Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive"

Brit Engen
8 år siden
Visninger:

1 Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser det ut som det genererer både en ekstra positiv stemning og et mer effektivt arbeidsklima. Derimot ser det ut til at det fortsatt gjenstår en hel del å gjøre på dette området, selv om resultatene fra den nyeste Manpower Work Life-undersøkelsen tydelig viser at man har kommet mye lengre i Norge enn i Sverige. - Vår undersøkelse viser at medarbeidere som arbeider på likestilte arbeidsplasser, oftere beskriver arbeidsplassene sine som effektive, trivelige og at det er god stemning der. Det forteller meg at likestilling på arbeidsplassen vil merkes på bunnlinja i bedriften, sier konsernsjef i Manpower, Maalfrid Brath. Forskjellen er størst når det gjelder nettopp den positive stemningen. Andelen som mener at stemningen er positiv, øker med hele 27 prosentenheter på arbeidsplasser som er likestilte sammenlignet med arbeidsplasser med ulike muligheter for kvinner og menn. NORSKE ARBEIDSPLASSER Arbeidsplasser med LIKE muligheter for kvinner og menn Arbeidsplasser med ULIKE muligheter for kvinner og menn På min arbeidsplass jobber vi effektivt På min arbeidsplass har vi en positiv stemning 72 % 80 % 51 % 53 % Norske kvinner er mer fornøyde med likestillingen enn svenske En del norske kvinner mener at mulighetene ikke er like for menn og kvinner på arbeidsplassen deres. Men det er langt vanligere at man føler seg diskriminert som kvinne på arbeidsplassen i Sverige enn i Norge! 22 % av de norske kvinnene mener at kvinner diskrimineres på en eller annen måte på arbeidsplassen. Dette kan sammenlignes med at 35 % av de svenske kvinnene mener det samme. I Sverige er denne misnøyen blant kvinner sterkere enn i Norge - allerede før de har gjort sin entré på arbeidsmarkedet. Det er dobbelt så vanlig blant svenske kvinnelige studenter som blant norske å tro at man kommer til å bli diskriminert i sitt fremtidige arbeidsliv. 18 % av de kvinnelige studentene i Norge og 35 % i Sverige forventer at de kommer til å bli diskriminert i sitt fremtidige arbeidsliv på grunn av sitt kjønn. Se diagram 1 og 2 nedenfor. 1

genererer både en ekstra positiv stemning og et mer effektivt arbeidsklima.

2 Diagram 1: Opplevelsen av likestilling på arbeidsplasser er ulik blant norske og svenske menn og kvinner. Svenske kvinner mener i høyest grad at kvinner blir diskriminert på arbeidsplassene. Diagram 2: Sammenligning mellom svenske og norske studenter når det gjelder forventninger til det fremtidige arbeidslivet. I Norge tror 18 % av de kvinnelige studentene at de kommer til å bli diskriminert i sitt fremtidige arbeidsliv. 2

Diagram 2: Sammenligning mellom svenske og norske studenter når det gjelder forventninger til det

3 Utdanningssektoren mest likestilt Kvinner og menn i ulike bransjer har varierende opplevelser av hvor stor likestillingen er på arbeidsplassen. - I utdanningssektoren er det vanligst at kvinner opplever at arbeidsplassen er likestilt. Det kan ha noe med at det i mange år har vært et flertall av kvinner på disse arbeidsplassene. Verst er det innen typisk mannsdominerte yrker, som industriproduksjon og bygg og anlegg, der flest kvinner opplever at vilkårene er ulike for kvinner og menn, sier konsernsjef i Manpower, Maalfrid Brath. I kategorien industriproduksjon finner vi dessuten de største variasjonene i opplevelse mellom menn og kvinner. Hele 86 % av mennene innen industriproduksjon mener at vilkårene er like for kvinner og menn men bare 56 % av kvinnene. Se diagram 3 nedenfor. Diagram 3: Kvinner og menn har ulike oppfatninger av hvor likestilt det er i ulike bransjer. Nesten ingen menn føler seg diskriminerte Hva er det så kvinnene er misfornøyde med? På topp finner vi tre aspekter som kvinner er mest misfornøyde med: muligheten til å bli sjef, muligheten til å få samme lønn for samme arbeid og muligheten til karriereopprykk. 63 % av de kvinnene som opplever at vilkårene på arbeidsplassen ikke er likeverdige, mener at kvinner ikke har samme mulighet til å bli sjef som mennene. Svenske kvinner er mest misfornøyde med at de ikke får samme lønn som mennene til tross for likeverdig arbeid. Nesten ingen menn, bare 3 %, mener at det bare er menn som diskrimineres på arbeidsplassen. Men blant de mennene som føler seg diskriminerte, er det vanligst å savne 3

Verst er det innen typisk mannsdominerte yrker, som industriproduksjon og bygg og anlegg, der flest kvinner opplever at vilkårene er ulike for kvinner og menn, sier konsernsjef i Manpower, Maalfrid

4 samme mulighet til foreldrepermisjon som kvinner har. Dette er også det aspektet av arbeidslivet der kvinnene føler seg minst diskriminert. Svenske kvinner mener i større grad enn norske kvinner at de diskrimineres i alle ulike henseender. Den største forskjellen mellom svenske og norske kvinner gjelder muligheten til å få gehør for egne ideer og forslag. Nesten halvparten av de diskriminerte svenske kvinnene mener at det er vanskeligere for dem enn for mennene å få gehør for egne ideer. Diagram 4: De norske kvinnene føler seg mest diskriminert når det gjelder muligheten til å bli sjef. Jo flere menn på arbeidsplassen desto flere kvinner diskrimineres Kvinner som arbeider med mange menn enten som medarbeidere, mellomledere eller toppledere opplever i større grad at de diskrimineres i arbeidslivet. Mønsteret er tydelig: Bare 7 % av kvinnene på arbeidsplassen der majoriteten av mellomlederne er kvinner, mener at kvinner diskrimineres på arbeidsplassen, mens hele 24 % mener det samme på arbeidsplasser der majoriteten av mellomledere er menn. Man kan se samme mønster når det gjelder toppledere eller andelen mannlige ansatte. (Se figurene nedenfor.) - Dette er svært interessante tall, og de viser at det er viktig å tilstrebe et godt mangfold av menn og kvinner på alle nivåer i virksomhetene, fortsetter Maalfrid Brath. 4

Den største forskjellen mellom svenske og norske kvinner gjelder muligheten til å få gehør for egne ideer og forslag.

5 Figur 5 og 6: Jo flere mannlige ledere det er i bedriften, desto vanligere er det at kvinner føler seg diskriminerte. Dette mønsteret går igjen både når det gjelder toppledere og mellomledere. Viljen til å bli sjef raskt er størst blant menn men det finnes flere sjefskandidater i Sverige enn i Norge Flere menn enn kvinner svarer at de ønsker å bli sjef så fort som mulig. Hvis man derimot sier Jeg vil bli sjef i løpet av karrieren min, er det nesten nøyaktig like mange kvinner som menn som svarer dette, og det er definitivt flest spurte som har dette som sin ambisjon i karrieren. Videre er det noen flere kvinner enn menn som eksplisitt sier at de ikke kan tenke seg å bli sjef. - Ser vi hele denne problemstillingen under ett, kan vi derfor si at ønsket og ambisjonen om å bli sjef en gang i karrieren er relativt likt for både kvinner og menn, konstaterer Maalfrid Brath. 5

Hvis man derimot sier Jeg vil bli sjef i løpet av karrieren min, er det nesten nøyaktig like mange kvinner som menn som svarer dette, og det er definitivt flest spurte som har dette som sin ambisjon

6 Diagram 7: Viljen til å bli sjef er større i Sverige enn i Norge, og flere menn enn kvinner ønsker å innta sjefsrollen. Det er særlig kvinner født på 60- og 70-tallet som trekker ned gjennomsnittet når det gjelder kvinners vilje til å bli sjef. I disse aldersgruppene er det nemlig størst forskjell mellom menn og kvinner. - Det kan hende at man får et mer realistisk bilde på det å ville bli sjef når man har vært ute i arbeidslivet en stund. Det er også interessant å merke seg at forskjellen mellom kjønnene når det gjelder viljen til å bli sjef, er relativt stor også blant de yngste, avslutter konsernsjef i Manpower, Maalfrid Barth. Diagram 8: Viljen til å bli sjef i ulike generasjoner og for begge kjønn i Norge. 6

I disse aldersgruppene er det nemlig størst forskjell mellom menn og kvinner.

7 Manpower Work Life Resultatene er hentet fra den nyeste Work Life-undersøkelsen som Manpower gjennomførte i september 2010 i samarbeid med Kairos Future. I Norge har 4573 personer svart på spørreskjemaet som vi sendte ut via e-post. Av alle som har svart i Norge, er 2256 ansatte, 1571 arbeidssøkende, 138 selvstendig næringsdrivende og 604 studerende. Undersøkelsen er også gjennomført i Sverige og iblant foretar man sammenligninger mellom de svenske og norske resultatene. I Sverige har 8256 personer svart på spørreskjemaet. Av alle som har svart, er 3978 ansatte, 2817 arbeidssøkende, 442 selvstendig næringsdrivende og 1009 studerende. De fleste av dem som har svart på undersøkelsen, har en profil registrert på Manpower.se eller Manpower.no. De inngår i Manpower Work Life-panelet, som representerer Norges arbeidsføre befolkning godt med hensyn til kjønn, alder og bosted. Om Kairos Future Studien Manpower Work Life gjennomføres i samarbeid med Kairos Future som er et uavhengig forsknings- og konsulentbyrå som hjelper bedrifter, myndigheter og organisasjoner med å forstå og håndtere samfunnsendringer. Mer informasjon finner du på 7

Undersøkelsen er også gjennomført i Sverige og iblant foretar man sammenligninger mellom de svenske og norske resultatene. I Sverige har 8256 personer svart på spørreskjemaet.

Like dokumenter

Lederskap hands on eller hands off?

Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower