9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

Transkript

1 Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det er flere aleneboende enn blant dem som ikke bor alene som mangler en fortrolig venn. Aleneboende eldre og kvinner svarer i størst grad at de ikke har en fortrolig venn. Yrkesaktivitet og høy utdanning er viktig for sannsynligheten for å ha fortrolige venner, for aleneboende som for dem som ikke er det. Små forskjeller mellom aleneboende og de som ikke bor alene i kontakten med gode venner og familie. Flere aleneboende sliter med dårlig psykisk helse. Andelen som er enslige og bor alene har økt betydelig (jamfør demografikapitlet). Isolert sett er dette en tendens som peker i retning av mindre kontakt og sosialt fellesskap. Men samtidig er det færre både blant aleneboende og ellers i befolkningen som oppgir at de mangler en fortrolig venn. Kontakthyppigheten med familien utenfor egen husholdning, med foreldre, søsken eller voksne barn, har vært forholdsvis stabil. I dette kapitlet skal vi se nærmere på utviklingen over tid blant aleneboende når det gjelder sosial kontakt, det vil si kontakt med fortrolige, med venner og med egen familie, sammenliknet med dem som ikke bor alene. Vi skal se nærmere på de aleneboende i dag og forsøke å si noe om sosial kontakt varierer etter kjønn, alder, utdanning og yrkestilknytning. Vi vil også se nærmere på utbredelsen av dårlig psykisk helse blant aleneboende sammenliknet med de som ikke bor alene. Datakilder Levekårsundersøkelsene, tverrsnitt De temaroterende levekårsundersøkelsene er årlige tverrsnittsundersøkelser med et utvalg på personer 16 år og over. I 1998 og 2002, da helse, omsorg og sosial kontakt var tema, var utvalget på personer. Levekårsundersøkelsen er en personlig intervjuundersøkelse der respondentene blir spurt om ulike helseforhold og kontakt med familie, venner, og om de har noen fortrolige. For mer informasjon, se Roll-Hansen 1999 og Hougen Levekårsundersøkelsene 1980, 1987, 1991 og 1995 Det ble gjennomført jevnlige levekårsundersøkelser fra 1980 til 1995, før vi gikk over til et nytt system for levekårsundersøkelsene. Alle disse undersøkelsene var tverrsnittsundersøkelser med et utvalg på personer 16 år og over. Undersøkelsene var personlige intervjuundersøkelser, det vil si at intervjuobjektene ble oppsøkt hjemme og intervjuet ansikt-til-ansikt. Respondentene ble stilt spørsmål om ulike sider ved levekårene sine. For referanser, se Statistisk sentralbyrå 1980, 1987, 1991 og

2 Sosial kontakt Aleneboendes levekår Begreper og kjennemerker Mangler fortrolig venn Svarer «nei» på spørsmål om man, bortsett fra medlemmer av egen familie, har noen som står en nær, som en kan snakke fortrolig med. Uten eller med sjelden kontakt med gode venner Svarer «nei» på spørsmål om man, bortsett fra medlemmer av egen familie, har noen gode venner på stedet man bor, eller andre steder, eller treffer venner sjeldnere enn hver måned. I 2002 og 1998 spurte vi først om man hadde gode venner på stedet der man bodde, deretter om man hadde venner andre steder og 1998 er derfor ikke helt sammenliknbart med de tidligere årgangene, der vi bare spurte om man hadde gode venner på stedet der man bodde, deretter hvor ofte man var sammen med eventuelle venner. Lite kontakt med foreldre Andel av de med foreldre i live som treffer dem sjeldnere enn hver måned. Lite kontakt med søsken Andel av de med søsken som treffer dem sjeldnere enn hver måned. Lite kontakt med egne barn Andel av de med barn over 16 år som har flyttet hjemmefra, og som treffer dem sjeldnere enn hver måned. Yrkesaktivitet Målet for tilknytningen til arbeidsmarkedet har to kategorier: Ikke-yrkesaktive er definert som de som har en yrkesinntekt lik eller lavere enn folketrygdens minsteytelse til alders- og uførepensjonister, som i 2002 var kroner. Yrkesaktive er definert som de med yrkesinntekt høyere enn folketrygdens minsteytelse til alders- og uførepensjonister, som i 2002 var kroner. Dårlig psykisk helse Målet bygger på en indeks som er konstruert ut fra svarene på fem spørsmål. Det er spørsmål om man er svært, ganske, litt eller ikke plaget av nervøsitet, angst, håpløshet med tanke på framtiden, depresjon og sterk bekymring. Svarene fra svært til ikke plaget gis verdier fra fire til en og svarene på de fem spørsmål summeres. Personer med sum ti eller mer registreres med dårlig psykisk helse. Færre som mangler en fortrolig venn Andelen aleneboende som mangler en fortrolig venn har gått noe ned fra 1980 til prosent av de aleneboende svarer at de mangler en fortrolig venn i Vi ser den samme nedadgående tendensen, bare enda sterkere, blant dem som ikke bor alene. Dette er altså en positiv trend. Andre undersøkelser viser også at sterkere vennskapskontakt er den mest positive siden ved utviklingen i de sosiale relasjonene de siste 20 årene (Barstad 2005). Til tross for denne nedadgående tendensen, ser vi at det er noen flere blant de aleneboende enn blant dem som ikke bor alene som mangler en fortrolig venn. Mens nær to av ti aleneboende mangler en fortrolig venn, er det bare nær en av ti aleneboende som ikke har kontakt med gode venner. Det ser altså ut som om nære sosiale relasjoner og kontakt med gode venner er noe de fleste aleneboende har. Det er små forskjeller mellom aleneboende og de som ikke bor alene på dette området. I 1995 var det noen flere aleneboende som ikke hadde venner eller hadde sjelden kontakt med venner, mens vi i 124

3 Aleneboendes levekår Sosial kontakt Figur 9.1. Andel som mangler en fortrolig venn blant aleneboende og blant dem som bor sammen med andre Prosent Prosent 25 Tabell 9.1. Andel uten eller med sjelden kontakt med gode venner blant aleneboende og blant dem som bor sammen med andre Prosent Bor alene Bor alene Bor ikke alene Antall svar Bor ikke alene Antall svar Kilde: Levekårsundersøkelsene , Statistisk sentralbyrå Kilde: Levekårsundersøkelsene , Statistisk sentralbyrå ser at det er omtrent like mange, i underkant av en av ti Vi ser at kontakthyppigheten med familien utenfor egen husholdning, med foreldre, søsken eller voksne barn, har vært forholdsvis stabil fra slutten av 1980-tallet og fram til i dag. Noen færre aleneboende har lite kontakt med foreldre og med egne barn i 2002 enn i 1987, men noen flere aleneboende har lite kontakt med søsken. Det er ikke forskjeller mellom aleneboende og de som ikke bor alene i Mot slutten av 1980-tallet og på 1990-tallet var det flere aleneboende som hadde liten kontakt med foreldre og søsken. Disse forskjellene er nå borte, og aleneboende og de som ikke bor alene har like mye kontakt med familien sin. Hvilke familiemedlemmer er det flest som har liten kontakt med? Vi ser at fire av ti aleneboende oppgir at de har lite kontakt med søsken. Nær fire av ti har lite kontakt med foreldre, mens bare 14 prosent Tabell 9.2. Andel med lite kontakt med foreldre, søsken eller egne barn blant aleneboende og blant dem som bor sammen med andre Prosent Lite kontakt med foreldre Bor alene Bor ikke alene Lite kontakt med søsken Bor alene Bor ikke alene Lite kontakt med egne barn Bor alene Bor ikke alene Antall svar aleneboende Antall svar bor ikke alene Kilde: Levekårsundersøkelsene , Statistisk sentralbyrå. oppgir at de har lite kontakt med egne barn. Store variasjoner blant de aleneboende Aleneboende er ingen ensartet gruppe når vi studerer fenomener som fortrolige, kontakt med venner og familie. Det er noen flere kvinner enn menn blant de aleneboende som svarer at de ikke har en 125

4 Sosial kontakt Aleneboendes levekår Tabell 9.3. Andel uten fortrolig venn blant dem som bor alene og blant dem som ikke bor alene, etter kjønn, alder, utdanningsnivå og tilknytning til yrkeslivet Prosent Bor alene Bor ikke alene Kjønn Menn Kvinner Alder Under 30 år år år år og eldre Utdanningsnivå Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets-/høgskolenivå Uoppgitt/ingen fullført utdanning Tilknytning til yrkeslivet Yrkesaktiv Ikke-yrkesaktiv Antall svar Kilde: Levekårsundersøkelsene , Statistisk sentralbyrå. Tabell 9.4. Andel uten eller med sjelden kontakt med gode venner blant dem som bor alene og blant dem som ikke bor alene, etter kjønn, alder, utdanningsnivå og tilknytning til yrkeslivet Prosent Bor alene Bor ikke alene Kjønn Menn Kvinner Alder Under 30 år år år år og eldre Utdanningsnivå Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets-/høgskolenivå Uoppgitt/ingen fullført utdanning Tilknytning til yrkeslivet Yrkesaktiv Ikke yrkesaktiv Antall svar Kilde: Levekårsundersøkelsen 2002, Statistisk sentralbyrå. fortrolig venn. Her er det rimelig å anta at alderssammensetningen blant aleneboende menn og kvinner spiller inn. Kvinner lever lenger enn menn, og vi finner flere eldre kvinner enn menn i denne gruppen. Og som tabell 9.3 også viser er det store aldersforskjeller når vi studerer det å mangle fortrolige. Det er de eldste, både blant aleneboende og blant dem som ikke bor alene, som sier de mangler en fortrolig venn. Det at eldre oppgir å mangle en fortrolig venn i større grad enn yngre, er kanskje ikke så rart. Jo lenger man lever, jo større er sannsynligheten for at man har mistet sine fortrolige på grunn av alderdom. Bland de aleneboende over 67 år mangler hele 66 prosent en fortrolig venn. Høy utdanning øker sannsynligheten for at du har en fortrolig venn, mer for aleneboende enn for de som ikke bor alene. Generelt viser studier at størrelsen på det sosiale nettverket øker med utdanningslengden (Barstad 2004). Vi ser også tydelige forskjeller blant dem som er yrkesaktive og de som ikke er det. Både utdanning og arbeidsliv er arenaer for å knytte sosiale kontakter og utvikle vennskap. I underkant av en av ti av de aleneboende svarer i 2002 at de er uten eller sjelden har kontakt med gode venner. Dette er omtrent det samme som for de som ikke bor alene, og vi ser at dette gjelder menn og kvinner i like stor grad. Blant de aleneboende er det færrest blant de aller yngste som mangler eller sjelden har kon- 126

5 Aleneboendes levekår Sosial kontakt Tabell 9.5. Andel med lite kontakt med foreldre, søsken eller egne barn blant dem som bor alene og dem som ikke bor alene, etter kjønn, alder, utdanningsnivå og tilknytning til yrkeslivet Prosent Lite kontakt Lite kontakt Lite kontakt med med foreldre med søsken egne barn Bor Bor ikke Bor Bor ikke Bor Bor ikke alene alene alene alene alene alene Kjønn Menn Kvinner Alder Under 30 år : : år : år år og eldre... : : Utdanningsnivå Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets-/høgskolenivå Uoppgitt/ingen fullført utdanning Tilknytning til yrkeslivet Yrkesaktiv Ikke-yrkesaktiv Antall svar Kilde: Levekårsundersøkelsen 2002, Statistisk sentralbyrå. takt med gode venner. Det er ellers små forskjeller når vi sammenlikner personer med ulikt utdanningsnivå og ulik tilknytning til yrkeslivet. I tillegg til venner er kontakt med familie viktige arenaer for sosial kontakt og følelse av tilhørighet. Vi ser at det er ganske mange som oppgir at de har liten kontakt med søsken og foreldre. Det kan være flere årsaker til liten kontakt, blant annet geografiske hindringer. Det er viktig å huske på at den teknologiske utviklingen har gjort at det i dag er langt vanligere enn tidligere å holde ved like kontakt ved hjelp av mobiltelefoner, sms og e-post. Det vi fanger opp gjennom disse spørsmålene er ansikt-til-ansikt-kontakt. Vi ser at det er noen flere kvinnelige enn mannlige aleneboende som har lite kontakt med foreldre og søsken, mens forholdet er motsatt når det gjelder lite kontakt med egne barn. Jo eldre man blir, jo mindre kontakt har man med egne søsken. Vi så tidligere at jo høyere utdanning, jo flere hadde noen fortrolige de kunne snakke med. Når det gjelder kontakt med egen familie er bildet nesten motsatt; flest med utdanning på grunnskolenivå har kontakt med foreldre og egne barn. Høyere utdanning fører ofte til at man flytter fra stedet man vokser opp, noe som vanskeliggjør hyppig ansikt-til-ansikt-kontakt med familie. Vi ser det samme når vi sammenlikner yrkesaktive og de som ikke er yrkesaktive. Færre blant de yrkesaktive har kontakt med foreldre og søsken. 127

6 Sosial kontakt Aleneboendes levekår Noen flere aleneboende med psykiske plager Det er svært vanskelig å tallfeste psykiske lidelser, fordi antallet vil avhenge av hvilke kriterier som legges til grunn. Et skille som kan trekkes er mellom lettere psykiske lidelser som depresjon og angst, og tyngre psykiske lidelser som psykoser (Svalund og Kjelvik 2004). Målet på psykisk helse som refereres i denne artikkelen, bygger på en indeks som er konstruert ut fra svarene på fem spørsmål. Det er spørsmål om man er plaget av nervøsitet, angst, håpløshet med tanke på framtiden, depresjon og sterk bekymring. I befolkningen som helhet har 8 prosent dårlig psykisk helse, etter dette målet. Personer med høy utdanning har i mindre grad psykiske helseproblemer enn personer med lav utdanning (Svalund og Kjelvik 2004). Det er viktig å være oppmerksom på en del problemer knyttet til kartleggingen av gruppen personer med psykiske problemer. Denne gruppen kan kanskje være vanskeligere å få til å delta i intervjuundersøkelser enn andre aleneboende. Levekårsundersøkelsen utelukker også personer bosatt på institusjon fra sine undersøkelser, slik at de som er hardest rammet ikke er representert i våre undersøkelser. Hvis vi sammenlikner aleneboende med dem som ikke bor alene, ser vi at mens 7 prosent av dem som ikke bor alene har dårlig psykisk helse, har nær dobbelt så mange aleneboende det. Det er ikke forskjeller mellom menn og kvinner som bor alene. Blant dem som ikke bor alene er kvinner noe overrepresentert. Det er også relativt små variasjoner når vi ser på aleneboende i ulike aldersgrupper. Tabell 9.6. Andel med dårlig psykisk helse blant dem som bor alene og dem som ikke bor alene i alt, etter kjønn, alder, utdanningsnivå og tilknytning til yrkeslivet Prosent Bor Bor ikke alene alene I alt Kjønn Menn Kvinner Alder Under 30 år år år år og eldre Utdanningsnivå Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets-/høgskolenivå Uoppgitt/ingen fullført utdanning Tilknytning til yrkeslivet Yrkesaktiv Ikke-yrkesaktiv Antall svar Kilde: Levekårsundersøkelsen, 2002, Statistisk sentralbyrå. Utdanning og tilknytning til yrkeslivet har derimot stor betydning for folks psykiske helse. Andelen med dårlig psykisk helse halveres blant de aleneboende, hvis vi ser på de med utdanning på grunnskolenivå i forhold til de med utdanning på universitets- eller høyskolenivå. Yrkesaktive er også i mye mindre grad plaget av dårlig psykisk helse enn de som ikke er yrkesaktive. 128

7 Aleneboendes levekår Sosial kontakt Referanser Barstad, Anders (2004): Få isolerte, men mange er plaget av ensomhet, Samfunnsspeilet 5, 2005, Statistisk sentralbyrå. Barstad, Anders (2005): Sosial og politisk deltaking. Flere vennskap og stabil organisasjonsdeltaking, Samfunnsspeilet 4, 2005, Statistisk sentralbyrå. Hougen, Hanne Cecilie (2005): Samordnet levekårsundersøkelse tverrsnittsundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport, Notater 2005/30, Statistisk sentralbyrå. Roll-Hansen, Dag (1999): Samordnet levekårsundersøkelse tverrsnittsundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport, Notater 1999/40, Statistisk sentralbyrå. Svalund, Jørgen og Julie Kjelvik (2004): Helse, Samfunnsspeilet 4, 2004, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå (1980): Levekårsundersøkelsen 1980, Norges offisielle statistikk NOS B 320. Statistisk sentralbyrå (1987): Levekårsundersøkelsen 1987, Norges offisielle statistikk NOS B 772. Statistisk sentralbyrå (1991): Levekårsundersøkelsen 1991, Norges offisielle statistikk NOS C 43. Statistisk sentralbyrå (1995): Levekårsundersøkelsen 1995, Norges offisielle statistikk NOS C

8