland 20 % 2 % 14 % 67 % Hordaland 24 % 1 % 24 % 79 % Sogn og Fjordane 7 % 11 % 24 % 67 % Møre og Romsdal 12 % 6 % 20 % 88 % Sør-Trøndelag 24 % 2 % 18 % 68 % Nord-Trøndelag 10 % 7 % 22 % 96 % Nordland 15 % 6 % 21 % 80 % Troms 24 % 4 % % 81 % Finnmark 31 % 2 % 22 % 79 % Hele landet 29 % 2 % 22 % 74 % * Opplæring som tiltak for andre på tiltak inkluderte bare 89 personer på landsbasis i 2014 (jf. figur 4). 24 prosent av disse deltok i ordinær utdanning. Datagrunnlaget består av svært få personer i gjennomsnitt per måned per fylke, og er for lite til å si noe om forskjeller mellom fylkene. Andre på tiltak er derfor utelatt fra tabellen. (bestilling) Bruken av opplæring som tiltak varierte mye mellom fylkene. Variasjonen i bruk var størst for arbeidssøkere. Her utgjorde forskjellen mellom fylkene som hadde lavest og høyest prosentandel 52 prosentpoeng (7 59 prosent). Den tilsvarende forskjellen for de med nedsatt arbeidsevne var 22 prosentpoeng (14 36 prosent). Andelen av opplæringstiltak som var utdanning, varierte noe mindre, men samtidig betydelig. For de med nedsatt arbeidsevne utgjorde forskjellen mellom fylkene som hadde lavest og høyest prosentandel, 40 prosentpoeng (56 96 prosent). Den tilsvarende forskjellen for arbeidssøkerne var 10 prosentpoeng (1 11 prosent) Siden utdanning er et tilbud rettet mot de som har nedsatt arbeidsevne, er det naturlig at bruk av utdanning som opplæringstiltak for arbeidssøkere jevnt over var lav i alle fylkene.

12 kap VOX-SPEILET 2015 OPPLÆRING GJENNOM NAV Oslo skiller seg klart ut som det fylket som brukte opplæring som tiltak oftest. Dette gjelder spesielt for arbeidssøkere, hvor 59 prosent fikk opplæring. Relativt sett er dette nesten dobbelt så mye som i Hedmark, Vestfold og Finnmark, som var fylkene som brukte opplæring for arbeidssøkere nest mest, med 31 prosent. De store forskjellene er tilfellet også når vi sammenligner Oslo med de andre store byene. Når det gjelder personer med nedsatt arbeidsevne i Oslo, fikk 36 prosent av disse opplæring. Dette er ti prosentpoeng mer enn i Troms, som var fylket som brukte opplæring for personer med nedsatt arbeidsevne nest mest, med prosent. Det er ingen fylker som skiller seg så klart ut når vi ser på motsatt ende. Sogn og Fjordane hadde likevel en betydelig lavere andel arbeidssøkere på opplæringstiltak sju prosent enn de andre fylkene. Rogaland er fylket som hadde minst andel personer med nedsatt arbeidsevne på opplæringstiltak, med 14 prosent. Utdanning som opplæringstiltak for de med nedsatt arbeidsevne var mest brukt i Nord- Trøndelag, hvor 96 prosent deltok i utdanning. To andre fylker, Østfold og Aust-Agder, hadde også andeler over nitti prosent. Oslo var fylket med lavest andel, med 56 prosent. Når det gjelder nedgangen i bruk av opplæringstiltak blant arbeidssøkere de siste årene, er denne ulikt fordelt mellom fylkene. De fleste fylkene har hatt en nedgang siden 2012, men Oslo, Oppland, Aust-Agder, Sør-Trøndelag og Finnmark hadde alle høyere andeler arbeidssøkere som fikk opplæring i 2014 enn i Hordaland hadde samme andel. Fylket med relativt størst variasjon er Telemark. Mens 30 prosent av arbeidssøkerne her fikk opplæring i 2014, var det 49 prosent som fikk det i Nedgangen i bruk av opplæringstiltak er jevnere fordelt blant personer med nedsatt arbeidsevne. Her har alle fylkene hatt en nedgang, både fra 2012 til 2013 og fra 2013 til Variasjonen i nedgangen er ikke spesielt stor, og varierer fra tre prosentpoeng i Oslo til ti prosentpoeng i Østfold i tidsrommet

13 VOX-SPEILET 2015 OPPLÆRING GJENNOM NAV 13 kap 10 Figurliste Figur 1 Tiltaksdeltakere, fordelt på status i Nav. Månedsgjennomsnitt Prosent. N= Figur 2 Arbeidssøkere på tiltak, fordelt på tiltakstype og år. Månedsgjennomsnitt Prosent. 5 Figur 3 Personer med nedsatt arbeidsevne, på tiltak, fordelt på tiltakstype og år. Månedsgjennomsnitt Prosent. 5 Figur 4 Deltakere på opplæringstiltak, fordelt på type opplæring og status i Nav. Månedsgjennomsnitt Prosent.* 6 Figur 5 Tiltaksdeltakere, fordelt på kjønn, tiltakstype og status i Nav. Månedsgjennomsnitt Prosent. 8 Figur 6 Deltakere på opplæringstiltak, fordelt på kjønn, år og status i Nav. Månedsgjennomsnitt Prosent. 8 Figur 7 Deltakere på opplæringstiltak, fordelt på kjønn, utdanning og status i Nav. Månedsgjennomsnitt Prosent. 10 Tabelliste Tabell 1 Tiltaksdeltakere, fordelt på tiltakstype og år. Månedsgjennomsnitt Antall og prosent. 3 Tabell 2 Tiltaksdeltakere på opplæringstiltak, fordelt på alder og status i Nav. Månedsgjennomsnitt Prosent. 7 Tabell 3 Tiltaksdeltakere på opplæringstiltak, fordelt på høyeste påbegynte utdanning og status i Nav. Månedsgjennomsnitt Prosent.* 9 Tabell 4 Opplæringstiltak, andel av arbeidsrettede tiltak og andel som er utdanning, fordelt på fylke og status i Nav*. Månedsgjennomsnitt Prosent. 11 Referanser Nav. (2015). Tiltaksdeltakere. Hentet fra Arbeidssokere+og+stillinger+-+statistikk/Tiltaksdeltakere