BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2016

Transkript

1 Skolerapporten foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune Bilde der hodet til lærer vises! Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 016

2 INNHOLD 1 Sammendrag Om undersøkelsen Presentasjonsstruktur Del 1 Samlede resultater 4 Presentasjonsstruktur Del Resultater på tvers 5 Presentasjonsstruktur Del - Inspirasjon 6 SFO- undersøkelsen

3 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune. Resultatene fra brukerundersøkelsen vil være nyttig for den enkelte skole, for bydelen og Bergen kommune totalt. Det er et mål at undersøkelsen skal gi et helhetlig bilde av brukertilfredsheten i hele skolesektoren i Bergen. BESKRIVELSE AV METODE Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 14. mars 016, og er gjennomført som en web-undersøkelse (CAWI). En foresatt per. barn ble invitert til å delta i undersøkelsen per e-post. Foresatte som ikke hadde e-postadresse fikk invitasjoner på papir med kode for å svare på web. I tilfeller der e-postadressen med invitasjonen kom i retur ble det sendt ut brevinvitasjoner til disse. Underveis i datainnsamlingen ble det sendt ut tre påminnelser til foresatte som ikke hadde besvart undersøkelsen. I tillegg ble det informert om undersøkelsen i skolene. Spørreskjemaet har vært tilgjengelig på norsk, engelsk, polsk, russisk, arabisk og somali. Spørsmålene i undersøkelsen er utformet som utsagn der foresatte ble bedt om å angi i hvilken grad utsagnet passer på en sekspunkts skala (6 «Passer helt» 1 «Passer slett ikke»). I tillegg var det mulig å krysse av for svaralternativet «vet ikke/ikke relevant». I alt består undersøkelsen av 6 utsagn fordelt på 8 temaområder: Overordnet, Lesing og skriving, Regning og realfag, Digital kompetanse, Sosial kompetanse, Læringsmiljø og mobbing, Foreldrenes kommunikasjon og medvirkning, Fysisk aktivitet, Kunstfag og kultur. SVARPROSENT Totalt har målgruppen vært på foresatte. Av disse valgte 1.75 å delta, noe som gir en svarprosent på 48 %. Det er relativt stor variasjon i deltakelsen på tvers av skolene, hvor skolen med høyest svarprosent hadde en deltakelse på 91 % mens skolen med lavest deltakelse hadde en svarprosent på %.

4 PRESENTASJONSSTRUKTUR SAMLEDE RESULTATER - Overordnede resultater; alt i alt tilfredshet med skolen og resultater oppdelt på temaer. - Oversikt over resultater på enkeltspørsmål via topp 10 og bunn Største forskjeller mellom hovedtrinnene. - Største forskjeller sammenlignet med 015. RESULTATER PÅ TVERS - Gjennomsnittlig tilfredshet med skoletilbudet oppdelt på skole, samt tilfredshet på tvers av hovedtrinnene. - Analyse av tilfredshet på tvers av barnets kjønn, trinn, alder og bostedsbydel - Største forskjeller mellom skoler med høy og lav tilfredshet INSPIRASJON - Viktige drivere for foreldrenes tilfredshet med skoletilbudet. - Hva kjennetegner foreldre som er svært tilfredse med skoletilbudet.

5 Bydel Alder Kjønn Total Trinn ØKNING I DELTAKELSE FRA 015- STØRST DELTAKELSE BLANT FORELDRE MED BARN I SMÅTRINNET 015 (n=1110) 40% Småtrinnet (n=679) (+7) 5% 016 (n=175) 48% Mellomtrinnet (n=4108) (+18) 48% Gutt (n=7040) (+8) 48% Ungdomstrinnet (n=65) (+16) 40% Jente (n=671) (+9) 48% 7 år (n=1664) (+5) 55% Laksevåg (n=166) (+1) 49% 8 år (n=166) (+) 5% Fana (n=07) (+11) Ytrebygda (n=187) (+) 50% 48% 9 år (n=159) (+1) 10 år (n=154) (+1) 11 år (n=1410) (+10) 5% 5% 50% Fyllingsdalen (n=191) (+11) 5% 1 år (n=1404) (+8) 48% Bergenhus (n=109) (+10) 48% 1 år (n=194) (+6) 46% Åsane (n=89) (+7) 46% 14 år (n=1169) (+4) 44% Årstad (n=109) (+10) 44% 15 år (n=108) (+1) 4% Arna (n=716) (-1) 4% 16 år (n=1006) (+6) 6% 0% 0% 40% 60% 80% 0% 0% 40% 60% 80% Betegnelsen (n=xxxx) viser til antallet svar for den enkelte gruppen som er i fokus. Betegnelsen (+ xx) viser til utvikling i prosentpoeng fra 015.

6 FORELDRE MED BARN I BERGENSSKOLEN ER STORT SETT FORNØYDE MED SKOLENS TILBUD- ØKT TILFREDSHET SAMMENLIGNET MED SAMLET SETT ER JEG GODT FORNØYD MED SKOLENS TILBUD 67 % av foreldrene er fornøyde med skoletilbudet i Bergen kommune, de har valgt «6. Passer helt» (9%) og 5 (8%). Det er en økning i andelen tilfredse foreldre sammenlignet med 015 (64%). 6.Passer helt 5. 9% 7% 8% 7% 4. 1% 1% På den andre siden er det en relativt stor andel som har oppgitt under 5 (%) på spørsmålet om «alt i alt tilfredshet». Selv om det er en nedgang fra 015 er det likevel en relativt stor andel av foreldrene som er ikke er tilfredse med skolens tilbud Passer slett ikke % 4% 1% % 8% 9% 0% 10% 0% 0% 40% 50% 016 (76) 015 (74)

7 TOPP 10: FORELDRE GIR HØYEST VURDERING KNYTTET TIL BARNETS TRIVSEL PÅ SKOLEN TOPP 10: DE TI HØYEST VURDERTE UTSAGNENE De høyest vurderte utsagnene er knyttet til barnets trivsel. Vi ser også at utsagnet knyttet til skolens arbeid med «respekt» skårer høyt. Foreldrene opplever at skolen jobber for å begrense mobbing. Videre opplever de at kommunikasjonen mellom hjem og skole fungerer godt. 6. Barnet mitt trives på skolen 7. Skolen arbeider aktivt for at elevene skal behandle andre med respekt 8. Skolen gjør en god innsats for å begrense mobbing 0. Det er god kommunikasjon mellom meg og barnets lærere om barnets faglige utvikling 9. Det er god kommunikasjon mellom meg og barnets kontaktlærer om barnets trivsel 4. Jeg opplever at barnet har godt utbytte av den fysiske aktiviteten på skolen. Jeg har inntrykk av at skolen jobber med å gi elevene tillit til egne evner Jeg har inntrykk av at undervisningen holder et godt faglig nivå 75 Foreldrene vurderer også utsagn knyttet til elevenes faglige utvikling høyt. 4. Skolen utvikler barnets leseferdigheter på en god måte 6. Skolen oppfordrer foreldre til å ta del i elevenes arbeid med lesing Passer slett ikke 6.Passer helt Analysen er basert på alle spørsmålene med unntak av spørsmål 6, samlet tilfredshet med skolens tilbud da dette kan anses som et suksesskriterium. Vær oppmerksom på at spørsmålene i grafen er sortert «tematisk» og ikke etter scorene på spørsmålene.

8 BUNN 10: UTSAGN KNYTTET TIL BLANT ANNET LESING OG SKRIVING, SAMT BRUK AV TEKNOLOGI SKÅRER LAVT BUNN10: DE TI LAVEST VURDERTE UTSAGNENE Utsagn knyttet til stimulering av leseog skriveferdigheter får lav skår i undersøkelsen. Det er også lav vurdering av utsagnene knyttet til digital kompetanse og skolens bidrag i utviklingen av elevenes digitale kompetanse. Foreldrene vurderer utsagnet knyttet til medvirking på skolens regler, rutiner og ordninger lavt. 5. Skolen stimulerer barnet til å få lyst til å lese selv 8. Skolen stimulerer barnet til å få lyst til å skrive egne tekster 9. Lærerne oppmuntrer barnet til å bruke sine skriveferdigheter også utenom skolearbeidet 14. Skolen tilrettelegger realfag (matematikk og naturfag) på en måte som gjør det spennende 16. Skolen spiller en viktig rolle i utviklingen av barnets digitale ferdigheter 18. Skolen bidrar til at barnet utvikler kunnskap om hvordan digitale medier kan brukes* 19. Skolen spiller en viktig rolle for barnets tanker rundt bruk av teknologi. Skolen samarbeider godt med hjemmet for å utvikle barnets sosiale ferdigheter 5. Barnet får gode kunst- og kulturopplevelser via skolen. Foreldre har tilstrekkelig mulighet for medvirkning i forbindelse med skolens regler, rutiner og ordninger Passer slett ikke 6.Passer helt Analysen er basert på alle spørsmålene med unntak av spørsmål 6, samlet tilfredshet med skolens tilbud da dette kan anses som et suksesskriterium. Vær oppmerksom på at spørsmålene i grafen er sortert «tematisk» og ikke etter scorene på spørsmålene. *Fullstendig spørsmålsformulering i spørsmål 18. Skolen bidrar til at barnet utvikler kunnskap om hvordan digitale medier kan brukes til læring og informasjonsinnhenting

9 ALLE TEMAOMRÅDENE VURDERES NOE HØYERE ENN I 015 UNDERSØKELSENS TEMAOMRÅDER Det har vært en positiv utvikling for alle temaområdene sammenlignet med 015. Overordnet 74 7 Temaområdet «overordnet» er i likhet med 015 det som får høyest vurdering av foreldrene i undersøkelsen. Lesing og skriving Regning og realfag Utsagn knyttet til «digital kompetanse» og «kunst og kultur» er temaområdene som får lavest vurdering, med en snittskår på 66. Begge temaene har en positiv fremgang sammenlignet med 015. Digital kompetanse Sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing Fysisk aktivitet Kunst og kultur Foreldrenes kommunikasjon og medvirkning 70 Et tema er definert som et gjennomsnitt av de spørsmål som inngår i det aktuelle avsnitt i spørreskjemaet. Merk: Temaområdet «Kunstfag og kultur» inneholder kun et enkeltspørsmål. Merk : Temaområdet «Foreldrenes kommunikasjon og medvirkning» har ikke historikk da det har blitt gjort endringer i spørsmålsformuleringene i dette temaet Passer slett ikke 6.Passer helt

10 FORSKJELLER MELLOM TRINNENE: STØRST FORSKJELL KNYTTET TIL LESING OG SKRIVING, SAMT REGNING OG REALFAG UNDERSØKELSENS TEMAOMRÅDER FORDELT PÅ TRINN For temaområdene Lesing og skriving, Regning Lesing og skriving og realfag er det ganske store forskjeller på tvers av de ulike trinnene. Regning og realfag Digital kompetanse For temaområdene Digital kompetanse og Foreldrenes kommunikasjon og medvirkning er det færre forskjeller. Sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing Foreldrenes kommunikasjon og medvirkning Fysisk aktivitet Overordnet Kunst og kultur Alle forskjeller mellom trinnene på tvers av temaområder er signifikante. Senere i avsnittet vil vi se nærmere på enkelt spørsmål innenfor temaområdet. Merk: Kunst og kultur inneholder kun et enkeltspørsmål Passer slett ikke 6.Passer helt Småtrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet

11 RELATIVT STORE FORSKJELLER KNYTTET TIL LESING OG SKRIVING PÅ TVERS AV TRINNTILHØRIGHET TEMAOMRÅDE: LESING OG SKRIVING FORDELT PÅ TRINNTILHØRIGHET Småtrinnet kommer best ut når vi ser på temaområdet lesing og skriving fordelt på trinntilhørighet. Dette er også sammenfallende med resultatene fra 015. Det er spesielt stor forskjell når vi ser på spørsmål 6: «Skolen oppfordrer foreldre til å ta deling i elevenes arbeid med lesing», samt spørsmål 5: «Skolen stimulerer barnet til å lese selv». 4. Skolen utvikler barnets leseferdigheter på en god måte 5. Skolen stimulerer barnet til å få lyst til å lese selv 6. Skolen oppfordrer foreldre til å ta del i elevenes arbeid med lesing 7. Skolen utvikler barnets skriveferdigheter på en god måte 8. Skolen stimulerer barnet til å få lyst til å skrive egne tekster Lærerne oppmuntrer barnet til å bruke sine skriveferdigheter også utenom skolearbeidet Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på arbeidet med lesing og skriving Passer slett ikke 6.Passer helt Småtrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet

12 FORSKJELLER KNYTTET TIL REGNING OG REALFAG FORDELT PÅ TRINN: SMÅTRINNET SKÅRER HØYEST TEMAOMRÅDE: REGNING OG REALFAG FORDELT PÅ TRINNTILHØRIGHET Dersom vi ser på forskjellene knyttet til regning og realfag på tvers av trinntilhørighet ser vi at småtrinnet kommer best ut. Dette er sammenfallende med resultatene fra Skolen utvikler barnets regneferdigheter på en god måte 1. Skolen stimulerer barnets nysgjerrighet for bruken av tall, måling, figurer og tabeller Det er spesielt spørsmål 1 som viser størst forskjell mellom trinnene, hvor det på ungdomstrinnet blir vurdert til 54, mens det i småtrinnet vurderes høyere (75). Dette kan knyttes til at foreldrene i mindre grad er deltakende i læringsarbeidet hjemme. 1. Skolen oppfordrer foreldrene til å ta del i elevenes arbeid med regning 14. Skolen tilrettelegger realfag (matematikk og naturfag) på en måte som gjør det spennende 15. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på arbeidet med regning, matematikk og realfag Passer slett ikke 6.Passer helt Småtrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet

13 POSITIV UTVIKLING PÅ FLERE SPØRSMÅL SAMMENLIGNET MED 015- STØRST UTVIKLING I SPØRSMÅLENE KNYTTET TIL FYSISK AKTIVITET STØRSTE FORSKJELLER SAMMENLIGNET MED 015. Skolen gir barna anledning til å være fysisk aktive i hverdagen (71) 5 De største forskjellene til 015 er positive. 4. Jeg opplever at barnet har godt utbytte av den fysiske aktiviteten på skolen (7) 4 Den største positive utviklingen er knyttet til spørsmålet om fysisk aktivitet*. 7. Skolen arbeider aktivt for at elevene skal behandle andre med respekt (77) Vi ser også at det har vært en sterk positiv utvikling på spørsmålet om skolen arbeider 16. Skolen spiller en viktig rolle i utviklingen av barnets digitale ferdigheter (66) 17. Skolen er god på å benytte digitale verktøy i læringssituasjoner (67) aktivt for at elevene skal behandle elevene 5. Barnet får gode kunst- og kulturopplevelser via skolen (66) med respekt. 19. Skolen spiller en viktig rolle for barnets tanker rundt bruk av teknologi (66) 18. Skolen bidrar til at barnet utvikler kunnskap om hvordan digitale medier kan brukes* (67). Skolen har tilstrekkelig variasjon i læringssituasjonene (70) 15. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på arbeidet med regning, matematikk og realfag (68) *Fullstendig spørsmålsformulering i spørsmål 18. Skolen bidrar til at barnet utvikler kunnskap om hvordan digitale medier kan brukes til læring og informasjonsinnhenting Merk: det er gjort endringer i spørsmålene knyttet til fysisk aktivitet. Spørsmål er endret fra: Skolen tilrettelegger slik at barna får fysisk aktivitet i hverdagen.

14 OPPSUMMERING SAMLEDE RESULTATER - Alt i alt er det relativt høy tilfredshet med skoletilbudet i Bergen kommune. Kun en liten andel oppgir at de ikke er tilfredse med skolen. - Barnets/elevens trivsel er det enkeltspørsmålet som oppnår høyest vurdering i undersøkelsen. - Blant de lavest vurderte utsagnene i undersøkelsen finner vi spørsmål knyttet til stimulering av lese- og skriveferdigheter. - Det er relativt store forskjeller mellom de tre hovedtrinnene knyttet til temaområdene «Regning og Realfag», samt «Lesing og skriving». RESULTATER PÅ TVERS - Gjennomsnittlig tilfredshet med skoletilbudet oppdelt på skole. - Største forskjeller mellom skoler med høy og lav tilfredshet. - Analyse av tilfredshet på tvers av barnets kjønn, trinn, alder og bostedsbydel. - Utvikling i alt i alt tilfredshet fra 015. INSPIRASJON - Viktige drivere for foreldrenes tilfredshet med skoletilbudet. - Topp 10 korrelasjoner med alt i alt tilfredshet. - Hva kjennetegner foreldre som er svært tilfredse med skoletilbudet.

15 Antall skoler DET ER RELATIVT STOR SPREDNING I TILFREDSHET PÅ TVERS AV SKOLENE 015 TILFREDSHET FORDELT PÅ 85 SKOLER I BERGEN KOMMUNE I 015 var det skoler (4%) av skolene som hadde en tilfredshet på mindre enn 70 og skoler (5%) med en tilfredshet på mer enn Samlet tilfredshet med skolens tilbud Relativt stor spredning i skolene med de laveste resultatene. 16 skoler har en tilfredshet på under 70 (19%). 4 skoler har en tilfredshet mellom 70 og 79 (49 %) 7skoler (%) har en tilfredshet på over 80.

16 Antall skoler Antall skoler Antall skoler DET ER RELATIVT STOR SPREDNING I TILFREDSHET PÅ TVERS AV TRINN TILFREDSHET FORDELT PÅ TRINN Samlet tilfredshet med skolen- Småtrinnet Samlet tilfredshet med skolen- Mellomtrinnet Samlet tilfredshet med skolen- Ungdomstrinnet Tilfredsheten ved småtrinnet er noe høyere enn for de andre trinnene. 5 skoler (7%) har en tilfredshet fra 70 og ned. Det er 9 skoler (1%) som har en tilfredshet på mer enn skoler (7%) ved mellomtrinnet har en gjennomsnittlig tilfredshet på mindre enn 66. Det er 8 skoler (11%) som har en tilfredshet på over skoler (%) ved ungdomstrinnet har en gjennomsnittlig tilfredshet på mindre enn 66. Det er 5 skoler (19%) som har en tilfredshet på over 74. Småtrinent og mellomtrinnet inkluderer 70 skoler. Ungdomstrinnet er 7 skoler.

17 Bydel Trinn Hovedtrinn Kjønn JO ELDRE BARN DESTO LAVERE ER TILFREDSHETEN BLANT FORESATTE DET ER OGSÅ NOE VARIASJON PÅ MELLOM BYDELER ALT I ALT TILFREDSHET MED SKOLENS TILBUD PÅ TVERS AV BAKGRUNNSVARIABLER Det er få forskjeller mellom foreldre med gutter og jenter. De store forskjellene finner man på tvers av trinn. Tilfredsheten med skolens tilbud blir lavere jo høyere trinn barnet er elev på. Det er også forholdsvis store forskjeller mellom bydelene. Foreldre i Bergenhus er mest tilfredse, mens foreldre i Åsane er minst tilfredse. Gutt (n=7040) 75 Jente (n=671) 76 Småtrinnet (n=70) 79 Mellomtrinnet (n=70) 75 Ungdomstrinnet (n=7) trinn (n=1681) 81. trinn (n=16) 80. trinn (n=156) trinn (n=159) trinn (n=1406) trinn (n=1409) trinn (n=19) trinn (n=1165) 7 9. trinn (n=1089) trinn (n=1011) 68 Laksevåg (n=166) 76 Fana (n=07) 76 Ytrebygda (n=187) 74 Fyllingsdalen (n=191) 74 Bergenhus (n=1094) 8 Åsane (n=48) 7 Årstad (n=109) 78 Arna (n=716) Passer slett ikke 6. Passer helt

18 Samlet tilfredshet i 016 HØYERE TILFREDSHET MED SKOLENS TILBUD VED 59 PROSENT AV SKOLENE SAMMENLIGNET MED UTVIKLING I ALT I ALT TILFREDSHET PÅ TVERS AV SKOLER Det er i alt 59% av skolene i Bergen kommune som har hatt en positiv 90 utvikling i tilfredshet fra 015 til 016. Vi ser at 4% av skolene har hatt en negativ utvikling i tilfredshet, mens 18% av skolene befinner seg på samme nivå som i Skolene med lavest tilfredshet i 015 har alle hatt en positiv fremgang i årets undersøkelse Samlet tilfredshet i 015 Negativ utvikling (4 %) Positiv utvikling (59 %) Nøytral utvikling (18 %)

19 VURDERINGEN AV SKOLENS ARBEID MED FAGOMRÅDER SKILLER SKOLER MED HØY OG LAV FORELDRETILFREDSHET STØRSTE FORSKJELLER MELLOM FOR SKOLER MED HØY OG LAV TILFREDSHET 4. Skolen motiverer barnet til å ville lære mer Skoler med høy tilfredshet har klart høyere 6. Skolen oppfordrer foreldre til å ta del i elevenes arbeid med lesing vurderinger av skolens arbeid med 5. Skolen stimulerer barnet til å få lyst til å lese selv Lese-/skriveopplæringen Utvikling av sosiale ferdigheter Regning og realfag 8. Skolen stimulerer barnet til å få lyst til å skrive egne tekster. Skolen samarbeider godt med hjemmet for å utvikle barnets sosiale ferdigheter 1. Jeg har inntrykk av at skolen jobber systematisk med å utvikle barnets sosiale ferdigheter Skolen stimulerer barnets nysgjerrighet for bruken av tall, måling, figurer og tabeller Skolen tilrettelegger realfag (matematikk og naturfag) på en måte som gjør det spennende Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på arbeidet med regning, matematikk og realfag Foreldre har tilstrekkelig mulighet for medvirkning i forbindelse med skolens regler, rutiner og ordninger Lav tilfredshet Høy tilfredshet Analysen viser de 10 spørsmålene med størst forskjell mellom skoler med høy og lav foreldre tilfredshet. Spørsmålene i grafen er tematisk sortert. Høy tilfredshet (> 85.0) Lav tilfredshet (< 67.0)

20 OPPSUMMERING SAMLEDE RESULTATER - Alt i alt er det relativt høy tilfredshet med skoletilbudet i Bergen kommune. Kun en liten andel oppgir at de ikke er tilfredse med skolen. - Barnets/elevens trivsel er det enkeltspørsmålet som oppnår høyest vurdering i undersøkelsen. - Blant de lavest vurderte utsagnene i undersøkelsen finner vi spørsmål knyttet til stimulering av lese- og skriveferdigheter. - Det er relativt store forskjeller mellom de tre hovedtrinnene knyttet til temaområdene «Regning og Realfag», samt «Lesing og skriving». RESULTATER PÅ TVERS - Det er relativt store forskjeller mellom de ulike skolene knyttet til tilfredshet. Fra en skår på 60 for den dårligste skolen til 97 for skolen med best resultat. - Det er også relativt stor spredning i tilfredshet med skolen på tvers av hovedtrinnene. Høyest alt i alt tilfredshet finner vi på de laveste trinnene. - - Det er også forholdsvis store forskjeller mellom bydelene. Foreldre i Bergenhus er mest tilfredse, mens foreldre i Åsane er minst tilfredse. - Forhold knyttet til skolens arbeid med realfag og lese/skrive- opplæring skiller blant annet skoler med høy og lav tilfredshet. INSPIRASJON - Viktige drivere for foreldrenes tilfredshet med skoletilbudet. - Hva kjennetegner foreldre som er svært tilfredse med skoletilbudet.

21 GRUPPERINGEN AV SPØRSMÅL 0. Skolen bidrar til å utvikle barnets evne til å inngå i sosiale sammenhenger 1. Jeg har inntrykk av at skolen jobber systematisk med å utvikle barnets sosiale ferdigheter. Skolen samarbeider godt med hjemmet for å utvikle barnets sosiale ferdigheter 5. Lærerne bidrar til å skape et godt miljø gjennom tydelig ledelse 6. Barnet mitt trives på skolen 7. Skolen arbeider aktivt for at elevene skal behandle andre med respekt 8. Skolen gjør en god innsats for å begrense mobbing Sosial kompetanse og læringsmiljø 4. Skolen utvikler barnets leseferdigheter på en god måte 5. Skolen stimulerer barnet til å få lyst til å lese selv 7. Skolen utvikler barnets skriveferdigheter på en god måte 8. Skolen stimulerer barnet til å få lyst til å skrive egne tekster 9. Lærerne oppmuntrer barnet til å bruke sine skriveferdigheter også utenom skolearbeidet 10. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på arbeidet med lesing og skriving Lesing og skriving 16. Skolen spiller en viktig rolle i utviklingen av barnets digitale ferdigheter 17. Skolen er god på å benytte digitale verktøy i læringssituasjoner 18. Skolen bidrar til at barnet utvikler kunnskap om hvordan digitale medier kan brukes* 19. Skolen spiller en viktig rolle for barnets tanker rundt bruk av teknologi Digitale ferdigheter 9. Det er god kommunikasjon mellom meg og barnets kontaktlærer om barnets trivsel 0. Det er god kommunikasjon mellom meg og barnets lærere om barnets faglige utvikling 1. Jeg får den informasjonen jeg trenger om det som skjer i skolehverdagen. Foreldre har tilstrekkelig mulighet for medvirkning i forbindelse med skolens regler, rutiner og ordninger Foreldre samarbeid 11. Skolen utvikler barnets regneferdigheter på en god måte 1. Skolen stimulerer barnets nysgjerrighet for bruken av tall, måling, figurer og tabeller 14. Skolen tilrettelegger realfag (matematikk og naturfag) på en måte som gjør det spennende 15. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på arbeidet med regning, matematikk og realfag Regning og realfag. Skolen gir barna anledning til å være fysisk aktive i hverdagen 4. Jeg opplever at barnet har godt utbytte av den fysiske aktiviteten på skolen Fysisk aktivitet 6. Skolen oppfordrer foreldre til å ta del i elevenes arbeid med lesing 1. Skolen oppfordrer foreldrene til å ta del i elevenes arbeid med regning Involvering av foreldre i opplæring

22 Tilfredshet med faktorene SOSIAL KOMPETANSE OG LÆRINGSMILJØ ER STERKESTE DRIVERE FOR FORELDRENES TILFREDSHET MED SKOLE TILBUDET DRIVERANALYSE: INSPIRASJON TIL INNSATSOMRÅDER Det viktigste område for foreldrenes samlede tilfredshet er «Sosial kompetanse og læringsmiljø». Dette området får også relativ høy vurdering i undersøkelsen, området kan derfor sees på som et bevaringsområde. 80 Muligheter Styrker 7. Skolen arbeider aktivt for at elevene skal behandle andre med respekt (Indeks=77) 8. Skolen gjør en god innsats for å begrense mobbing (Indeks=7) 6. Barnet mitt trives på skolen (Indeks=80) 0. Skolen bidrar til å utvikle barnets evne til å inngå i sosiale sammenhenger (Indeks=71) 1. Jeg har inntrykk av at skolen jobber systematisk med å utvikle barnets sosiale ferdigheter (Indeks=69) 5. Lærerne bidrar til å skape et godt miljø gjennom tydelig ledelse (Indeks=7). Skolen samarbeider godt med hjemmet for å utvikle barnets sosiale ferdigheter (Indeks=64) Involvering av foreldre i opplæring Fysisk aktivitet Foreldresamarbeid Regning og realfag Sosial kompetanse og læringsmiljø Digitale ferdigheter Lesing og skriving 60 Svakheter Utfordringer Lav Betydning for samlet tilfredshet Høy

23 TILFREDSE FORELDRE GIR HØYERE VURDERER SKOLENS ARBEID MED ELEVENS SOSIALE UTVIKLING, LESE-/SKRIVEOPPLÆRING, OG REALFAG - SAMMENLIGNET MED DE ANDRE FORELDRENE 6.Passer helt 9% 7% STØRSTE FORSKJELLER MELLOM SVÆRT FORNØYDE OG NØYTRALE/MINDRE FORNØYDE FORESATTE 5. 8% 7% % 9% % 4% 1% 1%. Foreldre har tilstrekkelig mulighet for medvirkning i forbindelse med skolens regler, rutiner og ordninger 1. Jeg får den informasjonen jeg trenger om det som skjer i skolehverdagen % 1. Passer slett ikke % 0% 10% 0% 0% 40% 50%. Skolen samarbeider godt med hjemmet for å utvikle barnets sosiale ferdigheter (n=76) 015 (74) 1. Jeg har inntrykk av at skolen jobber systematisk med å utvikle barnets sosiale ferdigheter Tilfredse og mindre tilfredse foreldre har ulik 10. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på arbeidet med lesing og skriving 6 90 oppfatning av skolens arbeid med elevens sosiale utvikling, lese-/skriveopplæringen og realfag. 9. Lærerne oppmuntrer barnet til å bruke sine skriveferdigheter også utenom skolearbeidet 14. Skolen tilrettelegger realfag (matematikk og naturfag) på en måte som gjør det spennende Enkelt spørsmål knyttet til foreldremedvirkning, informasjon, motivering av eleven og utvikling av godt miljø viser også betydelige forskjeller. 15. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på arbeidet med regning, matematikk og realfag 5. Lærerne bidrar til å skape et godt miljø gjennom tydelig ledelse 4. Skolen motiverer barnet til å ville lære mer Analysen viser de 10 spørsmålene med størst forskjell mellom tilfredse og mindre tilfredse foreldre.. Spørsmålene i grafen er tematisk sortert Lav tilfredshet Høy tilfredshet Tilfredse/svært tilfredse (5-6) Nøytrale/mindre tilfredse(1-4)

24 OPPSUMMERING SAMLETE RESULTATER - Alt i alt er det relativt høy tilfredshet med skoletilbudet i Bergen kommune. Kun en liten andel oppgir at de ikke er tilfredse med skolen. - Barnets/elevens trivsel er det enkeltspørsmålet som oppnår høyest vurdering i undersøkelsen. - Blant de lavest vurderte utsagnene i undersøkelsen finner vi spørsmål knyttet til stimulering av lese- og skriveferdigheter. - Det er relativt store forskjeller mellom de tre hovedtrinnene knyttet til temaområdene «Regning og Realfag», samt «Lesing og skriving». RESULTATER PÅ TVERS - Det er relativt store forskjeller mellom de ulike skolene knyttet til tilfredshet. Fra en skår på 60 for den dårligste skolen til 97 for skolen med best resultat. - Det er også relativt stor spredning i tilfredshet med skolen på tvers av hovedtrinnene. Høyest alt i alt tilfredshet finner vi på de laveste trinnene. - Det er også forholdsvis store forskjeller mellom bydelene. Foreldre i Bergenhus er mest tilfredse, mens foreldre i Åsane er minst tilfredse. - Forhold knyttet til skolens arbeid med realfag og lese/skrive- opplæring skiller blant annet skoler med høy og lav tilfredshet. INSPIRASJON - Det viktigste område for foreldrenes samlede tilfredshet er «Sosial kompetanse og læringsmiljø». Dette området får også relativ høy vurdering i undersøkelsen, området kan derfor sees på som et bevaringsområde. - En korrelasjonsanalyse viser at «lærerne bidrar til å skape et godt miljø gjennom tydelig ledelse», «skolen motiverer barnet til å ville lære mer» og «skolen arbeider aktivt for at elevene skal behandle andre med respekt» korrelerer sterkt med foreldrenes alt i alt tilfredshet. Dette er områder hvor et løft kan ha positiv påvirkning på foreldrenes tilfredshet med skolen. - Mindre tilfredse og tilfredse foreldre har ulik oppfatning av samarbeidet med skolen og informasjon.

25 SFO-UNDERSØKELSEN

26 FORELDRENE ER NOE MINDRE TILFREDSE MED SFO-TILBUDET SAMMENLIGNET MED SKOLETILBUDET 10. SAMLET SETT ER JEG GODT FORNØYD MED SFO TILBUDET TIL BARNET MITT 59% av de foresatte er fornøyde med SFO-tilbudet i Bergen kommune, de har valgt «passer helt» (9%) og 5 (0%).Vi ser en svak økning i andelen som oppgir at de er fornøyde med tilbudet fra 015 (56%). 6.Passer helt % 6% 0% 0% 1% %. 1% 1% 0% av de foresatte har svart mindre enn 4 på spørsmålet om alt i alt tilfredshet med SFO.. 1. Passer slett ikke 5% 7% % % 0% 10% 0% 0% 40% 50% 016 (71) 015 (70) I SFO-undersøkelsen inngår 4500 svar fra foresatte med barn i SFO.

27 FORELDRENE ER FORNØYDE MED ÅPNINGSTIDENE I SFO STABILT RESULTAT SAMMENLIGNET MED 015 Foreldrene skårer nøytralt på spørsmålene knyttet til utstyr og miljø, dette er sammenfallende med resultatene fra 015. Vi ser at foreldrene er fornøyde med åpningstidene i SFO. Utvikling fra 015

28 FORELDRENE OPPLEVER AT BARNA HAR EN TRYGG TILKNYTNING TIL PERSONALET PÅ SFO Temaet innhold er vurdert forholdsvis nøytralt. Det har vært en positiv utvikling på spørsmålet knyttet til tilbudet ved SFO. Spørsmålet er likevel det lavest vurderte innen temaet. Merk at 1 % svarer vet ikke på spørsmålet knyttet til personalets evne til å skape kontakt mellom barna. Utvikling fra 015 Merk : Det er en relativt høy vet ikke andel i spørsmål 6 på 1%.

29 FORELDRENE OPPLEVER AT BARNA TRIVES PÅ SFO STABILT RESULTAT SAMMENLIGNET MED 015 Foreldrene opplever at barna trives godt på SFO, resultatet har en svak positiv tendens sammenlignet med 015. Utvikling fra 015

30 Antall skoler DET ER RELATIVT STOR SPREDNING I TILFREDSHET MED SFO PÅ TVERS AV SKOLER TILFREDSHET MED SFO FORDELT PÅ 69 SKOLER I BERGEN KOMMUNE Samlet tilfredshet med SFO 0 skoler (4%) har en tilfredshet under 70. skoler (%) har en tilfredshet over skoler (%) har en tilfredshet over 80.

31 Bydel Trinn Kjønn LITE VARIASJON I TILFREDSHET MED SFO PÅ TVERS AV TRINN, STØRRE VARIASJON PÅ TVERS AV BYDELENE TILFREDSHET FORDELT BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Gutt (n=1) 71 Det er få forskjeller mellom kjønnene og Jente (n=187) 7 tilfredshet med SFO. 1. trinn (n=157) 7 Lite variasjon i tilfredshet på tvers av. trinn (n=1451) 71 trinnene.. trinn (n=1097) trinn (n=79) 7 Laksevåg (n=6) 7 Dersom vi ser på bydeler er det noe mer Fana (n=90) 7 variasjon på tvers. Vi ser at Arna bydel og Bergenhus kommer best ut med henholdsvis 78 og 77 i skår. Ytrebygda (n=606) Fyllingsdalen (n=49) Bergenhus (n=498) Åsane (n=756) 70 Årstad (n=40) 69 Arna (n=19) Passer slett ikke 6. Passer helt

32 BARNAS UTTRYKTE TRYGGHET ER DEN STERKESTE FAKTOREN FOR TILFREDSHET MED SFO Høyest korrelasjon er det for; «barnet gir uttrykk for å føle seg trygg og ivaretatt på SFO» og «personalet bidrar til å skape god kontakt mellom mitt barn og de andre barna». Dette er områder hvor en ekstra innsats kan ha påvirking på foreldrenes tilfredshet. 9. Barnet gir uttrykk for å føle seg trygg og ivaretatt på SFO 6. Personalet bidrar til å skape god kontakt mellom mitt barn og de andre barna 4. Det er et variert tilbud med lek og aktiviteter på SFO 8. Barnet mitt trives på SFO 0,80 0,79 0,78 0,77 7. Jeg opplever et godt samarbeid mellom meg som forelder og SFO 0,76 Korrelasjon er beregnet med Pearsons korrelasjonskoeffisient (r). 5. Barnet har en trygg tilknytning til en eller flere av personalet ved SFO 0,7 Korrelasjonskoeffisienten varierer mellom -1 og +1. En koeffisient på 0 gir uttrykk for ingen samvariasjon (korrelasjon), mens en koeffisient på 1 angir at det er maksimal positiv samvariasjon mellom de aktuelle variablene. Korrelasjoner over 0,7 er et uttrykk for sterk samvariasjon. 1. SFO har godt utstyr og et tilrettelagt innemiljø (lokaler, leker, materiell ect.). SFO har godt utstyr og et tilrettelagt utemiljø (skolegård/lekeplass, ballbaner ect) 0,51 0,61. Jeg er godt fornøyd med åpningstidene på SFO 0,7 0,0 0, 0,4 0,6 0,8

33 DE STØRSTE «VET IKKE» ANDELENE ER KNYTTET TIL OPPMUNTRING AV ELEVENES SKRIVEFERDIGHETER UTENFOR SKOLEN TOPP 10 VET IKKE ANDELER Vi finner de største «vet ikke» andelene knyttet til spørsmålet om lærerne oppmuntrer barnet til å bruke 9. Lærerne oppmuntrer barnet til å bruke sine skriveferdigheter også utenom skolearbeidet 19. Skolen spiller en viktig rolle for barnets tanker rundt bruk av teknologi 17. Skolen er god på å benytte digitale verktøy i læringssituasjoner 11% 9% 16% sine skriveferdigheter utenfor skolearbeidet. 18. Skolen bidrar til at barnet utvikler kunnskap om hvordan digitale medier kan brukes*. Foreldre har tilstrekkelig mulighet for medvirkning i forbindelse med skolens regler, 9% 9% Dernest er det relativ høy andel «vet ikke» på spørsmålet om skolens rolle for barnets tanker rundt bruk av teknologi.. Skolen har tilstrekkelig variasjon i læringssituasjonene 14. Skolen tilrettelegger realfag (matematikk og naturfag) på en måte som gjør det spennende 8. Skolen gjør en god innsats for å begrense mobbing 8% 7% 6% 5. Barnet får gode kunst- og kulturopplevelser via skolen 6% 5. Lærerne bidrar til å skape et godt miljø gjennom tydelig ledelse 5% 0% 10% 0% 0%

34 NOEN FORSKJELLER I «VET IKKE» ANDELER PÅ TVERS AV TRINN TOPP 10 VET IKKE ANDELER PÅ TVERS AV TRINN Småtrinnet Mellomtrinnet Ungdsomstrinnet 19. Skolen spiller en viktig rolle for barnets tanker rundt bruk av teknologi 18% 9. Lærerne oppmuntrer barnet til å bruke sine skriveferdigheter også utenom skolearbeidet 1% 9. Lærerne oppmuntrer barnet til å bruke sine skriveferdigheter også utenom skolearbeidet 17% 9. Lærerne oppmuntrer barnet til å bruke sine skriveferdigheter også utenom skolearbeidet 17%. Foreldre har tilstrekkelig mulighet for medvirkning i forbindelse med skolens regler, 7%. Foreldre har tilstrekkelig mulighet for medvirkning i forbindelse med skolens regler, 9% 18. Skolen bidrar til at barnet utvikler kunnskap om hvordan digitale medier kan brukes* 14%. Skolen har tilstrekkelig variasjon i læringssituasjonene 6% 8. Skolen gjør en god innsats for å begrense mobbing 8% 17. Skolen er god på å benytte digitale verktøy i læringssituasjoner 1% 17. Skolen er god på å benytte digitale verktøy i læringssituasjoner 6%. Skolen har tilstrekkelig variasjon i læringssituasjonene 7%. Foreldre har tilstrekkelig mulighet for medvirkning i forbindelse med skolens regler, 10% 14. Skolen tilrettelegger realfag (matematikk og naturfag) på en måte som gjør det spennende 5% 17. Skolen er god på å benytte digitale verktøy i læringssituasjoner 7%. Skolen har tilstrekkelig variasjon i læringssituasjonene 9% 8. Skolen gjør en god innsats for å begrense mobbing 4% 5. Barnet får gode kunst- og kulturopplevelser via skolen 7% 14. Skolen tilrettelegger realfag (matematikk og naturfag) på en måte som gjør det spennende 8% 19. Skolen spiller en viktig rolle for barnets tanker rundt bruk av teknologi 4% 6. Skolen oppfordrer foreldre til å ta del i elevenes arbeid med lesing 7% 16. Skolen spiller en viktig rolle i utviklingen av barnets digitale ferdigheter 7% 5. Barnet får gode kunst- og kulturopplevelser via skolen 4% 4. Skolen utvikler barnets leseferdigheter på en god måte 6% 5. Barnet får gode kunst- og kulturopplevelser via skolen 6% 18. Skolen bidrar til at barnet utvikler kunnskap om hvordan digitale medier kan brukes* 4% 14. Skolen tilrettelegger realfag (matematikk og naturfag) på en måte som gjør det spennende 6% 8. Skolen gjør en god innsats for å begrense mobbing 6% 5. Lærerne bidrar til å skape et godt miljø gjennom tydelig ledelse % 1. Jeg har inntrykk av at skolen jobber systematisk med å utvikle barnets sosiale ferdigheter 6% 0% 10% 0% 0% 0% 10% 0% 0% 0% 10% 0% 0%

35 Svarprosent DET ER NOE SAMMENHENG MELLOM SVARPROSENT OG ALT I ALT TILFREDSHET MED SKOLEN SAMMENHENG MELLOM TILFREDSHET OG SVARPROSENT Skolene med høyest svarprosent er også de som har høyest gjennomsnittlig tilfredshet med skolen alt i alt. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 0% 0% 10% 0% Samlet tilfredshet med skolen