BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN 2019 HOVEDRAPPORT 2015/07/01

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN 2019 HOVEDRAPPORT

2 INNHOLD SAMMENDRAG OM UNDERSØKELSEN DEL 1 SAMLEDE RESULTATER DEL 2 RESULTATER PÅ TVERS DEL 3 - INSPIRASJON SFO-UNDERSØKELSEN 06

3 SAMMENDRAG SAMLEDE RESULTATER De foresatte er samlet sett godt fornøyd med skoletilbudet i Bergen kommune Barnas trivsel på skolen skårer høyt i undersøkelsen. Småtrinnet skårer høyest på alle tema i undersøkelsen. Det har vært en positiv utvikling på flere temaområder siden første måling i RESULTATER PÅ TVERS Små skoler (med mindre enn 300 elever) skårer høyere på flere områder i undersøkelsen. Det er i hovedsak vurderingen av arbeid med lesing- og skriving som skiller skoler med høy og lav tilfredshet. Ungdomstrinnet skårer lavest på alt i alt tilfredshet og flere andre områder i undersøkelsen. DRIVERE OG INSPIRASJON SFO-UNDERSØKELSEN Det er spesielt sterk sammenheng mellom samlet tilfredshet med skoletilbudet og de foresattes opplevelse av læringsmiljø og sosial kompetanse. De foresatte er også opptatt av informasjon fra skolen, dette skiller de mest tilfredse og mindre tilfredse. Når det gjelder barnets opplevde mestring på skolen, er det realfag og utvikling som er den sterkeste driveren. 69% av de inviterte oppgir at de har barn i SFO og 62% oppgir at de er svært fornøyde eller fornøyde med tilbudet. Det er stor variasjon med tilfredshet med SFO fordelt på skolene. Dette kan tyde på at tilbudet varierer fra skole til skole og bydel til bydel.

4 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune. Resultatene fra brukerundersøkelsen vil være nyttig for den enkelte skole, for bydelen og Bergen kommune totalt. Det er et mål at undersøkelsen skal gi et helhetlig bilde av brukertilfredsheten i hele skolesektoren i Bergen. BESKRIVELSE AV METODE Undersøkelsen er gjennomført i perioden 13. februar til 5. mars 2019, og er gjennomført som en web-undersøkelse (CAWI). Totalt var målgruppen på foresatte av disse valgte å delta noe som gir en svarprosent på 53%. En foresatt per barn ble invitert til å delta i undersøkelsen per e-post. Foresatte som ikke hadde e-postadresse fikk invitasjoner på papir med kode for å svare på web. Underveis i datainnsamlingen ble det sendt ut tre påminnelser til foresatte som ikke hadde besvart undersøkelsen. To påminnelser ble sendt via sms og en ble sendt via epost. I tillegg ble det informert om undersøkelsen i skolene. 53% Spørreskjemaet har vært tilgjengelig på bokmål, nynorsk, engelsk, polsk, russisk, arabisk og somali. Spørsmålene i undersøkelsen er utformet som utsagn der foresatte ble bedt om å angi i hvilken grad utsagnet passer på en seks-punkts skala (6 «Passer helt» 1 «Passer slett ikke»). I tillegg var det mulig å krysse av for svaralternativet «vet ikke/ikke relevant». I alt består undersøkelsen av 43 utsagn fordelt på 8 temaområder: Tilpasset opplæring, Lesing og skriving, Regning og realfag, Digital kompetanse, Sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing, Klasse- og læringsledelse, Foresattes kommunikasjon og medvirkning, Fysisk aktivitet. Utover spørsmålene har de foresatte hatt mulighet for å skrive en mer generell kommentar til skolen.

5 RAPPORTENS STRUKTUR 02 SAMLEDE RESULTATER RESULTATER PÅ TVERS DRIVERE OG INSPIRASJON

6 Bydel Alder Kjønn Total Trinn SVARPROSENT FORDELT PÅ KJØNN, BYDEL, TRINN OG ALDER 2019 (n=15476) 53% Småtrinnet (n=7234) (+1) 61% 2018 (n=15474) 54% Mellomtrinnet (n=4708) (-1) 53% 2017 (n=14597) 51% Ungdomsskolen (n=3534) (+1) 43% 2016 (n=13752) 48% 6 år (n=721) (-1) 63% 2015 (n=11310) Gutt (n=7968) (-1) Jente (n=7508) (+1) Arna (n=732) (-6) Bergenhus (n=1314) (-5) Fana (n=3534) (+2) 40% 54% 53% 44% 54% 57% 7 år (n=1898) (0) 8 år (n=1810) (-1) 9 år (n=1781) (0) 10 år (n=1693) (0) 11 år (n=1572) (-1) 64% 62% 58% 56% 54% Fyllingsdalen (n=1728) (+6) 64% 12 år (n=1531) (-3) 53% Laksevåg (n=2153) (0) 50% 13 år (n=1424) (0) 51% Ytrebygda (n=2163) (-3) 54% 14 år (n=1228) (-3) 44% Årstad (n=1306) (-1) 48% 15 år (n=1166) (-3) 42% Åsane (n=2546) (+1) 52% 16 år (n=633) (-3) 39% 0% 20% 40% 60% 80% 0% 20% 40% 60% 80% Betegnelsen (n=xxxx) viser til antallet svar for den enkelte gruppen som er i fokus. Betegnelsen (+ xx) viser til utvikling i prosentpoeng fra 2018.

7 DE FORESATTE ER FORNØYDE MED SKOLENS TILBUD TILFREDSHETEN HOLDER SEG STABIL FRA ÅR TIL ÅR 43. SAMLET SETT ER JEG GODT FORNØYD MED SKOLENS TILBUD 28% 6. Passer helt 5. 29% 28% 38% 37% 37% Alt i alt er de foresatte fornøyde med skoletilbudet i Bergen kommune. Resultatet ligger likt med tidligere undersøkelser og viser at den samlede tilfredsheten med tilbudet er stabilt. 22% 4. 8% 22% 22% 66% er svært fornøyde eller fornøyde med skoletilbudet i Bergen kommune. 3. 8% 9% 3% Kun 4% uttrykker misnøye med skolens tilbud. 2. 3% 3% 1% 1. Passer slett ikke 2% 2% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 2019 (75) 2018 (75) 2017 (75)

8 LÆRERNES MÅTE Å MØTE ELEVENE PÅ OG BARNAS TRIVSEL OPPNÅR HØYEST RESULTAT I UNDERSØKELSEN DE TI HØYEST VURDERTE UTSAGNENE 33. Lærerne møter elevene med respekt og omtanke 29. Barnet mitt trives på skolen 30. Skolen arbeider aktivt for at elevene skal behandle andre med respekt 36. Det er god kommunikasjon mellom meg og barnets kontaktlærer om barnets trivsel 32. Lærerne har en god relasjon til alle elevene i gruppa 8. Skolen legger til rette for at barnet utvikler leseferdigheter på en god måte 6. Barnet opplever mestring på skolen De foresatte opplever i stor grad at lærerne møter elevene med respekt og omtanke. Barnets trivsel på skolen kommer også høyt ut i undersøkelsen. Det er ingen spørsmål som utmerker seg spesielt positivt i undersøkelsen, men de fordeler seg jevnt fra toppen og nedover. 4. Barnet får faglige utfordringer på skolen 34. Det er godt faglig engasjement i barnets gruppe 5. Lærerne har høye forventninger til barnets faglige utvikling Passer slett ikke 6.Passer helt

9 UTSAGN KNYTTET TIL ARBEIDSRO OG SKOLENS TILRETTELEGGING KOMMER LAVT UT I UNDERSØKELSEN DE TI LAVEST VURDERTE UTSAGNENE 42. Barnet får gode kunst- og kulturopplevelser via skolen 28. Skolen motiverer barnet til å ville lære mer 18. Skolen tilrettelegger realfag (matematikk og naturfag) på en måte som gjør det 9. Skolen stimulerer barnet til å få lyst til å lese selv (via spennende tekster og oppgaver) 17. Skolen legger til rette for at foresatte blir involvert i barnets arbeid med regning 26. Skolen samarbeider godt med hjemmet for å utvikle barnets sosiale ferdigheter 39. Foreldre har tilstrekkelig mulighet for medvirkning i forbindelse med skolens 35. Det er arbeidsro i timene når det er behov for det 12. Skolen legger til rette for at barnet får lyst til å skrive egne tekster 13. Lærerne oppmuntrer barnet til å bruke sine skriveferdigheter også utenom På bunn finner vi spørsmål knyttet til skolens innsats for skrivearbeid utenfor skoletid. Det er også noe svakere vurderinger når det kommer til arbeidsro og muligheter for medvirkning* Passer slett ikke 6.Passer helt *Merk at noen av spørsmålene har høy «vet ikke-andel» (se side 25).

10 STØRST VEKST FRA 2018 KNYTTET TIL SKOLENS ROLLE I UTVIKLINGEN AV BARNAS DIGITALE KOMPETANSE STØRSTE FORSKJELLER SAMMENLIGNET MED Skolen spiller en viktig rolle i utviklingen av barnets digitale ferdigheter (68) 2 2.Opplæringen bygger på hva barnet kan fra før (71) 3. Opplæringen gir noen ganger rom for at barnet kan inkludere bruk av egne interesser 7. Barnet søker faglig utfordringer på skolen (67) 8. Skolen legger til rette for at barnet utvikler leseferdigheter på en god måte (75) 9. Skolen stimulerer barnet til å få lyst til å lese selv (via spennende tekster og 11. Skolen legger til rette for at barnet utvikler skriveferdigheter på en god måte (69) 12. Skolen legger til rette for at barnet får lyst til å skrive egne tekster (61) 13. Lærerne oppmuntrer barnet til å bruke sine skriveferdigheter også utenom 10. Skolen legger til rette for at foresatte blir involvert i barnets arbeid med lesing (68) Det er positive endringer på spørsmål knyttet til digitalisering og digitale verktøy. Størst negativ utvikling finner vi på spørsmål omkring involvering av de foresatte

11 TILPASSET OPPLÆRING ER TEMAOMRÅDET SOM OPPNÅR HØYEST VURDERING I UNDERSØKELSEN TEMAOMRÅDER SAMMENLIGNET MED 2018 Tilpasset opplæring Lesing og skriving Regning og realfag Digital kompetanse Sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing Klasse- og læringsledelse Foresattes kommunikasjon og medvirkning Fysisk aktivitet «Klasse og læringsledelse» er temaområdet som oppnår høyest vurdering i undersøkelsen. Dette temaområdet hadde lik skår i «Digital kompetanse» har også hatt en positiv utvikling fra 2018 til 2019 med en skår på 69. Temaområdet med svakest skår er «Regning og realfag» som oppnår en skår på Passer slett ikke 6.Passer helt

12 POSITIV UTVIKLING FOR TEMAOMRÅDET «DIGITAL KOMPETANSE» UTVIKLING PÅ UTVALGTE TEMAOMRÅDER Grunnet større endringer i skjema i 2018 er det ikke mulig å se historisk utvikling på samtlige temaområder. I denne figuren vises de tre områdene som sammenlignes direkte tilbake til Fysisk aktivitet Sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing Digital kompetanse

13 ENKELTSPØRSMÅL INNENFOR «DIGITAL KOMPETANSE» HAR HATT EN STERK UTVIKLING FRA 2015 TIL I DAG 72 «DIGITAL KOMPETANSE» FRA Det har vært spesielt stor utvikling på spørsmål innenfor «digital kompetanse» fra 2015 til Spørsmål 20 og 21 har hatt en positiv utvikling på 5 poeng siden undersøkelsen startet Skolen er god på å benytte digitale verktøy i læringssituasjoner 20. Skolen spiller en viktig rolle i utviklingen av barnets digitale ferdigheter 23. Skolen spiller en viktig rolle for barnets tanker rundt bruk av teknologi (sosiale medier, personvern og mobbing) 22. Skolen bidrar til at barnet utvikler kunnskap om hvordan digitale medier kan brukes til læring og informasjonsinnhenting

14 TEMAOMRÅDER PÅ TVERS AV TRINN: SMÅTRINNET HAR GJENNOMGÅENDE GODE RESULTATER UNDERSØKELSENS TEMAOMRÅDER FORDELT PÅ TRINN Lesing og skriving 80 Småtrinnet skårer bedre enn mellomtrinnet på alle områder. Tilpasset opplæring 70 Regning og realfag Sammenlignet med de andre trinnene skårer 60 ungdomstrinnet lavere på temaområdene «lesing og skriving» samt «regning og Klasse- og læringsledelse 50 Digital kompetanse realfag». Fysisk aktivitet Sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing Foresattes kommunikasjon og medvirkning Småtrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet

15 RAPPORTENS STRUKTUR 02 SAMLEDE RESULTATER RESULTATER PÅ TVERS DRIVERE OG INSPIRASJON

16 SMÅ SKOLER OPPNÅR BEDRE SKÅRER PÅ SPØRSMÅL SOM HANDLER OM SAMHANDLING MED HJEMMET FORSKJELL I SKÅRER PÅ TVERS AV SKOLESTØRRELSE 10. Skolen legger til rette for at foresatte blir involvert i barnets arbeid med lesing 17. Skolen legger til rette for at foresatte blir involvert i barnets arbeid med regning 26. Skolen samarbeider godt med hjemmet for å utvikle barnets sosiale ferdigheter 32. Lærerne har en god relasjon til alle elevene i gruppa 13. Lærerne oppmuntrer barnet til å bruke sine skriveferdigheter også utenom skolearbeidet De små skolene skårer noe bedre på spørsmålene med høyest variasjon De mellomstore skolene får noe lavere vurderinger på spørsmålene Store skoler oppnår på noen spørsmål en litt bedre skår enn de mellomstore Lav tilfredshet Høy tilfredshet Liten skole (<300 elever) Middels skole ( elever) Stor skole (>450 elever) Analysen viser hvordan skårene varierer på tvers av skolestørrelse. Alle skoler er gruppert som små, middels store eller store skoler. Figuren viser hvordan disse tre gruppene med skoler skårer forskjellig på noen spørsmål..

17 Antall skoler TILFREDSHET SYMMETRISK FORDELT PÅ TVERS AV SKOLER 2018 TILFREDSHET FORDELT PÅ 83 SKOLER I BERGEN KOMMUNE 10 I 2018 var det 22 skoler (26% av skolene) som hadde en tilfredshet på mindre enn 72 (71 og lavere) og 18 skoler (21%) med en tilfredshet på mer enn 79 (80 eller høyere) Samlet tilfredshet med skolens tilbud 20 skoler (24%) skårer under 72 (71 eller lavere) 20 skoler (24%) skårer over 79 (80 eller høyere)

18 ARBEID MED«LESING OG SKRIVING» SKILLER SKOLER MED HØY OG LAV SKÅR PÅ SAMLET TILFREDSHET STØRSTE FORSKJELLER MELLOM SKOLER MED HØY OG LAV TILFREDSHET 10. Skolen legger til rette for at foresatte blir involvert i barnets arbeid med lesing (gjennom f. 17. Skolen legger til rette for at foresatte blir involvert i barnets arbeid med regning (gjennom f. 26. Skolen samarbeider godt med hjemmet for å utvikle barnets sosiale ferdigheter 32. Lærerne har en god relasjon til alle elevene i gruppa 9. Skolen stimulerer barnet til å få lyst til å lese selv (via spennende tekster og oppgaver) Spørsmål som hører til under temaet «lesing og skriving» kommer høyt opp på lista over spørsmål med store forskjeller mellom skoler med høy, og skoler med lav tilfredshet. Spørsmål knyttet til «realfag og matematikk» er også en viktig faktor. 13. Lærerne oppmuntrer barnet til å bruke sine skriveferdigheter også utenom skolearbeidet Jeg opplever at skolen har høy kvalitet i arbeidet med lesing og skriving 16. Skolen stimulerer barnets nysgjerrighet for bruken av tall, måling og statistikk i alle fag 18. Skolen tilrettelegger realfag (matematikk og naturfag) på en måte som gjør det spennende 28. Skolen motiverer barnet til å ville lære mer Lav tilfredshet Høy tilfredshet Høy tilfredshet (> 79) Lav tilfredshet (< 72)

19 Bydel Trinn Kjønn SAMLET TILFREDSHET HØYEST I 1. TRINN OG I BERGENHUS BYDEL SAMLET TILFREDSHET MED SKOLENS TILBUD PÅ TVERS AV BAKGRUNNSVARIABLER Gutt (n=7968) Jente (n=7508) 1. trinn (n=1681) 2. trinn (n=1633) 3. trinn (n=1526) 4. trinn (n=1539) 5. trinn (n=1406) 6. trinn (n=1409) 7. trinn (n=1293) 8. trinn (n=1165) 9. trinn (n=1089) 10. trinn (n=1011) Arna (n=732) Bergenhus (n=1314) Fana (n=3534) Fyllingsdalen (n=1728) Laksevåg (n=2153) Ytrebygda (n=2163) Årstad (n=1306) Åsane (n=2546) Man ser at nivået av tilfredshet varierer relativt mye på tvers av bakgrunnsvariabler som kjønn, trinn og bydel. Det er en del spredning på tvers av bydeler. Tilfredsheten med skoletilbudet er generelt lavere jo høyere opp i trinnene man kommer Passer slett ikke 6. Passer helt

20 DET ER STOR SPREDNING I TILFREDSHET PÅ TVERS AV HOVEDTRINN TILFREDSHET FORDELT PÅ TRINN Småtrinnet: 11 skoler ved småtrinnet har en tilfredshet mindre enn 72 (16 %). 32 skoler har en tilfredshet på mer enn 79 (48 %). Mellomtrinnet: 20 skoler ved mellomtrinnet har en gjennomsnittlig tilfredshet på mindre enn 72 (30 %). 14 skoler som har en tilfredshet på over 79 (21 %). Ungdomstrinnet: 10 skoler ved ungdomstrinnet har en gjennomsnittlig tilfredshet på mindre enn 72 (37 %). 3 skoler har en tilfredshet på over 79 (11 %). Småtrinnet inkluderer 66 skoler Mellomtrinnet inkluderer 67 skoler Ungdomstrinnet inkluderer 27 skoler

21 Resultat på samlet tilfredshet i 2019 STORT SETT POSITIV UTVIKLING PÅ TILFREDSHET BLANT SKOLENE I ALT I ALT TILFREDSHET PÅ TVERS AV 83 SKOLER % av skolene i Bergen kommune som har hatt en positiv utvikling i tilfredshet fra 2018 til % av skolene har hatt en negativ utvikling i tilfredshet 13% av skolene befinner seg på samme nivå som i Resultat på samlet tilfredshet i 2018 Negativ (51 %) Positiv (41 %) Nøytral (8 %)

22 RAPPORTENS STRUKTUR 02 SAMLEDE RESULTATER RESULTATER PÅ TVERS DRIVERE OG INSPIRASJON

23 SPØRSMÅL KNYTTET TIL «SOSIAL KOMPETANSE OG LÆRINGSMILJØ» KORRELERER MED SAMLET TILFREDSHET TOPP 10 KORRELASJONER MED SAMLET TILFREDSHET 14. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet i arbeidet med lesing og skriving 19. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet i arbeidet med regning, matematikk og 24. Skolen bidrar til å utvikle barnets evne til å inngå i sosiale sammenhenger 25. Jeg har inntrykk av at skolen jobber systematisk med å utvikle barnets sosiale 28. Skolen motiverer barnet til å ville lære mer 30. Skolen arbeider aktivt for at elevene skal behandle andre med respekt 31. Skolen gjør en god innsats for å begrense mobbing 32. Lærerne har en god relasjon til alle elevene i gruppa 33. Lærerne møter elevene med respekt og omtanke 34. Det er godt faglig engasjement i barnets gruppe 0,73 0,69 0,70 0,71 0,73 0,69 0,70 0,70 0,68 0,73 Det er mange spørsmål knyttet til sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing som korrelerer høyt med alt i alt tilfredshet. 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 Korrelasjon er beregnet med Pearsons korrelasjonskoeffisient (r). Korrelasjonskoeffisienten varierer mellom -1 og +1. En koeffisient på 0 gir uttrykk for ingen samvariasjon (korrelasjon), mens en koeffisient på 1 angir at det er maksimal positiv samvariasjon mellom de aktuelle variablene. Korrelasjoner over 0,7 er et uttrykk for sterk samvariasjon.

24 «SOSIAL KOMPETANSE OG LÆRINGSMILJØ» ER STERKESTE DRIVER FOR FORESATTES TILFREDSHET Sosial kompetanse og læringsmiljø Skolen arbeider aktivt for at elevene skal behandle andre med respekt 31. Skolen gjør en god innsats for å begrense mobbing 24. Skolen bidrar til å utvikle barnets evne til å inngå i sosiale sammenhenger 29. Barnet mitt trives på skolen 25. Jeg har inntrykk av at skolen jobber systematisk med å utvikle barnets sosiale 33. Lærerne møter elevene med respekt og omtanke 32. Lærerne har en god relasjon til alle elevene i gruppa DRIVERANALYSE: HVILKE FAKTORER DRIVER SAMLET TILFREDSHET? STORT AREAL REPRESENTERER STOR BETYDNING FOR SAMLET TILFREDSHET Den viktigste driveren bak tilfredshet er spørsmål som ligger under faktoren «sosial kompetanse og læringsmiljø». Disse spørsmålene handler om hvorvidt skolen legger til rette for at elevene skal kunne opparbeide seg sosial kompetanse. De berører også om skolen er et miljø som elevene trives i, og som bidrar til læring. Denne faktoren oppnår en høy skår i undersøkelsen, noe som gjøre den til et område man ønsker å bevare. Spørsmål 25 oppnår noe lavere vurdering enn de andre spørsmålene i faktoren Sosial kompetanse og læringsmiljø. Å jobbe mer systematisk med barnets sosiale ferdigheter er noe som kan løfte denne faktoren enda et hakk.

25 SPØRSMÅL OM «KLASSE- OG LÆRINGSLEDELSE» SKILLER I STOR GRAD SVÆRT TILFREDSE FRA RESTEN STØRSTE FORSKJELLER MELLOM SVÆRT FORNØYDE OG NØYTRALE/MINDRE FORNØYDE FORESATTE 32. Lærerne har en god relasjon til alle elevene i gruppa 33. Lærerne møter elevene med respekt og omtanke 34. Det er godt faglig engasjement i barnets gruppe 25. Jeg har inntrykk av at skolen jobber systematisk med å utvikle barnets Vi finner blant annet et skille mellom tilfredse og mindre tilfredse foresatte knyttet til «Klasse og læringsledelse». Det er også et tydelig skille knyttet til informasjonsarbeid og medvirkning. 26. Skolen samarbeider godt med hjemmet for å utvikle barnets sosiale Skolen motiverer barnet til å ville lære mer Skolen gjør en god innsats for å begrense mobbing Det er god kommunikasjon mellom meg og barnets kontaktlærer om Det er god kommunikasjon mellom meg og barnets lærere om barnets Jeg får den informasjonen jeg trenger om det som skjer i Lav tilfredshet Høy tilfredshet Tilfredse/svært tilfredse (5-6) Nøytrale/mindre tilfredse (1-4) Analysen viser de 10 spørsmålene med størst forskjell mellom tilfredse og mindre tilfredse foresatte. Spørsmålene i grafen er tematisk sortert.

26 «REALFAG OG UTVIKLING» ER DEN STERKESTE DRIVEREN FOR OPPLEVELSEN AV BARNS MESTRING PÅ SKOLEN Realfag og utvikling Jeg har inntrykk av at undervisningen holder et godt faglig nivå 2.Opplæringen bygger på hva barnet kan fra før 4. Barnet får faglige utfordringer på skolen Det området som har høyest betydning for opplevd mestring er området «Realfag og utvikling». 5. Lærerne har høye forventninger til barnets faglige utvikling 15. Skolen legger til rette for at barnet utvikler regneferdigheter på en god måte 16. Skolen stimulerer barnets nysgjerrighet for bruken av tall, måling og statistikk i alle 18. Skolen tilrettelegger realfag (matematikk og naturfag) på en måte som gjør det 19. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet i arbeidet med regning, matematikk og DRIVERANALYSE: HVILKE FAKTORER DRIVER OPPLEVD MESTRING? STORT AREAL REPRESENTERER STOR BETYDNING FOR OPPLEVD MESTRING I denne faktoren inngår spørsmål som handler om faginnhold, og noen spesifikke spørsmål som handler om realfag. Spørsmål om man legger til rette for en interessant undervisning i realfag får noe lavere vurderinger enn resten. Dette området oppnår en middels skår på 71. Ved å gjøre spørsmål 16 og 18 til forbedringspunkter er dette noe som kunne blitt løftet ytterligere.

27 STABILE VET-IKKE ANDELER OVER ÅR- SPESIELT HØYT KNYTTET TIL AKTIVITET I KLASSEROMMET 24% 23% 28% 22% 32. Lærerne har en god relasjon til alle elevene i gruppa 34. Det er godt faglig engasjement i barnets gruppe 35. Det er arbeidsro i timene når det er behov for det 13. Lærerne oppmuntrer barnet til å bruke sine skriveferdigheter også utenom skolearbeidet

28 UTVALGTE KOMMENTARER FRA DE FORESATTE Se barnet Overgang fra barneskole til ungdomsskole er veldig stor. Engasjerte lærere! Gode ukeplaner Arbeid mot mobbing, og arbeid med mobbesaker Veldig fornøyd med kontaktlærer Kommunisere bedre med foreldre Fantastisk skole og lærere Veldig fornøyd med kontaktlærer Ønsker en mer leksefri skole. Mer fysisk aktivitet Flinke lærere

29 SFO-UNDERSØKELSEN

30 69% AV BARNA GÅR I SFO ANDELER SOM GÅR I SFO FORDELT PÅ BYDEL Totalt (n=5027) Arna (n=185) 55% 69% I alt 69% av de foresatte i trinn svarer at barnet går til SFO. Bergenhus (n=551) 85% Det er en del variasjon på tvers av bydeler på andel som går i SFO. Fana (n=1099) 71% Fyllingsdalen (n=635) 73% Laksevåg (n=582) 63% Ytrebygda (n=729) 69% Årstad (n=469) 69% Åsane (n=777) 67% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Tallene angir hvor mange som oppgir at de har barn i SFO som andel av antall barn i trinn.

31 FLERE ER FORNØYD MED SFO SAMMENLIGNET MED RESULTATET I SAMLET SETT ER JEG GODT FORNØYD MED SFO TILBUDET TIL BARNET MITT 6.Passer helt 29% 27% 62% er svært fornøyde eller fornøyde med SFO-tilbudet % 23% 33% 32% Det er færre som er misfornøyde og flere som er fornøyde med SFO i 2019 enn i % 11% Passer slett ikke 5% 5% 2% 2% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 2019 (73) 2018 (72)

32 DE FORESATTE ER FORNØYDE MED ÅPNINGSTIDENE I SFO POSITIV UTVIKLING SAMMENLIGNET MED 2018 Det har vært en positiv utvikling på spørsmålene om inne og utemiljø i SFO sammenlignet med resultatene fra Som i tidligere undersøkelser ser vi at de foresatte er fornøyde med åpningstidene i SFO. Dette er spørsmålet med høyeste vurdering i undersøkelsen.

33 DE FORESATTE OPPLEVER AT BARNA HAR EN TRYGG TILKNYTNING TIL PERSONALET PÅ SFO Det har vært en positiv utvikling på spørsmål knyttet til innholdet i SFO. Flere foresatte opplever at det er et variert tilbud med lek og aktiviteter (51%).

34 DE FORESATTE OPPLEVER AT BARNA TRIVES PÅ SFO- STABILT RESULTAT SAMMENLIGNET MED % av de foresatte opplever at barna trives på SFO. 62% er fornøyde med SFO-tilbudet.

35 Antall skoler DET ER STOR SPREDNING I SAMLET TILFREDSHET MED SFO- TILBUDET PÅ TVERS AV SKOLENE 2018 SAMLET TILFREDSHET MED SFO FORDELT PÅ 67 SKOLER I BERGEN KOMMUNE 10 9 I 2018 var det 22 skoler (33% av 8 skolene) som hadde en tilfredshet på mindre enn 70 (69 og lavere) og skoler (25%) med en tilfredshet på 5 mer enn 78 (79 eller høyere) Samlet tilfredshet med SFO 19 skoler (28%) skårer under 70 (69 eller lavere) 19 skoler (28%) skårer over 78 (79 eller høyere)

36 Resultat på samlet tilfredshet i 2019 STORT SETT POSITIV UTVIKLING PÅ SAMLET TILFREDSHET UTVIKLING I ALT I ALT TILFREDSHET PÅ TVERS AV 67 SKOLER Flertallet av skolene har hatt en positiv eller nøytral utvikling i den samlede tilfredsheten med SFO-tilbudet sammenlignet med Resultat på samlet tilfredshet i 2018 Negativ (51 %) Positiv (41 %) Nøytral (8 %)

37 Bydel Trinn Kjønn NOE VARIASJON I SAMLET TILFREDSHET MED SFO-TILBUDET PÅ TVERS AV BAKGRUNNSVARIABLER TILFREDSHET MED SFO FORDELT PÅ BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Gutt (n=2530) Jente (n=2497) 1. trinn (n=1738) 2. trinn (n=1630) 3. trinn (n=1228) Foresatte med barn i Arna-bydel ser ut til å være noe mer tilfredse med SFO-tilbudet enn resten. Det er også noe spredning på tvers av trinn, der 4. trinn kommer best ut. 4. trinn (n=431) 77 Arna (n=185) 74 Bergenhus (n=551) 77 Fana (n=1099) 74 Fyllingsdalen (n=635) 76 Laksevåg (n=582) 73 Ytrebygda (n=729) 67 Årstad (n=469) Åsane (n=777) Lav tilfredshet Høy tilfredshet

38 Å FØLE SEG TRYGG OG IVARETATT KORRELERER STERKEST MED SAMLET TILFREDSHET MED SFO-TILBUDET TOPP 10 KORRELASJONER MED SAMLET TILFREDSHET MED SFO 10. Barnet gir uttrykk for å føle seg trygg og ivaretatt på SFO 7. Personalet bidrar til å skape god kontakt mellom mitt barn og de andre barna 5. Det er et variert tilbud med lek og aktiviteter på SFO 0,80 0,79 0,77 På listen over hvilke spørsmål som korrelerer sterkest med tilfredshet med SFO-tilbudet kommer spørsmål om å føle seg ivaretatt, trivsel og samarbeid høyt opp. 9. Barnet mitt trives på SFO 0,77 8. Jeg opplever et godt samarbeid mellom meg som forelder og SFO 6. Barnet har en trygg tilknytning til en eller flere av personalet ved SFO 2. SFO har godt utstyr og et tilrettelagt innemiljø (lokaler, leker, materiell ect.) 0,63 0,71 0,76 3. SFO har godt utstyr og et tilrettelagt utemiljø (skolegård/lekeplass, ballbaner ect) 0,54 4. Jeg er godt fornøyd med åpningstidene på SFO 0,34 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8