Karriereveiledning i Norge 2011

Transkript

1 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen

2 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen. Forfatter: Magnus Fodstad Larsen Vox 212 ISBN: Grafisk produksjon: Månelyst as

3 KARRIEREVEILEDNING I NORGE Innhold 1. Karriereveiledning i Norge Hovedfunn Hva er tallene basert på? Behov og interesse for karriereveiledning Karriereveiledning i overgangsfaser Når er karriereveiledning nyttig? Tilgjengelighet er viktig Kjennskap Hva ønskes det veiledning om? Bruk av karriereveiledning...12

4 4 KARRIEREVEILEDNING I NORGE 211 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen. Dette notatet presenterer resultatene av en spørreundersøkelse Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk gjennomførte høsten 211. Undersøkelsen handlet om erfaring med, og behov og interesse for karriereveiledning. Notatet er en oppfølging av rapportene Behov og interesse for karriereveiledning, som ble publisert i 21 og 211. Fokuset i notatet er på behov og interesse for karriereveiledning i ulike situasjoner og faser. I hvilken situasjon er de som ønsker karriereveiledning? 1.1 Hovedfunn Kapittel 1 viser hovedfunn og grunnlaget for tallene i notatet. Kapittel 2 omhandler behov og interesse for karriereveiledning. 22 prosent av den norske befolkningen oppgir å ha behov for karriereveiledning. 39 prosent er interessert i å motta karriereveiledning. Det er personer under utdanning som viser størst behov og interesse, og personer i arbeid som viser det minst. Personer i en overgangsfase viser større behov og interesse enn personer som ikke er i en overgangsfase. Uavhengig om de er i arbeid eller under utdanning, er behovet og interessen størst blant de som ønsker seg ny jobb eller ny utdanning. 71 prosent av de som ønsker å bytte jobb, er interessert i karriereveiledning. Deltakerne mener karriereveiledning ville vært mest nyttig i forbindelse med omskolering, eller hvis de skulle ha startet på en etter- og videreutdanning. Kapittel 3 ser på faktorer ved selve karriereveiledningen og karrieresentrene. For at deltakerne skal benytte seg av tjenestene ved et karrieresenter, er reiseavstand og senterets åpningstid viktig. Over 9 prosent av alle deltakerne foretrekker karriereveiledning ved frammøte hos en veileder, mens bare halvparten ville vært interessert i veiledning over e-post. Den tjenesten flest er interessert i, er å få generell veiledning om karrieremuligheter. Kapittel 4 omhandler bruken av karriereveiledning. 16 prosent av den voksne befolkningen oppgir å ha mottatt karriereveiledning, hvorav 38 prosent av karriereveiledningene ble gitt på arbeidsplassen. 1.2 Hva er tallene basert på? Notatet baserer seg på en spørreundersøkelse gjennomført av Sentio november 211 på oppdrag fra Vox. Undersøkelsen besto av 1 dataassisterte telefonintervju. Utvalget av respondenter er vektet i forhold til alder og kjønn for å få et representativt utvalg av den norske befolkningen. OECD (24) definerer karriereveiledning som de tjenester og aktiviteter som skal hjelpe personer i å ta valg om utdanning, opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere. Karriereveiledning ble i undersøkelsen definert som veiledning i forhold til utdanning, jobb og videre karriere fra en karriereveileder. Deltakerne i undersøkelsen ble stilt spørsmål om karriereveiledning generelt og karriereveiledning ved et karrieresenter. Karriereveiledning kan foregå på ulike arenaer, som for eksempel i ungdomsskoler og i videregående opplæring, ved universiteter og høyskoler, hos Nav, i attføring, ved karrieresentre, i arbeidslivet, hos private tilbydere og så videre. Karrieresentre tilbyr informasjon og gir veiledning om utdanning, jobbsøking og arbeidsliv fra profesjonelle karriereveiledere. I en del av fylkene i Norge er det opprettet offentlige karrieresentre med gratis tilbud til hele befolkningen (de fylkesvise karrieresentrene). Det finnes også andre typer karrieresentre, ved for eksempel universiteter og høyskoler, på videregående skoler eller i regi av private tilbydere. Deltakerne i undersøkelsen kan ha mottatt karriere-veiledning ved ulike typer sentre. Dette notatet fokuserer blant annet på interesse og behov for karriereveiledning. Å være interessert i karriereveiledning uttrykker en generell holdning til karriereveiledning og til det å motta karriereveiledning. Det å ha et behov for karriereveiledning uttrykker derimot et konkret opplevd ønske om å motta karriereveiledning.

5 KARRIEREVEILEDNING I NORGE Behov og interesse for karriereveiledning Undersøkelsen viser at totalt 39 prosent av den voksne befolkningen er interessert i å motta karriereveiledning, og at 22 prosent har et behov for karriereveiledning. Disse tallene har ikke endret seg de tre siste årene. Kvinner oppgir å ha større behov og interesse enn menn. 26 prosent av kvinnene oppgir å ha et behov, mot 17 prosent av mennene. 43 prosent av kvinnene oppgir å ha interesse, mot 35 prosent av mennene. Behov og interesse for karriereveiledning påvirkes av flere faktorer. Tabell 1 viser andelen med behov og interesse i forhold til alder, utdanning og hovedbeskjeftigelse. Hovedbeskjeftigelse viser om personene er under utdanning eller i arbeid. Her viser kategorien «annet» til personer som av ulike grunner hverken er på arbeidsmarkedet eller under utdanning. Det vil si arbeidsledige, uføre, sykmeldte, hjemmeværende og alderspensjonister. karriereveiledning. Til tross for at karriereveiledning tradisjonelt har blitt ansett som et tilbud til studenter og skoleelever, bør karriereveiledning være et tilbud til personer gjennom hele livet 1. I forhold til høyest fullførte utdanning er det de med videregående allmennfag som har størst behov og interesse for karriereveiledning. Over halvparten av de med videregående allmennfag er interessert. I motsatt ende av skalaen ser vi at personer med grunnskole har like lite behov og interesse som de med universitet/høyskole. De lave andelene hos de med grunnskole må ses i sammenheng med at aldersgjennomsnittet i denne gruppen er høyt. 59 prosent av de med kun grunnskole er over 5 år, og som tabellen viser, har personer over 5 år en mindre interesse og et mindre behov. Når det gjelder behovet og interessen blant universitetsutdannede, må vi ta i betraktning at 89 prosent av disse er i arbeid. Tabell 1 Behov og interesse for karriereveiledning. Antall Andel Totalt Interesse Behov Alder Under 3 år år år år Totalt Utdanning Grunnskole Videregående yrkesfag Videregående allmennfag Universitet/høyskole Totalt Hovedbeskjeftigelse I arbeid Under utdanning Annet Totalt Behov og interesse for karriereveiledning synker med økt alder. 61 prosent av personene under 3 år har en interesse for karriereveiledning, mens 25 prosent har en interesse blant de over 5 år. Selv om interessen synker med økt alder, er det positivt at så mange som 25 prosent av de over 5 år også har en interesse for Det er personer under utdanning som har størst behov og interesse for karriereveiledning. I denne gruppen er 64 prosent interessert, og 49 prosent har et behov. Personer i arbeid har den laveste interessen og det minste behovet (34 og 17 prosent). 1 OECD (24)

6 6 KARRIEREVEILEDNING I NORGE 211 I kategorien «annet», hvor 26 prosent har et behov og 45 prosent har interesse, trekker personene på arbeidsmarkedstiltak/arbeidsledige både interessen og behovet opp. Blant disse er interessen på 68 prosent, og behovet på 5 prosent. Enkelte av resultatene i tabell 1 varierer noe fra år til år. På tross av dette har det totale behovet og interessen vært stabil de siste årene. Både for 29, 21 og 211 var andelen interessert 39 prosent, og andelen med et behov 22 prosent. 2.1 Karriereveiledning i overgangsfaser Karriereveiledning er som nevnt tjenester og aktiviteter som skal hjelpe personer å ta valg om utdanning, opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere. Slike valg tas i en overgang fra en situasjon til en annen. Tallene i tabell 1 viste behov og interesse i forhold til alder, utdanning og tilknytning til arbeidsmarkedet, men ingenting om personene sto foran et valg eller i en overgangsfase. Tabell 2 viser behov og interesse for karriereveiledning blant de som er i en overgangsfase. Å være i en overgangsfase betyr her å ha byttet jobb eller startet på ny utdanning de to siste årene, eller å ha et ønske om å gjøre dette de to neste årene. De som har vært igjennom en overgangsfase, eller har et ønske om det, har en større interesse for karriereveiledning enn de som ikke har det. Naturlig nok er også interessen for karriereveiledning størst i gruppene som har et ønske om å bytte jobb, eller et ønske om å starte på en ny utdanning. Hele 71 prosent av de som har et ønske om å bytte jobb de neste to årene, er interessert i karriereveiledning. Blant de som vil starte på ny utdanning, er andelen 69 prosent. Den samme tendensen finner vi når det gjelder behov for karriereveiledning. Interesse og behov blir ikke bare påvirket av om man står foran et valg, men også av situasjonen man står i når man tar valget. Det er for eksempel forskjell på å ønske seg en ny utdanning som student og som arbeidstaker. Skiller vi mellom de som er i arbeid og de som er under utdanning, viser figur 1 at 67 prosent av de som er i arbeid og som ønsker å bytte jobb, er interessert i karriereveiledning. Blant de som er under utdanning og ønsker å bytte jobb, er interessen 73 prosent. For de som er i arbeid, men ønsker ny utdanning, er andelen interesserte 65 prosent. Blant de som allerede er under utdanning, men ønsker å starte på en ny utdanning, er hele 77 prosent interessert. Behovet og interessen for karriereveiledning er størst blant de som er under utdanning, og størst blant de som ønsker å bytte jobb eller utdanning. Tabell 2 Interesse og behov i overgangsperioder. Antall Andel Totalt Interesse Behov Har du begynt på en ny utdanning ila. de siste to årene? Ja Nei Har du et ønske om å begynne på ny utdanning ila. de neste to årene? Ja Nei Har du byttet jobb ila. de siste to årene? Ja Nei Har du et ønske om å bytte jobb ila. de neste to årene? Ja Nei

7 KARRIEREVEILEDNING I NORGE Figur 1 Interesse og behov fordelt på situasjon og overgangsperioder. Prosent Behov Interesse Ny utdanning (N=16) Ønske ny utdanning (N=146) Byttet jobb (N=23) Ønske bytte jobb (N=161) Ny utdanning (N=68) Ønske ny utdanning (N=43) Byttet jobb (N=52) Ønske bytte jobb (N=59) Arbeid (N=761) Under utdanning (N=118) 2.2 Når er karriereveiledning nyttig? En persons behov og interesse for karriereveiledning er avhengig av situasjonen personen er i, og det å motta karriereveiledning blir heller ikke sett på som nyttig i alle situasjoner. På spørsmål om i hvilke situasjoner det ville ha vært nyttig med karriereveiledning fra et karrieresenter, svarer 57 prosent at det ville ha vært nyttig i forbindelse med «Omskolering eller etter- og videreutdanning». Dette bekrefter at det er de som ønsker å bytte jobb eller ta ny utdanning, som har størst behov og interesse. 55 prosent svarer deretter at det ville vært nyttig med karriereveiledning i forbindelse med «At jeg ønsker å få meg jobb», og 52 prosent i en situasjon hvor de rammes av nedbemanning. Figur 2 viser at disse resultatene bare til en viss grad er avhengig av hovedbeskjeftigelse. De under utdanning mener det ville ha vært mest nyttig med karriereveiledning i forbindelse med jobbsøking. For de i arbeid ville det ha vært mest nyttig i forbindelse med «Omskolering eller etter- og videreutdanning». Personene i kategorien «annet», som består av personer utenfor arbeidsmarkedet, svarer ikke overraskende at det ville vært mest nyttig i forbindelse med «At jeg ønsker å få meg jobb». Gruppene ser liten nytte av karriereveiledning i forbindelse med «Endringer av oppgaver i min nåværende jobb». Figur 2 I hvilke situasjoner ville det ha vært nyttig med karriereveiledning? Prosent. (N=997) I arbeid (N=766) Under utdanning (121) Annet (N=11) Valg av utdanning Bytte av jobb Endring av oppgaver i nåværende jobb Omskolering eller etter- og videreutdanning At jeg rammes av nedbemanning At jeg ønsker å få meg jobb

8 8 KARRIEREVEILEDNING I NORGE Tilgjengelighet er viktig Notatet har hittil vist hvem som har interesse og behov for karriereveiledning, og i hvilken situasjon interessen og behovet er størst. Men hvis de skulle ha mottatt karriereveiledning ved et karrieresenter, hva ville da ha vært viktig ved selve tjenesten? Åpningstider og kort avstand til karrieresenteret er viktige faktorer ved et karrieresenter. 16 og 17 prosent av de spurte mener dette. Begge disse faktorene handler om at karrieresenteret og karrieretjenestene skal være enkelt tilgjengelig ved oppmøte. Tilgjengelighet ved oppmøte er viktigere enn god tilgjengelighet på e-post og telefon. For de som er i arbeid, er kort avstand til karrieresenteret viktigst. For de under utdanning er åpningstidene det viktigste. Personene i gruppen «annet» mener i større grad enn de andre gruppene at flere av faktorene er viktig, men i likhet med de under utdanning synes de at åpningstidene er det viktigste. Figur 3 Hva er viktige faktorer ved et karriereveiledningstilbud? Prosent. (N=1 ) Viktig Verken eller Uviktig Kort avstand til karrieresenteret At det er åpent utover ordinær arbeidstid At veiledningstilbudet er gratis At det er kort ventetid God tilgjengelighet på e-post og telefon At karriereveilederen har god kunnskap om de temaer som ville være aktuelle for deg Figur 4 Viktige faktorer ved et karriereveiledningstilbud fordelt på hovedbeskjeftigelse. Prosent At karriereveilederen har god kunnskap om de temaer som ville være aktuelle for deg God tilgjengelighet på e-post og telefon At det er kort ventetid At veiledningstilbudet er gratis At det er åpent utover ordinær arbeidstid Kort avstand til karrieresenteret I arbeid (N=767) Under utdanning (N=121) Annet (N=112)

9 KARRIEREVEILEDNING I NORGE At karriereveiledning ved oppmøte er den måten flest er interessert i å motta karriereveiledningen på, blir også bekreftet i figur 5. Her svarer hele 91 prosent at de ønsker at karriereveiledningen skal foregå ved frammøte hos veileder. Bare halvparten av de spurte var interessert i å motta veiledning per e-post, og 42 prosent var interessert i å få det over telefon. Det var minst interesse for karriereveiledningstjenester via chat 2. Personer i alle aldersgrupper foretrekker veiledning ved frammøte hos veileder, men når det gjelder interessen for å få veiledning over telefon, e-post, eller via chat, spiller alder inn. Sammenlikner man interessen mellom aldersgruppene 3 39 år med gruppen 5 år+, synker interessen for både telefon og e-post med 13 prosentpoeng. Den største forskjellen finner vi i interessen for veiledning gjennom chat. Her synker interessen med over 2 prosentpoeng (figur 6). Figur 5 Ønsket type tilgjengelighet. Prosent. (N=1 ) Ved frammøte hos veileder Over telefon Per e-post Via chat Vet ikke Nei Ja 3.1 Kjennskap Utover god tilgjengelighet er kjennskap til karriereveiledningstilbudet viktig for om man skal benytte seg av et tilbud. Ifølge vår undersøkelse vet 43 prosent av den voksne befolkningen hvor de skal henvende seg hvis de ønsker karriereveiledning, og 2 prosent kjenner til et karrieresenter i eget fylke. Figur 6 Ønsket type tilgjengelighet fordelt på aldersgrupper. Prosent Ved frammøte hos veileder Over telefon Per e-post Via chat Under 3 år (N=236) 3 39 år (N=17) 4 49 år (N=182) 5 år+ (N=412) 2 Chat er en direkte tekstsamtale på Internett, hvor to eller flere personer kan være involvert.

10 1 KARRIEREVEILEDNING I NORGE 211 Tabell 3 Kjennskap til karriereveiledning fordelt på alder, utdanning og hovedbeskjeftigelse. Totalt antall Andel som kjenner til et karrieresenter i eget fylke Andel som vet hvor de kan henvende seg hvis de ønsker karriereveiledning Alder Under 3 år år år år Totalt Utdanning Grunnskole Vgs yrkesfag Vgs allmennfag Universitet/høyskole Totalt Hovedbeskjeftigelse I arbeid Under utdanning Annet Totalt Personer med videregående skole allmennfag eller universitet/høyskole som høyeste fullførte utdanning kjenner i størst grad til karrieresentre i eget fylke, og vet i størst grad hvor de kan få karriereveiledning. De med kun grunnskole vet i minst grad hvor de kan henvende seg for å få veiledning, men i denne gruppen er det allikevel 32 prosent som vet hvor de kan henvende seg. Andelen som kjenner til et karrieresenter i eget fylke, er minst blant de med yrkesfag og grunnskole, og kjennskapen i disse gruppene ligger hele 1 prosentpoeng lavere enn blant de med allmennfag og høyere utdanning. De som nå er under utdanning, har større kjennskap enn de som er i arbeid. 25 prosent av de som er under utdanning, kjenner til et karrieresenter i eget fylke, og over 5 prosent vet hvor de kan henvende seg for å få karriereveiledning. Samtidig er det personer over 5 år som i størst grad vet hvor de kan henvende seg for veiledning, og som kjenner til karrieresentre i eget fylke (47 og 24 prosent). Lavest er det blant de mellom 3 og 39 år (36 og 16 prosent). Kjennskap er også avhengig av bostedsfylke. I Oslo, Akershus og Telemark vet over 5 prosent hvor de kan henvende seg hvis de ønsker karriereveiledning, mens i Østfold, Rogaland og Vestfold vet en tredjedel det samme. Til sammenlikning kjenner totalt kun 2 prosent av den voksne befolkningen til et karrieresenter i eget fylke. I Telemark og Buskerud kjenner over 3 prosent til et karrieresenter i eget fylke, mens i Østfold og Finnmark/Troms er andelen 9 prosent. Her må det imidlertid påpekes at befolkningen ikke har tilgang til karrieresentre i alle fylker i Norge. Sammenlikningen tyder på at deltakerne ikke nødvendigvis knytter karriereveiledning til et karrieresenter. Det bekreftes også av at hele 74 prosent av de som oppgir å ha mottatt karriereveiledning, ikke kjenner til karrieresentre i sitt eget fylke. Forskjellene mellom fylkene kan bare til en viss grad skyldes sammensetningen av personer i de ulike fylkene. For selv om det er personer under utdanning som i størst grad vet hvor de kan henvende seg for å få karriereveiledning, og som kjenner til karrieresentre i eget fylke, er det ikke fylkene med best kjennskap som har den største andelen personer under utdanning. Undersøkelsen viser også at det ikke er noen sammenheng mellom behov og interesse for karriereveiledning, og kjennskap til karriereveiledning. Andelen som kjenner til hvor de kan henvende seg for å få karriereveiledning, eller som kjenner til et karrieresenter i eget fylke, påvirkes ikke av om man har behov og interesse for karriereveiledning.

11 KARRIEREVEILEDNING I NORGE Hva ønskes det veiledning om? Tabell 1 viste at 39 prosent totalt var interessert i å motta karriereveiledning. Figur 7 viser hvilke tjenester disse er mest interessert i å motta fra et karrieresenter. Den tjenesten flest er interessert i å motta, er å få «veiledning om mine karrieremuligheter». 85 prosent er interessert i dette. Deretter er 76 prosent interessert i å få «Hjelp til å kartlegge min kompetanse». For hele 11 av de 13 tjenestene er det en interesse på 6 prosent eller mer. Bare tjenestene som gjelder godkjenning av og informasjon om utdanning i utlandet, er det mindre interesse for (36 og 35 prosent). Disse tjenestene er imidlertid kun interessante for de som enten har mottatt utdanning i utlandet, eller som har planer om å ta utdanning i utlandet. Sammenlikner man personer med interesse for karriereveiledning med alle, uavhengig av interesse, er det små forskjeller i hvilke tjenester de er interessert i å motta. Tidligere tabeller har vist at det er personer med videregående allmennfag som er mest interessert i karriereveiledning. Imidlertid er det liten forskjell på hvilke tjenester personer med ulik utdanning er interessert i. Det å få «veiledning om mine karrieremuligheter» er den tjenesten flest er interessert i både hos de med videregående allmennfag og yrkesfag, og blant de med universitet eller høyskoleutdanning. For de med grunnskole som høyeste fullførte utdanning er det «oppdatert informasjon om arbeidsmarkedet» som er den mest interessante tjenesten. At dette er den mest interessante tjenesten for de med kun grunnskole, kan ha sammenheng med at 32 prosent av de med kun grunnskole også er i hovedbeskjeftigelseskategorien «annet», som inkluderer arbeidsledige, uføre og personer under arbeidsavklaring. I de andre utdanningsgruppene er cirka 9 prosent i denne kategorien. Interessen for de ulike tjenestene varierer enda mindre i forhold til hovedbeskjeftigelse. Selv om interessen for karriereveiledning totalt sett er større blant de under utdanning, og lavest blant de i arbeid, er det liten forskjell i hvilke tjenester de finner interessante. Figur 7 Interesse per tjeneste. Prosent. (N=388) Veiledning om mine karrieremuligheter 85 Hjelp til å kartlegge min kompetanse Oppdatert informasjon om arbeidsmarkedet Informasjon om utdanningstilbud Informasjon om ulike yrker Veiledning i hvordan gjennomføre et jobbintervju Kartlegging av mine interesser Informasjon om regelverk og rettigheter knyttet til utdanning Hjelp til å gjennomføre en realkompetansevurdering Veiledning om valg av utdanning Veiledning i å skrive CV og jobbsøknad 59 Godkjenning av utdanning fra utlandet Informasjon om studier i utlandet

12 12 KARRIEREVEILEDNING I NORGE Bruk av karriereveiledning Men hva med de som allerede har mottatt karriereveiledning? Totalt har 16 prosent av den voksne befolkning mottatt karriereveiledning i løpet av de to siste årene. De fleste av disse veiledningene (38 prosent) ble gitt i tilknytning til arbeid. 33 prosent ble gitt i skolesammenheng, og 29 prosent ble gitt ved et karrieresenter 3. At flesteparten har fått karriereveiledning knyttet til arbeid/attføring, innebærer at personene har fått veiledning på sin arbeidsplass eller attføringsbedrift, eller gjennom NAV. 76 prosent av denne gruppen fikk veiledningen på arbeidsplassen. Totalt har 33 prosent av deltakerne fått veiledning i skolesammenheng, og av disse har 7 prosent fått veiledningen på en videregående skole. 29 prosent av deltakerne har fått veiledningen hos et karrieresenter. Halvparten av disse mottok dette på et karrieresenter ved et universitet eller en høyskole. Det er i denne sammenhengen usikkert hva slags karriereveiledning deltakerne har mottatt de ulike stedene. Det kan derfor være vanskelig å gjøre sammenlikninger. For eksempel vil veiledninger gitt ved et karrieresenter ikke umiddelbart kunne sammenliknes med jobbsamtaler om karriere. Tallene baserer seg på tjenester personene i undersøkelsen har mottatt, og som de selv mener er karriereveiledning. Figur 8 Hvor er karriereveiledningen mottatt. Prosent. (N=24) Skolesammenheng Karrieresenter Arbeid/attføring Figur 9 Mottatte veiledninger fordelt på utdanning. Prosent. (N=996) Andel mottatt Grunnskole (N=87) Vgs yrkesfag (N=218) Vgs allmenfag (N=157) Universitet/ høyskole (N=534) Det er personer med videregående skole allmennfag som i størst grad har mottatt karriereveiledning. 15 prosent av de med grunnskole har mottatt veiledning, mens det gjelder bare 11 prosent av de med universitets- og høyskoleutdanning. Til en viss grad gjenspeiler denne rangeringen andelen med interesse og behov innen de ulike utdanningsgruppene. En forskjell er differansen i andelen som har mottatt karriereveiledning blant de med grunnskole, og de med universitets- og høyskoleutdanning. Interessen og behovet i disse to gruppene er lik, men andelen som faktisk har mottatt veiledning, er lavere blant universitets- og høyskoleutdannede. Figur 1 viser hvor mange som synes karriereveiledningen de mottok var nyttig. Totalt mente 59 prosent av de som har mottatt karriereveiledning, at denne veiledningen var nyttig. Disse tallene varierer derimot noe når vi ser dem i forhold til hvor veiledningen ble mottatt. Av de som mottok veiledning i en skolesammenheng, mente 4 prosent at veiledningen var nyttig. Blant de som fikk veiledning i sammenheng med arbeid/attføring, mente 71 prosent at den var nyttig. 11 Andel mottatt 3 Kategorien arbeid/attføring inkluderer NAV, arbeidsplassen og attføringsbedrift. Karrieresenter inkluderer karrieresentre ved universitet/høyskole, offentlige og private karrieresenter. Skolesammenheng inkluderer ungdomsskole, videregående skole, oppfølgingstjenesten og voksenopplæringstjenesten. 4 Antall personer som har mottatt veiledning er 16, men antallet veiledninger er 24. Noen personer har fått veiledning flere ganger.

13 KARRIEREVEILEDNING I NORGE Figur 1 Nytte av karriereveiledningen, fordelt på hvor den er mottatt. Prosent. (N=24) Skolesammenheng Karrieresenter Arbeid/attføring 64 prosent av de som fikk veiledning ved et karrieresenter, synes dette var nyttig. Inkludert i denne gruppen er også personer som fikk veiledning ved et universitet eller høyskole, og blant disse var andelen 72 prosent. 2 Andel nyttig Figurliste Figur 1 Interesse og behov fordelt på situasjon og overgangsperioder. Prosent. 7 Figur 2 I hvilke situasjoner ville det ha vært nyttig med karriereveiledning? Prosent. (N=997) 7 Figur 3 Hva er viktige faktorer ved et karriereveiledningstilbud? (N=1 ) 8 Figur 4 Viktige faktorer ved et karriereveiledningstilbud fordelt på hovedbeskjeftigelse. 8 Figur 5 Ønsket type tilgjengelighet. Prosent. (N=1 ) 9 Figur 6 Ønsket type tilgjengelighet fordelt på aldersgrupper. Prosent. 9 Figur 7 Interesse per tjeneste. Prosent. (N=388) 11 Figur 8 Hvor er karriereveiledningen mottatt. Prosent. (N=24) 12 Figur 9 Mottatte veiledninger fordelt på utdanning. Prosent. (N=996) 12 Figur 1 Nytte av karriereveiledningen, fordelt på hvor den er mottatt. (N=24) 13 Tabelliste Tabell 1 Behov og interesse for karriereveiledning 5 Tabell 2 Interesse og behov i overgangsperioder 6 Tabell 3 Kjennskap til karriereveiledning fordelt på alder, utdanning og hovedbeskjeftigelse 1 Referanser Gravås, T.F. & Gaarder I. E. (211) Introduksjon: Hva er karriereveiledning? I Gravås, T.F. & Gaarder I. E. (Red.) Karriereveiledning. Oslo: Universitetsforlaget OECD (24). Career Guidance. A Handbook for Policy Markers. Paris: OECD. Vox (211). Behov og interesse for karriereveiledning 21. Oslo: Vox Vox (21). Behov og interesse for karriereveiledning 29. Oslo: Vox

14 Karl Johans gate 7, Postboks 236 Sentrum, 13 Oslo vox.no