Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Transkript

1 Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og er det eventuelt noen forskjell på hindringene mellom kjønn? Vi valgte å se på dette nettopp fordi vi lurte på hva elver som går studie og påbygg velger å gjøre etter videregående. Vi syntes dette er spennende ettersom vi selv starter i tredjeklasse neste år og derfor er det aktuelt for oss å se på hva som er vanlig å gjøre. Vår oppgave er å se på om det er forskjell mellom kjønn, da dette også er interessant å undersøke. En annen problemstilling vi også valgte å se på er om det finnes noen hindringer for utdanning, og om det er noen forskjell på disse hindringene mellom kjønn. Dette fordi vi er nysgjerrig på om det er noen hindringer og fordi dette også er aktuelt for oss. Vi valgte å bruke kvantitativ undersøkelsesmetode. Dette gjorde vi fordi vi trenger mange data for å få mest mulig informasjon om vår problemstilling. For å kunne se en sammenheng var vi nødt spørre flest mulig enheter. Vi undersøkte 121 elever som går studiespesialisering eller påbygg ved Horten videregående skole. Dette gjorde vi ved bruk av et anonymt avkrysnings skjema, og behandlet svarene med maskin. Populasjonen for vår undersøkelse er tredjeklasse påbygg og studiespesialisering. Vi valgte å undersøke elvene i disse 6 klassene. Vi syntes utvalget er representativt for populasjonen vi har valgt og ønsket å få informasjon av, da vi spurte like mange studie klasser som påbygg klasser. Grunnen til at vi valgte studiespesialisering og påbygg var fordi vi selv går studie, og fordi vi ville skille ut de som allerede i stor grad har valgt sin vei innen utdanning, slik som de fleste som går i skippergata har gjort. Vi nådde den populasjonen vi ønsket å få resultater av. Resultater og tolkning av resultat Resultatene av undersøkelsen ble først plottet inn i et Excel ark, etter at vi hadde telt opp svar alternativene. Deretter summerte vi opp tallene i variablene, for så å plotte dette inn i

2 et sektordiagram. Vi valgte å bruke prosent siden vi mener det er den mest oversiktlige måten å vise frem resultatene i. Problemstilling 1: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Vår hypotese er at flest kvinner velger å gå ut i studier, på høgskole/universitet, etter videregående. Dette fordi kvinner gjerne er mer seriøse når det gjelder skolegang enn hva menn er. Vi tror så at en stor del av mennene velger å dra i militæret, jobbe eller ta et friår, i forhold til hvor mange som velger å fortsette å studere. Kvinner, utdanning etter VGS 0 % Vet ikke 25 % Høg/uni 42 % Friår 22 % Jobb 4 % Folkehø 5 % Praks/lærl 0 % 1 gang.mil 2 % Utd.mil 0 % Ut i fra dette diagrammet kan vi lese at en stor del av den kvinnelige populasjonen (42 %) velger å gå rett ut i utdannelse, på høgskole eller universitet. Dette forteller oss at en stor andel av den kvinnelige prosenten går rett ut i utdanning. Dette bekrefter vår hypotese, men vi ville allikevel trodd det var mange flere. Noe som overrasker det oss at en så stor andel av den kvinnelige populasjonen (22 %) velger å ta friår. Vi anser friår som et år man setter utdannelsen på vent. Det er også mange som er usikre (25 %) på hva de skal. Dette kan være forårsaket av hindringer. Det kan være en sammenheng mellom de som velger å ta friår og de som ikke vet hva de skal. Totalt er dette 47 %, som er nesten halve den kvinnelige populasjonen. Vi tror at en stor del av de som velger å ta friår er usikre, og skal bruke tiden på å finne ut hva de vil bli eller ta opp fag..

3 Jobb 3 % Praks/lærl 1 % 1 gang.mil 11 % Menn, utdanning etter VGS 2 % Friår 6 % Vet ikke 9 % Høg/uni 49 % Utd.mil 14 % Folkehø 5 % Når vi leste av dette diagrammet ble vi overrasket, ettersom hele 49 % av den mannlige populasjonen velger å gå rett i utdannelse på høgskole eller universitet. Dette tilsvarer nesten halve populasjonen. I tillegg ble vi overrasket over at så få velger å ta friår(6 %) og å jobbe(3 %), da vi trodde at mange menn ville velge dette. Vi ser at en fjerdedel (25 %) skal enten ta 1 gangs tjeneste eller ta utdanning i militæret, som er det eneste stemte overens med våres hypotese. Når vi sammenlikner diagrammene ser vi at det er mye større usikkerhet blant kvinner om hva de skal studere. Dette forbauset oss, ettersom at vi trodde kvinner var mer målrettet og ambisiøse enn menn. Ut i fra diagrammet kan vi fast slå at menn satser på en karriere og vil begynne på utdanningen fortest mulig. Noe annet som overasket oss var fåtallet som velger å jobbe etter videregående. Samtidig kan tenkes at flere av de som velger å ta friår også jobber dette året. Folkehøgskole og praksis/lærling ser vi er lite populært valg blant begge kjønnene og dette er som forventet.

4 Plan for året etter VGS, begge kjønn 1 % Friår 13 % Vet ikke 17 % Høg/uni 46 % Jobb 3 % Praks/lærl 1 % 1 gang.mil 7 % Utd.mil 7 % Folkehø 5 % Ut i fra egne tanker om utdannelse så vet vi at mange velger å studere fortest mulig etter videregående, derfor var det ikke overraskende at dette kullet også tenkte slik. Over halvparten(58 %) av populasjonen velger å gå rett ut i utdanningen, ved enten å velge høgskole/universitet, utdanning i militæret eller folkehøgskole. Naturligvis er en god del av populasjonen usikre på hva de skal velge, velger å jobbe, ta et friår eller velger å gå i militæret. Problemstilling 2: Er det noen hindringer for ønske av utdanning og er det eventuelt noen forskjell på hindringene mellom kjønn? Vår hypotese er at en god del av kvinnene vil ha usikkerhet og mangel på kompetanse som hindring, fordi kvinner er av natur er usikre på seg selv og sine evner. Av denne grunn tror vi også at kvinner har totalt flere hindringer enn menn. Menn har lettere for ikke å bekymre seg, er mer målrettet og tar livet med ro. I tillegg tror vi at en stor andel av begge kjønn vil ha hindringer som økonomi og familie.

5 Kvinners hindringer i utd Ingen hindringer 49 % 9 % Økonomi 11 % Familie 2 % Usikkerhet 21 % Mangel på komp 8 % Resultatet var ganske likt som vår hypotese. Usikkerhet og mangel på kompetanse var som vi trodde et relativt stort hinder, med hele 29 %. Noe som ikke stemte over våres hypotese, var hindringer som familie og økonomi. Familie som hindring utgjør kun 2 %, noe som er svært lavt. En annen faktor vi trodde kom til å spille en stor rolle som hindring var økonomi (11 %). Dette stemte til en viss grad, men vi trodde denne hindringen forekom hyppigere. Stort sett er det ingen hindringer (49 %), noe som er meget bra. Menns hindringer i utd 10 % Usikkerhet 17 % Familie 2 % Økonomi 8 % Ingen hindringer 58 % Mangel på komp 5 % Vår hypotese var stort sett som forventet. Det er hele 58 % av den mannlige populasjonen som ikke har noen hindringer i valg av utdanning. Selv om det er svært få som har hindringer er det allikevel usikkerhet som er den nest største variabelen med 17 %. Dette tallet trodde

6 vi kom til å være lavere. Også familie(2 %) og økonomi (8 %) var lavere enn forventet. Totalt sett ser vi at menn har relativt sett få hindringer, men de har flere hindringer enn hva vår hypotese tilsier. Vi ser ut ifra diagrammene at det er stort sett samme hindringer for utdanning, men kvinner har totalt sett flere hindringer enn hva menn har. Av kvinnene har 51 % hindringer og av mennene har 42 % hindringer for sitt ønske av utdanning. Dette kan være som vår hypotese, at menn har mindre bekymringer og derfor har færre hindringer. Kvinner er mer stresset over framtiden og derfor blir hindringene mer tydelig for dem. I det hele tatt kan det hende at kvinner lager flere hindringer for en selv enn hva det egentlig er. Vi ser ut ifra begge diagrammene at usikkerhet er den største hindringen hos dem begge, men noe høyere hos kvinner, som kan være av de nevnte grunnene. Noe som vi ser hos både kvinner og menn er at det er veldig få som har familie som hindring, som var veldig uventet. Dette kan tilsi at foreldre i liten grad setter krav til hva barnet skal bli. Økonomi som hindring var i noen grad en hindring hos begge kjønn, men dette var en hindring vi forventet at forekom oftere. Konklusjon Problemstilling 1 Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Vi har gjennom vår undersøkelse styrket vår problemstilling. Vi ser ut ifra diagrammene en sammenheng mellom kjønn og hva de velger etter videregående. Kvinner er usikre og ubesluttsomme, ettersom så mange som halvparten er usikre eller velger å ta et friår. Menn er mer målrettet og veldig sikre på sine valg for fremtiden, da så få som 15 % er usikre eller velger å ta et friår. Dette syntes vi er både veldig overaskende og spennende. Problemstilling 2: Er det noen hindringer for ønske av utdanning og er det eventuelt noen forskjell på hindringene mellom kjønn? Gjennom vår undersøkelse har vi til en viss grad styrket vår hypotese. Vi ser ut ifra diagrammene at det er hindringer for ønske av utdanning, men det er stort sett samme hindringer hos begge kjønn. Derimot fant vi ut at kvinner totalt sett har flere hindringer enn menn. Vi tror i noen grad det er slik som i vår hypotese, at menn ikke er like bekymret og stresset for framtiden som kvinner. Kvinner er mer usikre på seg selv og sin kunnskap som vi

7 ser ut ifra diagrammet, der 29 % hadde usikkerhet og mangel på kompetanse som sin hindring. Vi har også funnet ut at for begge kjønn er familie i svært liten grad er en hindring og at økonomi er noen grad en hindring. Problemer og feilkilder Vi har møtt på flere problemer som har forårsaket komplikasjoner og feilkilder. Det hele startet med at det var vanskelig å finne klassene vi ønsket å gi undersøkelsen til eller at klassens lærer ba oss komme igjen senere. Vi måtte komme i timene de hadde fellesfag for å få et representativt resultat. Dette resulterte i at vi startet sent med selve analysen. Utvalget av populasjonene/klassene var nøye planlagt. Vi ønsket å vite hva som var vanlig å gjøre for studiespesialisering og påbygg for det er med disse linjene det er mer uvisst om hva de vil bli/studere. Det er også derfor vi valgte ikke å undersøke hva de yrkesfaglige klassene skulle, for det sier så å si seg selv. Vi valgte å ha spørsmål som ikke nødvendigvis hadde en så stor sammenheng, men mer fordi vi var nysgjerrige. Dette skapte noen komplikasjoner når vi skulle velge ut hvilke problemstillinger vi ville ha med. Vi føler allikevel nå at det er en rød tråd og at det er gjennomført. I stedet for å spørre alle enhetene i en klasse kunne vi ha kortet ned populasjonen til halve klassen. Dette hadde også gitt oss et representativt resultat og spart oss for noe tid og papirutskrifter. Noe vi tror kan ha skapt en misforståelse blant populasjonen vi spurte er at vi skrev som alternativ til foreldrenes utdannelse er 1-3 år. Vi tror mange kan ha trodd at dette er videregående skole når det egentlig er en bachelorgrad. Dette kan ha gjort det representative resultatet noe svekket, så vi valgte ikke og ha det med i analysen. På gruppen hadde vi egentlig et ønske om å få se en tidligere analyse for å få en bedre oppfatning av selve oppgaven, etter som dette er vår første. Oppsummering av arbeidsperioden Arbeidsforholdene innenfor gruppen vår har fungert strålende. Alle har vært engasjerte, vi

8 har vært villige til å gi av oss selv, hatt en topp innsats og virkelig stått på for å komme i mål til tidsfristen. Det er akkurat slike positive opplevelser når det kommer til gruppe arbeid, som gjør at man får lyst til å jobbe med en slik oppgave igjen. Selv om det har oppstått noen problemer underveis (slik som at undersøkelse enhetene ikke var til stede, og ikke hadde tid til å svare på undersøkelsen) så har hele gruppen ofret av vår egen fritid og samlet oss for å arbeide. Hver og én har jobbet godt med stoffet og vi kan meddele at denne prosessen har lært oss mye. Dette fordi omtrent hele gruppen bare hadde helt grunnleggende Excel kunnskaper. Vi måtte altså prøve oss frem og feile, før vi til slutt fikk frem det riktige resultatet. Kort oppsummert så har gruppe arbeidet fungert veldig bra, og vi godt fornøyd med det endelige resultatet. Vi sitter og igjen med mye nyttig kunnskap som vi ikke hadde fra før av. Kilder All innsamlet data som er primærdata.