Hva sier levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljøet i utdanningssektoren?

Transkript

1 Temanotat 2007/07 Hva sier levekårsundersøkelsen om smiljøet i utdanningssektoren?

2 Temanotat 2007/07 Hva sier levekårsundersøkelsen om smiljøet i utdanningssektoren? Utet i avdeling for utredning Saksansvarlig: Åshild Olaussen Avdeling for utredning er en avdeling i Utdanningsforbundets sekretariat. Arbeidet i avdeling for utredning er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før de offentliggjøres. Utgiver: Utdanningsforbundet, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo

3 Innholdsfortegnelse Arbeidsmiljø en prioritert oppgave...5 SSBs levekårsundersøkelse smiljø... 6 Hva er SSBs levekårsundersøkelse?... 6 Våre medlemsgrupper... 6 Det fysiske smiljøet... 8 Inneklima... 8 Støy... 8 Det psykososiale smiljøet... 9 Vold og trakassering... 9 Sam... 9 Konflikter...10 Helse og smiljørelatert sykefravær Helseplager Sykefravær og sykenærvær...14 Utfordringer...15 Litteraturliste Hva sier levekårsundersøkelsen om smiljøet i utdanningssektoren? 3

4 4 Hva sier levekårsundersøkelsen om smiljøet i utdanningssektoren?

5 Arbeidsmiljø en prioritert oppgave Utdanningsforbundets landsmøte i 2006 vedtok at Utdanningsforbundet vil styrke smiljøet i perioden 2006 til Organisasjonen vil særlig sette fokus på følgende områder: Arbeidstid (herunder tid til planlegging, økt tid til ledelse, utvikling av det profesjonelle handlingsrommet og sikring av kollektive rettigheter) Vold, trusler og trakassering (herunder økt kompetanse i forebygging og håndtering) Pedagogtetthet Utforming av barnehager og skoleanlegg Inkluderende sliv. For å kunne bidra med tiltak som kan bedre og sikre smiljøet er kunnskap om smiljøet til Utdanningsforbundets medlemmer av stor betydning. Organisasjonen har derfor bidratt med støtte til flere forsknings- og utredningsprosjekter med smiljø som tema. To forskere ved NTNU gjennomførte i 2006 en undersøkelse blant lærere i grunnskolen med støtte fra Utdanningsforbundet (Skaalvik og Skaalvik 2007). I løpet av 2007 vil det også gjennomføres en større nordisk smiljøundersøkelse med spesielt fokus på eldre stakere, der Utdanningsforbundet har bistått med utvalg av de norske lærerrespondentene. Våren 2007 gjennomførte Utdanningsforbundet en egen smiljøundersøkelse blant førskolelærere. Og i løpet av høsten 2007 gjennomfører organisasjonen en undersøkelse om smiljø og samsforhold i videregående opplæring. I tillegg kan vi nyttiggjøre oss Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelser som omhandler smiljø. I dette temanotatet presenteres utvalgte funn fra SSBs levekårsundersøkelse fra Fokuset er på Utdanningsforbundets medlemsgrupper og funnene fra 2006 sammenlignes med tidligere levekårsundersøkelser. Hva sier levekårsundersøkelsen om smiljøet i utdanningssektoren? 5

6 SSBs levekårsundersøkelse smiljø Hva er SSBs levekårsundersøkelse? SSB gjennomfører årlig ulike undersøkelser som omhandler menneskers levevilkår og som inngår i SSBs serie av levekårsundersøkelser. Noen utføres som panelundersøkelser og andre som tverrsnittundersøkelser. Tverrsnittundersøkelsene har fram til 2006 vært gjennomført med en planlagt rotasjon mellom tre hovedtemaer: helse, bolig- og boforhold og smiljø. Arbeidsmiljø var tema i 1996, 2000, 2003 og Fra og med 2006 er tverrsnittundersøkelsen om smiljø utvidet med et langt større utvalg. Dette skyldes blant annet en økt satsing på smiljøområdet fra nasjonale myndigheters side. Utvidelsen bidrar til at man i større grad enn tidligere kan bryte funnene ned på yrkesgrupper og tildels også grupper innenfor yrkesgrupper. Fra og med 2006 er smiljøundersøkelsene i tillegg etablert som et panel. Det vil si at det er de samme personene som vil bli intervjuet på flere tidspunkt, i dette tilfellet med tre års mellomrom. Våre medlemsgrupper Det er ikke uten videre enkelt å skille ut svarene til ulike deler av våre medlemsgrupper. I SSBs egen statistikkbank fra levekårsundesøkelsene er våre medlemsgrupper i hovedsak plassert i samlekategorien "pedagogisk ". I forbindelse med levekårsundersøkelsen i 1996 ble det trukket et tilleggsutvalg på 326 ansatte i skolesektoren. I 2000 ble det trukket et tilleggsutvalg på 600 ansatte i skolesektoren. På bakgrunn av disse utvalgene laget SSB en egen rapport kalt Lærernes smiljø i 1990-årene (Rønning og Vikan 2002). I denne rapporten skilles det mellom lærere i grunnskolen og lærere i videregående opplæring. I 2006 ble utvalget som tidligere nevnt, betraktelig utvidet slik at vi kan få en fininndeling av resultater på våre medlemsgrupper. Denne fininndelingen er laget på bakgrunn av en internasjonal standard for yrkesklassifisering, som i hovedsak legger til grunn hva som normalt kreves av faglig, formell kompetanse (SSB 1999). Hovedregelen er at personer som utfører samme soppgaver skal ha samme yrkeskode. Dette er som sagt en fininndeling SSB gjør i henhold til internasjonale standarder. Bruken av denne standarden for yrkesklassifisering er problematisk når det gjelder deler av Utdanningsforbundets medlemsgrupper da inndeling ikke er basert på kompetanseforskriftene eller stillingsstrukturene i det norske utdanningssystemet. I henhold til den standarden for yrkesklassifisering som SSB bruker, sorteres de ulike undervisningsyrkene slik: 6 Hva sier levekårsundersøkelsen om smiljøet i utdanningssektoren?

7 Grunnskolelærere, førskolelærere, yrkesfaglærere og faglærere i videregående opplæring (vgo) samt andre yrker innen undervisning og pedagogisk sorterer, uavhengig av deres formelle utdanning, under en kategori som nokså misvisende kalles "Undervisningsyrker som krever 1-3 års høgskoleutdanning". Universitets- og høgskolelektorer/-lærere, lektorer og adjunkter i vgo, spesiallærere/spesialpedagoger, spesialister i utdanningsmetodikk, studieinspektører o.l samt andre lærere med minst 4 års universitets- eller høgskoleutdanning sorterer under kategorien "Undervisningsyrker som krever minst 4 års universitets- eller høgskoleutdanning". Samlet utgjør disse yrkene den gruppen SSB kaller. I det følgende vil vi presentere hovedfunn for våre medlemsgrupper fra levekårsundersøkelsen Funnene vil bli sett i sammenheng med tidligere undersøkelser. Det er viktig å være klar over at tallgrunnlaget for våre grupper er relativt lite. Spesielt når materialet brytes ned på undergrupper, som for eksempel lektorer og adjunkter i videregående, vil feilmarginene være så vidt store at fordelingene like gjerne kan være tilfeldige som systematiske. Dette gjør det vanskelig å generalisere funnene. Men sammenstilt med tidligere levekårsundersøkelser og andre undersøkelser kan funnene brukes til å bekrefte en tendens. Hva sier levekårsundersøkelsen om smiljøet i utdanningssektoren? 7

8 Det fysiske smiljøet Inneklima Når det gjelder det fysiske smiljøet er det særlig inneklimaet som er en utfordring for våre medlemsgrupper. Det ser ut til at det har vært en bedring i inneklima for ansatte i pedagogisk fra 2000 og til Eller rettere sagt en nedgang i andelen av våre medlemsgrupper som opplever å e i et dårlig inneklima. Men fortsatt er andelen som utsettes for dårlig inneklima langt høyere blant gruppen enn blant alle under ett. I levekårsundersøkelsene er dårlig inneklima en samlebetegnelse for: trekk, tørr luft, dårlig ventilasjon og dårlig inneklima ellers. Tabellen nedenfor viser utviklingen i andelen som svarer at de er utsatt for dårlig inneklima mesteparten av tiden (definert som inntil ¾ av tiden). Tabell 1: dårlig inneklima Utsatt for dårlig inneklima 34 % 32 % 28 % 52 % 41 % 39 % Støy I SSBs rapport om lærernes smiljø i 1990-årene (Rønning og Vikan 2002) står det om støy at lærernes smiljø ikke skiller seg fra smiljøet til alle på dette området. Tallene fra 2006 bekrefter dette bildet. Mens fem prosent av alle oppgir at de er utsatt for sterk støy mesteparten av tiden, er tallet fire prosent i gruppen. Bryter vi dette tallet videre ned på de to underkategoriene Undervisningsyrker som krever 1-3-års høgskoleutdanning og Undervisningsyrker som krever minst 4 års universitets- eller høgskoleutdanning er tallene henholdsvis fem prosent og to prosent. Noe som viser at støy i større grad er et problem i barnehagen, i grunnskolen og på yrkesfag enn i videregående opplæring for øvrig og høyere utdanning. Når det gjelder førskolelærerne har vi grunn til å tro at tallet er enda høyere. I Utdanningsforbundets rapport om smiljøet i barnehagen (2007) oppgir 14 prosent at de opplever støy som et problem veldig ofte. 8 Hva sier levekårsundersøkelsen om smiljøet i utdanningssektoren?

9 Det psykososiale smiljøet I SSBs levekårsundersøkelser blir det psykososiale smiljøet kartlagt gjennom spørsmål knyttet til forekomsten av konflikter, vold og trakassering samt spørsmål om relasjoner og sam mellom kolleger og mellom ansatte og ledelse. Vold og trakassering Som tabellen nedenfor viser, skiller ikke våre medlemsgrupper seg i nevneverdig grad ut fra gjennomsnittet av alle når det gjelder å ha blitt utsatt for vold, erting/mobbing eller seksuell trakassering. Tabell 2: vold, erting/mobbing eller seksuell trakassering Utsatt for vold eller trussel om vold, et par ganger i måneden eller mer Utsatt for plaging eller erting av skamerater, et par ganger i måneden eller mer Utsatt for plaging eller erting av overordnet, et par ganger i måneden eller mer Utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer e.l., et par ganger i måneden eller mer % 6 % 5 % 5 % 8 % 6 % 2 % 2 % 1 % 1 % 3 % 1 % % % 3 % 2 % 4 % 1 % 1 % 2 % Sam Når det gjelder spørsmål om relasjoner og sam mellom kolleger og mellom ansatte og ledelse kommer våre medlemsgrupper gjennomgående litt dårligere ut enn snittet av alle. Særlig gjelder dette spørsmål om tilbakemelding fra overordnede på hvordan man utfører jobben. Her svarer hele 37 prosent i gruppen at de sjelden eller aldri får slik tilbakemelding i undersøkelsen. Mens for alle er andelen 27 prosent. Derimot er våre medlemsgrupper litt flinkere enn snittet av alle på å gi tilbakemeldinger kollegaer imellom. Det samme gjelder også spørsmål om støtte og hjelp i et fra kollegaer og fra nærmeste sjef. Tabellen nedenfor viser utviklingen fra 2003 til 2006 på en rekke spørsmål knyttet til sam og relasjoner. (Disse spørsmålene var ikke med i levekårsundersøkelsen i 2000). Hva sier levekårsundersøkelsen om smiljøet i utdanningssektoren? 9

10 Tabell 3: sam og relasjoner Får sjelden eller aldri støtte og hjelp i ditt fra nærmeste sjef Får sjelden eller aldri støtte og hjelp i ditt fra skolleger Sjelden eller aldri tilbakemelding fra overordnede på hvordan man utfører jobben Sjelden eller aldri tilbakemelding fra kolleger på hvordan man utfører jobben Ikke tatt hensyn til hvis man kommer med synspunkter på sforholdene Møtt med uvilje fra sjefer hvis man kommer med kritiske synspunkter på sforholdene Møtt med uvilje fra kolleger hvis man kommer med kritiske synspunkter på sforholdene % % % % 37 % 27 % 51 % 37 % 31 % 22 % 27 % 19 % 18 % 12 % 19 % 12 % 38 % 32 % 38 % 35 % 25 % 23 % 28 % 27 % Konflikter I SSBs presentasjon av delfunn fra levekårsundersøkelsen 2006 understrekes det at de aller fleste stakere har eller kommer til å oppleve en eller annen form for konflikt i løpet av sin yrkeskarriere. De aller fleste vil også oppleve en negativ handling eller ubehageligheter. Så lenge dette er enkeltstående episoder som løses på en rimelig måte, kan man i utgangspunktet anta at dette ikke har langvarige konsekvenser for den enkelte, selv om det kan oppleves som belastende og redusere stilfredsheten, og i enkelte tilfeller også føre til psykiske plager (Normann og Rønning 2007). I levekårsundersøkelsene måles konfliktnivået ved å stille følgende spørsmål: Opplever du på splassen din ofte, av og til, sjelden eller aldri dårlige forhold mellom ledelse og ansatte. Og tilsvarende: Opplever du på splassen din ofte, av og til, sjelden eller aldri dårlige forhold mellom ansatte. Til tross for vektleggingen av at konflikt er noe mange vil oppleve, er det alvorlig at andelen som opplever konflikt mellom ansatte og ledelse og mellom ansatte er langt høyere blant ansatte i gruppen 10 Hva sier levekårsundersøkelsen om smiljøet i utdanningssektoren?

11 enn blant alle. Tallene for 2006 viser at 47 prosent i gruppen ofte eller av og til opplever konflikter mellom ansatte og ledelse. Tilsvarende er andelen 37 prosent for alle. Det er også bekymringsfullt at andelen av gruppen som opplever konflikt øker. Tabell 4: konflikter mellom ansatte og ledelse i gruppen Opplever ofte eller av og til konflikter mellom ansatte og 33 % 36 % 47 % ledelse Opplever ofte eller av og til konflikter mellom ansatte 21 % 26 % 36 % I mai 2007 stilte Utdanningsforbundet spørsmål om konfliktnivå mellom ansatte og ledelse og mellom ansatte til organisasjonens medlemspanel. Undersøkelsen avdekket at det var en betydelig høyere andel av våre medlemmer i videregående opplæring som opplevde konflikt mellom ansatte og ledelse, enn blant våre øvrige medlemsgrupper. Tallene fra levekårsundersøkelsen 2000, som hadde et tilleggsutvalg på 600 ansatte i skolesektoren, viste det samme. Mens 41 prosent av lærerne i grunnskolen ofte eller av og til opplevde konflikt mellom ansatte og ledelse, svare hele 51 prosent av lærerne i videregående det samme. Det ser med andre ord ut til at konfliktnivået er langt høyere blant pedagogisk personale i skolen enn i barnehagen. Og høyere i videregående opplæring enn i grunnskolen. For å få mer presise tall bestilte Utdanningsforbundet egne kjøringer fra SSB for årene 2003 og 2006, brutt ned på de ulike yrkesgruppene innenfor de to kategoriene Undervisningsyrker som krever 1-3-års høgskoleutdanning og Undervisningsyrker som krever minst 4 års universitets- eller høgskoleutdanning. Tabellen nedenfor viser tall for de underkategoriene der flesteparten av Utdanningsforbundets medlemmer befinner seg og bekrefter at det særlig er i videregående opplæring at konfliktnivået er høyt. Tabell 5: konflikter mellom ansatte og ledelse/ mellom ansatte brutt ned på yrkesgrupper Andel ansatte som ofte eller av og til opplever konflikter mellom ansatte og ledelse: Yrkeskompetanse Universitets- og høgskolelærere 59 % Lektorer og adjunkter i videregående opplæring 62 % 32 % Grunnskolelærere 46 % Førskolelærere 32 % 39 % Yrkesfag- og faglærere i videregående opplæring 53 % - Gjennomsnitt for alle i undersøkelsen 37 % 32 % Hva sier levekårsundersøkelsen om smiljøet i utdanningssektoren? 11

12 Andel ansatte som ofte eller av og til opplever konflikter mellom ansatte: Yrkeskompetanse Universitets- og høgskolelærere 51 % Lektorer og adjunkter i videregående opplæring 43 % 17 % Grunnskolelærere 32 % Førskolelærere 36 % 31 % Yrkesfag- og faglærere i videregående opplæring 35 % - Gjennomsnitt for alle i undersøkelsen 27 % 19 % 12 Hva sier levekårsundersøkelsen om smiljøet i utdanningssektoren?

13 Helse og smiljørelatert sykefravær I levekårsundersøkelsen er man ute etter å finne eventuelle sammenhenger mellom smiljø og helse. Det blir derfor stilt en rekke spørsmål om plager som kan relateres til jobben. Det er ikke uten videre lett å måle smiljørelatert sykefravær på denne måten. Grimsmo (2001) peker på at blant annet tidsaspektet gjør at en ikke kan forvente høy samvariasjon mellom smiljøforhold og helseplager. Det kan ta lang tid før en sbelastning gjør seg utslag i svekket helse. Og belastningen kan for eksempel ha skjedd på et annet ssted enn der respondenten nå befinner seg. Like fullt gir levekårsundersøkelsen en indikasjon på hvorvidt enkelte yrkesgrupper er mer utsatte for helseplager enn andre. Helseplager I all hovedsak viser tallene fra 2000, 2003 og 2006 at våre medlemsgrupper (pedagogisk ) er like mye eller like lite utsatt for fysiske og psykiske helseplager som gjennomsnittet for alle. Dette gjelder spørsmål om hodepine, angst, depresjoner, øyenplager, hudplager og skjelett- og muskelplager. Gruppen skiller seg ut i negativ retning på spørsmål om de ukentlig føler seg fysisk utmattet når de kommer hjem fra jobb, og om de ukentlig har vansker med å sove fordi de tenker på jobb. Nær fire av ti i våre medlemsgrupper svarer at de føler seg fysisk utmattet ukentlig. Og i 2006 svarer hele 16 prosent at de ukentlig har vansker med å sove fordi de tenker på jobb. Tabell 6: fysisk utmattelse og søvnproblemer Føler seg fysisk utmattet 32 % 32 % når de kommer hjem, ukentlig 36 % 37 % Har vansker med å sove 8 % 11 % fordi de tanker på jobb, ukentlig 8 % 16 % For 2006-tallene er det mulig å bryte ned gruppen i de to kategoriene Undervisningsyrker som krever 1-3-års høgskoleutdanning og Undervisningsyrker som krever minst 4 års universitets- eller høgskoleutdanning. Da ser vi at det særlig er grunnskole- og førskolelærerne som føler seg fysisk utmattet. Hva sier levekårsundersøkelsen om smiljøet i utdanningssektoren? 13

14 Tabell 7: fysisk utmattelse og søvnproblemer i undergrupper av gruppen 2006 Føler seg fysisk utmattet når de kommer hjem, ukentlig Har vansker med å sove fordi de tanker på jobb, ukentlig Undervisningsyrker som krever 1-3- års høgskoleutdanning Undervisningsyrker som krever minst 4 års universitets- eller høgskoleutdanning 39 % 31 % 16 % 15 % Sykefravær og sykenærvær I levekårsundersøkelsene spørres det om sykefravær og om hvorvidt årsaken til sykefravær var helseplager som skyldes jobben. Det blir også kartlagt omfanget av langtidsfravær (over 14 dager) og omfang av sykenærvær dvs. det å gå på jobb selv om man er syk. Det ser ikke ut til at Utdanningsforbundets medlemsgrupper har verken mer eller mindre langtidsfravær eller smiljørelatert sykefravær enn gjennomsnittet av alle. I undersøkelsen oppgir sju prosent av alle at de har hatt sykefravær på grunn av helseplager som skyldes jobben. For gruppen er tallet også sju prosent. Splitter vi gruppen opp i Undervisningsyrker som krever 1-3-års høgskoleutdanning og Undervisningsyrker som krever minst 4 års universitets- eller høgskoleutdanning, er tallene henholdsvis åtte prosent og fem prosent. Med andre ord kan det se ut til at smiljørelatert sykefravær er høyere blant ansatte i grunnskolen og barnehagene, enn i videregående og høyere utdanning. Fra før kjenner vi til at i Utdanningsforbundets undersøkelse om smiljøet i barnehagen oppga hele 20 prosent av førskolelærerne at de hadde hatt sykefravær det siste året som skyldtes smiljøforhold. Det smiljørelaterte sykefraværet er høyere i gruppen Undervisningsyrker som krever 1-3-års høgskoleutdanning enn i gruppen Undervisningsyrker som krever minst 4 års universitets- eller høgskoleutdanning og gjennomsnittet for alle. Samtidig er også sykenærværet høyere i denne gruppen. 22 prosent av alle og av gruppen Undervisningsyrker som krever minst 4 års universitets- eller høgskoleutdanning oppgir at de har gått på jobb til tross for sykdom fire ganger eller mer det siste året. Det tilsvarende tallet for Undervisningsyrker som krever 1-3-års høgskoleutdanning er 28 prosent. 14 Hva sier levekårsundersøkelsen om smiljøet i utdanningssektoren?

15 Utfordringer Tallene fra SSBs levekårsundersøkelser bekrefter viktigheten av at Utdanningsforbundet prioriterer smiljø høyt. Når det gjelder det fysiske smiljøet er det fortsatt en alt for høy andel av våre medlemsgrupper som opplever at de er i et dårlig inneklima. For en stor del av de ansatte i barnehagen er også støy et reelt smiljøproblem. Når det gjelder det psykososiale smiljøet er det særlig et høyt konfliktnivå og tegn på manglende sam mellom ansatte og ledelse som er bekymringsfullt. Godt sam mellom ledelse og ansatte er en viktig betingelse for å skape et godt smiljø. Dette kommer blant annet til uttrykk i Arbeidsmiljølovens formålsparagraf som sier at et av formålene med loven er "å gi grunnlag for at sgiver og stakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt smiljø i sam med slivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet". Godt sam blir også vektlagt i avtaleverket mellom partene i slivet. Når hele 37 prosent av de ansatte i gruppen rapporterer at de sjelden eller aldri får tilbakemelding fra overordnede på hvordan jobben utføres, er det alvorlig både fordi manglende tilbakemelding kan oppleves tungt for den enkelte staker og fordi jobben til våre medlemsgrupper er av en slik karakter at uten slik tilbakemelding er det problematisk å få god undervisningskvalitet og god profesjonell utvikling. Like alvorlig er det når ansatte i et profesjonsyrke blir møtt med uvilje fra andre ansatte eller overordnede når de kommer med kritiske synspunkter. Å fremme kritiske synspunkter burde være en viktig del av jobben. Opplevelsen av at det på splassen er et dårlig forhold og høyt konfliktnivå mellom de ansatte og ledelsen er også et alvorlig smiljøproblem som stiller både Utdanningsforbundet og sgiverne overfor viktige utfordringer. Det blir verken godt smiljø eller et godt læringsmiljø på skoler der nær halvparten av de ansatte opplever å være i konflikt med ledelsen. En viktig oppgave framover for organisasjonen må være å e for å finne årsaker til samsproblemene og konfliktene. Dette er en oppgave for både sgiver og staker. I det kommunale avtaleverket, som de fleste av Utdanningsforbundets medlemmer omfattes av, vektlegges sam mellom stakersiden og sgiverne. I Hovedavtalens formålsparagraf står det blant annet: Målet er gjennom videreutvikling av kommunesektoren å gi tjenester av høy kvalitet, skape trygge splasser med meningsfylt og et godt smiljø. Partene er enige om at godt Hva sier levekårsundersøkelsen om smiljøet i utdanningssektoren? 15

16 sam mellom sgiver og de tilsatte og deres organisasjoner er en forutsetning for å få dette til. For å kunne følge med i utviklingen av smiljøet til Utdanningsforbundets medlemsgrupper bør organisasjonen vurdere, eventuelt sammen med sgiversiden, å bestille et tilleggsutvalg av våre medlemsgrupper i den neste levekårsundersøkelsen som har smiljø som tema. Organisasjonen bør også ta opp til diskusjon med SSB deres standard for yrkesklassifisering. Som vi var inne på innledningsvis i notatet er denne klassifiseringen problematisk og direkte misvisende i forhold til den faktiske stillingsstrukturen og kompetansekravene i undervisningssektoren i Norge. 16 Hva sier levekårsundersøkelsen om smiljøet i utdanningssektoren?

17 Litteraturliste Grimsmo, A. (2001): Lærernes smiljø AFI Notat 7/01 Normann, T.M. og Rønning, E. (2007): Konflikter, mobbing trakassering og vold i slivet. Få utsatt, noen yrker mer utsatt enn andre. Samfunnsspeilet nr. 4, 2007 (s ). SSB. Rønning, E. og Vikan, S.T. (2002): Lærernes smiljø i 1990-årene. Rapporter 2002/1. SSB Skaalvik, E. og Skaalvik, S. (2007): Lærernes mestringsforventninger: utprøving av en norsk skala og sammenheng med utbrenthet og skolekontekst. Spesialpedagogikk nr (s ). SSB (1999): Standard for yrkesklassifisering. Norges offisielle statistikk (NOS) C 521. Utdanningsforbundet (2007): Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes smiljø. Rapport 2007/01. Utdanningsforbundet (2007): Medlemspanelet mai Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport. Nettsteder: Presentasjon av levekårsundersøkelsene finnes på: Hva sier levekårsundersøkelsen om smiljøet i utdanningssektoren? 17

18 18 Hva sier levekårsundersøkelsen om smiljøet i utdanningssektoren?

19 Publikasjoner fra avdeling for utredning hittil i 2007 Rapporter 2007/1 Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes smiljø 2007/2 Usikker - På god vei - Kan. Om nye vurderingsformer på barnetrinnet Temanotat 2007/1 Barnehagen i et internasjonalt perspektiv 2007/2 Et kritisk blikk på internasjonale sammenligninger innenfor utdanningsfeltet 2007/3 Ressursutvikling i grunnskolen 2007/4 Revidert budsjett 2007 og kommuneproposisjonen 2008: Utdanningsforbundets høringsnotat og resultatet av stortingsbehandlingen 2007/5 Ressursutvikling i videregående opplæring /6 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? Lønn i forhold til kjønn, utdanning og næring. Faktaark 2007:1 Likestilling på dagsorden 2007:2 Evaluering av Kvalitetsreformen - gevinst for studentene, tap for forskningen? 2007:3 Nøkkeltall for grunnskolen skoleåret 2006/ :4 Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes smiljø 2007:5 Nøkkeltall for barnehagen :6 Fakta ved semesterstart 2007:7 Verdens lærerdag Rapporter fra medlemspanelet Januar 2007: Utdanningsforbundets nettsted Innføringen av Kunnskapsløftet Realfag i skolen og barnehagen Mars 2007: Utdanningsforbundets blader og tidsskrifter Likestilling i barnehagen Seniorer i skolen Mai 2007: Det psykososiale smiljøet Juni 2007 Informasjonsutveksling mellom organisasjon og medlem publikasjoner kan lastes ned fra

20 Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, N-0134 Oslo Telefon Faks utdanningsforbundet.no