Rapport mars lærere. Utdanningsforbundets medlemspanel. Oppfølging og tiltak for elever med særskilte behov Samarbeid mellom skole og SFO

Transkript

1 Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport mars lærere Oppfølging og tiltak for elever med særskilte behov Samarbeid mellom skole og SFO

2 Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport mars 2008 Data er innsamlet og bearbeidet i avdeling for utredning ved Åshild Olaussen Avdeling for utredning er en avdeling i Utdanningsforbundets sekretariat. Arbeidet i avdeling for utredning er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før de offentliggjøres. Utgiver: Utdanningsforbundet, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo

3 Innholdsfortegnelse Fakta om undersøkelsen... 5 Metode... 5 Medlemspanelet mars Bakgrunnsspørsmål... 6 Oppfølging og tiltak for elever med særskilte behov... 9 Prosedyrer og behov for bistand... 9 Vurdering av hjelpen fra PPT og Kompetansesentrene Samarbeid mellom skole og SFO Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel mars

4 4 Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel mars 2008

5 Fakta om undersøkelsen Utdanningsforbundets medlemspanel er et fast panel på litt over 1100 personer. Av disse er omtrent 900 lærere. Deltakerne i panelet utgjør et tilfeldig representativt utvalg av medlemsmassen til Utdanningsforbundet. Gjennom medlemspanelet får Utdanningsforbundet både fram medlemmenes erfaringer og synspunkter på viktige saker for forbundet, og får kartlagt nye behov og utfordringer. Medlemspanelet vil også kunne gi Utdanningsforbundet informasjon om hva som skjer ute på den enkelte arbeidsplass. Metode Undersøkelsen er gjennomført elektronisk ved bruk av verktøyet Easyresearch, og ble foretatt i perioden 29. februar til 10. mars Undersøkelsen ble sendt til 886 lærere i grunnskolen og videregående opplæring. Vi mottok svar fra 590 respondenter, noe som gir en svarprosent på 68. Enhver utvalgsundersøkelse er beheftet med usikkerhet. Usikkerheten varierer både med svarfordelingen og med antall respondenter. Jo færre respondenter og jo mer svarfordelingen nærmer seg 50/50, jo større blir usikkerheten. For denne undersøkelsen vil feilmarginene variere mellom +/- 0,8 og +/- 4,1 prosent. Medlemspanelet mars 2008 Undersøkelsen som i mars 2008 ble sendt til medlemspanelets lærermedlemmer innehold spørsmål om: Oppfølging og tiltak for elever med særskilte behov Samarbeid mellom skole og SFO Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel mars

6 Bakgrunnsspørsmål 6 Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel mars 2008

7 Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel mars

9 Oppfølging og tiltak for elever med særskilte behov Prosedyrer og behov for bistand 75 prosent oppgir at skolen de arbeider på har klare prosedyrer for oppfølging ved mistanke om lærevansker. På barnetrinnet oppgir hele 81 prosent at de har slike prosedyrer. Nær halvparten av lærerne oppgir at de ikke får tilstrekkelig hjelp til å sikre tidlige tiltak. Litt over halvparten oppgir at de ikke får tilstrekkelig hjelp til å legge til rette for læring og utvikling for elever med særskilte behov. Hjelp og råd fra kollegaer er den viktigste kilden til kunnskap om opplæring av elever med særskilte behov. Lærerne på barnetrinnet ønsker heller to lærere i klassen enn færre elever i klassen, for bedre å takle elever med særskilte behov. Lærerne på ungdomstrinnet og i videregående heller mer i retning av færre elever i klassen. Omtrent 1/3 av lærerne (på alle trinn) oppgir at egne grupper for barn med særskilte behov vil være viktigste bistand. Lærerne opplever størst behov for å styrke sin kompetanse til å beherske metoder og arbeidsformer som gir læring for eleven. Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel mars

10 Grunnskolen, barnetrinnet Grunnskolen, ungdomstrinnet Videregående opplæring Ja 81,1 % 78,8 % 62,9 % Nei 14,2 % 15,9 % 20,6 % Vet ikke 4,7 % 5,3 % 16,5 % 10 Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel mars 2008

13 Prosent Færre elever i gruppene/klassene 24,2 % Assistent gruppen/klassen 6,4 % To lærere i gruppen/klassen 31,5 % Egne grupper for elever med særskilte behov 32,4 % Annet 5,5 % Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel mars

15 Prosent Hjelp til bedre samarbeid med foreldrene 2,7 % Hjelp til å beherske metoder og arbeidsmåter som gir læring for eleven 73,2 % Hjelp til å takle diagnostisering/kartlegging bedre 18,2 % Annet 5,9 % Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel mars

17 Vurdering av hjelpen fra PPT og Kompetansesentrene Over halvparten av læreren opplever at hjelpeapparatet (PPT og Kompetansesentrene) legger mest vekt på kartlegging og diagnostisering. Svært få opplever at tilrettelegging av metoder og arbeidsformer blir tillagt mest vekt. 59 prosent av lærerne mener dessuten at bruksverdien av hjelpen fra PPT når det gjelder tilrettelegging av metoder og arbeidsmåter for undervisningen er liten eller svært liten. 34 prosent opplever at bruksverdien av hjelpen fra PPT til kartlegging og diagnostisering er høy eller svært høy. 1/3 av lærerne er fornøyd med oppfølgingen fra PPT etter at tiltak er satt i verk. De som jobber i skoleledelsen (rektorer og studieinspektører) er i større grad fornøyd med oppfølgingen fra PPT enn de øvrige ansatte. 18 prosent oppgir at det ikke gis noen oppfølging fra PPT etter at tiltak er satt i verk. Av de som har erfaring med Kompetansesentrene oppgir 39 prosent at de er fornøyd med oppfølgingen og 39 prosent at de ikke er fornøyd, mens 22 prosent sier at det ikke gis noen oppfølging. Til tross for at lærerne selv oppgir at de har størst behov for å styrke sin kompetanse til å beherske metoder og arbeidsmåter som gir læring for eleven, og til tross for at de opplever at hjelpeapparatet legger mest vekt på kartlegging og diagnostisering, oppgir 77 prosent av lærerne at de mestrer tilrettelegging av metoder og arbeidsmåter svært godt eller godt. 60 prosent oppgir at de mestrer kartlegging og diagnostisering svært godt eller godt. Vi tenker oss at vi kan dele inn arbeidet med tilrettelegging for barn med særskilte behov i tre deler: 1) kartlegging/diagnostisering 2) tilrettelegging av metoder og arbeidsmåter for undervisningen, og 3) bruk av læremidler og hjelpemidler. Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel mars

18 Svært liten bruksverdi Svært høy bruksverdi Uaktuell problemstilling Kartlegging/diagnostisering 6,5 % 9,7 % 16,6 % 26,4 % 24,7 % 9 % 7 % Tilrettelegging av metoder og arbeidsmåter i undervisningen 20,9 % 28 % 19,9 % 13 % 8,1 % 2,5 % 7,6 % Tilrettelegging av egne læremidler og hjelpemidler 21,7 % 24,7 % 18,1 % 15,7 % 8,3 % 2,3 % 9,2 % 18 Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel mars 2008

19 Svært liten bruksverdi Svært høy bruksverdi Uaktuell problemstilling Kartlegging/diagnostisering 9 % 7,6 % 12,1 % 15,9 % 15,9 % 4,9 % 34,5 % Tilrettelegging av metoder og arbeidsmåter i undervisningen Tilrettelegging av egne læremidler og hjelpemidler 14,5 % 13,9 % 15,7 % 12,1 % 7,2 % 2,2 % 34,4 % 15,7 % 14,1 % 15 % 11 % 6,7 % 1,4 % 36 % Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel mars

22 Hvor godt føler du at du mestrer følgende områder i arbeidet med tilrettelegging for barn Svært godt Godt Mindre godt med særskilte behov? Diagnostisering/ kartlegging 6,2 % 53,5 % 40,3 % Tilrettelegging av metoder og arbeidsmåter i undervisningen 10,2 % 67,2 % 22,6 % Samarbeid med foreldrene 31,4 % 58,8 % 9,9 % 22 Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel mars 2008

23 Samarbeid mellom skole og SFO Halvparten av lærerne oppgir at SFO-leder også sitter i skolens ledergruppe. Over 90 prosent oppgir at det er felles bruk av stillinger mellom skolen og SFO. 60 prosent oppgir at det er et system for jevnlig samarbeid mellom skolen og SFO. Andelen som oppgir at SFO-leder sitter i skolens ledergruppe er høyere blant de som har et system for samarbeid enn blant de som ikke har det. 80 prosent av lærerne oppgir at de ansatte på skolen samarbeider med de ansatte på SFO. Blant de som har et system for jevnlig samarbeid oppgir godt over 90 prosent at de ansatte på skolen samarbeider med de ansatte på SFO. Lærerne samarbeider i første rekke med SFO-ansatte uten pedagogisk utdanning samt med SFO-leder. På spørsmål om hva det samarbeides om, oppgir 79 prosent at det samarbeides om bruk av assistenter, 40 prosent at det samarbeides om leksehjelp og 27 prosent at det samarbeides om spesialundervisning. De som oppgir at de har et system for samarbeid mellom skole og SFO oppgir i langt større grad at det samarbeides om leksehjelp, enn de som ikke har et slikt system. 77 prosent av lærerne synes SFO fungerer bra ved sin skole. Under 2 prosent svarer at SFO fungerer dårlig. Godt over halvparten av lærerne opplever at SFO (i stor eller noen grad) er et pedagogisk fritidstilbud. 35 prosent mener SFO i liten grad er et pedagogisk fritidstilbud. Nær 90 prosent skulle ønske at SFO er et pedagogisk fritidstilbud. 44 prosent opplever at SFO (i stor eller noen grad) er en støtte og et supplement til skolens pedagogiske arbeid. 39 prosent opplever at SFO i liten grad er en slik støtte. 85 prosent skulle ønske at SFO var en støtte og et supplement til skolens pedagogiske arbeid. På spørsmål om hva som bør være SFOs viktigste oppgave svarer 54 prosent av lærerne fritidspedagogikk, 30 prosent svarer omsorsgsfullt tilsyn og 13 prosent svarer støtte til skolens pedagogiske arbeid. Andelen som svarer omsorgsfullt tilsyn er høyere blant de som oppgir at de har et system for samarbeid mellom skole og SFO (34 prosent) enn blant de som ikke har et system for samarbeid (22 prosent). Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel mars

25 Er det fellesbruk av stillinger mellom skolen og SFO? Prosent Ja 93,1 % Nei 5,2 % Vet ikke 1,7 % Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel mars

28 Hvordan vil du karakterisere samarbeidet? Svært dårlig Svært godt ,4 % 10,3 % 23,6 % 33 % 20,6 % 9 % 28 Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel mars 2008

35

36 Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, N-0134 Oslo Telefon Faks utdanningsforbundet.no