Brukerundersøkelsen Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO)

Transkript

1 Brukerundersøkelsen 2009 Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO)

2 Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen s IKT s Tilpasset opplæring s Mobbing/ vold /rasisme s. 31 samfunn 5. Kunst- og kulturaktiviteter s Skolebyggenes kvalitet s Arbeidsmiljø - ro og orden s Arbeidsmiljø - trivsel s Samarbeid med skolen s Kommunikasjon skole, elev /foresatt s. 66 Brukerundersøkelsen 2009 Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) TNS Gallup, Politikk og samfunn Forfatter Thomas Karterud Oslo kommune, Utdanningsetaten kundekontakt Unni Mortensen / / TNS

3 Innholdsfortegnelse 11. Skolenes satsingsområder s Skolevalg og yrkesveiledning s Aktivitetsskolen (tidl. SFO) s Oppsummerende grafikk s. 89

4 Om undersøkelsen Brukerundersøkelsen 2009

5 Bakgrunn, formål, målgruppe, og metode Oslo kommune, v/utdanningsetaten har gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot elever og foresatte i Osloskolen. Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag for Utdanningsetaten. Brukerundersøkelsen ble første gang gjennomført i Årets undersøkelse er dermed den syvende i rekken av tilsvarende brukerundersøkelser gjennomført for etaten. Resultatene fra brukerundersøkelsen benyttes som styringsinformasjon av Utdanningsetaten sentralt og den enkelte skole. Hensikten med undersøkelsen er å få vite hvor fornøyde elever og foresatte er med skolen på noen sentrale områder. Områdene er valgt med utgangspunkt i de politiske målene som er vedtatt for Osloskolen. Målene er nedfelt i etatens strategiske kart. Undersøkelsen omfatter elever på trinn, elever i videregående skole, og elever på voksenopplæring, foresatte med barn i grunnskolen (trinn 2-10), foresatte til elever under 18 år i videregående skole og foresatte til barn i aktivitetsskolen. 150 skoler på grunn- og videregående nivå, 96 aktivitetsskoler (tidl. SFO), samt 5 skoler som gjennomfører voksenopplæring omfattes av undersøkelsen. Datainnsamlingen er gjennomført på telefon, gjennom tre separate feltarbeid rettet mot henholdsvis elever, foresatte og foresatte i aktivitetsskolen. Feltarbeidene ble gjennomført i ukene 40-47, høsten Brukerundersøkelsen 2009 > Om undersøkelsen 5

6 Utvalg og representativitet Det er til sammen gjennomført intervjuer, fordelt på intervjuer med elever, med foresatte og med foresatte til barn i aktivitetsskolen. 737 av intervjuene med foresatte til barn i aktivitetsskolen ble gjennomført i forlengelsen av intervjuet av foresatte (målgruppene overlapper). Totalt er det derfor ulike personer som har gitt sin vurdering av Osloskolen i årets undersøkelse. Responsrate: elever 59%, foresatte 59% og foresatte med barn i aktivitetsskolen 55%. Responsraten er beregnet i forhold til personer man har kommet i kontakt med som er i målgruppen. Målsettingen for feltarbeidet har vært å gjennomføre 24 intervju med elever pr. skole, 28 med foresatte pr. skole og gjennomsnittlig 33 intervju med foresatte pr. skole i Aktivitetsskoleundersøkelsen. For enkelte skoler har elevtallet vært for lite til at det har vært mulig for å nå målsettingene om antall intervju. Se vedlegg for mer informasjon om antall intervju pr. skole. Resultatene for elever, foresatte og aktivitetsskolen er veid etter elevtallet ved hver enkelt skole/ aktivitetsskole for å korrigere for den utvalgsskjevheten som skyldes utvalgsmetoden (like mange intervju pr. skole uavhengig av størrelse). Resultatene på etatsnivå kan betraktes som representative for Osloskolene samlet med hensyn til elevtall, og resultatene for de 7 skolegruppene kan betraktes som representative for den enkelte skolegruppe med hensyn til elevtall. Brukerundersøkelsen 2009 > Om undersøkelsen 6

7 Bakgrunnsinformasjon Elever: Andelen minoritetsspråklige: 43%. Fordelingen mellom gutter/ jenter: 49/ 51%. Fordeling på skoletype: Grunnskole: 83% Spesialskole: 0,5% Videregående: 15% Voksenopplæring: 1,5% Foresatte: Andelen minoritetsspråklige : 34%. Fordelingen mellom menn/ kvinner: 40/ 60%. Fordeling på skoletype: Grunnskole: 85% Spesialskole: 1,5% Videregående: 14% Brukerundersøkelsen 2009 > Om undersøkelsen 7

8 Statistisk usikkerhet og feilmarginer Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med usikkerhet. Dette skyldes at det ikke er mulig å intervjue hele populasjonen. Resultatene fra utvalgsundersøkelser må derfor alltid tolkes med forsiktighet. I denne undersøkelsen gjelder dette spesielt resultatene på skolenivå. Den statistiske feilmarginen øker når størrelsen på utvalget synker. Feilmarginen er høyere når utvalget deler seg i to like store andeler, for eksempel når 50% gir en god vurdering og 50% gir en dårlig vurdering, og er lavere når fordelingen nærmer seg ytterpunktene 0 og 100%. Statistiske feilmarginer for prosentresultater oppgis som prosentandeler +/- det resultatet man vurderer sikkerheten for, såkalte konfidensintervaller. Sikkerheten, eller signifikansnivået, settes vanligvis til 95%. Når signifikansnivået er 95% stiller man krav om at sikkerheten for riktig svar skal være 95%. Feilmarginene for Oslo totalt ligger mellom +/- 0,7 og +/- 1,6% i resultatene for elever, mellom +/- 0,6 og +/- 1,5% i resultatene for foresatte, og mellom +/- 0,7 og +/- 1,7% i resultatene for aktivitetsskolen. De gjennomsnittlige feilmarginene for resultatene på skolenivå ligger mellom +/- 8,8 og +/- 20,1% for elever, mellom +/- 8,3 og +/- 19,1% for foresatte, og mellom +/- 8,1 og +/- 18,6% for aktivitetsskolen. Merk at enkelte skoler har vesentlig høyere feilmarginer enn dette. Brukerundersøkelsen 2009 > Om undersøkelsen 8

9 Eksempel på bruk av feilmarginstabeller Tabellen nedenfor viser feilmarginene for elevsvarene på en skole med 500 elever hvor det er intervjuet 24 elever. La oss si at 50% av elevene ved skolen svarer at de trives på skolen. Tabellen viser at feilmarginen for 50% svaret er +/-20,3%. Feilmarginen innebærer at vi må akseptere at den korrekte andelen fornøyde ligger et sted mellom 29,7 og 70,3%, dersom vi vil stille krav om 95% sikkerhet for korrekt resultat. Det mest sannsynlige svaret er imidlertid at 50% trives ved skolen, men det er knyttet stor usikkerhet til dette. La oss si at 10% av elevene svarer at de er misfornøyde med arbeidsmiljøet på skolen. Tabellen viser at feilmarginen for 10% svaret er +/-12,2%. Dette innebærer at vi må akseptere at den korrekte andelen som er misfornøyde med arbeidsmiljøet ligger et sted mellom 0 og 22,2%, dersom vi skal være 95% sikre for korrekt svar. Også her er det mest sannsynlige svaret at 10% er misfornøyde, men at det er knyttet usikkerhet til dette. UNIVERS (plott) 500 UTVALG, antallet vi spør (plott) 24 vi måler svar på 50 % 25 % 10 % 5 % +/- svaret som er gitt 20,3 % 17,6 % 12,2 % 8,9 % Gir nedre grense i konfidensintervall 29,7 % 7,4 % -2,2 % -3,9 % Gir øvre grense i konfidensintervall 70,3 % 42,6 % 22,2 % 13,9 % Feilmargin Brukerundersøkelsen 2009 > Om undersøkelsen 9

10 Spørreskjema Undersøkelsen kartlegger elever og foresattes fornøydhet på følgende områder: IKT Mobbing, vold og rasisme Kunst- og kulturopplevelser Skolebyggenes kvalitet Arbeidsmiljø - trivsel Arbeidsmiljø ro og orden Samarbeid med skolen Kommunikasjon skole - elev foresatt Skolevalg og yrkesveiledning (kun VGS) Skolenes satsingsområder Aktivitetsskolen (kun foresatte) Alle vurderinger er gjort på en 5-punktsskala hvor 1. er dårligste og 5 er beste karakter. I rapporteringen er vurderingene 1 og 2 slått sammen og tolket som dårlig, 3 tolket som middels og 4 og 5 slått sammen og tolket som god. I fire av spørsmålene om mobbing, vold og rasisme er skalaen snudd i rapporteringen slik at dimensjonen god/ middels/ dårlig samstemmer med tolkningen for de øvrige vurderingene i undersøkelsen. Spørreskjemaene brukt i elevundersøkelsen og foresatteundersøkelsen inneholder i grove trekk likelydende spørsmål. Svarene fra elever og foresatte er slått sammen i rapporteringen. Brukerundersøkelsen 2009 > Om undersøkelsen 10

11 Spørreskjema - hovedundersøkelsen Spørsmål 4 (elever) og spørsmål 5 (foresatte) IKT (utsagn 1-3) Tilpasset opplæring (utsagn 4-9) Mobbing/ vold/ rasisme (utsagn 10-15) Kunst- og kulturaktiviteter (utsagn 16) Skolebyggenes kvalitet (utsagn 17-19) Arbeidsmiljø trivsel (utsagn 21) Målgruppe Elever + foresatte Årstrinn Elever: 5-14 Foresatte: 2-13 Arbeidsmiljø ro og orden (utsagn 20 foreldreskjema) Foresatte Foresatte: 2-13 Samarbeid med skolen (utsagn (f)) Foresatte Foresatte: 2-13 Kommunikasjon skole- elev- foresatt. (Utsagn (f) og utsagn 20 (e)) Elever + foresatte Elever: 5-14 Foresatte: 2-13 Spørsmål 5 (e) Elever Elever: 8-14 Kjennskap til satsningsområder Spørsmål 6 (e) Elever Elever: Fornøyd med info ved valg av VGS Fornøyd med utdannings- og yrkesveiledning Spørsmål 6 (f) Kjennskap til satsningsområder Foresatte Foresatte: 2-13 Brukerundersøkelsen 2009 > Om undersøkelsen 11

12 Spørreskjema aktivitetsskolen (tidl. SFO) Målgruppe Årstrinn Spørsmål Foresatte 2-4 Samarbeid mellom skole og aktivitetsskole (utsagn 1) Foresatte 2-4 Læring gjennom lek og aktivitet (utsagn 2) Foresatte 2-4 Leksehjelp (utsagn 3) Foresatte 2-4 Trygghet i SFO (utsagn 4) Foresatte 2-4 Trivsel i SFO (utsagn 5) Foresatte 2-4 Brukerundersøkelsen 2009 > Om undersøkelsen 12

13 Kontaktpersoner Kontaktperson i Utdanningsetaten for denne undersøkelsen er Unni Mortensen (unni.mortensen@ude.oslo.kommune.no) Kontaktperson og prosjektleder for gjennomføringen av undersøkelsen i TNS Gallup har vært Thomas Karterud (thomas.karterud@tns-gallup.no) Brukerundersøkelsen 2009 > Om undersøkelsen 13

14 IKT Brukerundersøkelsen 2009

15 IKT 47% Godt fornøyd (45%) 27% Middels fornøyd (26%) 18% Lite fornøyd (19%) 8% Vet ikke (10%) 100% 47% er godt fornøyd med IKT i skolen Elever (55%) er signifikant mer fornøyd enn foresatte (38%) 74% er godt fornøyd eller middels fornøyd Rangering etter godt fornøyd Total Elever Foresatte Utsagn 2 Måten PC brukes i arbeid med fagene 55% (54) 66% (65) 44% (42) Utsagn 3 Hjelpen ved bruk av PC på skolen 52% (50) 67% (65) 34% (34) Utsagn 1 I hvilken grad PC brukes på skolen 34% (31) 33% (30) 36% (32) Utvikling: Vi ser en positiv utvikling på alle utsagn relatert til IKT. Resultatene er noe forbedret sammenlignet med fjoråret og den positive trenden innen IKT fortsetter. Brukerundersøkelsen 2009 > IKT 15

16 IKT Signifikante forskjeller: Elever på 5-7 trinn er mer tilfreds med den hjelpen de får av læreren (fra 78% god vurdering eller høyere) enn elever på 9-13 trinn (fra 57% god vurdering eller lavere). Elever som ikke snakker norsk hjemme er mindre tilfreds med den måten de bruker PC på i arbeidet med fagene (53 vs. 65%). Blant foresatte som bare snakker norsk hjemme er tilfredsheten med hjelpen fra lærerne noe lavere (31 vs. 34%). Blant foresatte som snakker urdu, tamil eller arabisk hjemme er tilfredsheten med hjelpen fra lærere høyere (44-50% vs. 34%). Elever på voksenopplæring er mindre tilfredse med hvordan de får bruke PC i arbeidet på skolen (50 vs. 65% god vurdering i snitt). Blant elever på grunnskolen er 73% fornøyd med hjelpen fra læreren, mot 47% blant elever på videregående. Brukerundersøkelsen 2009 > IKT 16

17 Totalresultat for satsingsområdet IKT Brukerundersøkelsen 2009 > IKT 17

18 I hvilken grad bruker du PC på skolen i arbeidet med fagene? Brukerundersøkelsen 2009 > IKT 18

19 I hvilken grad er du fornøyd med måten du får bruke PC på i arbeid med fagene? Brukerundersøkelsen 2009 > IKT 19

20 I hvilken grad er du fornøyd med hjelpen du får av læreren når du bruker PC i arbeidet med fagene? Brukerundersøkelsen 2009 > IKT 20

21 Tilpasset opplæring Brukerundersøkelsen 2009

22 Tilpasset opplæring 65% Godt fornøyd (64%) 23% Middels fornøyd (23%) 10% Lite fornøyd (10%) 2% Vet ikke (3%) 100% 65 % er godt fornøyd med tilpasset opplæring i skolen Det er svært liten forskjell på elever og foresattes vurderinger på totalnivå (66 vs. 64%) 88% er godt fornøyd eller middels fornøyd Rangering etter godt fornøyd Total Elever Foresatte Utsagn 4 Hjelp av lærere når trenger det 77% (77) 83% (84) 70% (69) Utsagn 8 Lærere hjelper å bli bedre på skolen 71% (71) 79% (79) 63% (63) Utsagn 5 Utsagn 9 Måten dere arbeider med fagene passer for deg God info om hvordan eleven gjør det faglig 71% (70) 74% (74) 68% (66) 62% (59) 67% (65) 56% (52) Utsagn 7 Vanskelige nok oppgaver 60% (59) 57% (58) 64% (61) Utsagn 6 Velge hvordan arbeide med skolen 50% (49) 38% (39) 64% (61) Brukerundersøkelsen 2009 > Tilpasset opplæring 22

23 Tilpasset opplæring Utvikling: Totalindeksen er svært stabil. Det er ingen vesentlige endringer de siste fire årene. Signifikante forskjeller: Elever i videregående skole er mindre tilfreds med hvordan lærerne hjelper dem til å bli bedre sammenliknet med barne- og ungdomstrinnet (63% vs. 79%) og mindre tilfreds med informasjonen om hvordan de gjør det faglig (52% vs. 67%). De mener i større grad at de får vanskelige nok oppgaver (70% vs. 57%). Elever som ikke snakker norsk hjemme, opplever i mindre grad at de får den hjelpen de trenger fra læreren (69% vs. 83% god vurdering). De er også mindre fornøyde med hvordan undervisningen er tilpasset dem (61% vs. 74%). De er imidlertid mer fornøyde når det gjelder medbestemmelse enn snittet Oslo total(50% vs. 38%). Elever som snakker norsk og et annet språk hjemme er litt mer tilfredse når det gjelder medbestemmelse (42% vs. 38%), men mindre tilfredse med vanskelighetsgraden på oppgavene (50% vs. 57%). De som snakker urdu eller tamil er generelt sett mer tilfredse med medbestemmelse, lærerens hjelp og informasjonen om faglig utvikling (opp mot 10% høyere andel god vurdering). Blant foresatte som snakker tamil er tilfredsheten mer tilpasningen av undervisningen høyere (80% vs. 67%). Foresatte som snakker urdu, somali, tamil eller arabisk mener i mindre grad at barna deres får vanskelige nok oppgaver enn snittet (mer enn 10% lavere andel god vurdering). Brukerundersøkelsen 2009 > Tilpasset opplæring 23

24 Totalresultat for satsingsområdet tilpasset opplæring Brukerundersøkelsen 2009 > Tilpasset opplæring 24

25 I hvilken grad får du hjelp av lærere når du trenger det? Brukerundersøkelsen 2009 > Tilpasset opplæring 25

26 I hvilken grad synes du måten dere arbeider med fagene på passer for deg? Brukerundersøkelsen 2009 > Tilpasset opplæring 26

27 I hvilken grad får du være med på å velge hvordan du skal arbeide på skolen? Brukerundersøkelsen 2009 > Tilpasset opplæring 27

28 I hvilken grad synes du at du får vanskelige nok oppgaver på skolen? Brukerundersøkelsen 2009 > Tilpasset opplæring 28

29 I hvilken grad er du fornøyd med hvordan lærerne hjelper deg til å bli bedre på skolen? Brukerundersøkelsen 2009 > Tilpasset opplæring 29

30 I hvilken grad får du god informasjon om hvordan du gjør det faglig hele skoleåret? Brukerundersøkelsen 2009 > Tilpasset opplæring 30

31 Mobbing/ vold /rasisme Brukerundersøkelsen 2009

32 Mobbing/ vold/ rasisme 86% Godt fornøyd (87%) 7% Middels fornøyd (7%) 6% Lite fornøyd (4%) 1% Vet ikke (2%) 100% 86 gir en god vurdering av forholdene knyttet til mobbing, vold og rasisme på skolen Det er ingen vesentlig forskjell mellom elever og foresatte (87% vs. 85%) 93% er godt eller middels fornøyd. Rangering etter godt fornøyd Total Elever Foresatte Utsagn 13 Mobbet eller ertet p.g.a. hudfarge 91% (94) 91% (95) 91% (93) Utsagn 10 Mobbet av lærere på skolen 90% (91) 91% (94) 89% (88) Utsagn 12 Utsatt for vold på skolen 89% (91) 89% (93) 89% (89) Utsagn 14 Føler seg trygg på skolen 89% (89) 91% (91) 88% (88) Utsagn 11 Mobbet av elever på skolen 86% (88) 87% (91) 84% (84) Utsagn 15 Skolens arbeid for å unngå m/v/r 71% (70) 74% (76) 67% (64) Brukerundersøkelsen 2009 > Mobbing/ vold /rasisme 32

33 Mobbing/ vold/ rasisme Utvikling: Totalindeksen for mobbing/ vold / rasisme holder seg stabil sammenliknet med siste år, men scoren har gått noe tilbake, fra 89% til 86% god vurdering, siden Signifikante forskjeller: Elever som snakker både norsk og et annet språk hjemme opplever i større grad mobbing fra andre elever. Andelen som gir en god vurdering her er lavere enn snittet (82% vs. 87%). Elever som ikke snakker norsk hjemme er mindre fornøyd med skolens arbeid for å unngå mobbing, vold og rasisme (57% vs. 74% god vurdering). Disse oppgir også i større grad at de har vært utsatt for vold enn snittet (81 vs. 89% god vurdering) Foresatte til elever som både snakker norsk og et annet språk hjemme, og foresatte til elever som ikke snakker norsk hjemme, gir en betydelig svakere vurdering enn foresatte som bare snakker norsk hjemme når det gjelder : mobbing fra lærere (hhv, 82% og 80% god vurdering vs. 92%). mobbing fra medelever (hhv, 77% og 70% god vurdering vs. 88%). vold (hhv. 83 og 81% god vurdering vs. 92% ) etnisk motivert mobbing (hhv. 84% og 80% god vurdering vs. 94%). Brukerundersøkelsen 2009 > Mobbing/ vold /rasisme 33

34 Mobbing/ vold/ rasisme Signifikante forskjeller (forts.): Elever som snakker urdu hjemme rapporterer i større grad at de har vært utsatt for mobbing fra andre elever enn snittet (78% vs. 87% god vurdering). De rapporterer også i større grad at de har vært utsatt for vold (83% vs. 89% god vurdering). Foresatte til elever som snakker urdu, somali, tyrkisk, tamil, eller arabisk hjemme gir en klart dårligere vurdering når det gjelder etnisk motivert mobbing enn gjennomsnittet. Elever på voksenopplæring gir en dårligere vurdering av mobbing fra medelever (74 vs. 87% god vurdering), og en dårligere vurdering når det gjelder vold på skolen (78 vs. 89% god vurdering). Denne gruppen er også vesentlig mindre fornøyd med skolens arbeid for å unngå mobbing, vold og rasisme (59% vs. 74% god vurdering) Foresatte til elever på videregående gir en bedre vurdering når det gjelder mobbing av medelever (90% vs. 84% god vurdering) og vold (94% vs. 89% god vurdering). Denne gruppen er imidlertid noe mindre fornøyd med skolens arbeid for å unngå mobbing, vold og rasisme (55% vs. 67% god vurdering). Brukerundersøkelsen 2009 > Mobbing/ vold /rasisme 34

35 Totalresultat for satsingsområdet mobbing/ vold/ rasisme Brukerundersøkelsen 2009 > Mobbing/ vold /rasisme 35

36 I hvilken grad blir du mobbet av lærere på skolen? Brukerundersøkelsen 2009 > Mobbing/ vold /rasisme 36

37 I hvilken grad blir du mobbet av andre elever på skolen? Brukerundersøkelsen 2009 > Mobbing/ vold /rasisme 37

38 I hvilken grad har du selv blitt utsatt for vold på skolen? Brukerundersøkelsen 2009 > Mobbing/ vold /rasisme 38

39 I hvilken grad har du blitt ertet eller mobbet fordi du har en annen hudfarge eller kommer fra et annet land? Brukerundersøkelsen 2009 > Mobbing/ vold /rasisme 39

40 I hvilken grad føler du deg trygg når du er på skolen? Brukerundersøkelsen 2009 > Mobbing/ vold /rasisme 40

41 I hvilken grad er du fornøyd med skolens arbeid for å unngå mobbing, vold og rasisme? Brukerundersøkelsen 2009 > Mobbing/ vold /rasisme 41

42 Kunst- og kulturaktiviteter Brukerundersøkelsen 2009

43 Kunst- og kulturaktiviteter 50% Godt fornøyd (51%) 31% Middels fornøyd (30%) 15% Lite fornøyd (15%) 4% Vet ikke (4%) 100% Halvparten opplever at kunst- og kulturopplevelser har betydning for læringsarbeidet på skolen (andelen som har gitt en god vurdering, det vil si 4-5 på skalaen fra 1 til 5). Foresatte og elever har tilnærmet samme oppfatning når det gjelder nytteverdien av kunst- og kulturopplevelser for læring på skolen. 81% gir en god eller middels god vurdering her. Total Elever Foresatte Utsagn 16 Kunst- og kulturopplevelser 50% (51) 52% (52) 48% (50) Utvikling: Totalindeksen er svært stabil. Det er ingen vesentlige endringer de siste fire årene. Brukerundersøkelsen 2009 > Kunst- og kulturaktiviteter 43

44 Kunst- og kulturaktiviteter Signifikante forskjeller: Jenter opplever i større grad enn gutter at kunst- og kulturaktiviteter påvirker det de lærer på skolen (47% vs. 56% god vurdering). De yngste elevene på grunnskolen (5. og 6. trinn) opplever i større grad at kunst og kulturaktiviteter påvirker det de lærer på skolen (hhv. 63% og 58% god vurdering vs. 50% totalt), mens de eldste på grunnskolen (9. og 10. trinn) i mindre grad opplever dette (begge 43% god vurdering). Barn som ikke snakker norsk hjemme opplever i mindre grad at kunst- og kulturaktiviteter har betydning (42% vs. 52% god vurdering) Foresatte til elever på 9. trinn opplever også i mindre grad at kunst- og kulturaktiviteter påvirker det barna deres lærer på skolen (39% god vurdering vs. 48% totalt). Foresatte til elever som bare snakker norsk hjemme opplever i mindre grad at kunst- og kulturaktiviteter påvirker det barna deres lærer på skolen (43% god vurdering). Foresatte til elever som snakker, urdu, tyrkisk, tamil, eller arabisk hjemme opplever i større grad at kunst- og kulturaktiviteter påvirker det barna deres lærer på skolen (over 60% god vurdering vs. 52% totalt). Brukerundersøkelsen 2009 > Kunst- og kulturaktiviteter 44

45 Elever: I hvilken grad opplever du at konserter, forfatterbesøk, dra på museum eller teater har betydning for det du lærer på skolen? Foresatte: I hvilken grad opplever du at kunst- og kulturaktiviteter har betydning for det ditt barn lærer på skolen? Brukerundersøkelsen 2009 > Kunst- og kulturaktiviteter 45

46 Skolebyggenes kvalitet Brukerundersøkelsen 2009

47 Skolebyggenes kvalitet 55% Godt fornøyd (56%) 25% Middels fornøyd (25%) 17% Lite fornøyd (18%) 3% Vet ikke (2%) 100% 55% er godt fornøyd med skolebyggenes kvalitet. Elever er mer fornøyd enn foresatte (60 vs. 51%) 80% er godt eller middels fornøyd. Rangering etter godt fornøyd Total Elever Foresatte Utsagn 17 Skolebygget er et godt sted å lære i 64% (65) 72% (72) 56% (57) Utsagn 19 Fornøyd med utemiljø 59% (58) 62% (62) 56% (55) Utsagn 18 Fornøyd med innemiljø 43% (43) 46% (46) 40% (41) Utvikling: Totalindeksen er svært stabil. Det er ingen vesentlige endringer de siste fire årene. Brukerundersøkelsen 2009 > Skolebyggenes kvalitet 47

48 Skolebyggenes kvalitet Signifikante forskjeller: Blant elevene på 5-7 trinn er fra 87% til 78% godt fornøyde med skolebygget, mot 57% blant elever på 9-10 trinn og 53-51% blant elever på trinn. Elevenes tilfredshet med både inne- og utemiljøet er synkende med alder/ klassetrinn, dersom man ser bort fra voksenopplæringen (som er like fornøyd som gjennomsnittet). Elever på grunnskolenivå er generelt mer tilfreds med skolebygget (75% god vurdering), mens elever på videregående nivå er generelt mindre tilfreds med dette (60% gode vurdering). Elever på grunnskolenivå er også mer tilfreds med utemiljøet (67% god vurdering) enn elever på videregående nivå (44% god vurdering). Foresatte til elever på videregående er også mindre tilfredse med utemiljøet på skolen til barna sine (48% god vurdering vs. 59% i gjennomsnitt). Brukerundersøkelsen 2009 > Skolebyggenes kvalitet 48

49 Totalresultat for satsingsområdet skolebyggenes kvalitet Brukerundersøkelsen 2009 > Skolebyggenes kvalitet 49

50 I hvilken grad er skolebygget et godt sted å lære i? Brukerundersøkelsen 2009 > Skolebyggenes kvalitet 50

51 I hvilken grad er du fornøyd med innemiljøet på skolen når det gjelder lys, luft og toaletter? Brukerundersøkelsen 2009 > Skolebyggenes kvalitet 51

52 I hvilken grad er du fornøyd med utemiljøet på skolen, for eksempel skolegården og lekeplassen? Brukerundersøkelsen 2009 > Skolebyggenes kvalitet 52

53 Arbeidsmiljø - ro og orden Brukerundersøkelsen 2009

54 Arbeidsmiljø ro og orden (kun foresatte) 54% Godt fornøyd (53%) 28% Middels fornøyd (30%) 11 % Lite fornøyd (10%) 7% Vet ikke (8%) 100% Litt over halvparten av de foresatte er godt fornøyd med ro og orden i klassen/gruppen barna går i (54%). 82 % er godt eller middels fornøyd Rangering etter godt fornøyd Foresatte Utsagn 20 Ro og orden i klassen / gruppen ditt 54% (53) barn går i Utvikling: Andelen god vurdering har økt svakt, fra 51% i 2007 til 54% i Signifikante forskjeller: Blant foresatte som ikke snakker norsk hjemme er andelen som gir en god vurdering når det gjelder oppfattelsen av ro og orden høyere (68%). Brukerundersøkelsen 2009 > Arbeidsmiljø - ro og orden 54

55 I hvilken grad er det ro og orden i klassen/ gruppen ditt barn går i? (kun foresatte) Brukerundersøkelsen 2009 > Arbeidsmiljø - ro og orden 55

56 Arbeidsmiljø - trivsel Brukerundersøkelsen 2009

57 Arbeidsmiljø trivsel 90% Godt fornøyd (90%) 7% Middels fornøyd (8%) 3% Lite fornøyd (3%) 100% 9 av 10 elever trives godt på skolen. Det er ingen vesentlig forskjell mellom elev- og foresattevurderingene av trivsel. Total Elever Foresatte Utsagn 21 Trivsel på skolen 90% (90) 91% (92) 88% (87) Utvikling: Resultatene fra årets undersøkelse er stabile sammenlignet med de tidligere års resultater. Signifikante forskjeller: Elever i voksenopplæringen trives i noe lavere grad enn gjennomsnittet (80% god vurdering). Elever som ikke snakker norsk hjemme trives i noe mindre grad på skolen enn gjennomsnittet (79% god vurdering). Brukerundersøkelsen 2009 > Arbeidsmiljø - trivsel 57

58 I hvilken grad trives du på skolen? Brukerundersøkelsen 2009 > Arbeidsmiljø - trivsel 58

59 Samarbeid med skolen Brukerundersøkelsen 2009

60 Samarbeid med skolen (kun foresatte) 59% Godt fornøyd (58%) 26% Middels fornøyd (25%) 12% Lite fornøyd (13%) 4% Vet ikke (4%) 100% 59% er godt fornøyd med samarbeidet med skolen. 85% av de foresatte er godt eller middels fornøyd med samarbeidet med skolen Rangering etter godt fornøyd Foresatte Utsagn 24 Fornøyd med dialog hjem/skole 67% (66) Utsagn 23 Ønsker innflytelse på skolemiljø 62% (63) sosiale side Utsagn 22 Fornøyd med faglig påvirkning 47% (44) Utvikling: Vurderingene av samarbeidet mellom skole og foresatte øker svakt. I 2006 var 56% av de foresatte godt fornøyd med samarbeidet mot 59% i Tilfredsheten med faglig påvirkning har økt fra 44 til 47% siden Brukerundersøkelsen 2009 > Samarbeid med skolen 60

61 Samarbeid med skolen (kun foresatte) Signifikante forskjeller: De foresattes tilfredshet med mulighetene for påvirkning er lavere på videregående skole (36% god vurdering vs. 49% god vurdering i grunnskolen). Samtidig er vurderes dialogen mellom hjem og skole som dårligere blant foresatte med barn på videregående (52% god vurdering vs. 71% i grunnskolen). Spesielt på 13. trinn er vurderingen av dette svak (26% god vurdering). De foresattes ønske om innflytelse på miljøet er også lavere på videregående skole (47% god vurdering, vs 66% god vurdering i grunnskolen) Foresatte som både snakker norsk og et annet språk hjemme er mer tilfreds med mulighetene for å påvirkning (58% god vurdering). De som snakker urdu, somali, tamil eller arabisk hjemme er mer fornøyd med mulighetene for påvirkning enn gjennomsnittet. Brukerundersøkelsen 2009 > Samarbeid med skolen 61

62 Totalresultat for satsingsområdet samarbeid med skolen (kun foresatte) Brukerundersøkelsen 2009 > Samarbeid med skolen 62

63 Er du fornøyd med dine muligheter til å påvirke skolens arbeid med fagene? (kun foresatte) Brukerundersøkelsen 2009 > Samarbeid med skolen 63

64 I hvilken grad ønsker du å få innflytelse på den sosiale og trivselsmessige siden ved ditt barns skolemiljø? (kun foresatte) Brukerundersøkelsen 2009 > Samarbeid med skolen 64

65 I hvilken grad er du fornøyd med dialogen mellom hjem og skole? (kun foresatte) Brukerundersøkelsen 2009 > Samarbeid med skolen 65

66 Kommunikasjon skole, elev /foresatt Brukerundersøkelsen 2009

67 Kommunikasjon skole, elev /foresatt 56% Godt fornøyd (55%) 27% Middels fornøyd (28%) 12% Lite fornøyd (13%) 4% Vet ikke (5%) 100% Elever og foresatte gir tilnærmet samme vurdering av kommunikasjonen mellom skolen, elever og foresatte. 83% er godt eller middels fornøyd med kommunikasjonen mellom skolen, elever og foresatte. Rangering etter godt fornøyd Total Elever Foresatte Utsagn 25 Utsagn 26 Får info om de resultater skolens elever oppnår Måten skolen følger opp elevens resultater på 57% (55) 56% (56) 57% (53) 56% (53) (ikke stilt) 56% (53) Utvikling: Tilfredsheten med området har økt fra 51% i 2007 til 56% i Merk at tallene for 2006 ikke bør sammenliknes med tallene for de senere årene fordi man gjorde en endring i formuleringen av spørsmålet om måten skolen følger opp elevenes resultater på ( elevenes ble satt inn). Brukerundersøkelsen 2009 > Kommunikasjon skole, elev /foresatt 67

68 Kommunikasjon skole, elev /foresatt Signifikante forskjeller: Foresatte med barn på videregående opplever i mindre grad at de får god informasjon om resultater (42% god vurdering vs. 61% i grunnskolen). Elever på grunnskolen opplever i større grad at de får god resultatinformasjon enn gjennomsnittet (60% god vurdering eller bedre), mens elever på videregående i vesentlig mindre grad opplever at de får god informasjon om resultater (42% god vurdering eller lavere). Foresatte og elever som snakker både norsk og et annet språk hjemme opplever i større grad at de får god informasjon om resultater (elever: 61% god vurdering, foresatte 63% god vurdering). Brukerundersøkelsen 2009 > Kommunikasjon skole, elev /foresatt 68

69 Totalresultat for satsingsområdet kommunikasjon skole- elev foresatt Brukerundersøkelsen 2009 > Kommunikasjon skole, elev /foresatt 69

70 I hvilken grad får du god informasjon om de resultater skolens elever oppnår? Brukerundersøkelsen 2009 > Kommunikasjon skole, elev /foresatt 70

71 I hvilken grad er du fornøyd med måten skolen følger opp elevenes resultater på? (kun foresatte) Brukerundersøkelsen 2009 > Kommunikasjon skole, elev /foresatt 71

72 Skolenes satsingsområder Brukerundersøkelsen 2009

73 Skolenes satsingsområder (tilfeldig utvalg på 599 elever 8-14 trinn og 512 foresatte) 44% Kjenner godt (47%) 32% Kjenner middels godt (30%) 21% Kjenner mindre godt (21%) 3% Vet ikke (2%) 100% 44% oppgir å kjenne satsingsområdene godt (har svart 4-5). Foresatte kjenner i større grad til satsingsområdene enn elever (49 vs. 40% kjenner godt) Total Elever Foresatte Spørsmål 5 Kjenner du til skolenes 44% (47) 40% (44) 49% (51) satsningsområder Utvikling: Andelen som kjenner til satsingsområdene godt har gått noe ned det siste året (fra 47 til 44%). Brukerundersøkelsen 2009 > Skolenes satsingsområder 73

74 I hvilken grad kjenner du til skolens satsingsområder? (tilfeldig utvalg på 599 elever 8-14 trinn og 512 foresatte) Brukerundersøkelsen 2009 > Skolenes satsingsområder 74

75 Skolevalg og yrkesveiledning Brukerundersøkelsen 2009

76 Skolevalg og yrkesveiledning (tilfeldig utvalg på 150 elever trinn) 57% Godt fornøyd (57%) 26% Middels fornøyd (27%) 17% Lite fornøyd (15%) 0% Vet ikke (1%) 100% 57% kan beskrives som godt fornøyd med disse forholdene. Rangering etter godt fornøyd Utsagn 1 Utsagn 2 Fornøyd med informasjon ved valg av VGS Fornøyd med utdannings- og yrkesveiledning på skolen Elever 62% (56) 53% (54) Utvikling: Det har ikke skjedd noen vesentlige endringer i disse vurderingene de siste fire årene. Brukerundersøkelsen 2009 > Skolevalg og yrkesveiledning 76

77 Totalresultat for skolevalg og yrkesveiledning (tilfeldig utvalg på 150 elever trinn) Brukerundersøkelsen 2009 > Skolevalg og yrkesveiledning 77

78 I hvilken grad var du fornøyd med informasjonen du fikk da du valgte videregående skole? (tilfeldig utvalg på 150 elever trinn) Brukerundersøkelsen 2009 > Skolevalg og yrkesveiledning 78

79 I hvilken grad var du fornøyd med den yrkesveiledningen du fikk på skolen? (tilfeldig utvalg på 150 elever trinn) Brukerundersøkelsen 2009 > Skolevalg og yrkesveiledning 79

80 Aktivitetsskolen (tidl. SFO) Brukerundersøkelsen 2009

81 Aktivitetsskolen (tidl. SFO) 59% Godt fornøyd (58%) 21% Middels fornøyd (21%) 14% Lite fornøyd (13%) 6% Vet ikke (7%) 100% 59% har avgitt et svar som kan tolkes som en god vurdering av aktivitetsskolen når de fem spørsmålene sees under ett. 80% er godt fornøyd eller middels fornøyd Rangering etter godt fornøyd Foresatte Utsagn 4 I hvilken grad opplever du at ditt barn er 86 % (86) trygg i SFO? Utsagn 5 I hvilken grad trives ditt barn i SFO? 83 % (81) Utsagn 2 Læring gjennom lek og aktiviteter i SFO 47 % (46) Utsagn 1 Samarbeid om barnet mellom skolen og SFO 41 % (41) Utsagn 3 Fornøyd med leksehjelptilbudet i SFO 37 % (38) Utvikling: Det har ikke skjedd noen vesentlige endringer i disse vurderingene siden 2008, som var det første året undersøkelsen ble gjennomført for aktivitetsskolen. Brukerundersøkelsen 2009 > Aktivitetsskolen (tidl. SFO) 81

82 Aktivitetsskolen (tidl. SFO) Signifikante forskjeller: Minoritetsspråklige foresatte opplever i større grad at skolen og aktivitetsskolen samarbeider om deres barn sammenliknet med norskspråklige (46% god vurdering vs. 39%). Samtidig opplever minoritetsspråklige i mindre grad at barna deres er trygge i aktivitetsskolen sammenliknet med norskspråklige (80% god vurdering vs. 89%). Brukerundersøkelsen 2009 > Aktivitetsskolen (tidl. SFO) 82

83 Totalresultat for aktivitetsskolen (tidl. SFO) (foresatte med barn i kommunal aktivitetsskole) Brukerundersøkelsen 2009 > Aktivitetsskolen (tidl. SFO) 83

84 I hvilken grad opplever du at skolen og aktivitetsskolen samarbeider om ditt barn? (foresatte med barn i kommunal aktivitetsskole) Brukerundersøkelsen 2009 > Aktivitetsskolen (tidl. SFO) 84

85 I hvilken grad er du fornøyd med ditt barns læring gjennom aktiviteter og lek i aktivitetsskolen? (foresatte med barn i kommunal aktivitetsskole) Brukerundersøkelsen 2009 > Aktivitetsskolen (tidl. SFO) 85

86 I hvilken grad er du fornøyd med leksehjelpstilbudet i aktivitetsskolen? (foresatte med barn i kommunal aktivitetsskole som har tilbud om leksehjelp) Brukerundersøkelsen 2009 > Aktivitetsskolen (tidl. SFO) 86

87 I hvilken grad opplever du at ditt barn er trygg i aktivitetsskolen? (foresatte med barn i kommunal aktivitetsskole) Brukerundersøkelsen 2009 > Aktivitetsskolen (tidl. SFO) 87

88 I hvilken grad trives ditt barn i aktivitetsskolen? (foresatte med barn i kommunal aktivitetsskole) Brukerundersøkelsen 2009 > Aktivitetsskolen (tidl. SFO) 88

89 Oppsummerende grafikk Brukerundersøkelsen 2009

90 Oversikt over resultatene etter satsingsområde Foreldre og foresatte, Oslo samlet, 2009 og Brukerundersøkelsen 2009 > Oppsummerende grafikk 90

91 Oppsummering (1:3) Brukerundersøkelsen 2009 > Oppsummerende grafikk 91

92 Oppsummering (2:3) Brukerundersøkelsen 2009 > Oppsummerende grafikk 92

93 Oppsummering (3:3) Brukerundersøkelsen 2009 > Oppsummerende grafikk 93

94 Totalresultat 2009 %-andel som har angitt godt eller middels godt svar Brukerundersøkelsen 2009 > Oppsummerende grafikk 94

95 Totalresultat 2008 %-andel som har angitt godt eller middels godt svar Brukerundersøkelsen 2009 > Oppsummerende grafikk 95

96 Totalresultat 2007 %-andel som har angitt godt eller middels godt svar Brukerundersøkelsen 2009 > Oppsummerende grafikk 96

97 Totalresultat 2006 %-andel som har angitt godt eller middels godt svar Brukerundersøkelsen 2009 > Oppsummerende grafikk 97

98 Totalresultat 2005 %-andel som har angitt godt eller middels godt svar Brukerundersøkelsen 2009 > Oppsummerende grafikk 98

99 Totalresultat 2004 %-andel som har angitt godt eller middels godt svar Brukerundersøkelsen 2009 > Oppsummerende grafikk 99

100 Totalresultat 2003 %-andel som har angitt godt eller middels godt svar Brukerundersøkelsen 2009 > Oppsummerende grafikk 100