Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport

Transkript

1 Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Medlemspanelet januar 2007 Utdanningsforbundets nettsted Innføringen av Kunnskapsløftet Realfag i skolen og barnehagen Landsmøtet

2 Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Medlemspanelet januar 2007 Data er innsamlet og bearbeidet i avdeling for utredning ved Åshild Olaussen Avdeling for utredning er en avdeling i Utdanningsforbundets sekretariat. Arbeidet i avdeling for utredning er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før de offentliggjøres. Utgiver: Utdanningsforbundet, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo

3 Innhold Fakta om undersøkelsen... 5 Metode... 5 Januarundersøkelsen... 5 Bakgrunnsspørsmål... 6 Utdanningsforbundets nettsted... 8 Bruken av nettstedet... 8 Nettstedets innhold Kunnskapsløftet Informasjon Lokale læreplaner Praksis Kompetanseutvikling Rådgivningstjenesten Realfag i skolen og barnehagen Om realfagslæreren Realfagssituasjonen på skolen Realfag i barnehagen Rapport - Utdanningsforbundets medlemspanel januar

4 4 Rapport - Utdanningsforbundets medlemspanel januar 2007

5 Fakta om undersøkelsen Utdanningsforbundets medlemspanel er et fast panel på over 1000 personer. Deltakerne i panelet utgjør et tilfeldig representativt utvalg av medlemsmassen til Utdanningsforbundet. Gjennom medlemspanelet får Utdanningsforbundet både fram medlemmenes erfaringer og synspunkter på viktige saker for forbundet, og får kartlagt nye behov og utfordringer. Medlemspanelet vil også kunne gi Utdanningsforbundet informasjon om hva som skjer ute på den enkelte arbeidsplass. Metode Undersøkelsen er gjennomført elektronisk med verktøyet Refleks, og ble foretatt i perioden januar Undersøkelsen ble sendt til 1257 paneldeltakere. Vi mottok svar fra 1007 respondenter, noe som gir en svarprosent på 80 prosent. Enhver utvalgsundersøkelse er beheftet med usikkerhet. Usikkerheten varierer med både svarfordelingen og med antall respondenter. Jo færre respondenter, og jo mer svarfordelingen nærmer seg 50/50, jo større blir usikkerheten. For denne undersøkelsen vil feilmarginene variere mellom +/- 1,4 til +/- 3,1 prosent på de delene av undersøkelsen der alle respondentene har svart. For den delen av undersøkelsen som omhandler Kunnskapsløftet vil feilmarginene variere mellom +/- 1,7 til +/- 4,0 prosent, og for den delen av undersøkelsen som omhandler realfag vil feilmarginene variere mellom +/- 2,5 til +/- 5,8 prosent. Januarundersøkelsen Januarundersøkelsen inneholdt spørsmål om tre ulike temaer: Utdanningsforbundets nettsted Innføringen av Kunnskapsløftet Realfag i skolen og barnehagen. Spørsmålene om Utdanningsforbundets nettsted ble stilt til alle medlemmene i panelet (N 1007). Spørsmålene om Kunnskapsløftet ble stilt til de medlemmene som jobber i grunnskolen og videregående opplæring (N 707). Spørsmål om realfag i skolen ble stilt til de som jobber i grunnskolen og videregående opplæring og som underviser i ett eller flere realfag (N 298), mens spørsmål om realfag i barnehagen ble stilt til de som jobber i barnehagen (N 162). Rapport - Utdanningsforbundets medlemspanel januar

6 Bakgrunnsspørsmål Følgende spørsmål ble stilt alle i panelet: 6 Rapport - Utdanningsforbundets medlemspanel januar 2007

7 Rapport - Utdanningsforbundets medlemspanel januar

8 Utdanningsforbundets nettsted Utdanningsforbundet ønsket å få kartlagt i hvilken grad medlemmene bruker organisasjonens nettsider og i hvilken grad medlemmene som bruker nettsidene er fornøyde. Bruken av nettstedet Ca. 20 prosent av medlemmene er inne på nettsidene én gang i uken eller oftere. Nær 50 prosent av medlemmene er sjelden eller aldri inne på Utdanningsforbundets nettsider. Det ser ikke ut til at alder har betydning for hvor aktivt medlemmene bruker nettsiden. Det ser heller ikke ut til at hva slags arbeidssted medlemmene jobber ved har betydning for hvor ofte medlemmene er inne på nettstedet. Av de som svarer at de aldri er inne på Utdanningsforbundets nettside oppgir fire av ti at mangel på kjennskap til nettstedet er årsaken. Ca. 20 prosent av medlemmene synes nettstedet er en svært viktig eller viktig kilde til informasjon fra Utdanningsforbundet. 8 Rapport - Utdanningsforbundets medlemspanel januar 2007

12 Nettstedets innhold Nyheter og informasjon om lønn og tariff er de desidert viktigste årsakene til at medlemmer går inn på utdanningsforbundets nettsted. Tiltak medlemmene mener kan gjøre sidene bedre er "de gode eksemplene" og "kommentere nyheter" Nær 25 prosent mener også at et diskusjonsforum vil gjøre sidene bedre. Kun én prosent liker ikke utseende på nettsiden. Drøye halvparten av medlemmene liker utseende på nettsiden godt. 1/3 svarer middels. Kun fem prosent liker utseende svært godt. 24 prosent har ikke lagt merke til at nettsiden nylig har endret utseende. Ca. 1/3 mener endringen av utseende har ført til at nettstedet er blitt litt bedre. 26 prosent av medlemmene finner raskt det de leter etter på nettsiden. Kun fem prosent svarer at de må bruke lang tid eller at de sjelden finner det de leter etter på nettstedet. 82 prosent synes søkefunksjonen på nettstedet fungerer bra. 12 Rapport - Utdanningsforbundets medlemspanel januar 2007

16 Kunnskapsløftet Skolereformen Kunnskapsløftet ble iverksatt fra og med skoleåret 2006/07. Reformen omfatter hele grunnopplæringen (barnetrinnet, ungdomstrinnet og videregående opplæring). Medlemspanelet har fått ulike spørsmål som dreier seg om implementeringen av Kunnskapsløftet. Spørsmålene dreier seg både om informasjon, praksis og kompetanseutvikling. Noen av spørsmålene ønsker å kartlegge hva skolen/kommunen har gjort, mens andre spørsmål henvender seg til den enkelte lærer. Informasjon Nær halvparten av lærerne mener at de ikke har fått god informasjon om Kunnskapsløftet. Andelen som svarer at de har fått god informasjon varierer lite med skoleslag, men det er en liten tendens til at færre i videregående opplæring mener de har fått god informasjon. Bare 1/3 av lærerne vil si at de vet nok om Kunnskapsløftet. Andelen som svarer at de vet nok varierer lite med skoleslag. Bare 1/3 av lærerne synes elevene og de foresatte har fått god informasjon om Kunnskapsløftet. Den mest brukte kanalen for informasjon til foresatte og elever har vært ordinære foreldremøter. (der treffer man kanskje ikke så mange elever?) 16 Rapport - Utdanningsforbundets medlemspanel januar 2007

19 Lokale læreplaner De nye læreplanene forutsetter et omfattende plan- og forarbeid på alle nivåer kommunene som skoleeiere har fått et stort ansvar, skoleledere og lærere har fått nye utfordringer som må løses lokalt. De nye læreplanene forutsetter at kompetansemålene i læreplanene i det enkelte fag tolkes og konkretiseres. 72 prosent av lærerne svarer at det er blitt utviklet lokale læreplaner på skole- og/eller kommunenivå. I videregående opplæring svarer nær 30 prosent at det ikke er blitt utviklet lokale læreplaner. Det høye tallet kan kanskje forklares med at ikke alle trinnene i vgo er omfattet av reformen ennå. På barnetrinnet svarer 20 prosent at det ikke er blitt utviklet lokale læreplaner. 74 prosent svarer positivt på at lærere ved skolen har vært involvert i utformingen av læreplanene. Rapport - Utdanningsforbundets medlemspanel januar

22 Praksis Ca. 60 prosent av lærerne svarer at kollegiet på skolen har diskutert hvordan Kunnskapsløftet påvirker praksis. I tillegg kommer at 30 prosent sier de har diskutert praksis, men bare i liten grad. Nær 60 prosent svarer at Kunnskapsløftet har medført endringer i sin praksis som lærer. Blant de som har utviklet lokale læreplaner på skolenivå, svarer 70 prosent at de har endret praksis. Blant de som ikke har utviklet lokale læreplaner i det hele tatt svarer knappe 50 prosent at de har endret praksis. Knapt 1/3 av klubbene har hatt skolefaglige diskusjoner om innføringen av Kunnskapsløftet. Over halvparten av lærerne på skoler der klubben ikke har hatt skolefaglige diskusjoner om Kunnskapsløftet, synes klubben burde lagt til rette for slike diskusjoner. 22 Rapport - Utdanningsforbundets medlemspanel januar 2007

25 Kompetanseutvikling Nær 40 prosent av lærerne har ennå ikke deltatt på kompetanseutviklings kurs. Andelen som har deltatt på kurs varierer lite med skoleslag, men det er en tendens til at lærer i grunnskolen i større grad har fått tilbud om kompetanseutviklingskurs enn lærere i videregående opplæring. Andelen lærere som har fått tilbud om kompetanseutviklingskurs er høyest på barnetrinnet, 61,9 prosent. 84 prosent av de som har fått tilbud om kurs har deltatt. Flertallet av kompetanseutviklingskursene har hatt en varighet på åtte timer eller mer. 70 prosent svarer at kompetanseutviklingskursene har vært i tråd med skolens prioriterte kompetansebehov. Rapport - Utdanningsforbundets medlemspanel januar

27 Rådgivningstjenesten Av panelets 707 respondenter jobber 30 personer som rådgivere. Disse 30 fikk et eget spørsmål om Kunnskapsløftet og rådgivningstjenesten. Rapport - Utdanningsforbundets medlemspanel januar

28 Realfag i skolen og barnehagen Om realfagslæreren I denne delen av undersøkelsen var spørsmålene knyttet til den enkelte lærer. Nær 20 prosent av lærerne svarer at de ikke har formell kompetanse i de realfagene de underviser i. Litt over 50 prosent av lærerne har inntil et år eller mer enn ett års utdanning innen de realfagene de underviser i. Flest lærere uten formell utdanning finner vi i matematikk på barnetrinnet, der 1/3 av lærerne svarer at de ikke har formell utdanning. Kun 23 prosent av realfagslærerne har deltatt i etterutdanning det siste året. Av de som har deltatt i etterutdanning har de aller fleste fått etterutdanning i matematikk. 28 Rapport - Utdanningsforbundets medlemspanel januar 2007

32 Realfagssituasjonen på skolen Realfagslærerne fikk også spørsmål som knyttet seg til undervisningen i realfag ved den enkeltes skole. Over 1/3 av realfagslærerne vil karakterisere læremiddelsituasjonen ved skolen sin som dårlig. På ungdomstrinnet vil nær 42 prosent av realfagslærerne karakterisere læremiddelsituasjonen ved skolen sin som dårlig. Kun 11 prosent av realfagslærerne vil karakterisere læremiddelsituasjonen som meget god. 40 prosent av realfagslærerne sier at muligheten til å få gjennomført praktiske elevøvelser ved skolen er dårlig. På barnetrinnet svarer nær 50 prosent at muligheten til å få gjennomført praktiske elevøvelser ved skolen er dårlig. Under 10 prosent sier at muligheten til å få gjennomført praktiske elevøvelser ved skolen er meget god. Mer enn 1/3 av realfagslærerne sier at muligheten til å bruke lokalmiljøet i undervisningen ved skolen er dårlig. 32 Rapport - Utdanningsforbundets medlemspanel januar 2007

36 Realfag i barnehagen Den nye rammeplanen for barnehager har to områder som vi i denne undersøkelsen har definert som realfag. Det er områdene "Natur, miljø og teknikk" og "Antall, rom og form". 60 prosent av førskolelærerne svarer at disse nye områdene er svært viktige. Bare 10 prosent av førskolelærerne mener at de selv har svært god kompetanse innenfor områdene "Natur, miljø og teknikk" og "Antall, rom og form". Nær 1/3 mener at de selv ikke har god nok kompetanse innenfor områdene "Natur, miljø og teknikk" og "Antall, rom og form". Kun 13 prosent har deltatt i etterutdanning innenfor disse områdene. 95 prosent vil si at muligheten for at barna i deres barnehage kan få lære om naturen og miljøet er tilfredsstillende eller meget god. 98 prosent sier at muligheten for ekskursjoner og turer i nærmiljøet er meget god eller tilfredsstillende. Hele 74 prosent svarer meget god. 36 Rapport - Utdanningsforbundets medlemspanel januar 2007

39 Landsmøtet 2006 Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, N-0134 Oslo Telefon Faks utdanningsforbundet.no