BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN /07/01

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015

2 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune. Resultatene fra brukerundersøkelsen vil være nyttig for den enkelte skole, for bydelen og Bergen kommune totalt. Det er et mål at undersøkelsen skal gi et helhetlig bilde av brukertilfredsheten i hele skolesektoren i Bergen. BESKRIVELSE AV METODE Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni 2015, og er gjennomført som en web-undersøkelse (CAWI). En foresatt per. barn ble invitert til å delta i undersøkelsen per e-post. Foresatte som ikke hadde e-postadresse fikk invitasjoner på papir med kode for å svare på web. I tilfeller der e-postadressen med invitasjonen kom i retur ble det sendt ut brevinvitasjoner til disse. Underveis i datainnsamlingen ble det sendt ut tre påminnelser til foresatte som ikke hadde besvart undersøkelsen. I tillegg ble det informert om undersøkelsen i skolene. Spørreskjemaet har vært tilgjengelig på norsk, engelsk, polsk, russisk, arabisk og somali. Spørsmålene i undersøkelsen er utformet som utsagn der foresatte ble bedt om å angi i hvilken grad utsagnet passer på en sekspunkts skala (6 «Passer helt» 1 «Passer slett ikke»). I tillegg var det mulig å krysse av for svaralternativet «vet ikke/ikke relevant». I alt består undersøkelsen av 36 utsagn fordelt på 8 temaområder: Overordnet, Lesing og skriving, Regning og realfag, Digital kompetanse, Sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing, Foreldrenes kommunikasjon og medvirkning, Fysisk aktivitet, Kunstfag og kultur. SVARPROSENT Totalt har målgruppen vært på foresatte. Av disse valgte å delta, noe som gir en svarprosent på 40 %. Det er stor forskjell i deltakelsen på tvers av skolene. Skolen med høyest svarprosent hadde en deltakelse på 93 % mens skolen med lavest deltakelse hadde en svarprosent på 15 %.

3 PRESENTASJONSSTRUKTUR SAMLEDE RESULTATER - Overordnede resultater; alt i alt tilfredshet med skolen og resultater oppdelt på temaer. - Oversikt over resultater på enkeltspørsmål via topp 10 og bunn Detaljerte resultater, frekvensfordelinger på enkeltspørsmål. RESULTATER PÅ TVERS - Gjennomsnittlig tilfredshet med skoletilbudet oppdelt på skole. - Største forskjeller mellom skoler med høy og lav tilfredshet - Analyse av tilfredshet på tvers av barnets kjønn, trinn, alder og bostedsbydel INSPIRASJON - Viktige drivere for foreldrenes tilfredshet med skoletilbudet. - Hva kjennetegner foreldre som er svært tilfredse med skoletilbudet.

4 Bydel Alder Trinn Kjønn Tot al SVARPROSENT FORDELT BAKGRUNNSVARIABLER Gutt (n=5839) Jente (n=5471) 7 år (n=1405) 8 år (n=1340) 9 år (n=1322) 10 år (n=1148) 11 år (n=1235) 12 år (n=1107) 13 år (n=1029) 14 år (n=941) 15år (n=935) 16 år (n=839) 17 år (n=6) 22% 40% 40% 39% 46% 46% 45% 40% 42% 39% 37% 36% 33% 30% 1. trinn (n=1418) 2. trinn (n=1338) 3. trinn (n=1314) 4. trinn (n=1150) 5. trinn (n=1235) 6. trinn (n=1105) 7. trinn (n=1030) 8. trinn (n=942) 9. trinn(n=943) 10. trinn (n=833) Laksevåg (n=1646) Fana (n=2446) Ytrebygda (n=1711) Fyllingsdalen (n=1102) Bergenhus (n=893) Åsane (n=1953) Årstad (n=830) Arna(n=728) 46% 46% 45% 40% 42% 39% 37% 36% 33% 30% 37% 39% 45% 42% 38% 39% 34% 44% 0% 20% 40% 60% 80% 0% 20% 40% 60% 80%

5 FORELDRE MED BARN I BERGENSSKOLEN ER RELATIVT FORNØYDE MED TILBUDET 36. SAMLET SETT ER JEG GODT FORNØYD MED SKOLENS TILBUD 64 % av foreldrene er fornøyde med skoletilbudet; de har valgt enten 6 Passer helt (27%) eller 5 (37%). Av dette fremgår det at foreldrene er relativt fornøyde med skoletilbudet. 6.Passer helt 5. 27% 37% 4. 21% På den andre siden er det en stor andel som oppgir at de i mindre grad er fornøyde med skoletilbudet; 36 % har svart mindre enn 5 på spørsmålet. Sammenlignet med barnehageundersøkelsen er dette relativt svake resultat, der 8 av 10 foreldre er fornøyd med barnehagens tilbud* % 9% 1. Passer slett ikke 2% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% * Resultatet er også sammenfallende med funn fra lignende undersøkelser i Danmark, der tilfredsheten på skolenivå er lavere enn resultatene på barnehagenivå (Indeks= 74)

6 TOPP 10: FORELDRE GIR HØYEST VURDERING KNYTTET TIL BARNETS TRIVSEL PÅ SKOLEN TOPP 10: DE TI HØYEST VURDERTE UTSAGNENE 26. Barnet mitt trives på skolen 80 De høyest vurderte utsagnene er knyttet til tilfredshet med skolen, barnets trivsel og kommunikasjon med barnets lærere. 29. Det er god kommunikasjon mellom meg og barnets kontaktlærer om barnets trivsel 30. Det er god kommunikasjon mellom meg og barnets lærere om barnets faglige utvikling Skolen gjør en god innsats for å begrense mobbing 72 Foreldrene opplever at lærerne bidrar til å skape et godt klassemiljø. 25. Læreren bidrar til å skape et godt klassemiljø gjennom tydelig klasseledelse 27. Skolen tar det på alvor dersom elevene ikke behandler andre med respekt Foreldrene opplever også at det er fokus på utvikling av elevenes egne evner, at undervisningen holder et godt faglig nivå og at barna får god opplæring i lesing og skriving. 2. Jeg har inntrykk av at skolen jobber med å gi elevene tillit til egne evner 3. Jeg har inntrykk av at undervisningen holder et godt faglig nivå 4. Skolen utvikler barnets leseferdigheter på en god måte 6. Skolen oppfordrer foreldre til å ta del i elevenes leseopplæring (lese for barna, barnet leser selv, barna leser for foreldre) Analysen er basert på alle spørsmålene med unntak av spørsmål 36, samlet tilfredshet med skolens tilbud da dette kan anses som et suksesskriterium. 1. Passer slett ikke 6. Passer helt

7 BUNN 10: UTSAGN KNYTTET TIL DIGITAL KOMPETANSE SKÅRER LAVEST I UNDERSØKELSEN BUNN10: DE TI LAVEST VURDERTE UTSAGNENE Utsagn knyttet til digital kompetanse er blant de lavest vurderte utsagnene i undersøkelsen. 17. Skolen er god på å benytte digitale verktøy i læringssituasjoner 18. Skolen bidrar til at barnet utvikler kunnskap om hvordan digitale medier kan brukes til læring og informasjonsinnhenting 19. Skolen spiller en viktig rolle for barnets tanker rundt bruk av teknologi (sosiale medier, personvern og mobbing) 14. Skolen tilrettelegger realfag (matematikk og naturfag) på en måte som gjør det spennende Skolen spiller en viktig rolle i utviklingen av barnets digitale ferdigheter Foreldre blir tatt med på råd om skolens daglige drift i tilstrekkelig grad Barnet får gode kunst- og kulturopplevelser via skolen 63 Foreldrene gir også ganske nøytrale vurderinger av spørsmål knyttet til skolens evner til å stimulere barnas leselyst. 22. Skolen samarbeider godt med hjemmet for å utvikle barnets sosiale ferdigheter 9. Lærerne oppmuntrer barnet til å bruke sine skriveferdigheter også utenom skolearbeidet 8. Skolen stimulerer barnet til å få lyst til å skrive egne tekster Analysen er basert på alle spørsmålene med unntak av spørsmål 36, samlet tilfredshet med skolens tilbud da dette kan anses som et suksesskriterium. 1. Passer slett ikke 6. Passer helt

8 DIGITAL KOMPETANSE ER HOVEDOMRÅDET MED LAVEST VURDERING UNDERSØKELSENS TEMAOMRÅDER Temaområdet «overordnet» er det som får høyest vurdering av foreldrene i undersøkelsen. Dette temaet inneholder blant annet spørsmål knyttet til faglig nivå på undervisning og tilrettelegging av undervisningen. Utsagn knyttet til «digital kompetanse» er de lavest vurderte i undersøkelsen, med en snittskår på 63. Dernest skårer temaområdet «regning og realfag» relativt lavt. Senere i rapporten vil det fremgå at det er forskjeller mellom trinnene når det kommer til spørsmålene innenfor dette tema. Overordnet Lesing og skriving Regning og realfag Digital kompetanse Sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing Foreldrenes kommunikasjon og medvirkning Fysisk aktivitet Kunstfag og kultur Et tema er definert som et gjennomsnitt av de spørsmål som inngår i det aktuelle avsnitt i spørreskjemaet. Eksempelvis er temaet «Lesing og skriving» et gjennomsnitt av spørsmålene om «Lesing og skriving» i spørreskjemaet Merk: Temaområdet «Kunstfag og kultur» inneholder kun et enkeltspørsmål. 1. Passer slett ikke 6. Passer helt

9 NOEN FORSKJELLER PÅ TVERS TRINNTILHØRIGHET: STØRST FORSKJELL INNENFOR REGNING OG REALFAG UNDERSØKELSENS TEMAOMRÅDER FORDELT PÅ TRINN Det er noen forskjeller mellom de ulike trinnene når vi ser på tvers av temaområder i undersøkelsen. For både lesing og skriving, regning og realfag er det ganske store forskjeller på tvers av de ulike trinnene. Årsaken til dette kan være at spørsmålene ikke er like relevante for foreldre med barn i ungdomstrinnet*. Lesing og skriving Regning og realfag Digital kompetanse Sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing Foreldrenes kommunikasjon og medvirkning Fysisk aktivitet Kunst- og kultur Passer slett ikke 6. Passer helt Småskolen Mellomtrinnet Ungdomstrinnet Alle forskjeller mellom trinnene på tvers av temaområder er signifikante med unntak av temaområdet «Digital kompetanse». Senere i avsnittet vil vi se nærmere på enkelt spørsmål innenfor temaområdet. *Merk: Kunst og kultur inneholder kun et enkeltspørsmål.

10 OVERORDNET: FORELDRENE ER GODT FORNØYDE MED DET FAGLIGE NIVÅET PÅ UNDERVISNINGEN TEMAOMRÅDE: OVERORDNET Foreldrene opplever at det blir tatt hensyn til barnas evner og at undervisningen blir tilrettelagt for barnet. Foreldrene opplever også at undervisningen holder et godt faglig nivå.

11 LESING OG SKRIVING: FORELDRENE OPPLEVER AT SKOLEN STIMULERER BARNAS LESELYST OG SKRIVEFERDIGHETER TEMAOMRÅDE: LESING OG SKRIVING Foreldrene vurderer at skolen utvikler barnets leseferdigheter relativt høyt, mens det er liten opplevelse av at skolen stimulerer elevens leselyst utenfor skolen. Foreldrene vurderer også at skolen i liten grad stimulerer barnets lyst til å skrive egne tekster. Foreldrene vurderer utsagnet om kvalitet på lese- og skriveopplæringen lavt. Merk: spørsmål 9 har en vet ikke andel på 15%.

12 REGNING OG REALFAG: FORELDRENE VURDERER REALFAGSUNDERVISNINGEN RELATIVT NØYTRALT TEMAOMRÅDE: REGNING OG REALFAG Foreldrene opplever i mindre grad at skolen utvikler barnets regneferdigheter på en god måte. Det er også relativt svake vurderinger knyttet til stimulering av elevenes nysgjerrighet knyttet til regning. Det er også nokså svake resultat knyttet til utsagnet som omhandler skolens tilrettelegging av realfagsundervisningen, samt foreldrenes opplevelse av kvaliteten på undervisningen.

13 FORSKJELLER KNYTTET TIL REGNING OG REALFAG FORDELT PÅ TRINN: SMÅSKOLEN KOMMER BEST UT TEMAOMRÅDE: REGNING OG REALFAG FORDELT PÅ TRINNTILHØRIGHET Som temaområdene viste er det en del forskjeller mellom trinnene når det kommer til temaområdet «Regning og realfag». Her er det ungdomstrinnet som kommer dårligst ut, mens småskolen skårer relativt godt på spørsmålene. 11. Skolen utvikler barnets regneferdigheter på en god måte 12. Skolen stimulerer barnets nysgjerrighet for bruken av tall, måling, figurer og tabeller Foreldrene vurderer spørsmål 13, «Skolen oppfordrer foreldrene til å ta del i elevenes regneopplæring (hjelper med lekser, finner regneeksempler sammen ol.)» svært ulikt på tvers av de tre ulike hovedtrinnene. 13. Skolen oppfordrer foreldrene til å ta del i elevenes regneopplæring (hjelper med lekser, finner regneeksempler sammen ol.) 14. Skolen tilrettelegger realfag (matematikk og naturfag) på en måte som gjør det spennende Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på arbeidet med regning og realfag Passer slett ikke 6. Passer helt Alle forskjeller er signifikante på 0,05% nivå. Småskolen Mellomtrinnet Ungdomstrinnet

14 DIGITAL KOMPETANSE: SKOLEN FÅR RELATIVT NØYTRAL VURDERING KNYTTET TIL DIGITAL KOMPETANSE TEMAOMRÅDE: DIGITAL KOMPETANSE Foreldrene opplever i noe mindre grad at skolen spiller en viktig rolle knyttet til barnas digitale ferdigheter. Det er også relativt nøytrale resultat i foreldrenes vurdering av skolens bruk at digitale verktøy i undervisningen. Foreldrene gir også utsagnene knyttet til hvordan skolen bidrar til elevenes kunnskap om digitale medier, samt barnas tanker omkring sosiale medier, personvern og mobbing. Merk at spørsmål 17 og 19 har relativt høye vet ikke andeler på 10 %.

15 SOSIAL KOMPETANSE, LÆRINGSMILJØ OG MOBBING (1) TEMAOMRÅDE: SOSIAL KOMPETANSE, LÆRINGSMILJØ OG MOBBING Det er noe svake vurderinger når vi ser på tema knyttet til utvikling av barnets sosiale evner og ferdigheter. Disse temaene vurderes med skårer fra 62 til 70. Knyttet til læringsmiljø får skolene relativt nøytrale vurderinger. Foreldrene opplever at skolen har noe variasjon i læringssituasjonene og at barna blir motivert til å lære mer.

16 SOSIAL KOMPETANSE, LÆRINGSMILJØ OG MOBBING (2) TEMAOMRÅDE: SOSIAL KOMPETANSE, LÆRINGSMILJØ OG MOBBING Klassemiljø og trivsel vurderes høyt av foreldrene. Utsagnet om at barnet trives på skolen får den høyeste vurderingen i undersøkelsen med en skår på 80. Skolen får en skår på 72 når det gjelder skolens innsats for å begrense mobbing. Selv om resultatet er relativt høyt sammenlignet med andre spørsmål, er det likevel en andel på 18% som svarer under 4 på spørsmålet.

17 RELATIVT STORE FORSKJELLER KNYTTET TIL SOSIAL KOMPETANSE PÅ TVERS AV TRINNTILHØRIGHET TEMAOMRÅDE: SOSIAL KOMPETANSE, LÆRINGSMILJØ OG MOBBING FORDELT PÅ TRINNTILHØRIGHET Det er relativt store forskjeller knyttet til hvordan foreldrene oppfatter skolens utvikling av barnas sosiale ferdigheter. Det er størst forskjeller mellom småskolen og ungdomstrinnet knyttet til samarbeid med hjemmet omkring barnets sosiale utvikling. Vi ser også at det er noe forskjell i hvordan foreldrene opplever barnets trivsel på tvers av trinn. 20. Skolen bidrar til å utvikle barnets evne til å inngå i sosiale sammenhenger 21. Jeg har inntrykk av at skolen jobber systematisk med å utvikle barnets sosiale ferdigheter 22. Skolen samarbeider godt med hjemmet for å utvikle barnets sosiale ferdigheter 23. Skolen har tilstrekkelig variasjon i læringssituasjonene (individuelt arbeid/gruppeoppgaver/ekskursjoner m.m) 24. Skolen motiverer barnet til å ville lære mer 25. Læreren bidrar til å skape et godt klassemiljø gjennom tydelig klasseledelse 26. Barnet mitt trives på skolen Passer slett ikke 6. Passer helt Småskolen Mellomtrinnet Ungdomstrinnet Alle forskjellene er signifikante på 0,05% nïvå.

18 FORELDRENE OPPLEVER GOD KOMMUNIKASJON MED KONTAKTLÆRER TEMAOMRÅDE: FORELDRENES KOMMUNIKASJON OG MEDVIRKNING Foreldrene opplever at de har god kommunikasjon med kontaktlærer om barnets trivsel. De opplever også at det er god kommunikasjon når det kommer til barnets faglige utvikling. Informasjonen fra skolen oppleves stort sett som god, og foreldrene får informasjonen de trenger om den daglige driften. På den andre siden opplever ikke foreldrene at de blir tatt med i beslutningene om skolens daglige drift i tilstrekkelig grad. Dette spørsmålet er også det som får lavest vurdering i undersøkelsen *. *Merk at «vet ikke andelen på spørsmål 32 er på 11%.

19 FYSISK AKTIVITET TEMAOMRÅDE: FYSISK AKTIVITET Det er relativt nøytrale vurderinger av skolens tilrettelegging for fysisk aktivitet med en skår på 66. Foreldrene opplever i noen grad at barnet har godt utbytte av den fysiske aktiviteten i skolen.

20 KUNST OG KULTUR TEMAOMRÅDE: KUNST OG KULTUR Foreldrene vurderer barnas kunst og kulturopplevelser gjennom skolen relativt nøytralt. Det kan være ulik bruk av f.eks tilbud knyttet til den kulturelle skolesekken* på tvers av skoler i kommunen. *Den kulturelle skolesekken i Bergen:

21 OPPSUMMERING SAMLEDE RESULTATER - Alt i alt er det relativt høy tilfredshet med skoletilbudet i Bergen kommune. Kun en liten andel oppgir at de ikke er tilfredse med tilbudet. - Barnets trivsel er det enkeltspørsmålet som oppnår høyest vurdering i undersøkelsen. - Blant de lavest vurderte utsagnene i undersøkelsen finner vi spørsmål knyttet til temaområdet «Digital kompetanse». - Det er relativt store forskjeller mellom de tre hovedtrinnene knyttet til temaområdene «Regning og Realfag», samt «Sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing». RESULTATER PÅ TVERS - Gjennomsnittlig tilfredshet med skoletilbudet oppdelt på skole. - Største forskjeller mellom skoler med høy og lav tilfredshet - Analyse av tilfredshet på tvers av barnets kjønn, trinn, alder og bostedsbydel INSPIRASJON - Viktige drivere for foreldrenes tilfredshet med skoletilbudet. - Hva kjennetegner foreldre som er svært tilfredse med skoletilbudet.

22 Antall skoler DET ER RELATIVT STOR SPREDNING I TILFREDSHET PÅ TVERS AV SKOLER TILFREDSHET FORDELT PÅ 86 SKOLER I BERGEN KOMMUNE Samlet tilfredshet med skolens tilbud Relativt stor spredning i skolene med de laveste resultatene. 22 skoler har en tilfredshet på under 70 (24%). 42 skoler har en tilfredshet mellom 70 og 79 (49 %) 22 skoler (25%) har en tilfredshet på over 80.

23 OPPLEVELSE AV SKOLENS REALFAGSOPPLÆRING SKILLER BLANT ANNET SKOLER MED HØY OG LAV TILFREDSHET Spørsmål knyttet til skolens deltakelse i utviklingen av barnas lese og skrivekompetanse, samt realfagsopplæring skiller skoler med høy og lav tilfredshet. Spesielt kommer tema omkring realfag ut som et viktig skille mellom skolene. Videre er det utvikling av barnas sosiale ferdigheter, lærerens bidrag til et positivt klassemiljø og skolens innsats mot mobbing som skiller skolene med høy og lav tilfredshet. STØRSTE FORSKJELLER MELLOM FOR SKOLER MED HØY OG LAV TILFREDSHET 6. Skolen oppfordrer foreldre til å ta del i elevenes leseopplæring (lese for barna, barnet leser selv, barna leser for foreldre) 11. Skolen utvikler barnets regneferdigheter på en god måte 12. Skolen stimulerer barnets nysgjerrighet for bruken av tall, måling, figurer og tabeller 13. Skolen oppfordrer foreldrene til å ta del i elevenes regneopplæring (hjelper med lekser, finner regneeksempler sammen ol.) 14. Skolen tilrettelegger realfag (matematikk og naturfag) på en måte som gjør det spennende 15. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på arbeidet med regning og realfag 22. Skolen samarbeider godt med hjemmet for å utvikle barnets sosiale ferdigheter 25. Læreren bidrar til å skape et godt klassemiljø gjennom tydelig klasseledelse Skolen gjør en god innsats for å begrense mobbing Foreldre blir tatt med på råd om skolens daglige drift i tilstrekkelig grad Lav tilfredshet Høy tilfredshet Høy tilfredshet (> 80.0) Lav tilfredshet (< 69.0) Alle forskjellene er signifikante på 0,05% nïvå.

24 Bydel Hovedtrinn Alder Kjønn JO ELDRE BARN JO LAVERE ER TILFREDSHETEN BLANT FORESATTE OGSÅ VISSE BYDELSFORSKJELLER Lite forskjell i tilfredshet på tvers av kjønn. Stor variasjon i tilfredshet når vi ser på de forskjellige aldersgruppene. Det er de høyeste aldersgruppene som har foreldre som oppgir lavest tilfredshet mes skolen. Fordelt på de tre forskjellige hovedtrinnene ser vi at ungdomstrinnet har det svakeste resultatet. Videre er det også en god del variasjon på tvers av bydel. Her er det spesielt Bergenhus som skiller seg ut med positivt resultat. ALT I ALT TILFREDSHET PÅ TVERS AV BAKGRUNNSVARIABLER Gutt(n=5839) Jente(n=5471) 7 år(n=1405) 8 år(n=1340) 9 år(n=1322) 10 år(n=1148) 11 år(n=1235) 12 år(n=1107) 13 år(n=1029) 14 år(n=941) 15 år(n=935) 16 år(n=839) 17 år(n=6) Småskolen (n=5222) Mellomtrinnet (n=3370) Ungdomstrinnet (n=2718) Laksevåg(n=1646) Fana(n=2446) Ytrebygda(n=1711) Fyllingsda(n=1102) Bergenhus(n=893) Åsane(n=1953) Årstad(n=830) Arna(n=728) Alle forskjellene er signifikante på 0,05% nïvå Passer slett ikke Passer helt

25 OPPSUMMERING SAMLEDE RESULTATER - Alt i alt er det relativt høy tilfredshet med skoletilbudet i Bergen kommune. Kun en liten andel oppgir at de ikke er tilfredse med tilbudet. - Barnets trivsel er det enkeltspørsmålet som oppnår høyest vurdering i undersøkelsen. - Blant de lavest vurderte utsagnene i undersøkelsen finner vi spørsmål knyttet til temaområdet «Digital kompetanse». - Det er relativt store forskjeller mellom de tre hovedtrinnene knyttet til temaområdene «Regning og Realfag», samt «Sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing». RESULTATER PÅ TVERS - Det er relativt store forskjeller mellom de ulike skolene knyttet til tilfredshet. Fra en skår på 54 for den dårligste skolen til 88 for skolene med best resultat. - Spørsmål knyttet til skolens deltakelse i utviklingen av barnas lese og skrivekompetanse, samt realfagsopplæring skiller skoler med høy og lav tilfredshet. Spesielt kommer tema omkring realfag og regning ut som et viktig skille mellom skolene. - Noe variasjon i tilfredshet fordelt på de tre forskjellige hovedtrinnene, hvor ungdomstrinnet får dårligst resultat. INSPIRASJON - Viktige drivere for foreldrenes tilfredshet med skoletilbudet. - Hva kjennetegner foreldre som er svært tilfredse med skoletilbudet.

26 KORRELASJONER MED TOTAL TILFREDSHET: TOPP KORRELASJONER MED ALT I ALT TILFREDSHET MED SKOLETILBUDET Grafikken viser de områdene som korrelerer (samvarierer) mest med alt i alt tilfredshet. Høyest korrelasjon er det for; «skolen jobber med å gi elevene tillit til egne evner», «skolen har høy kvalitet på lese og skriveopplæringen» og «skolen motiverer barnet til å ville lære mer». Dette er områder hvor en ekstra innsats kan ha påvirking på foreldrenes tilfredshet. 2. Jeg har inntrykk av at skolen jobber med å gi elevene tillit til egne evner 10. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på lese- og skriveopplæringen 24. Skolen motiverer barnet til å ville lære mer 3. Jeg har inntrykk av at undervisningen holder et godt faglig nivå 0,74 0,74 0,74 0,73 1. Skolens undervisning er godt tilrettelagt for mitt barn 0,72 Korrelasjon er beregnet med Pearsons korrelasjonskoeffisient (r). Korrelasjonskoeffisienten varierer mellom -1 og +1. En koeffisient på 0 gir uttrykk for ingen samvariasjon (korrelasjon), mens en koeffisient på 1 angir at det er maksimal positiv samvariasjon mellom de aktuelle variablene. Korrelasjoner over 0,7 er et uttrykk for sterk samvariasjon. 15. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på arbeidet med regning og realfag 21. Jeg har inntrykk av at skolen jobber systematisk med å utvikle barnets sosiale ferdigheter 25. Læreren bidrar til å skape et godt klassemiljø gjennom tydelig klasseledelse 20. Skolen bidrar til å utvikle barnets evne til å inngå i sosiale sammenhenger 28. Skolen gjør en god innsats for å begrense mobbing 0,71 0,71 0,70 0,70 0,70 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8

27 TILFREDSE OG MINDRE TILFREDSE FORELDRE HAR ULIK OPPFATNING AV SOSIAL KOMPETANSE OG LÆRINGSMILJØ STØRSTE FORSKJELLER MELLOM SVÆRT FORNØYDE OG NØYTRALE/MINDRE FORNØYDE FORESATTE 6.Passer helt 27% 5. 37% 32. Foreldre blir tatt med på råd om skolens daglige drift i tilstrekkelig grad % 22. Skolen samarbeider godt med hjemmet for å utvikle barnets sosiale ferdigheter % 24. Skolen motiverer barnet til å ville lære mer % 14. Skolen tilrettelegger realfag (matematikk og naturfag) på en måte som gjør det spennende Passer slett ikke 2% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 9. Lærerne oppmuntrer barnet til å bruke sine skriveferdigheter også utenom skolearbeidet (Indeks= 74) Tilfredse og nøytrale/mindre tilfredse foreldre har ulik oppfatning av områder knyttet til spørsmål omkring sosial kompetanse og læringsmiljø. 15. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på arbeidet med regning og realfag 10. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på lese- og skriveopplæringen 28. Skolen gjør en god innsats for å begrense mobbing Jeg har inntrykk av at skolen jobber systematisk med å utvikle barnets sosiale ferdigheter Skolen har tilstrekkelig variasjon i læringssituasjonene (individuelt arbeid/gruppeoppgaver/ekskursjoner m.m) Lav tilfredshet Høy tilfredshet Tilfredse/svært tilfredse (5-6) Nøytrale/mindre tilfredse (4-1) Forskjellene er signifikante på 0,05% nïvå.

28 OPPSUMMERING SAMLETE RESULTATER - Alt i alt er det relativt høy tilfredshet med skoletilbudet i Bergen kommune. Kun en liten andel oppgir at de ikke er tilfredse med tilbudet. - Barnets trivsel er det enkeltspørsmålet som oppnår høyest vurdering i undersøkelsen. - Blant de lavest vurderte utsagnene i undersøkelsen finner vi spørsmål knyttet til temaområdet «Digital kompetanse». - Det er relativt store forskjeller mellom de tre hovedtrinnene knyttet til temaområdene «Regning og Realfag», samt «Sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing». RESULTATER PÅ TVERS - Det er relativt store forskjeller mellom de ulike skolene knyttet til tilfredshet. Fra en skår på 54 for den dårligste skolen til 88 for skolene med best resultat. - Spørsmål knyttet til skolens deltakelse i utviklingen av barnas lese og skrivekompetanse, samt realfagsopplæring skiller skoler med høy og lav tilfredshet. Spesielt kommer tema omkring realfag og regning ut som et viktig skille mellom skolene. - Noe variasjon i tilfredshet fordelt på de tre forskjellige hovedtrinnene, hvor ungdomstrinnet får dårligst resultat. INSPIRASJON - En korrelasjonsanalyse viser at «skolen jobber med å gi elevene tillit til egne evner», «skolen har høy kvalitet på lese og skriveopplæringen» og «skolen motiverer barnet til å ville lære mer» korrelerer sterkt med alt i alt tilfredshet. Dette er områder hvor et løft kan ha positiv påvirkning på foreldrenes tilfredshet med skolen. - Tilfredse og mindre tilfredse foreldre har ulik oppfatning av områder knyttet til spørsmål om sosial kompetanse og læringsmiljø.

29 SFO-UNDERSØKELSEN

30 FORELDRENE ER MINDRE TILFREDSE MED SFO-TILBUDET ENN MED SKOLEN 10. SAMLET SETT ER JEG GODT FORNØYD MED SFO TILBUDET TIL BARNET MITT 56 % oppgir at de er tilfredse, 26 % har valgt 6 «passer helt», mens 30 % har valgt svaralternativ 5. 6.Passer helt 5. 26% 30% Det er 34 % av foreldrene som har valgt de to midterste alternativene, der 23 % har valgt det 4 som er det positive midtpunktet % 23% 2. 7% En liten andel oppgir at de er misfornøyde med tilbudet. 1. Passer slett ikke 3% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% I SFO-undersøkelsen inngår 3738 svar fra foresatte med barn i SFO (Indeks=70)

31 RAMMER: FORELDRENE ER FORNØYDE MED ÅPNINGSTIDENE I SFO, MEN MINDRE FORNØYDE MED UTSTYRET OG UTEMILJØET 45 % har valgt 6 «passer helt» eller 5 på spørsmål om utstyret i SFO. Det er 52 % som oppgir at SFO har et godt tilrettelagt utemiljø. 76% er fornøyde med åpningstidene i SFO.

32 INNHOLD: FORELDRENE OPPGIR AT BARNA HAR EN TRYGG TILKNYTNING TIL PERSONALET I SFO Av spørsmålene blir utsagnet om barnets tilknytning til personalet vurdert høyest, med en indeksskår på 75. Forelderen er noe mer nøytrale i vurderingen av aktivitetstilbudet i SFO. Foreldrene opplever også at personalet bidrar til at barna får god kontakt med hverandre, 65 % velger enten 6 eller 5*. Foreldrene er ganske førnøyde med samarbeidet med SFO, med en indeksskår på 68. *Merk at det er en relativt høy vet ikke andel i spørsmål 6 på 12%.

33 TRIVSEL: FORELDRENE OPPLEVER AT BARNA FØLER SEG TRYGGE OG TRIVES PÅ SFO Det er også god vurdering av utsagnet knyttet til barnets trivsel på SFO. Foreldrene opplever at barna er trygge og ivaretatte på SFO, med en indeksskår på 77.

34 Antall skoler DET ER RELATIVT STOR SPREDNING I TILFREDSHET MED SFO PÅ TVERS AV SKOLER TILFREDSHET MED SFO FORDELT PÅ 72 SKOLER I BERGEN KOMMUNE Samlet tilfredshet med SFO 27 skoler har en tilfredshet under skoler har en tilfredshet over skoler har en tilfredshet over 80.

35 Trinn Kjønn VARIASJON I TILFREDSHET MED SFO FORDELT PÅ TRINN TILFREDSHET FORDELT BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Gutt (n=1933) 69 Jente (n=1801) trinn(n=1328) trinn(n=1171) trinn(n=868) trinn(n=291) trinn(n=29) trinn(n=29) trinn(n=22) Passer slett ikke 6. Passer helt

36 KORRELASJONER MED FORELDRENES TILFREDSHET MED SFO Grafikken viser korrelasjonen (samvariasjon) med alt i alt tilfredshet med SFO*. Høyest korrelasjon er det for; «Barnet gir uttrykk for å føle seg trygg og ivaretatt på SFO», «Personalet bidrar til å skape god kontakt mellom mitt barn og de andre barna» og «Jeg opplever et godt samarbeid mellom meg som forelder og SFO». Dette er områder hvor en ekstra innsats kan ha påvirking på foreldrenes tilfredshet med SFO. 9. Barnet gir uttrykk for å føle seg trygg og ivaretatt på SFO 6. Personalet bidrar til å skape god kontakt mellom mitt barn og de andre barna 7. Jeg opplever et godt samarbeid mellom meg som forelder og SFO 4. Det er et variert tilbud med lek og aktiviteter på SFO 8. Barnet mitt trives på SFO 0,79 0,77 0,77 0,76 0,75 Korrelasjon er beregnet med Pearsons korrelasjonskoeffisient (r). 5. Barnet har en trygg tilknytning til en eller flere av personalet ved SFO 0,72 Korrelasjonskoeffisienten varierer mellom -1 og +1. En koeffisient på 0 gir uttrykk for ingen samvariasjon (korrelasjon), mens en koeffisient på 1 angir at det er maksimal positiv samvariasjon mellom de aktuelle variablene. 1. SFO har godt utstyr og et tilrettelagt innemiljø (lokaler, leker, materiell ect.) 2. SFO har godt utstyr og et tilrettelagt utemiljø (skolegård/lekeplass, ballbaner ect) 0,55 0,61 Korrelasjoner over 0,7 er et uttrykk for sterk samvariasjon. 3. Jeg er godt fornøyd med åpningstidene på SFO 0,40 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8