Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst?

Transkript

1 Temanotat 2007/06 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? Lønn i forhold til kjønn, utdanning og næring.

2 Temanotat 2007/06 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? Lønn i forhold til kjønn, utdanning og næring. Utgiver: avdeling for utredning Saksansvarlig: Hedda Kirstine Mellingen, avdeling for lønns- og arbeidsvilkår Utgiver: Utdanningsforbundet, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo

3 Innholdsfortegnelse Innledning...4 Kvinners og menns lønn etter utdanningslengde...6 Kvinners og menns lønn etter næring...8 Lønnsutvikling over tid...12 Avslutning Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? 3

4 Innledning I dette temanotatet presenterer vi et utvalg statistikk som beskriver lønnsnivå og lønnsutvikling i relasjon til kjønn, utdanningslengde og næring. I 1995 nedsatte Barne- og familiedepartementet et utvalg som skulle se på arbeidsvurdering som metode for likelønn mellom kvinner og menn et arbeid forløperne til Utdanningsforbundet også var involvert i. I 1997 kom utvalgets innstilling, som førte til at likestillingslovens 5 om lik lønn for arbeid av lik verdi ble skjerpet med virkning fra Fire år senere, i juni 2006, ble den nyopprettede Likelønnskommisjonens mandat presentert av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem. Kommisjonen bes blant annet vurdere hvordan fordelingen av rammen for lønnsoppgjørene de siste ti årene har vært i et likelønnsperspektiv. Som temanotatet viser, handler det ikke bare om hvor stor del av lønnsveksten som har gått til kvinner og hvor mye som har gått til menn, men hvor stor del av samfunnets verdiskapning ansatte i offentlig sektor har fått ta del i. I gjennomsnitt tjener heltidsansatte kvinner i underkant av 87 % av menn. Det er imidlertid store forskjeller relatert til bl.a. utdanningslengde. Det er i gruppen med t.o.m. 4 års universitets- eller høgskoleutdanning den kjønnsmessige lønnsforskjellen er størst. Dette er samtidig den gruppen der kvinneandelen er høyest. Det er tankevekkende og problematisk at kvinnedominerte yrkesgrupper diskrimineres systematisk i forhold til mannsdominerte. Det er ikke mindre problematisk for samfunnet når vi vet at det store flertallet kvinner med høyere utdanning befinner seg i offentlig sektor. Likelønn blir dermed ikke bare et spørsmål om kjønn, men et spørsmål om sektor. Er det kvinnene som velger feil ved å gå inn i yrker med lavere avlønning? Det er vanskelig å hevde at å velge et arbeid innen viktige velferdssektorer er et feilvalg samfunnsmessig sett. En kan også stille spørsmålet motsatt: er det slik at høy kvinneandel gir som resultat svakere avlønning i sektoren? Uansett viser tallene en klar negativ sammenheng mellom lønn og kvinneandel. Lønnsforskjeller mellom sektorene må i større grad inn som en dimensjon når likelønn diskuteres. I temanotatet ser vi både på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn innen sektorer og ulikt lønnsnivå mellom sektorene. Vi kommer heller ikke unna den mindrelønnsutviklingen vi har sett for skoleverket siden KS overtok forhandlingsansvaret i Vi konsentrerer oss om de såkalte utdanningsgruppene, det vil si de med universitets- eller høgskoleutdanning. SSB deler denne gruppen i to kategorier: de med t.o.m. 4 års høyere utdanning og 4 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst?

5 de med mer enn 4 års høyere utdanning. Næringene vi har valgt å se på er kommunesektoren (eksklusive skoleverket) samt skoleverket i offentlig sektor, og industri og finanstjenester i privat sektor. I offentlig sektor er tallene basert på KS-data (Personaladministrativt Informasjonssystem PAI), inklusive Oslo kommune. I privat sektor er tallene basert på et utvalg innhentet av SSB. Tallene gjelder alle yrkesgrupper i sektorene, gitt avgrensningen mht. utdanningsnivå. Med ett presisert unntak gjelder tallene kun heltidsansatte. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, faste og variable tillegg, samt eventuelt bonus og provisjon. Betegnelsen Kommune i figuraksene står for kommunesektoren, dvs. både kommuner og fylkeskommuner. Skoleverket er ikke inkludert i tallene for kommunesektoren men er holdt separat som egen næring, bortsett fra når annet er presisert. Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? 5

6 Kvinners og menns lønn etter utdanningslengde Figur 1. Kvinners lønn som andel av menns lønn. Universitets- og høgskoleutdannede fordelt på t.o.m. 4 års og mer enn 4 års høyere utdanning. Heltidsansatte. Årlige tall. 85,0 % 84,1 % 82,5 % 80,4 % 80,0 % 78,0 % T.o.m. 4 år Mer enn 4 år Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), rapport Etter inntektsoppgjørene 2007 Figur 1 viser at i 1997 tjente kvinner med til og med 4 års universitets- eller høgskoleutdanning 80,4 % av det menn med like lang utdanning tjente. Ni år senere tjente de 80 %. Med det fokuset det har vært på likelønn, er det lite imponerende at det ikke har skjedd mer i denne perioden. Det var riktignok en tendens til bedring fra 2001 til 2004, men fra 2004 har trenden vært negativ. I gruppen med universitets- eller høgskoleutdanning ut over 4 år ligger kvinners lønn på 82,5 % av menns lønn, altså litt høyere enn for dem med kortere utdanning. Dette er likevel en klar nedgang fra Vi skal se litt nærmere på tallene. Figur 2 viser hvordan kvinners lønnsandel varierer i forhold til samlet kvinneandel og utdanningslengde. 6 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst?

7 Figur 2. Kvinners lønn som andel av menns lønn, etter utdanningslengde. Kvinneandel etter samme inndeling. Heltidsansatte, ,4 % 85,2 % 48 % 80,0 % 82,5 % 31 % 29 % 33 % Grunnskole Videregående Univ./høgskole 4 år Univ./høgskole > 4 år Kvinners lønn som andel av menns Kvinneandel Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), rapport Etter inntektsoppgjørene 2007 Figur 2 inneholder to typer informasjon. De grønne stolpene viser hvor mye kvinner tjener i forhold til menn innen ulike utdanningskategorier. Den blå grafen viser hvor stor kvinneandelen er, fordelt på de samme kategorier. Figuren omfatter kun heltidsansatte, slik at den store gruppen deltidsansatte kvinner dessverre ikke er med. Den relative forskjellen mellom hva kvinner og menn tjener er størst for de to universitets- og høgskolegruppene, og spesielt blant dem med slik utdanning av t.o.m. 4 års varighet. Det som er interessant er at dette også er de gruppene der kvinneandelen er størst. For de med universitets- eller høgskoleutdanning til og med 4 år utgjør kvinners lønn bare 80 % av menns lønn, og samtidig er det en gruppe der kvinnene utgjør bortimot halvparten av de ansatte. Tar vi med alle de deltidsansatte kvinnene vi vet jobber i offentlig sektor, og det faktum at deltidsansatte relativt sett tjener dårligere enn heltidsansatte, kan vi slutte at virkeligheten ser enda verre ut: Kvinners andel av menns lønn er enda lavere, og andelen kvinner i disse yrkene enda høyere. Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? 7

8 Kvinners og menns lønn etter næring Hva kan ligge bak tallene fra forrige kapittel? Det skjuler seg store forskjeller mellom ulike sektorer og næringer. Figur 3 viser lønnsfordelingen mellom kvinner og menn for universitets- og høgskoleutdannede innenfor kommunesektoren, skoleverket, industrien og finanstjenester. Figur 3. Kvinners lønn som andel av menns lønn, etter næring. Universitets- og høgskoleutdannede fordelt på t.o.m. 4 års og mer enn 4 års høyere utdanning. Heltidsansatte, % 92 % 91 % 98 % 97 % 85 % 82 % 71 % 75 % 50 % Kommune Skoleverket Industri Finans T.o.m. 4 år Mer enn 4 år Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), rapport Etter inntektsoppgjørene 2007 Den største lønnsforskjellen mellom kvinner og menn med høyere utdanning ligger i privat sektor (her representert ved industri- og finansnæringen). I skoleverket tjener kvinner rundt 97 % av menn litt variasjon i forhold til utdanningslenge mens det i kommunesektoren ligger på rundt 91 %. I industrien er kvinners lønn i gjennomsnitt 82 % av menns lønn for dem med til og med 4 års universitets- eller høgskoleutdanning, mens den for dem med mer enn 4 års høyere utdanning er om lag 85 %. Situasjonen er enda verre i finanstjenester, der kvinners lønn ligger helt nede på et par og sytti prosent av menns. Her slår det inn at det er langt flere mannlige enn kvinnelige ledere, og at kvinner og menn gjerne er ansatt på ulike områder. Det er også av betydning at tallene bare gjelder heltidsansatte, de reelle forskjellene vil nok være større om samtlige ansatte var medregnet. 8 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst?

9 Figur 3 viser at tallene fra figur 2 over kvinners andel av menns lønn skjulte store innbyrdes forskjeller mellom næringer i offentlig og privat sektor. Det samme er tilfelle for kvinneandelen, se tabell 1. Tabell 1. Andel kvinner blant heltidsansatte med universitets- eller høgskoleutdanning, Kommunesektor ekskl. skoleverket 73 % T.o.m. 4 års høyere utdanning Skoleverket 61 % Industri 26 % Finans 37 % Kommunesektor ekskl. skoleverket 45 % Mer enn 4 års høyere utdanning Skoleverket 43 % Industri 20 % Finans 28 % Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), rapport Etter inntektsoppgjørene 2007 For gruppen med t.o.m. 4 års universitets- eller høgskoleutdanning, er det stor overvekt av kvinner i kommunesektoren ekskl. skoleverket og til dels også i skoleverket. Innenfor industri og finans er det tilsvarende overvekt av menn. Figur 2 viste at forskjellen på kvinners og menns lønn er størst for universitets- og høgskoleutdannede. Det er samtidig der vi finner høyest kvinneandel. Vi har sett at disse kjønnsforskjellene ikke er så store i kommunal sektor og skoleverket som i industri og finans. Tabell 1 viser at for dem med universitetseller høgskoleutdanning t.o.m. 4 år er kvinneandelen høy i kommunesektoren, og tilsvarende lav i industri og finans. Det som forklarer de ulikhetene vi så i figur 2 er først og fremst lønnsnivået i offentlig sektor versus lønnsnivået i privat. De grønne søylene i figur 2 viste at kvinner med t.o.m. 4 års universitets- eller høgskoleutdanning var de som tjente minst i forhold til menn med like lang utdanning (80 %), og den blå grafen i samme figur viste at det samtidig er her vi finner den høyeste kvinneandelen. Når imidlertid kjønnsfordelingen er slik vi ser i tabell 1, kan vi si at det som faktisk sammenliknes i det første diagrammet, er kvinners lønn i det offentlige versus menns lønn i det private. La oss se nærmere på hvordan lønnsnivåene er for noen offentlige og private næringer for kvinner og menn. Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? 9

10 Figur 4. Årslønn heltidsansatte med t.o.m. 4 års universitets- eller høgskoleutdanning, Kommune Skoleverket Industri Finans Kvinne Mann Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), rapport Etter inntektsoppgjørene Årslønnen er beregnet som månedslønn per multiplisert med 12. Figur 4 viser at forskjellen i lønnsnivå sektorene imellom er mye større enn forskjellen mellom kvinner og menn i hvert fall når det gjelder kommunesektoren og skoleverket. Det er forskjellen mellom kommune- og skoleansatte på den ene siden og industri/finans på den andre som er den virkelig store lønnsmessige utfordringen. At det i tillegg er et likelønnsproblem i privat sektor er åpenbart. Når vi vet at kvinner og menn fordeler seg ulikt på sektorer, forteller dette noe om samfunnets verdsetting av kvinnedominerte yrker. Likelønn handler om at yrker med likeverdig utdanning, kompetanse og ansvar verdsettes likt. Slik lønnsmassen fordeler seg i dag, skapes og opprettholdes det systematiske kjønnsforskjeller i samfunnet. Samfunnet må vise at det betyr noe når pedagoger i barnehage og skole framheves som en av landets viktigste ressurser. Da burde dette også få utslag på lønnsstatistikken. Å si at kvinner må velge utradisjonelt er ingen akseptabel løsning. For det første: Man må kunne velge å jobbe i offentlig sektor, og løse offentlige fellesskapsoppgaver, uten å være hensatt til lønninger som ligger mer enn kroner under det de med tilsvarende utdanningslengde får i det private. For det andre: Det hjelper ikke mennene i offentlig sektor at kvinnene velger utradisjonelt deres lønninger ligger ikke veldig mye over kvinnenes. For det tredje: Hvis kvinnene velger utradisjonelt, eller på annen måte søker seg til privat sektor, hvem skal da løse oppgavene i det offentlige? Samfunnet har rett og slett ikke råd til å fortsette den ulike verdsettingen av offentlige og private, kvinnedominerte og mannsdominerte, yrkesgrupper. 10 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst?

11 Figur 5. Årslønn heltidsansatte med mer enn 4 års universitets- eller høgskoleutdanning, Kommune Skoleverket Industri Finans Kvinne Mann Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), rapport Etter inntektsoppgjørene Årslønnen er beregnet som månedslønn per multiplisert med 12. Figur 5 viser at de samme forhold gjør seg gjeldende for dem med mer enn 4 års høyere utdanning. Yrker med høy andel kvinner blir systematisk verdsatt lavere enn yrker med høy andel menn. Dette er diskriminerende. Også menn i kvinnedominerte yrker tjener langt dårligere enn menn med tilsvarende lang utdanning i privat sektor. Utdanningsforbundets landsmøte i 2006 vedtok å opprettholde de lønnspolitiske målsettingene fra 2003, som bl.a. sier at lønnsnivået for utdanningsgruppene i offentlig sektor skal samsvare med lønnsnivået for utdanningsgruppene i privat sektor. Tallene vi har presentert viser at dit er det en lang vei å gå. Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? 11

12 Lønnsutvikling over tid Figur 6. Årslønn heltidsansatte med t.o.m. 4 års universitets- eller høgskoleutdanning, Nominelle kroner Industri Finans Kommune Skoleverket Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), rapportene Etter inntektsoppgjørene for 2004 til 2007, og SSBs statistikkbank. Årslønnen er beregnet som månedslønn per multiplisert med 12. Figur 6 viser gjennomsnittlig lønnsnivå og utviklingen over tid for kommunesektoren, skoleverket, industri og finans for dem med universitets- eller høgskoleutdanning t.o.m. 4 år. Over tid vil den nominelle avstanden mellom lønnsnivået i de ulike næringene øke også selv om den prosentvise lønnsutviklingen skulle være lik. Næringene i offentlig sektor må altså ha en bedre prosentvis utvikling enn næringene i privat sektor dersom de skal ta innpå lønnsnivået, fordi lønnsnivået er lavere i utgangspunktet. Vi ser at kommunesektoren har tatt innpå skoleverket. Fra 1. desember 2003 til 1. desember 2006 har ansatte i skoleverket med t.o.m. 4 års universitets- eller høgskoleutdanning hatt en nominell lønnsvekst på 8,9 %, mens kommunesektoren utenom skoleverket i gjennomsnitt har hatt en lønnsøkning på 14,6 %. Til tross for at kommuneansatte i denne utdanningsgruppen har hatt en bedre lønnsutvikling også i forhold til industriansatte, mangler det fremdeles mye på lønnsnivået før vi kan si at disse næringene verdsettes likt av samfunnet. Utviklingen for ansatte i finanstjenester taler for seg. I 2003 tjente skoleverket 3/4 av det ansatte i finanstjenester tjente. I 2006 var dette redusert til 2/3. 12 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst?

13 Mindrelønnsutviklingen i skoleverket, både i forhold til privat sektor og i forhold til øvrige kommuneansatte, er enda tydeligere hvis vi ser på dem med lengre enn 4 års utdanning, se figur 7. Figur 7. Årslønn heltidsansatte med mer enn 4 års universitets- eller høgskoleutdanning, Nominelle kroner Industri Finans Kommune Skoleverket Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), rapportene Etter inntektsoppgjørene for 2004 til 2007, og SSBs statistikkbank. Årslønnen er beregnet som månedslønn per multiplisert med 12. For denne utdanningsgruppen ser vi at gjennomsnittslønnen for kommuneansatte utenom skoleverket faktisk har passert gjennomsnittslønnen i skoleverket. Skolepakkene er i ferd med å bli borte. Det er et resultat av at skoleverket fra 1. desember 2003 til 1. desember 2006 har hatt en lønnsvekst på 7,1 %, mens kommuneansatte for øvrig har hatt en lønnsvekst på 13,5 %. Når det gjelder lønnsnivå ligger imidlertid begge langt unna ansatte i industri og finans. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste i kommunesektoren og skoleverket var per om lag 70 % av gjennomsnittlig månedsfortjeneste i industrien, og ca. 60 % av gjennomsnittlig månedsfortjeneste i finansnæringen. Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? 13

14 Figur 8. Endring i gjennomsnittlig årslønn basert på næringenes lønnsvekst, Prosentvis lønnsvekst i næringen, multiplisert med lærerpersonalets gjennomsnittslønn Skoleverket Kommune Industri Finans Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), rapportene Etter inntektsoppgjørene 2004 og Etter inntektsoppgjørene 2007 NB! Tallene for skoleverket gjelder de som omfattes av avtalen for undervisningspersonalet. For de øvrige næringene er alle ansatte med i tallene, også ansatte uten universitets- og høyskoleutdanning. Skoleverket er i tillegg omfattet av tallene for kommunesektoren. Tallene inkluderer også deltidsansatte for alle sektorer bortsett fra finansnæringen Den første søylen i figur 8 viser hva lønnsutviklingen fra 2003 til 2006 har betydd i kroner for en lærer med en lønn på kr i 2003 (gjennomsnittlig årslønn uavhengig av utdanningslengde). De neste søylene viser hva den samme læreren kunne fått dersom vedkommendes prosentvise lønnsvekst hadde vært som for ansatte i hhv. kommunesektoren, industrien og finansnæringen. Med den lønnsutviklingen undervisningspersonalet faktisk har hatt, har de fått i gjennomsnitt kroner mer i lønn fra 2003 til Dersom lønnsutviklingen hadde vært den samme som for gjennomsnittet i kommunesektoren (inkludert skoleverket som altså trekker ned), hadde de fått kroner mer i 2006 enn i Med industriansattes lønnsutvikling hadde undervisningspersonalet i gjennomsnitt fått kroner mer i løpet av 3-årsperioden, og med finansansattes lønnsutvikling hadde de i gjennomsnitt fått dobbelt så mye i kronetillegg som hva de faktisk fikk. Vær oppmerksom på at til forskjell fra de øvrige diagrammene i notatet, inngår skoleverket her i bakgrunnstallene for kommunesektoren, samt at deltidsansatte er med i materialet. Ettersom lønnveksten har vært lavere i skoleverket enn kommunesektoren for øvrig, medfører det at den reelle forskjellen mellom lønnstillegget i skoleverket og kommunesektoren er større enn det som fremgår her (hhv kroner og kroner). 14 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst?

15 Avslutning Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? Temanotatet svarer ikke fullt ut på spørsmålet i tittelen. Det var heller ikke hensikten. Vi har forsøkt å gi en beskrivelse av hvordan situasjonen er, og dette kan muligens også gi en antydning om hvordan det har blitt slik. Tallene viser at det er en statistisk sammenheng mellom kvinneandelen og lønnsnivået i de næringene vi har sett på. Denne forskjellen gir seg skarpest utslag i forholdet mellom offentlig og privat sektor. Høy kvinneandel ser ut til å samvariere med svakere lønnsnivå. Det er vanskelig å si eksakt hvor mye av lønnsforskjellen mellom kvinner og menn som kan forklares av kjønn, og hvor mye av ulikheten i lønnsnivå mellom offentlig og privat sektor som kan forklares uavhengig av kjønnsandelen. Det er likevel hevet over enhver tvil at en lønnsutvikling som medfører at lønnsnivået i offentlig sektor nærmer seg lønnsnivået i privat sektor, vil være et viktig bidrag i positiv retning for reell økonomisk likestilling mellom kvinner og menn. Samtidig vil det vise at samfunnet verdsetter den jobben både kvinner og menn gjør i noen av samfunnets aller viktigste yrker. En situasjon hvor næringer/sektorer med høy kvinneandel har en svakere lønnsprofil enn de med lavere kvinneandel bør oppfattes som en utfordring selv om lønnsulikhetene mellom kvinner og menn innen de enkelte sektorer/næringer er begrensede. Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? 15

16 16 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst?

17 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? 17

18 18 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst?

19 Publikasjoner fra avdeling for utredning hittil i 2007 Rapporter 2007/1 Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø Temanotat 2007/1 Barnehagen i et internasjonalt perspektiv 2007/2 Et kritisk blikk på internasjonale sammenligninger innenfor utdanningsfeltet 2007/3 Ressursutvikling i grunnskolen 2007/4 Revidert budsjett 2007 og kommuneproposisjonen 2008: Utdanningsforbundets høringsnotat og resultatet av stortingsbehandlingen 2007/5 Ressursutvikling i videregående opplæring 2006 Faktaark 2007:1 Likestilling på dagsorden 2007:2 Evaluering av Kvalitetsreformen - gevinst for studentene, tap for forskningen? 2007:3 Nøkkeltall for grunnskolen skoleåret 2006/ :4 Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø 2007:5 Nøkkeltall for barnehagen :6 Fakta ved semesterstart Rapporter fra medlemspanelet Januar 2007: Utdanningsforbundets nettsted Innføringen av Kunnskapsløftet Realfag i skolen og barnehagen Mars 2007: Utdanningsforbundets blader og tidsskrifter Likestilling i barnehagen Seniorer i skolen Mai 2007: Det psykososiale arbeidsmiljøet Juni 2007: Informasjonsutveksling mellom organisasjon og medlem Alle publikasjoner kan lastes ned fra

20 Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, N-0134 Oslo Telefon Faks utdanningsforbundet.no