Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov

Transkript

1 Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov

2 Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov Linda Berg Vox 2015 ISBN: Design/produksjon: Vox

3 VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV 3 Innhold Hovedfunn...4 Innledning...5 Bakgrunn for undersøkelsen Utvalg og metode Forarbeid til undersøkelsen Utvalget i undersøkelsen Hvem «er» voksenlærerne? Fast ansatte kvinner Over halvparten av voksenlærerne er over 50 år prosent av voksenlærerne har norsk som morsmål Voksenlærernes kompetanse Nesten alle voksenlærerne har høyere utdanning Over 90 prosent av voksenlærerne har formell pedagogisk utdanning Nesten halvparten av norsklærerne for voksne innvandrer har ikke formell kompetanse i norsk som andrespråk En god del voksenlærere i grunnskolefag mangler formell kompetanse i de fagene de underviser i Voksenlærernes kompetansebehov Stort ønske om kompetanseheving Behov for å lære mer om tilpasning av læremateriell og voksenpedagogikk De lærerne som underviser voksne innvandrere, trenger å lære mer om emner relatert til norsk som andrespråk Deltakelse i etterutdanning, hindringer for kompetanseheving og utfordringer i voksenlærernes hverdag Lærerne i videregående opplæring deltar minst på kurs og konferanser En fjerdedel av voksenlærerne får ikke dekket behovet for kompetanseutvikling Utfordringer i voksenlærernes hverdag Avslutning De ulike voksenlærernes kompetanseprofil Anbefalinger Tabelliste...26 Figurliste...26

4 VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV 4 Hovedfunn Nesten alle voksenlærerne har høyere utdanning og formell kompetanse i pedagogikk. Voksenlærerne har et stort ønske om kompetanseheving, og 61 prosent av dem kunne tenke seg å ta mer formell utdanning. De vil også gjerne lære mer i form av kortere kurs, konferanser, refleksjon, veiledning og konkrete forslag til undervisning. Skolelederne har større ønske om at lærerne får kompetanseheving enn hva lærerne selv har. 76 prosent av dem ønsker at lærerne tar mer utdanning. Nesten halvparten av de lærerne som underviser i norsk for voksne innvandrere, har ikke formell kompetanse i norsk som andrespråk. De lærerne som underviser i 50 timer samfunnskunnskap for voksne innvandrere, er den lærergruppen i undersøkelsen som har høyest andel uten høyere utdanning. Noen voksenlærere mangler formell kompetanse i de fagene de underviser i. Dette gjelder særlig de lærerne som underviser i grunnskolefag. Mange lærere i grunnskole- og videregående opplæring for voksne opplever store utfordringer med tilrettelegging for minoritetsspråklige deltakere. Mange voksenlærere er svært erfarne lærere. Det er en større andel av lærere i alderen 50 år og eldre blant voksenlærerne enn blant lærerne i opplæringen for barn og unge. De lærerne som er 60 år eller eldre, er ikke like interesserte i videreutdanning som de andre lærerne, men de deltar svært gjerne på etterutdanning. Voksenlærerne i videregående opplæring har deltatt minst på kurs og konferanser, og aller minst på kurs og konferanser relatert til voksenpedagogikk. En fjerdedel av voksenlærerne får ikke dekket behovet sitt for kompetanseutvikling. Skolelederne og lærerne er enige om at skolens økonomi er et stort hinder for lærernes kompetanseutvikling.

5 VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV 5 Innledning Bakgrunn for undersøkelsen I enhver læringssituasjon har lærerens kompetanse betydning for de som skal lære. Vi vet lite om den formelle kompetansen til de lærerne som underviser voksne i Norge, og vi vet heller ikke hvor mange voksenlærerne er. I en undersøkelse om voksne i grunnskole- og videregående opplæring fant NOVA at mange lærere som underviser i grunnskolen for voksne, har godkjent lærerutdanning på bachelor-/cand.mag.-nivå, og at en stor andel lærere som underviser voksne i videregående opplæring, har utdanning på master-/hovedfagsnivå (Dæhlen, 2013). For å få mer kunnskap om voksenlærernes kompetanse og hva slags kompetanseheving lærerne har behov for, gjennomførte Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, høsten 2014 to spørreundersøkelser. De var rettet mot lærere som underviser voksne deltakere, og skoleledere ved skoler som gir opplæringstilbud til voksne deltakere.

6 VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV 6 1Utvalg og metode Oppsummering Vi gjorde et forarbeid til undersøkelsen i form av fokusgrupper og innsamling av e-postadresser. Vi sendte ut to spørreundersøkelser: én til lærere som underviser voksne, og én til skoleledere ved skoler som tilbyr voksenopplæring. Nesten alle lærerne i vår undersøkelse jobber i offentlig sektor. Det primære målet med undersøkelsen var å få svar på hva slags kompetanse voksenlærerne i Norge har, og hva slags kompetanse de trenger. Det mest nærliggende for å få svar på dette er å spørre lærerne selv. Men det er også interessant å sammenligne lærernes opplevelse av kompetansebehov med hva lederne deres mener. Derfor valgte vi å gjennomføre to spørreundersøkelser, rettet mot henholdsvis lærere som underviser voksne, og skoleledere ved skoler som tilbyr voksenopplæring. Vi avgrenset lærerundersøkelsen til å omfatte lærere som underviser voksne på grunnskole, videregående skole, norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og undervisning i kriminalomsorgen 1. Nesten alle lærerne i vår undersøkelse er ansatt i offentlig sektor. 1 Dette er i all hovedsak videregående skoler, med unntak av Oslo, der ansvaret ligger hos Grønland voksenopplæringssenter. Undervisning i kriminalomsorgen foregår på videregående skoles nivå, og den videregående opplæringen har også ansvar for opplæring på grunnskolenivå der det er behov for slik opplæring.

7 VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV Forarbeid til undersøkelsen Vi gjennomførte samtaler i fem fokusgrupper i Oslo-området og Finnmark i løpet av våren Deltakerne i fokusgruppene ble rekruttert fra undersøkelsens målgruppe. Målet med fokusgruppene var å sikre at vi stilte relevante spørsmål i spørreskjemaene, i tillegg til å belyse svarene i hovedundersøkelsen. Siden det ikke finnes noen oversikt over lærere som underviser voksne i Norge, gjorde vi et forarbeid for å samle inn e-postadresser til lærere ved å kontakte skolelederne, og supplerte dette med kontaktinformasjon som Vox har. Vi fikk inn totalt e-postadresser. 1.2 Utvalget i undersøkelsen I alt svarte på den undersøkelsen som var rettet mot voksenlærere, og svarprosenten var I lederundersøkelsen var svarprosenten 33. Den undersøkelsen ble sendt ut til 672 skoleledere, og vi fikk inn 220 svar. Alle fylkene er representert i begge undersøkelsene. Mange av de lærerne som besvarte undersøkelsen, underviser på flere typer voksenopplæring (tabell 1). Tabell 1 Voksenlærere og skoleledere, fordelt på type voksenopplæring. Antall og prosent. N= Type voksenopplæring* Lærere (N) Lærere Ledere (N) Ledere Grunnskole % % Videregående opplæring % % Videregående opplæring, studiespesialisering % Videregående opplæring, yrkesfag % Norskopplæring for voksne innvandrere % % Samfunnskunnskap for voksne innvandrere % % Undervisning i kriminalomsorgen 73 5 % 20 9 % Grunnleggende ferdigheter for voksne % % Alle respondentene % % *Mange av respondentene underviser på flere typer voksenopplæring, derfor vil ikke kolonnene summere til verdiene som står i den nederste raden. 18 prosent av lærerne i videregående opplæring underviser både på studiespesialisering og yrkesfag. 21 prosent av de som underviser i norsk og/eller samfunnskunnskap, underviser i både norskopplæring og samfunnskunnskap, og 24 prosent av dem underviser også i grunnskole for voksne. 68 prosent av respondentene i lærerundersøkelsen jobber i kommunal sektor, 28 prosent i fylkeskommunal sektor, to prosent i privat sektor, og de resterende jobber i statlig eller tredje sektor (for eksempel studieforbund). 2 Svarprosenten er ikke høy, men som forventet på en undersøkelse som dette, der det er frivillig for lærerne å svare. Vi kjenner ikke størrelsen på populasjonen av voksenlærere, men hvis vi hadde trukket et representativt utvalg, ville rundt respondenter ha vært tilstrekkelig. Vi gjorde en tilsvarende undersøkelse rettet mot lærere på BKA-programmet med et tilsvarende spørreskjema på det samme tidspunktet. Resultatene i BKA-undersøkelsen er svært like resultatene i denne undersøkelsen når det gjelder både kompetanse og kompetansebehov blant lærerne. Det styrker validiteten i denne undersøkelsen.

8 VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV 8 2Hvem «er» voksenlærerne? Oppsummering Blant voksenlærerne i vår undersøkelse er 84 prosent fast ansatt 71 prosent kvinner over halvparten 50 år eller eldre 2.1 Fast ansatte kvinner 71 prosent av respondentene i undersøkelsen er kvinner (figur 1). Kvinneandelen er høyest innenfor norskopplæringen, der kvinnene utgjør 78 prosent. I kriminalomsorgen er det flere mannlige enn kvinnelige lærere.

9 VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV 9 Figur 1 Kjønn, etter type voksenopplæring. N=1 371 Grunnskole (N=323) Videregånde opplæring (N=362) Norskopplæring (N=726) Samfunnskunnskap (N=271) Samfunnskunnskap, ikke norsk som morsmål (N=122) Kriminalomsorg (N=73) Totalt (N=1 371) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Menn Kvinner 84 prosent av respondentene har fast ansettelse (tabell 2). Det er lavest andel fast ansatte blant de som underviser i 50 timer samfunnskunnskap prosent underviser kun voksne deltakere, og ikke barn og unge. I videregående opplæring er det lavest andel som kun underviser voksne deltakere. Tabell 2 Andel av voksenlærere med fast ansettelse og med kun voksne deltakere, etter type voksenopplæring. Prosent. N=1 371 Grunnskole (N=323) Videregående opplæring (N=362) Norskopplæring (N=726) Samfunnskunnskap (N=271) Kriminalomsorg (N=73) Totalt (N=1 371) Fast ansatte Har kun voksne deltakere Over halvparten av voksenlærerne er over 50 år 55 prosent av voksenlærerne er 50 år eller eldre (figur 2). Undersøkelser rettet mot lærere som underviser barn og unge, viser at andelen eldre lærere i grunnopplæringen for barn og unge er noe mindre (Carlsten, Caspersen, Vibe, & Aamodt, 2014; Oxford Research AS & Aarhus Universitet, 2013; Turmo & Aamodt, 2007). I vår undersøkelse er det størst andel lærere i alderen 50 år eller eldre blant de som jobber i norskopplæringen for voksne innvandrere. Andelen yngre lærere er størst blant lærere som underviser i samfunnskunnskap for voksne innvandrere, og som har et annet morsmål enn norsk. 3 Dette kommer av at opplæringen skal gis tidlig i opplæringsløpet, og på et språk innvandreren forstår godt. Særlig for mindre kommuner vil behovet for ulike opplæringsspråk variere gjennom året. Ofte fungerer innvandrere som har vært en tid i landet, som lærere i 50 timer samfunnskunnskap, og de kan ha variert faglig bakgrunn. Mange kommuner inngår også samarbeid med andre kommuner om denne opplæringen.

10 VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV 10 Figur 2 Voksenlærere, etter alder. Prosent. N= Grunnskole (N=323) Videregående opplæring (N=362) Norskopplæring (N=726) Samfunnskunnskap (N=271) Samfunnskunnskap, ikke norsk som morsmål (N=122) Kriminalomsorg (N=73) Totalt (N=1 371) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 29 år eller yngre år år år 60 år eller eldre Voksenlærerne er godt erfarne lærere (figur 3). De har i snitt jobbet 5 9 år som lærere for voksne, og år som lærere totalt sett. De har liten erfaring fra jobber utenfor utdanningsfeltet. Figur 3 Voksenlærernes erfaring fra læreryrket og andre yrker. Prosent. N=1 371 Lærer for voksne Lærer totalt sett Jobber utenfor utdanningsfeltet % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 20 år eller mer år 5 9 år 2 4 år Mindre enn to år Ingen erfaring prosent av voksenlærerne har norsk som morsmål 15 prosent av lærerne i vår undersøkelse har et annet morsmål enn norsk. Den største andelen av disse finner vi blant lærerne i samfunnskunnskap, der 45 prosent ikke har norsk som morsmål. I grunnskoleopplæringen har 13 prosent av lærerne et annet morsmål enn norsk, og i videregående skole, kriminalomsorgen og norskopplæringen er andelen under ti prosent.

11 VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV 11 3Voksenlærernes kompetanse Oppsummering Nesten alle voksenlærerne har høyere utdanning og formell kompetanse i pedagogikk. Nesten halvparten av lærerne i norskopplæringen har ikke formell kompetanse i norsk som andrespråk. Noen voksenlærere mangler formell kompetanse i de fagene de underviser i. Dette gjelder særlig grunnskolefag. 3.1 Nesten alle voksenlærerne har høyere utdanning Nesten alle lærerne i vår undersøkelse har høyere utdanning fra universitet eller høyskole (figur 4). 69 prosent har høyere utdanning på lavere nivå (cand.mag., bachelor eller høyskole), og 29 prosent har utdanning på høyere nivå (hovedfag, master eller ph.d.). Lærerne i samfunnskunnskap har høyest andel uten høyere utdanning, og lærerne i videregående opplæring og kriminalomsorgen har størst andel med høyere utdanning på høyere nivå. Dette bekrefter Dæhlen (2013), som fant at mange som underviser på videregående skole, har utdanning på hovedfags-/masternivå (Dæhlen, 2013). Blant lærerne i videregående opplæring som underviser i studieforberedende fag, har 50 prosent universitets- eller høyskoleutdanning på høyere nivå. Brutt ned på alder er det størst andel med utdanning på høyskole- eller universitetsnivå med høyere grad blant de yngste lærerne, samtidig som denne aldersgruppen også har den største andelen uten høyere utdanning.

12 VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV 12 Figur 4 Voksenlærernes utdanning, etter type voksenopplæring. Prosent. N=1 371 Grunnskole (N=323) Videregående opplæring (N= 362) Norskopplæring (N=726) Samfunnskunnskap (N=271) Samfunnskunnskap, ikke norsk som morsmål (N=122) Kriminalomsorg (N=73) Totalt (N=1 371) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ingen høyere utdanning Høyere utdanning på lavere grads nivå Høyere utdanning med høyere grad 3.2 Over 90 prosent av voksenlærerne har formell pedagogisk utdanning 93 prosent av voksenlærerne har formell pedagogisk utdanning (figur 5) 4. Godt over 90 prosent har denne kompetansen i alle typene voksenopplæring, bortsett fra lærerne i samfunnskunnskap for voksne innvandrere. 35 prosent av lærerne har studiepoeng innen pedagogikk. «Annet» er for det meste lærerhøyskole. De som har flest studiepoeng innen pedagogikk, underviser i grunnskole- og norskopplæringen. Figur 5 Voksenlærernes formelle kompetanse i pedagogikk. Prosent. N=1 371 Grunnskole (N=323) Videregående opplæring (N=362) Norskopplæring (N=726) Samfunnskunnskap (N=271) Samfunnskunnskap, ikke norsk som morsmål (N=122) Kriminalomsorg (N=73) Totalt (N=1 371) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ingen 1 30 studiepoeng studiepoeng studiepoeng studiepoeng Mer enn 240 studiepoeng Annet 4 I spørreskjemaet spurte vi lærerne om de har formell kompetanse i pedagogikk, og ikke noe spesifikt om voksenpedagogikk, lærerhøyskole, praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) osv.

13 VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV Nesten halvparten av norsklærerne for voksne innvandrer har ikke formell kompetanse i norsk som andrespråk 47 prosent av de som underviser i norsk for voksne innvandrere, har ikke formell kompetanse i norsk som andrespråk. Flere skoleledere som jobber i grunnskole- og norskopplæring, gir uttrykk for at det er behov for denne kompetansen blant lærerne. 64 prosent av de som underviser voksne innvandrere i norsk, har formell kompetanse i nordisk språk og litteratur, og 21 prosent har verken norsk som andrespråk eller nordisk språk og litteratur. Blant de som underviser i norsk for voksne innvandrere og mangler formell kompetanse i norsk som andrespråk, har 56 prosent formell kompetanse i nordisk språk og litteratur, og 95 prosent har formell kompetanse i pedagogikk. Det er størst andel av lærere i norskopplæringen som ikke har norsk som andrespråk, blant de eldste lærerne. Det er dessuten slik at de norsklærerne som har høyest utdanningsnivå, også har mest formell kompetanse i norsk som andrespråk. Det er små forskjeller mellom norsklærerne i hva slags formell kompetanse de har i norsk som andrespråk etter hvilket spor de underviser på 5. Over halvparten av norsklærere som bare underviser på spor 1, mangler norsk som andrespråk. Det er noe større andel av lærere som har dette faget blant de som bare underviser på spor 2 eller 3. Det er noe færre lærere med utdanning på masternivå blant de som underviser på spor 1, enn blant lærerne på de andre sporene (figur 6). Figur 6 Norsklærernes høyeste fullførte utdanningsnivå, etter hvilket spor de underviser på. Prosent. N=726. Underviser bare på spor Underviser på spor Underviser på spor Underviser på spor Underviser på spor 2 eller 3, og ikke spor Totalt % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ingen høyere utdanning Høyere utdanning på lavere grads nivå Høyere utdanning med høyere grad 5 De ulike sporene er tilrettelagt etter hva slags utdanningsbakgrunn deltakere har. Spor 1 er for deltakere med liten eller ingen skolegang, spor 2 er for deltakere med en del skolegang, og spor 3 er for deltakere med god allmennutdanning (Ianke et al., 2014).

14 VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV En god del voksenlærere i grunnskolefag mangler formell kompetanse i de fagene de underviser i Selv om nesten alle lærerne i denne undersøkelsen har høyere utdanning, har de ikke nødvendigvis spisskompetansen sin i de fagene de underviser i. Dette gjelder særlig lærerne i grunnskoleopplæringen, der 19, 23 og 25 prosent av de som underviser i henholdsvis norsk, matematikk og engelsk, ikke har høyere utdanning i disse fagene. Det er størst andel lærere med universitets- og høyskole med høyere grad i de fagene de underviser i, blant lærerne på videregående studiespesialisering. Alle de som underviser i norsk, matematikk eller engelsk på videregående skole uten å ha formell undervisningskompetanse i faget, har høyere utdanning, men i andre fag. 274 av lærerne i undersøkelsen underviser voksne i grunnleggende ferdigheter. 84 prosent av disse underviser i grunnleggende ferdigheter innen kommunal voksenopplæring, 14 prosent underviser på kurs innenfor Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), og noen få underviser i grunnleggende ferdigheter på videregående skoles nivå og i fengselsundervisning. 79 prosent av de som underviser i lesing og skriving, oppgir at de har høyere utdanning innen lesing og skriving (figur 7). To tredjedeler av de som underviser i digitale ferdigheter for voksne, har ingen formell kompetanse innen IKT, og det samme gjelder for den formelle kompetansen i matematikk for de som underviser i regneferdigheter. Figur 7 Formell kompetanse i grunnleggende ferdigheter. Prosent. N=274 Lesing og skriving (N=225) Regning (N=110) Digitale ferdigheter (N=170) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ingen høyere utdanning Høyere utdanning på lavere grads nivå Høyere utdanning med høyere grad

15 VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV 15 4Voksenlærernes kompetansebehov Oppsummering Lærerne i videregående opplæring opplever i minst grad at de får dekket behovene for kompetanseutvikling i jobben som voksenlærere. Voksenlærerne har et stort ønske om kompetanseheving. 61 prosent av lærerne ønsker å ta mer utdanning. Skolelederne har større ønske om at lærerne tar mer utdanning enn hva lærerne selv har. 76 prosent av lederne ønsker at lærerne skal ha mer formell kompetanse Nesten alle de norsklærerne som ikke har formell kompetanse i norsk som andrespråk, ønsker å gå på kurs i emner innen dette faget. Lærerne vil helst lære av andre læreres undervisningspraksis og i form av kortere kurs Lærerne har behov for å lære mer om hvordan en kan tilpasse læremateriell til voksne, læringsstrategier, voksenpedagogikk og hvordan en kan legge til rette læring for traumatiserte deltakere. Behovet for kunnsap innen voksenpedagogikk er størst blant voksenlærerne i videregående opplæring. 4.1 Stort ønske om kompetanseheving Både lærerne og lederne ble spurt om i hvilken grad de ønsker at lærerne skal få kompetanseheving gjennom ulike typer aktiviteter. Ledere og lærere svarer påfallende likt: Det er stort ønske om all slags kompetanseheving, både i form av videre- og etterutdanning. Men lederne ønsker i større grad formell kompetanseheving på vegne av lærerne enn hva lærerne selv gjør.

16 VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV prosent av lærerne ønsker utdanning som gir formell kompetanse (L. Berg, Andersen, & Birkeland, 2015). Det er et veldig høyt tall, både tatt i betraktning at nesten alle lærerne har høyere utdanning, og sammenlignet med hva befolkningen generelt ønsker (L. B. Berg, 2011). Blant de lærerne som mangler høyere utdanning, ønsker 82 prosent formell kompetanse, og 55 prosent av de lærerne som har universitets- og høyskoleutdanning med høyere grad, ønsker mer utdanning. Blant lederne ønsker 76 prosent at voksenlærerne skal ta mer utdanning. Både lærere og ledere i videregående opplæring ønsker i mindre grad enn i de andre skoleslagene at lærerne får kompetanseutvikling gjennom videreutdanning. Dette kan komme av at disse lærerne jevnt over er høyt utdannet. De lærerne som ikke har høyere utdanning, har høyest ønske om å delta i alle de ulike formene for kompetanseheving. Det er størst likhet mellom utdanningsgruppene i ønskene om kortere kurs og å lære av andre læreres konkrete undervisningspraksis. De lederne som jobber på skoler med få ansatte, har større ønske om alle de ulike typene for kompetanseheving enn de som jobber på større skoler. Antallet ansatte ved skolen er ikke like utslagsgivende for hvordan lærerne svarer. Det er også stor interesse for etterutdanning blant både lærere og ledere (figur 8). Nesten alle lærerne ønsker å lære av andre læreres undervisningspraksis. Figur 8 Andel av lærerne og lederne som i noen, stor eller meget stor grad ønsker at lærerne får etterutdanning. Prosent. Lære av andre læreres undervisningspraksis Veiledning og refleksjon i forhold til egen praksis Kortere kurs Konferanser Voksenlærere (N=1 371) Skoleledere (N=220)

17 VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV Behov for å lære mer om tilpasning av læremateriell og voksenpedagogikk Alle respondentene i lederundersøkelsen og de lærerne som ønsker å gå på kortere kurs, fikk spørsmål om hvilke typer kurs det er behov for 6 (figur 9). Det er jevnt over et stort behov for mer kunnskap om voksenpedagogikk blant voksenlærerne. Behovet er størst innen videregående opplæring, der 85 prosent av lærerne svarer at de har behov for dette. 97 prosent av lærerne og 96 prosent av lederne svarer at de har minoritetsspråklige deltakere. Dette forklarer hvorfor lærerne har størst behov for å lære mer om hvordan en kan tilpasse læringsmateriell til minoritetsspråklige. Figur 9 Behov for mer kunnskap om ulike emner blant voksenlærere og skoleledere. Prosent. Tilpasning av læremateriell til minoritetsspråklige Tilpasning av læremateriell til voksne Læringsstrategier Voksenpedagogikk Traumatiserte deltakere Hvordan undervise i fag Arbeidsrettet undervisning Grunnleggende ferdigheter for voksne Norsk som andrespråk IKT (egen kompetanseheving) Undervisningsfagene Skolesystemer i ulike kulturer Ulike religioner og kulturer Spesifikke lærevansker Realkompetansevurdering Voksnes rett til opplæring i Norge Karriereveiledning Læreplaner Generell pedagogikk Voksenlærere (N=1 162) Skoleledere (N=220) Behovet for å styrke egen IKT-kompetanse stiger med alderen. Men behovet er stort også hos de yngste lærerne. Blant de lærerne som er 39 år eller yngre, har 61 prosent behov for å styrke sin egen IKT-kompetanse. 4.3 De lærerne som underviser voksne innvandrere, trenger å lære mer om emner relatert til norsk som andrespråk 91 prosent av de lærerne i norskopplæringen som ikke har formell kompetanse i norsk som andrespråk, svarer at de har behov for å gå på kurs med temaer relatert til dette faget (figur 10). Men også blant de som har norsk som andrespråk, er det et stort ønske om slike kurs 6 Emnene norsk som andrespråk og tilpasning av læremateriell for minoritetsspråklige falt dessverre ut i lederundersøkelsen.

18 VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV 18 (73 prosent). De som ikke har norsk som andrespråk, har også større behov for voksenpedagogikk og større ønske om å gå på konferanser, enn de som har norsk som andrespråk. Figur 10 Behov for og ønsker om kompetanseheving blant norsklærerne, etter formell kompetanse i norsk som andrespråk. Prosent. N=726. Behov for norsk som andrespråk Behov for alfabetisering Behov for voksenpedagogikk Ønsker formell utdanning Ønsker kortere kurs Ønsker konferanser Ønsker veiledning og refleksjon Ønsker å lære av andres undervisningspraksis Har ikke formell kompetanse i norsk som andrespråk Har formell kompetanse i norsk som andrespråk Lærerne i norskopplæringen fikk spørsmål om i hvilken grad de har behov for mer kunnskap om en rekke emner knyttet til norskopplæring (figur 11). Muntlige ferdigheter og hvordan en kan kartlegge deltakere, fikk høyest skår. Behovet for kurs i alfabetisering er større blant de lærerne som underviser på spor 1 (70 prosent) enn blant de som underviser på spor 2 og 3 (59 prosent). Figur 11 Norsklærernes behov for mer kunnskap om norskrelaterte emner. Prosent. N=726 Muntlige ferdigheter Hvordan kartlegge deltakere Hvordan innarbeide grunnleggende ferdigheter i undervisningen Kontrastiv grammatikk Bruk av ipad i undervisningen Skrive seg til lesing Uttaleundervisning Suggestopedi Undervise i grammatikk Alfabetisering

19 VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV 19 I svarene på et åpent spørsmål om hva slags kurs de har behov for, bekreftet norsklærerne at de trenger å lære mer om alfabetisering, bruk av ipad i undervisningen og suggestopedi. I tillegg trakk de fram behov for å lære mer om arbeidsrettet norsk, hvordan undervise på spor 1, B1-nivå, norsk som andrespråk, hvordan traumer påvirker læring, digitale hjelpemidler og læringsplattformer, uttaletrening, grammatikkundervisning, kontrastiv grammatikk, de nye norskprøvene og voksenpedagogikk. Lærerne i norsk og samfunnskunnskap fikk spørsmål om de har behov for mer kunnskap om læreplanen, prøvene og om hvilke opplæringstilbud som finnes for voksne på grunnskoleog videregående skoles nivå. Lærerne har størst behov for å få vite om hvilke tilbud som finnes (figur 12). De samfunnskunnskapslærerne som har et annet morsmål enn norsk, har størst behov for å lære mer om alle disse fire emnene. Figur 12 Behov for mer kunnskap om læreplan, prøver og opplæringstilbud. Prosent. N=822 Samfunnskunnskap, annet morsmål enn norsk (N=122) Samfunnskunnskap (N=271) Norskopplæring (N=726) Totalt (N=822) Kunnskap om tilbud Prøven i samfunnskunnskap Prøven i norsk Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap I et åpent spørsmål om kompetansebehov trekker samfunnskunnskapslærerne fram erfaringsutveksling og praktisk rettede kurs, bruken av samfunnskunnskap.no og erfaringene med prøven i samfunnskunnskap, hvordan en kan få med alle områdene innenfor rammen av 50 undervisningstimer, pedagogikk, samfunnsfag, kurs om prøven i samfunnskunnskap for norske innvandrere, og hvordan en kan organisere undervisningen når skolen har flere språkgrupper og liten tilgang til tospråklige assistenter. Lærerne i kriminalomsorgen trekker i de åpne svarene fram behov for å lære mer om hvordan en kan undervise deltakere med traumer, psykiske lidelser, rus, ulike diagnoser, lese- og skrivevansker og minoritetsspråklige deltakere. Noen trenger å lære mer om alfabetisering på engelsk, undervisning av utenlandske innsatte i engelsk, og også på engelsk, for eksempel i matematikk. Lærerne føler også behov for mer kunnskap om spesialpedagogikk og spesialundervisning.

20 VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV 20 5Deltakelse i etterutdanning, hindringer for kompetanseheving og utfordringer i voksenlærernes hverdag Oppsummering To tredjedeler av voksenlærerne har oppdatert kunnskapen sin ved å gå på kurs og konferanser i løpet av det siste året. Voksenlærerne har deltatt mindre på kurs og konferanser relatert til voksenpedagogikk enn til fagene de underviser i og undervisningsmetoder. Voksenlærerne i videregående opplæring har deltatt minst på kurs og konferanser, og aller minst på kurs og konferanser relatert til voksenpedagogikk. Skolens økonomi og lærernes arbeidstid er de største hindringene for voksenlærernes kompetanseutvikling. En fjerdedel av voksenlærerne får ikke dekket behovet sitt for kompetanseutvikling. Voksenlærerne opplever utfordringer i sitt daglige arbeid knyttet til heterogene klasser, tilpasning av læremateriell og frafalls- og fraværsproblematikk.

21 VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV Lærerne i videregående opplæring deltar minst på kurs og konferanser Om lag to tredjedeler av alle voksenlærerne i vår undersøkelse har deltatt på minst ett kurs og én konferanse i løpet av de siste tolv månedene 7. Dette er i tråd med tall fra Vox-barometeret (L. B. Berg, 2011) og SSBs Lærevilkårsmonitor (Vox, 2013). De yngste lærerne har deltatt mest på kurs og konferanser, og de eldste har deltatt minst. De som underviser i kriminalomsorgen, har høyest deltakelse på konferanser, og de som underviser voksne innvandrere i samfunnskunnskap, har høyest deltakelse på kurs 8. Lærerne i videregående opplæring har deltatt minst på alle typene kurs og konferanser, og aller minst har de deltatt på etterutdanning om voksenpedagogikk (figur 13). Litt under halvparten av de som har deltatt på kurs og konferanser, synes at konferansene og kursene var relevante for deres daglige arbeid. De som i størst grad opplevde opplæringen som relevant, var de lærerne i samfunnskunnskap for voksne innvandrere som har et annet morsmål enn norsk. De har også størst opplevelse av at konferansene og kursene har ført til endringer i deres undervisningspraksis. Figur 13 Deltakelse på ulike typer kurs og konferanser, etter type opplæring. Prosent. N=1 371 Kurs, om voksenpedagogikk Konferanse, om voksenpedagogikk Kurs, om undervisningsmetoder Konferanse, om undervisningsmetoder Kurs, fagrelatert Konferanse, fagrelatert Grunnskole Videregående opplæring Norsk Samfunnskunnskap Totalt 5.2 En fjerdedel av voksenlærerne får ikke dekket behovet for kompetanseutvikling Både lærerne og lederne ble spurt om lærerne får dekket behovet for kompetanseutvikling i jobben. En fjerdedel av lærerne og 17 prosent av lederne svarer at lærerne ikke eller i liten grad får dekket dette behovet (figur 14). Videregående opplæring og undervisning i kriminalomsorgen har størst andel som svarer ikke eller i liten grad, både blant lærere og ledere. 7 Vox tildeler årlig midler til kompetanseutvikling av lærere og ledere i voksenopplæringen, og Fylkesmannen i hvert fylke kan bruke tildelte midler til etterutdanningskurs for lærere og ledere i grunnskole for voksne og i norskopplæringen. Fylkeskommunene kan på tilsvarende måte bruke tildelte midler til etterutdanningskurs for lærere i videregående opplæring for voksne. 8 Vox har i flere år holdt kurs for tospråklige lærere som underviser voksne innvandrere i samfunnskunnskap. Kursene er gratis, og deltakerne får refundert reiseutgiftene. Fra og med 2014 er disse kursene regionalisert, i samarbeid med voksenopplæringssentre rundt om i landet.

22

23 VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV Utfordringer i voksenlærernes hverdag Hvilke utfordringer voksenlærerne møter i skolehverdagen sin, sier noe om hvor skoen egentlig trykker, og hva slags kompetanse lærerne selv opplever at de har mest behov for. Derfor var det et åpent spørsmål til slutt i spørreskjemaet til lærerne, der vi spurte om hva slags utfordringer de har i arbeidet som lærere for voksne deltakere. Voksenlærerne i videregående opplæring framhever kompetansebehov og utfordringer knyttet til minoritetsspråklige deltakere. Det samme gjør voksenlærerne i grunnskoleopplæringen. 74 prosent av dem har kun minoritetsspråklige voksne deltakere, og mange har behov for å lære mer innen faget norsk som andrespråk. I et åpent spørsmål om hva slags kurs de har mest behov for, framhever disse lærerne særlig at de trenger å lære mer om hvordan en kan tilrettelegge for minoritetsspråklige deltakere, spesielt i komprimerte løp. Grunnskolelærerne trekker dessuten fram utfordringer knyttet til heterogene klasser og problemer knyttet til frafall og fravær, og dette ble også nevnt i flere av fokusgruppene.

24 VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV 24 6Avslutning 6.1 De ulike voksenlærernes kompetanseprofil Vi har sett at lærerne i grunnskoleopplæringen for voksne er generelt høyt utdannet og har formell kompetanse i pedagogikk, men at en nokså høy andel av dem mangler høyere utdanning i noen av de fagene de underviser i. De har et stort behov for å styrke kompetansen sin når det gjelder undervisning av minoritetsspråklige deltakere. Voksenlærerne i videregående opplæring har også mange minoritetsspråklige deltakere, og har et stort behov for å lære mer om hvordan de kan legge til rette for disse deltakerne. De er den lærergruppen som har deltatt minst på kurs og konferanser om voksenpedagogikk, og de svarer har et stort behov for mer kunnskap innenfor voksenpedagogikk. Nesten alle lærerne i norskopplæringen har høyere utdanning, og formell kompetanse i pedagogikk, men hele 47 prosent blant dem mangler formell kompetanse i faget norsk som andrespråk. Lærerne i samfunnskunnskap for voksne innvandrere har en løsere tilknytning til den skolen der de underviser voksne, enn resten av voksenlærerne. Blant de samfunnskunnskapslærerne som ikke har norsk som morsmål, har 36 prosent fast ansettelse. Samfunnskunnskapslærerne med et annet morsmål enn norsk er også yngre enn de andre voksenlærerne, og tolv prosent av dem har ikke høyere utdanning eller formell pedagogisk utdanning. En stor andel av de lærerne som jobber i kriminalomsorgen, har jobbet 20 år eller mer som lærere for voksne. Alle har høyere utdanning, og nesten alle har formell kompetanse i pedagogikk. Deres utfordringer og kompetansebehov er særlig knyttet til psykiske lidelser, rusproblematikk og minoritetsspråklige deltakere.

25 VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV Anbefalinger Det er behov for flere videreutdanningstilbud i norsk som andrespråk og voksenpedagogikk. Lærere som underviser voksne, bør prioriteres med flere videreutdanningstilbud som er spesielt rettet mot dem. Skoleeierne bør legge bedre til rette for at lærere som underviser voksne, får mulighet til å delta i videreutdanning. Det bør innføres en ordning tilsvarende Kompetanse for kvalitet (Kunnskapsdepartementet, 2012) for lærere som underviser voksne i norsk og samfunnskunnskap. Gjennom Kompetanse for kvalitet får lærere i grunnopplæringen tilbud om videreutdanning med rett til permisjon med lønn og dekning av utgifter til reise og læremateriell. Det bør innføres krav om godkjent lærerutdanning for lærere i norskopplæringen og grunnopplæringen som underviser voksne. Formell kompetanse i norsk som andrespråk og voksenpedagogikk er ikke obligatorisk for lærere som underviser henholdsvis voksne innvandrere og voksne i Norge9. Vox anbefaler at dette blir obligatorisk. 9 Se forskrift til opplæringsloven og rundskriv Q-20/

26 VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV 26 Tabelliste Tabell 1 Voksenlærere og skoleledere, fordelt på type voksenopplæring. Antall og prosent. N= Tabell 2 Andel av voksenlærere med fast ansettelse og med kun voksne deltakere, etter type voksenopplæring. Prosent. N= Figurliste Figur 1 Kjønn, etter type voksenopplæring. N= Figur 2 Voksenlærere, etter alder. Prosent. N= Figur 3 Voksenlærernes erfaring fra læreryrket og andre yrker. Prosent. N= Figur 4 Voksenlærernes utdanning, etter type voksenopplæring. Prosent. N= Figur 5 Voksenlærernes formelle kompetanse i pedagogikk. Prosent. N= Figur 6 Norsklærernes høyeste fullførte utdanningsnivå, etter hvilket spor de underviser på. Prosent. N= Figur 7 Formell kompetanse i grunnleggende ferdigheter. Prosent. N= Figur 8 Andel av lærerne og lederne som i noen, stor eller meget stor grad ønsker at lærerne får etterutdanning. Prosent. 16 Figur 9 Behov for mer kunnskap om ulike emner blant voksenlærere og skoleledere. Prosent. 17 Figur 10 Behov for og ønsker om kompetanseheving blant norsklærerne, etter formell kompetanse i norsk som andrespråk. Prosent. N= Figur 11 Norsklærernes behov for mer kunnskap om norskrelaterte emner. Prosent. N= Figur 12 Behov for mer kunnskap om læreplan, prøver og opplæringstilbud. Prosent. N= Figur 13 Deltakelse på ulike typer kurs og konferanser, etter type opplæring. Prosent. N= Figur 14 Andel som opplever at lærerne ikke/i liten grad får dekket behov for kompetanseutvikling i jobben som voksenlærere. Prosent. 22 Figur 15 Hindringer for kompetanseutvikling. Lærere (N=1 065) og ledere (N=220). Prosent. 22

27 Karl Johans gate 7, Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: