Rudolf Steinerhøyskolen

Transkript

1 Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter som hadde fullført og bestått de treårige lærer- eller førskolelærerutdanningene ved Rudolf Steinerhøyskolen de ti siste årene, tilsendt et spørreskjema med spørsmål knyttet til deres utdanning og nåværende yrkessituasjon. Målet med undersøkelsen er å få innsikt i tidligere studenters refleksjoner og erfaringer knyttet til gjennomføringen av sin utdanning, og til utdanningens relevans for yrkesutøvelsen. I tillegg ble det rettet en del spørsmål til hvordan lærerne og førskolelærerne holder seg faglig oppdatert etter endt utdanning. Etter avtale med professor Jens Christian Smeby ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo, har vi fått tillatelse til å bruke spørsmål som er blitt rettet til lærere og førskolelærere i StudData. StudData er en større og langsiktig studie som omfatter 20 norske profesjoner/profesjonsutdanninger. StudData ledes og koordineres fra Senter for profesjonsstudier og er et samarbeidsprosjekt der elleve høgskoler og universiteter deltar. For mer informasjon se: Tilsammen ca 200 spørsmål ble rettet til studentgruppen, se spørreskjema bakerst i rapporten. Av disse er ca 20 spørsmål utformet særskilt på bakgrunn av Rudolf Steinerhøyskolens undervisningsplaner og studieopplegg, mens de resterende altså er hentet fra StudData. En av hovedgrunnene til å velge en slik fremgangsmåte var den muligheten for komparative studier som da muliggjøres. I tillegg ligger det en forsterkning i undersøkelsens validitet ved at spørsmålene i så stor grad ikke er formulert internt ved Rudolf Steinerhøyskolen, men reflekterer generelle trekk ved dagens norske lærer- og førskolelærerutdanninger. 185 brev ble sendt ut til alle tidligere studenter som oppfylte utvalgskriteriene. Av disse kom 11 i retur med ukjent adresse. Av de 174 som mottok henvendelsen har vi fått svar fra 95. Dette tilsvarer en svarprosent på 55, noe vi vurderte som såpass lavt at vi iverksatte en ny utsending av spørreskjemaet for å heve svarprosenten. Det kom inn ytterligere 33 svar, hvilket gir en svarprosent på 74. Dette må regnes som et meget godt grunnlag for de videre statistiske analysene. Tallene i denne rapporten er basert på de 95 første besvarelsene.

2 Foreløpige resultater kort oppsummering Generelt gir undersøkelsen et bilde av kandidater som har vært fornøyd med sin utdanning, både under selve studietiden og i forhold til relevansen i yrkeslivet. Profesjonsutdanningene ved Rudolf Steinerhøyskolen blir gjennomgående oppfattet som lærerike og utviklende studier med stor yrkesrelevans. Svarene viser at kandidatene har fått et positivt utbytte av sin utdanning på flere plan: teoretisk forståelse, praktiske ferdigheter, endrede holdninger og personlig utvikling. Respondentene bedømmer studienes praksisopplegg som godt integrert i høyskolens øvrige undervisning. I den følgende fremstillingen er representative deler av undersøkelsen presentert. Nøkkeltall 90 % av respondentene er kvinner. Ca 45 % har deltatt i høyere utdanning før de begynte ved Rudolf Steinerhøyskolen, med en opptjening på gjennomsnittlig 148 studiepoeng. Nesten 70 % hadde yrkeserfaring før de påbegynte studiet, med en gjennomsnittlig arbeidserfaring på 7,7 år. Ca 65 % av svarene kommer fra tidligere studenter ved lærerutdanningen og 35 % fra tidligere førskolelærerstudenter. Nåværende yrkessituasjon Nedenstående diagram gir en oversikt over kandidatenes nåværende yrkessituasjon. Til sammen 55 % arbeider enten i en steinerskole eller en steinerbarnehage. Kun 2 % er arbeidsledige, mens 8 % er sykemeldt og 8 % tar videre utdanning. Samlet sett er 75 % av kandidatene engasjert i arbeid med barn og unge. Kandidatene er gjennomgående meget tilfredse med sin nåværende yrkessituasjon. 2

3 Evaluering av studiene ved Rudolf Steinerhøyskolen Utgangspunkt for å studere Over 95 % av kandidatene hadde utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen som sitt førstevalg. På spørsmål om hva de ønsket å bruke lærerutdanningen til, er det tydelig at profesjons- eller yrkesinnrettingen veier tungt ved siden av forventningene om hva studiet skal bety for en personlig utvikling. Videre utdanning og relevansen for andre yrker veier mindre. 3

4 Samlet vurdering Ut fra en samlet vurdering er kandidatene meget fornøyd med sin lærer- eller forskolelærerutdanning ved Rudolf Steinerhøyskolen. Et overveiende flertall ville også valgt samme utdanning og lærested dersom de skulle velge på nytt. 1. Misfornøyd 5. Svært fornøyd 4

5 Kandidatenes opplevelse av studiet Nedenfor gjengis diagrammer over besvarelsene på spørsmålene 45 til 54 som omhandler kandidatenes erfaringer og bedømmelse av hvordan studiet ble opplevd og hva det har gitt dem. Spørsmålene i denne gruppen har gjennomgående blitt besvart med positive verdier. Kandidatenes vurderinger er noe spredte på spørsmålene om studiet var faglig krevende, om det har gjort dem mer samfunnsengasjerte og også på spørsmålet om studiet har gitt godt grunnlag for å mestre fremtidige arbeidsoppgaver. Likevel må det betones at alle disse og særskilt det siste gis en overveiende positiv bedømmelse. På spørsmålene om studiet var interessant, om det motiverte for yrket, om det har stimulert til å tenke gjennom etiske og moralske spørsmål er svarene gjennomgående meget positive. Likeledes fremhever kandidatene at studiet har vært personlig og følelsesmessig utfordrende, at det har utviklet deres kunstneriske ferdigheter og bidratt til økt interesse for økologi og antroposofi. 5

6 6

7 Bedømmelse av studium og undervisningsopplegg Nedenfor gjengis diagrammer over besvarelsene på spørsmålene 56 til 74 som omhandler kandidatenes erfaringer og bedømmelse av studium og undervisning. Som det fremgår av diagrammene er svarene gjennomgående meget positive. Studiet blir bedømt til å være verken for teoretisk eller for praktisk anlagt. Lærerne blir oppfattet som dyktige, godt forberedt og tilgjengelige for spørsmål og veiledning. Det sosiale miljøet bedømmes som meget godt. Studiene oppfattes som motiverende for videre selvstudium, og respondentene mener at de fikk konstruktive tilbakemeldinger på innleverte arbeider. Kandidatene fremhever en sammenheng mellom læringen i studiet og deres fremtidige yrkesoppgaver. Likeledes pekes det på at sammenhengen mellom de ulike fagene ble tydeligere underveis i studiet. På spørsmål om undervisningen krevde at studentene måtte være forberedt for å gi utbytte, er svarene mer blandet. 7

8 8

9 9

10 Kandidatenes utbytte av utdanningen Nedenfor gjengis diagrammer over kandidatenes besvarelser til spørsmålene som gjelder hva de har fått ut av studiene. Vurderingene av de rent faglige kunnskapene ligger godt over middelverdien, mens svarene er meget positive til utviklingen av praktiske ferdigheter, verdier og holdninger samt personlige evner. 10

11 Kandidatenes opplevelse av egen kompetanse Vi ønsket å vite hvor godt forberedt kandidatene var for å ta fatt på lærer- eller førskolelæreryrket etter endt utdanning og spurte konkret etter hvordan kandidatene opplever utvalgte sider av sin faglige kompetanse. Nedenfor gjengis diagrammer over kandidatenes besvarelser til spørsmålene Merk at på enkelte av diagrammene (132, 136, 137) har ingen kandidater krysset av på noen av verdiene som derfor ikke er tatt med i den grafiske fremstillingen. Egenvurderingen av kompetansen er gjennomgående meget positiv. Særskilt trekker kandidatene frem at de opplever en egen dyktighet når det gjelder å etablere et samarbeidsforhold med de elever eller førskolebarn de arbeider med. I de andre diagrammene dominerer verdien to på en skala fra én til fem. 11

12 Kandidatenes erfaringer fra praksisdelen av studiet Gjennomgående kommer det til uttrykk at det eksisterer et godt samarbeid og gode sammenhenger mellom studiets høyskolebaserte del versus praksis ute i skoler og barnehager. Særskilt blir øvingslærerne trukket frem både som forbilder i yrkesrollen og i forhold til den veiledning og ris/ros kandidatene mottok. I meget stor grad pekes det på samsvar mellom høyskole og praksissted i synet på hva som er sentral kunnskap. Når det gjelder oppfølgingen av kommunikasjonen både i veilederforholdet og mellom student og høyskole er svarene mer spredt selv om hovedtendensen også her går i positiv retning. Kandidatene opplevet i mindre grad at de ble oppmuntret til kritikk av egen yrkesutøvelse, men fremhever at praksisoppholdet ga gode muligheter til å prøve ut egne ideer. I svært liten grad opplevde kandidatene å måtte handle i strid med hva de mente var rett. 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19