Arbeidslivsrelevans bachelorgraden en selvstendig grad? Kim Orlin Kantardjiev, NOKUT

Transkript

1 Arbeidslivsrelevans bachelorgraden en selvstendig grad? Kim Orlin Kantardjiev, NOKUT

2

3 Bachelorgraden er antatt å ha svak arbeidslivsrelevans Forskjellige perspektiver hos forskjellige interessenter Bachelor er bygd for forskning Overkvalifisering

4 Tre teorier som forklarer utdanning: Humankapitalteori Signalteori Kø-teori

5 Tre teorier som forklarer utdanning: Humankapitalteori Signalteori Kø-teori

6 Tre teorier som forklarer utdanning: Humankapitalteori Signalteori Kø-teori

7 Tre teorier som forklarer utdanning: Humankapitalteori Signalteori Kø-teori

8 Har de teoretiske bachelorgradene et arbeidslivsproblem? - JA, MEN HVA SLAGS OG HVORFOR?

9 Hva sier studenter om sin egen arbeidslivsrelevans?

10 Studiebarometeret: Studentene vurderer arbeidslivsrelevansen sin som god

11 Studentene er relativt tilfreds med egen arbeidslivsrelevans 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 bachelor master bachelor master bachelor master bachelor Biology Hist.fil Political science Teacher ed. 5-10

12 Alt i alt ting ser ikke så verst ut. Ingen åpenbare diskrepanser mellom utdanning og arbeidsliv.

13 «Triangulere» svarene fra de tre viktigste gruppene: studenter, ansatte og arbeidsgivere Studentundersøkelse: 297 respondenter (44 % svarende) Undersøkelse vitenskapelig ansatte: 144 respondenter (54 % svarende) Intervjuer med representanter fra arbeidslivet Personer som jobber med ansettelser ikke policy.

14 Bachelorgraden har et arbeidslivsproblem 5 Det er i dag vanskelig å konkurrere i arbeidsmarkedet med «bare» bachelorgrad i allmenne vitenskapsfag 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 4 Vit. ansatte 4,4 Studenter

15 Bachelorgraden har et arbeidslivsproblem Det er i dag vanskelig å konkurrere i arbeidsmarkedet med "bare" en bachelor i allmenne vitenskapsfag Studenter Vit. Ansatte 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 1 Helt uenig 2 Mer uenig enn enig 3 Verken enig eller uenig 4 Mer enig enn uenig 5 Helt enig

16 Bachelorgraden har et arbeidslivsproblem Vurderer du videre studier? (bachelorstudenter) 13 % 87 % Ja Nei

17 Bachelorgraden har et arbeidslivsproblem Hvor viktig var arbeidslivsrelevans for deg da du valgte studium? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 1 Ikke viktig Svært viktig I hvilken grad har betyr muligheten til jobb noe for din avgjørelse om å studere videre? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 1 Liten innflytelse Stor innflytelse

18 «Også er det det der ulne, udefinerte, at vi har fått et så utrolig høyt utdanningsnivå, og «default» er på en måte å ta master, mens de som har sluttet ved bachelor har tatt et slags valg om å ikke gå videre. Sånn var det ikke før.»

19 men hvorfor har bachelorgraden et arbeidslivsproblem? Hypotese 1: Innholdet i studiet er ikke tilpasset arbeidslivets behov («innholdet har skylda») Hypotese 2: Informasjon til studenter og arbeidsliv om hva studiet «gir» er ikke god nok. («Informasjon er problemet») Hypotese 3: Bachelorgraden SKAL IKKE gi den kompetansen man trenger til arbeidslivet arbeidslivet har endret seg for mye.

20 Hypotese 1: innholdet har skylda. Er den innrettet mot videre studier, ikke arbeidsliv? 4 3,5 3 3,5 2,5 2,7 2 1,5 1 Studieprogrammet er hovedsakelig innrettet mot videre studier innenfor fagdisiplinen uten tydelig innretning mot arbeidslivet utenfor akademia (ansatte) I hvilken grad er du enig i at studieprogrammet du går på bare sikter mot videre studier, uten tydelig innretning mot arbeidslivet? (studenter)

21 Hypotese 1: innholdet har skylda. Bachelorstudentene finner I størst grad at studiet er rettet mot videre studier

22 Hypotese 1: innholdet har skylda. Ansatte deltar (ofte?) i diskusjoner om relevans 5 Jeg deltar ofte i diskusjoner med andre undervisere på programmet om hvordan studiet kan gjøres så aktuelt som mulig for arbeidslivet (vit. ansatte) 4,5 4 3,5 3 2,5 3,3 2 1,5 1

23 Hypotese 1: innholdet har skylda. Deltar ofte i diskusjoner om relevans Jeg deltar ofte i diskusjoner med andre undervisere på programmet om hvordan studiet kan gjøres så aktuelt som mulig for arbeidslivet. 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 1 Helt uenig 2 Mer uenig enn enig 3 Verken enig eller uenig 4 Mer enig enn uenig 5 Helt enig

24 Hypotese 1: innholdet har skylda. Utdanningens (unike) bidrag til arbeidslivet 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 4,3 3,6 2,9 1,5 1 I studiet lærer studentene mye som er viktig for senere yrkesutøvelse, og som de vanskelig kan lære i arbeidslivet (vit. ansatte) I hvilken grad mener du at du lærer ting i studiet som er viktig for arbeidslivet, som du vanskelig kunne lært i arbeidslivet? (studenter) I hvilken grad mener du at du lærer for mange ting som ikke kommer til nytte i arbeidslivet (studenter)

25 «Jeg kan vanskelig si at jeg ser noen åpenbare mangler, fordi i noen tilfeller så går man rett og slett for grad, basert på lengre tid, mere fag, så enkelt er det. Og da er det ikke så mye man kan tilføre.»

26 «Hvis man skulle sagt noe om hva som kan gjøre bachelorgraden enda sterkere så er det å jobbe enda mere praktisk. Enda mere praktiske oppgaver, løse praktiske oppgaver, løse oppgaver enda tettere på arbeidslivet, løse oppgaver som ER i næringslivet.»

27 Hypotese 1: Innholdet i studiet er ikke tilpasset arbeidslivets behov Konklusjon: Ikke entydig, men lite i dataene som tyder på at innholdet er spesielt dårlig tilpasset arbeidslivet

28 Hypotese 2: Informasjon er problemet Institusjonens arbeid med synliggjøring 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 2,9 Institusjonen/fagmiljøet gjør mye for å synliggjøre og markedsføre studiet som arbeidslivsrelevant for ARBEIDSLIVET (vit. ansatte) 3,5 Institusjonen/fagmiljøet gjør mye for å synliggjøre og markedsføre studiet som arbeidslivsrelevant for STUDENTENE (vit. ansatte)

29 Hypotese 2: Informasjon er problemet Studentene vet ikke nok om arbeidslivet 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 3,5 Institusjonen/fagmiljøet gjør mye for å synliggjøre og markedsføre studiet som arbeidslivsrelevant for STUDENTENE (vit. ansatte) 2,6 [m]ener at institusjonen/fagmiljøet gjør nok for å synliggjøre for deg at studiet er relevant for arbeidslivet (studenter)

30 Hypotese 2: Informasjon er problemet Ansatte kjenner arbeidslivet, men har lite kontakt med arbeidslivet 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 3,9 Jeg mener å ha god kunnskap om hvilke typer jobber kandidatene fra dette studiet går til (vit. ansatte) 2,8 Jeg har god kontakt med representanter for virksomheter i arbeidslivet som ofte mottar kandidater fra programmet (vit. ansatte)

31 Hypotese 2: Informasjon til studenter og arbeidsliv om hva studiet «gir» er ikke god nok. Konklusjon: Det er informasjonsutfordringer Ansatte opplever det «eksterne» (kontakt og informasjon til arbeidslivet) som utfordringen. Studentene mener de vet for lite.

32 Hypotese 3: Bachelorgraden SKAL IKKE gi den kompetansen man trenger til arbeidslivet 5 4,5 4 3,5 3 2,5 3,1 3,1 2 1,5 1 Det bør gjelde for alle fagområder at bachelorutdanninger skal gi en fullverdig kvalifikasjon for arbeidslivet (vit. ansatte) Alt i alt gir en bachelor i mitt fagområde en fullverdig kvalifikasjon for arbeidslivet (vit. ansatte)

33 ( ) selv om du er rådgiver eller konsulent på lavere nivå, så kan du godt etter hvert bli bedt om fordi vi har så høyt utdannede mennesker som har bakgrunnen til å gjøre det så kan de også bli satt inn i andre roller. ( ) Som man kan si er på den ene siden er en fordel. Noen som vil ha et strukturert system vil kanskje si at det er et forferdelig rot og vil be om tydeligere roller ( ).

34 Så hva er det som foregår? Bacheloren kritiseres, men lite galt.

35 Institusjonene kan åpenbart gjøre mer for å kommunisere med og om arbeidslivet. Men

36 Det er grenser for hva UH-sektoren kan og bør gjøre når alle partene er rimelig fornøyde kandidatene

37 Arbeidslivete peker på høyere utdanning, men det mest presserende er kanskje ansettelsesrutiner i arbeidslivet

38 Institusjonene kan gjøre noe, arbeidslivet mye Noe kan gjøres innholdsmessig: - Studentaktive arbeidsformer (krever ressurser) Noen ting kan forbedre både faglige ambisjoner OG informasjon til arbeidslivet -Oppgaver fra arbeidslivet -Praksis Noe må gjøres i arbeidslivet -Strategisk tenkning om rekruttering ikke ryggmargsrefleks på «mer er bedre». Er de private bedre på dette enn de offentlige? - Bidrag til informasjonsflyt