KANDIDATUNDERSØKELSE
|
|
- Cecilie Nesse
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008
2 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant de 3 første kull av uteksaminerte kandidater fra Bachelorprogrammet (BA) ved Institutt for Helseledelse og Helseøkonomi, Medisinsk Fakultet, Universitetet i Oslo. Denne undersøkelsen er foretatt som en evaluering av kandidatenes forventninger og opplevelser av det faglige tilbudet ved BAprogrammet samt eventuelle grunner til at man ikke gikk videre med instituttets mastergrad tilbud, International Master s degree in Health Economics, Policy and Management (IMA). I tillegg ønsket vi å kartlegge kandidatenes muligheter i arbeidsmarkedet etter endt studium. Innsamling av spørreskjema og utarbeidelsen av rapporten er gjort av vitenskaplig assistent Anders Westlie. Programleder for programmet, førsteamanuensis Lars Erik Kjekshus har vært ansvarlig for undersøkelsen. Oslo, april 2008 Anders Westlie Lars Erik Kjekshus 2
3 Innhold Innledning... 4 Gjennomføring av undersøkelsen... 4 Korte fakta om respondentene... 4 Fornøyde studenter etter endt BA grad... 5 BA programmet gir attraktive kandidater... 6 Hvorfor velger bare halvparten av kandidatene IMA?... 6 Kandidatene i arbeidslivet... 7 Rask ut i jobb... 8 God lønn
4 Innledning Helse-Norge preges av en stadig mer presset og kompleks virkelighet med store utfordringer. Institutt for Helseledelse og Helseøkonomi ved Universitetet i Oslo har i mange år gjort seg bemerket i debattene i norsk helsevesen og har tre studier som kvalifiserer for arbeid innenfor ledelse av helsetjenesten. De første kullene fra Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi (BA) og fra det internasjonale masterprogrammet Health Economics, Policy, and Management (IMA) er nå uteksaminert. I motsetning til andre profesjonsstudier får studentene ved Institutt for Helseledelse og Helseøkonomi en inngående, men samtidig tverrfaglig kompetanse rettet spesielt mot dagens så vel som fremtidens problemstillinger innenfor en sektor i stadig endring. Som bedriftsøkonomer med bred administrativ utdannelse og medisinskfaglig forståelse vil det være god grunn til å tro at etterspørselen etter kandidater fra Institutt for Helseledelse og Helseøkonomi vil være økende i fremtiden. Kandidatundersøkelsen for BA viser at hovedvekten av de uteksaminerte kandidatene fra de tre første kullene på BA og det første fra IMA går rett ut i godt betalte stillinger innen ulike fagfelt hvor de bryter med de tradisjonelle profesjonenes sterke stilling. En tidligere student fra BA og IMA programmet som nå er ansatt som controller ved et av landets største universitetssykehus bekrefter dette: BA - programmet har sammen med IMA har gitt meg en god medisinskfaglig forståelse som sammen med en bred økonomisk - administrativ utdannelse gjør meg svært godt rustet til å forstå de komplekse mekanismene som kjennetegner beslutningstakning i norske helsesektor. Gjennomføring av undersøkelsen Undersøkelsen omfatter i de 3 første kullene, dvs. de var avsluttet sin BA-grad i 2005, 2006 og Antall fullførte kandidater er 24 fra 2005, 22 fra 2006 og 11 fra Det samlede grunnlaget for denne rapporten er 57 kandidater. Spørreskjema ble sendt ut som en post enquete. Av de 57 lykkes vi ikke i å oppdrive rett adresse til 5 kandidater slik at 52 uteksaminerte kandidater utgjør utvalget. Etter en purrerunde var det mottatt 36 svar innen svarfristens utløp, som tilsvarer en svarprosent på 70 %. Korte fakta om respondentene - Utvalget bestod av 81 % (29) kvinner og 19 % (7) menn. Denne fordelingen er omtrentlig lik for de tre kullene. - Respondentene var godt fordelt mellom kull 2005 (13) og 2006 (15), med noen færre fra kull 2007 (8). - Karaktersnittet, når A=1, B=2, C=3, er noe høyere for kull 2005 enn de to andre kullene. Kull 2005 hadde ett snitt på 2,2, mens kull 2006 hadde et snitt på 2,7 og kull 2007 hadde 2,8. - Av disse kandidatene gikk 56 % (19) videre til en mastergrad, mens 44 % (15) begynte på andre programmer eller gikk ut i jobb etter endt BA program 1. 1 (N) = 34 4
5 Fornøyde studenter etter endt BA-grad Et hovedmål med undersøkelsen var å kartlegge studentenes forventninger i forkant og oppfatning av det faglige tilbudet i etterkant av gjennomført BA program. Vi ba studentene om å ta stilling til følgende utsagn: 1. Det faglige tilbudet svarte til de forventningene jeg hadde før jeg startet på studieprogrammet. 2. Jeg var misfornøyd med det faglige innholdet på programmet. 3. Jeg ser i større grad relevansen av programmets innhold i dag enn da jeg var student. 4. Jeg vil anbefale programmet til venner og bekjente. 5. Hvis jeg skulle valgt igjen, ville jeg ha valgt dette programmet. 6. BA programmet har gitt meg ferdigheter som jeg for brukt for i yrkeslivet. 7. Bachelor i Helseledelse og Helseøkonomi gjorde meg svært attraktiv for arbeidsgivere. Svarene fordelte seg på følgende måte: 80 % 70 % 72 % 72 % 67 % 75 % 60 % 56 % 56 % 50 % 40 % 42 % 39 % 30 % 20 % 14 % 14 % 20 % 14 % 19 % 19 % 10 % 8 % 3 % 0 % Enig Verken enig / uenig Uenig I forhold til kandidatenes holdninger til BA programmet etter gjennomført utdanning fordeler respondentene seg på den positive siden. Ser man på kandidatenes holdning til det faglige innholdet ved programmet så svarte det for de aller fleste til forventningene de hadde før studiet. Over halvparten av studentene var fornøyd med det faglige innholdet i BAprogrammet. Den samme andel studenter ser også i større grad relevansen av programmets innhold nå enn da de studerte. Hele 75 % av respondentene mener at studiet har gitt dem ferdigheter som de har fått brukt for i yrkeslivet. Videre ville de aller fleste ha valgt BAprogrammet ved Institutt for Helseledelse og Helseøkonomi dersom de skulle ha valgt igjen, slik sett er det få som angret på at de valgte dette studiet i utgangspunktet. 5
6 BA programmet gir attraktive kandidater BA programmet leder frem til en forholdsvis unik grad med bred kompetanse i en sektor med mange komplekse problemstillinger. Vi ønsket derfor å vite hvordan kandidatene oppfattet sin egen utdanning i forhold til eksisterende og potensielle arbeidsgivere ved å svare på følgende påstand: Bachelor i Helseledelse gjorde meg svært attraktiv for arbeidsgivere Enig Verken enig / uenig Uenig (N) (13) (15) (8) (36) En del av kandidatene stiller seg nøytrale til denne påstanden, noe som vil ha en sammenheng med at omtrent halvparten av kandidatene fortsatt studerer. Som et oppfølgningsspørsmål til de som er i jobb ble de bedt om å vurdere hvorvidt: Jeg har arbeid som er relevant i forhold til utdannelsen min Enig Verken enig / uenig Uenig (N) (10) (8) (19) Gj.snitt score for de som jobber i helsefaglig sektor ligger på 1,7 (hvor 1 = helt enig og 2 = delvis enig). For ikke helsefaglig sektor er gjennomsnitts score lik 2,5. For utvalget samlet er den 1,9. Hvorfor velger bare halvparten av kandidatene IMA? I denne undersøkelsen ønsket vi også å kartlegge hvorfor bare halvparten av studentene fra BA programmet fortsetter sin utdanning ved IMA-programmet ved instituttet. Vi ba derfor respondentene ta stilling til disse påstandene: 1. Jeg ønsket en masterutdanning som hadde en annen fagsammensetning. 2. Jeg orket ikke mer utdanning. 3. Jeg hadde tilstrekkelig kompetanse til de stillingene jeg søkte på. 4. Jeg ønsket ikke undervisning som gikk på engelsk. 5. Det var ikke faglig relevant for de stillingene jeg ønsket. 6. Masterprogrammet er ikke tilstrekkelig yrkesrelatert. 2 Kolonnen for 2007 utelatt pga for lav (N) 6
7 Svarene fordelte seg på følgende måte: 70 % 65 % 60 % 53 % 53 % 50 % 40 % 30 % 20 % 44 % 25 % 31 % 29 % 18 % 41 % 23 % 12 % 47 % 24 % 29 % 35 % 47 % 18 % 10 % 6 % 0 % Enig Verken enig / uenig Uenig Med hensyn til hvorfor kandidatene velger å ikke ta sin mastergrad ved instituttet har en rådende oppfatning vært tillagt undervisningsspråket som er engelsk. Figuren viser atr 65 % er uenige i denne påstanden. En kullvis oversikt viser at av 2005 kullet var 40 % enige i at dette var grunnen til at de ikke begynte på IMA, mot 25 % av 2006 kullet og 0 % av 2007 kullet. Tanken på å ha engelsk som undervisningsspråk synes å ha blitt ufarliggjort etter hvert, og kan ikke brukes som forklaring på at kandidatene ikke ønsker å ta IMA-graden. Den viktigste forklaringen til at kandidatene ikke ønsket å ta denne mastergraden, synes å være at kandidatene selv mener de hadde tilstrekkelig kompetanse til de stillingene de ønsket, og at IMA ikke var faglig relevant for de stillingene man ønsket. Dette kan forklares som at en del av kandidatene ønsker å jobbe utenfor helsesektoren. Men på tross av dette mener at BAprogrammet har vært relevant for den stillingen de har i dag. Dette bekrefter både oppfatningen av at BA-kandidatene er attraktive i dagens arbeidsmarked, samt programmets tverrfaglige karakter. Kandidatene i arbeidslivet Det er ikke så stor spredning blant de respondentene som er i jobb med hensyn til type stilling og arbeidsoppgaver. Men, det kan se ut som de fleste får seg en høy stilling med krav til mye kompetanse. Sektormessig fordeler kandidatene seg over følgende: Privat sektor 44 % Helseforetak 41 % Kommunehelsetjeneste 6 % Konsulentselskap 6 % 7
8 Av de kandidatene som jobber i privat sektor fordeler de seg over stillinger innenfor bank, vikarbyrå, humanitære organisasjoner, journalist og oppstart av egen bedrift. Hovedvekten av kandidatene hadde etter egen oppfatningen faglig relevant jobb. For BA programmet vil faglig relevante stillinger være arbeidsoppgaver innen: Arbeidsoppgaver. Omfatter ledelses oppgaver 42 % Administrativt orientert 61 % Økonomiske problemstillinger 74 % Forskningsorientert 26 % Medisinskfaglige problemstillinger 53 % Raskt ut i jobb Kandidaten fra BA programmet opplever seg til dels svært attraktive og majoriteten av kandidatene har en faglig relevant jobb. At man opplever seg som attraktiv bør også gi utslag i hvor mange stillinger man måtte søke får man fikk jobb: Antall søkte stillinger før relevant jobb (9) (5) (14) Fordelingen i forhold til søkte stillinger fordeler seg jevnt over intervallene, men mange av kandidatene søkte flere ulike stillinger på samme tidspunkt. Det virker allikevel som om nesten halvparten av kandidatene fra det første kullet fikk den jobben de hadde ønsket ved første forsøk. Målt i gjennomsnitt søkte kandidatene fra de to kullene 2, 4 stillinger. Mer interessant er det således å se hvor lenge de faktisk gikk ledige mens de søkte etter jobb: Måneder leddiggang før relevant jobb (9) (7) (16) Oppfatningen av kandidatenes stilling i arbeidsmarkedet forsterkes ytterligere ved at halvparten av kandidatene oppga å ha under 1 måned med lediggang. Denne effekten er klart best for 2005 kullet, mens det synes å ha vært noe vanskeligere for 2006 kullet å få tilslag på 8
9 den stillingen de ønsket. Gjennomsnittlig og samlet sett hadde kandidatene en lediggang på 1, 7 måneder. God lønn I sammenheng med attraktive kandidater og stillinger med krav til høy kompetanse vil man forvente at kandidater fra BA-programmet kan forvente forholdsvis høy lønninger. I oversikten er kandidater fra 2007 tatt ut av hensyn til personvern. Brutto årslønn (9) Målt i gjennomsnitt har kandidater som avsluttet studiet med en BA-grad en lønn på ,- brutto i året. Kandidatene som gikk videre med en IMA hadde et høyere lønnsnivå med ,- i året. (7) (17) Avslutning Hensikten med undersøkelsen var ikke en evaluering av selve programmets innhold, men å få et inntrykk av studentenes muligheter på arbeidsmarkedet og hvordan de vurderer programmet når de har vært ute i arbeid en tid. Denne undersøkelsen viser at de som har fullført en bachelorgrad i helseledelse og helseøkonomi er attraktive på markedet, både innenfor og utenfor helsetjenesten. I tiden etter at de første ble uteksaminert har det vært et stramt arbeidsmarked og relativt lett å få jobber. Det gjør det noe vanskelig å vurdere disse kandidater, sammenlignet med andre. Men alt i alt våger vi å konkludere med at det nye og noe utradisjonelle studieprogrammet ved universitetet i Oslo har svart til de aller fleste studenter og vår egen forventning. 3 Samlet for kandidater med BA og MA. 9
Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi
1 Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi Programleder professor Grete Botten og studiekonsulent Birthe Neset Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for
DetaljerSamfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002
Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen
DetaljerOppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng
Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,
DetaljerStudentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening
Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014
UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i
DetaljerAkershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene
UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som
DetaljerSpørsmål Kandidatundersøkelsen 2013
Spørsmål Kandidatundersøkelsen 2013 Før telefonintervju vet vi: Kjønn Kull (uteksaminert 2010 eller 2011) Alder Avdeling 1 AFT - Bachelor 2 AHS - Bachelor 3 AITeL - Bachelor 4 ALT - Bachelor\Lærer 5 ALT
DetaljerSamfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet
Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2003-2007 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Innledning Fagutvalget i Pareto
DetaljerPresentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter
Institutt for Helse og samfunn Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Samarbeidsmøte med Oslo kommune 1. febr 2013 Professor Grete Botten Ledelsesfokuset
DetaljerRapport om hva tidligere studenter ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag arbeider med etter studiene, 2015
Rapport om hva tidligere studenter ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag arbeider med etter studiene, 2015 Halvor Spetalen Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag Høgskolen i Oslo
DetaljerKandidatundersøkelse for samfunns- og finansøkonomi Utført av ECONnect NTNU i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi
Kandidatundersøkelse for samfunns- og finansøkonomi 2011-2013 Utført av i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi Innledning Bakgrunn Erfaring... Arbeids- og fagutvalget for samfunns- og finansøkonomer
DetaljerZA4986. Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway
ZA4986 Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 260 STUDENTS AND HIGHER EDUCATION REFORM Ditt lokale intervjuernummer Postnummer (zipcode)
DetaljerPensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa
Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Dette notatet har to deler, den første delen omhandler hvordan pensjon og andre betingelser påvirker når man går av med pensjon.
DetaljerPROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI. Kandidatundersøkelsen 2018 Svarprosent: 39% Antall besvarelser: 136 Programrapport
PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI Kandidatundersøkelsen 28 Svarprosent: 9% Antall besvarelser: 6 Programrapport OM UNDERSØKELSEN Kandidatundersøkelsen Høsten 28 gjennomførte Universitetet i Oslo (UiO) en kandidatundersøkelse
DetaljerCAND.THEOL.-STUDIET (6-ÅRIG LØP) Kandidatundersøkelsen 2018 Svarprosent: 46% Antall besvarelser: 18 Programrapport
CAND.THEOL.-STUDIET (6-ÅRIG LØP) Kandidatundersøkelsen 218 Svarprosent: 4 Antall besvarelser: 18 Programrapport OM UNDERSØKELSEN Kandidatundersøkelsen Høsten 218 gjennomførte Universitetet i Oslo (UiO)
Detaljer1. studenter. 3. administrativt ansatte
Bli kjent Hvem er vi og hvem er dere? Hvor mange i salen er 1. studenter 2. forelesere/lærere 3. administrativt ansatte 4. Ingen av delene Hva er en C? Synes du at C er en 1. God karakter 2. Middels god
DetaljerTrivsel og gjennomføring av studiene ved UiB
1 of 6 Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB UiB ønsker å kartlegge omfanget av gjennomføring ved institusjonen. Denne spørreundersøkelsen skal hjelpe å finne svar på hva UiB som utdanningsinstitusjon
DetaljerKandidatundersøkelse for finans og samfunnsøkonomi Utført av ECONnect i samarbeid med institutt for samfunnsøkonomi
Kandidatundersøkelse for finans og samfunnsøkonomi 2008 2010 Utført av ECONnect i samarbeid med institutt for samfunnsøkonomi Innledning: ECONnect har i begynnelsen av 2011 utført en undersøkelse i samarbeid
DetaljerArbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier
Førskolelærerstudentenes yrkesplaner Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Forord Hensikten med dette notatet er å belyse i hvilken grad studentene innenfor førskolelærerutdanningen ønsker
DetaljerSak 3, saksnr. 35/14: Kandidatundersøkelsen 2014
Til: Programrådet i sosiologi Fra: Undervisningsansvarlig Sakstype: Orienteringssak Møtedato: 05. november 2014 Notatdato: 28.11. 2014 Saksbehandler: Sandra Marie Herlung Sak 3, saksnr. 35/14: Kandidatundersøkelsen
DetaljerDiplomundersøkelsen 2014
Diplomundersøkelsen 2014 Forord Indøk Sør har gjennomført en diplomundersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2014 ved Industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder,
DetaljerDiplom- undersøkelse Januar 2014
Diplom- undersøkelse Januar 2014 Forord Indøk Sør ved Universitetet i Agder har gjennomført en diplomundersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2013 ved Industriell økonomi og teknologiledelse
Detaljernæringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015
Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas
DetaljerDin karriere fra studier til jobb Hva kan jeg bli? Innlegg til studentrekrutterere 13.10.2015 Ved karriereveileder Camilla Krogstie Agenda Blir det lett å få jobb hvis jeg velger UiO? Hva kan jeg bli med
DetaljerDet erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Årsrapport 2013 Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo 1. Det viktigste studiekvalitetstiltaket for programmet i 2013. Beskrivelse:
DetaljerFra studier til jobb i Bergensregionen. Kandidatundersøkelsen 2007
Fra studier til jobb i Bergensregionen Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Hvilke studier leder til sikre jobber? Til spennende jobber? Til relevante jobber? Skjer det en hjerneflukt fra Bergen? Hvilke
DetaljerBUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 2011
Tiltaksrapport Antall besvarelser: 11 Svarprosent: 79 BUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 011 INNLEDNING 01 Innhold I denne rapporten finner du resultater fra Bufetats nasjonale brukerundersøkelse blant barn og
DetaljerEvaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse
Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring
DetaljerFremtidig behov for ingeniører 2016
Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse
DetaljerStudieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon
DetaljerU N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 4/11 22.02.2011 Dato: 03.02.2011 Arkivsaksnr: 2010/11432 Opptaket ved Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerUngdom og svart arbeid. Tirsdag 8. februar 2011
Ungdom og svart arbeid Tirsdag 8. februar 2011 Bakgrunn Undersøkelse om holdninger til og erfaringer med svart arbeid blant personer i alderen 15 til 30 år Totalt 2500 respondenter i aktuelle målgruppe
DetaljerStudieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon
Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree
DetaljerHarinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?
NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer
DetaljerKandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB
Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på studenter ved UiB Rapport for Karrieresenteret av Turid Vaage ideas2evidence rapport 7/2012 September 2012 Kort om rapporten Denne rapporten bygger på data
DetaljerArbeidslivsrelevans bachelorgraden en selvstendig grad? Kim Orlin Kantardjiev, NOKUT
Arbeidslivsrelevans bachelorgraden en selvstendig grad? Kim Orlin Kantardjiev, NOKUT Bachelorgraden er antatt å ha svak arbeidslivsrelevans Forskjellige perspektiver hos forskjellige interessenter Bachelor
DetaljerKarrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling. Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen
+ Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen + Kort om oppgavestiller- HiST/AITeL Høgskolen i Sør-Trøndelag er kjent som HiST. HiST
DetaljerPSYKOLOGI(MASTER) Kandidatundersøkelsen 2018 Svarprosent: 47% Antall besvarelser: 99 Programrapport
PSYKOLOGI(MASTER) Kandidatundersøkelsen 8 Svarprosent: 7% Antall besvarelser: 99 Programrapport OM UNDERSØKELSEN Kandidatundersøkelsen Høsten 8 gjennomførte Universitetet i Oslo (UiO) en kandidatundersøkelse
DetaljerAlumni- undersøkelse November 2012
Alumniundersøkelse November 2012 Forord Indøk Sør ved Universitetet i Agder har gjennomført en undersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2012 ved Industriell økonomi og teknologiledelse
DetaljerArbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon
Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte
DetaljerHvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?
Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien
DetaljerElevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005
DetaljerEndringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20
Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling Nasjonalt topplederprogram Anita Kvendseth Kull 20 Molde/ Oslo 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Helse Møre og Romsdal HF
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerSluttrapport PROBA Samfunnsanalyse - september 2011. Evaluering av MOT i ungdomsskolen
MOTs kommentarer Sluttrapport PROBA Samfunnsanalyse - september 2011 Evaluering av MOT i ungdomsskolen På sammenligningsskoler er det tre ganger flere 10.klassinger som ikke har en eneste venn Ungdommer
DetaljerArbeidslivsrelevans i studieløpet
Arbeidslivsrelevans i studieløpet Samarbeid mellom Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Karrieresenteret Bakgrunn og mål Eksisterende samarbeidstiltak studentrettede kurs Erfaringer så langt
DetaljerPopulasjon og responsrater
Formålet med analysen er å tjene som grunnlag for diskusjon om hvilke spørsmål i spørreskjemaet som ikke er gode nok hva gyldighet (validitet) 1 og pålitelighet (reliabilitet) 2 i undersøkelsen angår.
DetaljerBrukerundersøkelse ssb.no 2014
Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og
DetaljerStudieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi 1. Master i ledelse, innovasjon 1.1. Introduksjon Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi
DetaljerHiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag
Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag Hovedtema: Kandidatundersøkelsen 03 Trondheim 3. juni 03 Innhold VEDLEGG... 3 FORORD... 4 MÅLING AV KVALITET... 5
DetaljerBruken av nasjonale prøver en evaluering
Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt
DetaljerSpørreopplegget i årets utgave av Studiebarometeret vil i stor grad ligne på fjorårets opplegg:
Denne analysen beskriver hvilke tiltak institusjonene kan gjøre for å oppnå høy svarprosent på spørreundersøkelsen Studiebarometeret. Analysen baserer seg på erfaringer fra pilotundersøkelsen som ble gjennomført
DetaljerUniversitetet i Agder: Utdanning innen ehelse Status og veien videre. HelsIT2013 sesjon 1D e-helsekompetanse det har vi vel?
Universitetet i Agder: Utdanning innen ehelse Status og veien videre HelsIT2013 sesjon 1D e-helsekompetanse det har vi vel? ehelse utdanning ved UiA Doktorgrad: Helse- og idrettsvitenskap Teknologi Økonomi
DetaljerAksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Sverige
Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Sverige - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 00 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable
DetaljerBrukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011
Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært
DetaljerA. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene
DetaljerTemanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000
Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse
DetaljerVedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet 2015 - Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak,
Vedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet 2015 - Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak, Dette vedlegget er oversikt over antall medarbeidere som har vært i ulike kompetansetiltak
DetaljerGLOBAL FUTURE > T A L E N T E R - M A N G F O L D - F O R B I L D E R
GLOBAL FUTURE > T A L E N T E R - M A N G F O L D - F O R B I L D E R HVA ER GLOBAL FUTURE? TALENTMOBILISERING AV INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNELSE Global Future er et prosjekt som skal kvalifisere mennesker
DetaljerGenerelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?
Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,
Detaljer2012/1337-KJEHØ 09.03.2012
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for økonomi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 Utdanningsmelding Institutt for økonomi 1. Generell omtale av
DetaljerSammendrag av studentevalueringen våren 2009
Sammendrag av studentevalueringen våren 2009 Historie bachelor Undersøkelse gjort våren 2009 Bakgrunn 76 svarte på undersøkelsen. (76 respondenter). 36,8 % er 19-21 år, og 32,9 % er 22-25 år. 60,8 % av
DetaljerHvordan bruke inkedin.com, finn.no og det uannonserte arbeidsmarkedet for bygge egen merkevare? Econa 14. April 2016 Finn Roger Bråthen
Hvordan bruke inkedin.com, finn.no og det uannonserte arbeidsmarkedet for bygge egen merkevare? Econa 14. April 2016 Finn Roger Bråthen . og en av grunnene er.. Arbeidsmarkedet Uannonserte arbeidsmarkedet
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerTettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette?
Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette? Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Intro Institutt for
DetaljerNFE medlemsundersøkelsen, 2014 22.01.2015 11:04
NFE medlemsundersøkelsen, 2014 Innledning Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2014 Formål med undersøkelsen: Få oversikt over hvem våre medlemmer er, ved å samle inn informasjon om deres: o o Studiebakgrunn
DetaljerEn kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla
Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og
DetaljerSNAPCHAT. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til.
SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til. Ane Birgitte Berg, Alida Tobiassen, Karoline Nilsen, Iselin Meisler og Charlotte Omreit. SNAPCHAT Snapchat et verktøy for alle? Bakgrunnen
DetaljerSPS arbeidsnotat 4/2008. Læreryrkets status: allmennlæreres egenvurderinger i StudData. Ida Drange og Andreas Skjønsberg
SPS arbeidsnotat 4/2008 Læreryrkets status: allmennlæreres egenvurderinger i StudData Ida Drange og Andreas Skjønsberg Høgskolen i Oslo Senter for profesjonsstudier Oktober 2008 i Forord Dette notatet
DetaljerKapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge
Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning
DetaljerVidereutvikling av arbeidslivsrelevans i samfunnsvitenskapelige fag
Videreutvikling av arbeidslivsrelevans i samfunnsvitenskapelige fag Dekan Marit Reitan, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse RSA-møte 07.november 2014 Tema for presentasjonen Hva kjennetegner
DetaljerFORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet
FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER
DetaljerHiST Oppstartsundersøkelsen 2015: Forord
HiST Oppstartsundersøkelsen 05: Forord Norfakta Markedsanalyse presenterer i denne rapporten resultatene fra årets oppstartsundersøkelse blant nye studenter på HiST. Undersøkelsen kartlegger blant annet
DetaljerEndringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009.
10.05. 2009 Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009. Dette dokumentet gir en oversikt over endringer i rapporteringskravene for 2009 i forhold til 2008. Det gjøres oppmerksom på at det kan komme
DetaljerKandidatundersøkelse 2013
Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er
DetaljerUndersøkelsen er finansiert med støtte fra Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Studentsamskipnaden i Bergen.
Forord Spørreskjemaundersøkelsen Fra studier til jobb i Bergensregionen er gjennomført på oppdrag fra Karrieresenteret. Undersøkelsen er utført av forskningsassistent Christian Madsen med forsker Anne
DetaljerInntakskvalitet 2012. Inntakskvalitet 2012
Tabell 1 % Mann -------------------------------------- 41 Kvinne ------------------------------------ 59 Totalt -------------------------------------- 100 Utvalgets størrelse ------------------- 990 Tabell
DetaljerZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway
ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)
DetaljerOrientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2009
Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Arkivkode: 512.1 Fak.sak: 4/2009 Sak nr.: 2009/9059 Møte: 22.09.2009 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet
DetaljerKriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal
Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal SinkabergHansen AS, Moen Marin AS, Oppdretternes Miljøservice AS Prosesskompetanse AS 2015: Turid Hatling Finne og Torkil Marsdal Hanssen Innhold
DetaljerAksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Island
Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Island - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 00 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable
DetaljerStudieplan, Bachelor i journalistikk
Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må
Detaljer5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:...
Undersøkelse om utdanningsvalg www.naturfagsenteret.no/vilje-con-valg Dette spørreskjemaet har spørsmål om deg og dine kriterier, forventninger og planer knyttet til utdannings- og yrkesvalg. Begynnerstudenter
DetaljerLaget for. Språkrådet
Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap
DetaljerRapport fra «Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie» Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie
Rapport fra «Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie» Innhentede svar pr. 30. juli 2013 12.59 leverte svar: 62 påbegynte svar: 0 invitasjoner sendt: 335 svarprosent 18,5 % * er obligatoriske
DetaljerUTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010
2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.
DetaljerHvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?
Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi
DetaljerLikestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive
Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser
DetaljerHvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret
Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår
DetaljerSosiale forskjeller på ungdomstrinnet
Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet av anders bakken Foreldres utdanning spiller en viktig rolle for hvordan elevene presterer på skolen. Samtidig ser man at ulik sosial bakgrunn ser ut til å spille
DetaljerTNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016. Sperrefrist til 26. april 2016. #Helsepolitikk
#Helsepolitikk TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016 Sperrefrist til 26. april 2016 Innhold Paginering ikke satt, venter forord. 1 Innledning 3 2 Forord 13 3 Helsepolitikk 18 4 Kreftarbeid 45 5 Psykisk
DetaljerRudolf Steinerhøyskolen
Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter
DetaljerHva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?
Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil
DetaljerVEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 13.05.2013 Ref. nr.: 13/5492 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag
DetaljerISS ønsker å redusere antall plasser på masterprogrammet i sosiologi fordi søkergrunnlag er for dårlig. Instituttet
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fra: Sakstype: Fakultetsstyret Fakultetsdirektøren Studier Saksnr: V-sak 3 Møtedato: 24. september 2015 Notatdato: 10. september 2015
DetaljerOmbudets uttalelse. Ombudets uttalelse 11/63 28.01.2013. Saksnummer: 11/63. Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 Dato for uttalelse: 23.01.
Vår ref.: Dato: 11/63 28.01.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 11/63 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 Dato for uttalelse: 23.01.2013 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 8. mai
DetaljerDet samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:
DetaljerProgramevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon
Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Februar 2015 Alle programstudenter var invitert. Antall svar: 47 1) Generelle spørsmål Besvarelser fordelt på kull Høsten 2014 15 31.9 %
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 08/1222-23-SIG 10.11.2008
Til rette vedkommende Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1222-23-SIG 10.11.2008 Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til møte med A 22. august 2008, og formell klage av 8. september
Detaljer