Forvaltningskompetanse (saksbehandling) forts. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling.

Transkript

1 Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling. Rektor skal: varsle elevene og foreldrene før arbeidet med å fatte et enkeltvedtak igangsettes sørge for at elevene og foreldrene får mulighet til å uttale seg om saken innen en frist (forhåndsvarsel). Forhåndsvarselet skal (normalt) være skriftlig. Varsling er ikke nødvendig dersom eleven og foreldrene allerede har uttalt seg i saken; for eksempel gjennom søknad eller på annen måte. Bestemmelsene om forhåndsvarsel finnes i forvaltningsloven 16

2 Forhåndsvarsling Redegjøres det i forhåndsvarselet for hva saken gjelder? Inneholder forhåndsvarselet opplysninger om det rettslige og faktiske grunnlaget for det varslede enkeltvedtaket? Rektor skal: sørge for at forhåndsvarselet redegjør for hva saken gjelder, og viser til det rettslig og faktiske grunnlaget for det varslede enkeltvedtaket.

3 Enkeltvedtaket Inneholder enkeltvedtak begrunnelse hvor det vises til a) hjemmelen for enkeltvedtaket? b) faktiske forhold som er lagt til grunn? c) hvilke hensyn som er vektlagt? Rektor skal: sørge for at enkeltvedtaket begrunnes, og viser hva det er lagt vekt på ved vurderingen (se a, b og c).

4 Inneholder enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) informasjon om a) Klageadgang? b) Klagefrist? c) Klageinstans? d) Fremgangsmåten ved klage?

5 Rektor skal: sørge for at enkeltvedtaket opplyser om forvaltningslovens klageregler: - klageadgangen - hvor lang klagefristen er (3 uker) - hvor klagen skal sendes - hvem som er klageinstans

6 Enkeltvedtaket skal opplyse om retten til å klage og klagefristen. Klagefristen er 3 uker fra man mottar underretning om enkeltvedtaket. Det skal opplyses om at klagen skal sendes til det forvaltningsorgan som fattet det enkeltvedtaket det klages på. Det skal gis informasjon om hvem som behandler klagen (klageinstans). - Grunnskolen: Fylkesmannen - Videregående: Fylkesmannen for vedtak om spesialundervisning og særskilt språkopplæring i videregående opplæring. Intern klageinstans i fylkeskommunen for klage på vedtak om tegnspråkeller punktskriftsopplæring i videregående opplæring.

7 Inneholder enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) informasjon om retten etter fvl. 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter? Rektor skal: sørge for at enkeltvedtaket opplyser om partenes rett til å se sakens dokumenter.

8 Enkeltvedtak om spesialundervisning

9 Innhenter skolen samtykke fra foreldrene før det igangsettes utredning av behovet for spesialundervisning? Rektor skal: sørge for at skolen innhenter samtykke fra foreldrene eller eleven før eleven blir meldt til PPT.

10 Eleven skal meldes til PPT for sakkyndig vurdering dersom skolen eller rektor etter forsøk med tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen mener at eleven ikke får tilfredsstillende utbytte. Før PPT setter i gang arbeidet med en sakkyndig vurdering må skolen sørge for at det foreligger et samtykke fra foreldrene eller eleven. - Om det er foreldrene eller eleven som må samtykke, avhenger av elevens alder. Dersom foreldrene/eleven selv har bedt om spesialundervisning, trenger de ikke å gi samtykke til en sakkyndig vurdering. Samtykket vil da ligge implisitt i søknaden.

11 Gir skolen eleven/foreldrene mulighet til å uttale seg om innholdet i sakkyndig vurdering før enkeltvedtak fattes? Rektor skal: sørge for at skolen har en skriftlig rutine som sikrer at eleven/foreldrene får/har fått mulighet til å uttale seg om innholdet i den sakkyndige vurderingen før enkeltvedtak fattes.

12 Foreldrene og eleven har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før det blir fattet enkeltvedtak. Tilbudet om spesialundervisning skal, så langt det er mulig, utformes i samarbeid med foreldrene og eleven, og det skal legges stor vekt på deres syn. Skolen må derfor sørge for å ha en skriftlig rutine som sikrer at foreldrene får/har fått mulighet til uttale seg til PPT om innholdet i den sakkyndig vurderingen. - Rutinen må være forsvarlig og egnet til å ivareta foreldrenes rettigheter. I dette ligger at foreldrene må se/få kopi av vurderingen og rimelig tid til å uttale seg om innholdet.

13 Fattes det enkeltvedtak for elever som etter sakkyndig vurdering har behov for spesialundervisning? Rektor skal: sørge for at det alltid fattes enkeltvedtak om spesialundervisning etter at sakkyndig vurdering er gjennomført sørge for å fatte enkeltvedtak hvis han/hun avslår å gi spesialundervisning.

14 Det skal alltid fattes enkeltvedtak om spesialundervisning etter at sakkyndig vurdering er gjennomført. Dette gjelder også ved avslag om spesialundervisning. De generelle reglene for hvordan enkeltvedtak skal fattes, finnes i forvaltningsloven kapittel IV og V.

15 Dersom enkeltvedtaket om spesialundervisning avviker fra den sakkyndige vurderingen, må skolen i begrunnelsen for vedtaket skrive hvorfor den mener at eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller retten til spesialundervisning. Dersom det gjøres avvik fra den sakkyndige vurderingen må det gå klart frem hva avviket består i, og det må være tydelig hva hele opplæringstilbudet innebærer for eleven.

16 Fremgår i enkeltvedtaket: a) Omfang(samsvarer timetallet med LK06)? b) Innhold (hvilke fag/områder. evt. avvik fra LK06)? c) Organisering? d) Kompetanse? Enkeltvedtaket skal være så klart og fullstendig at det ikke er tvil om hva slags opplæringstilbud eleven skal få.

17 Omfang Rektor skal: sørge for at det står hvor mange timer med spesialundervisning eleven skal ha i enkeltvedtaket sørge for at eventuelle avvik fra fag- og timefordelingen fremgår av enkeltvedtaket.

18 Enkeltvedtaket må angi omfanget av spesialundervisningen i tid. - Vage skjønnsmessige størrelser som stort, middels og lite oppfyller ikke kravet til klarhet. - Angivelsen i tid skal som hovedregel være i klokketimer, ikke i 45 minutter. Elever med spesialundervisning skal ha det samme totale timetallet som andre elever. Det er også aktuelt å spesifisere hvor mye tid som brukes med lærer, eventuelt en lærer med særskilt kompetanse eller en assistent.

19 Innhold Rektor skal: sørge for å innholdet i spesialundervisningen blir beskrevet i enkeltvedtaket sørge for at det står hvilke fag spesialundervisningen omfatter, om det skal gjøres avvik fra læreplanverket og eventuelt hvilke avvik dette er.

20 Enkeltvedtaket må beskrive innholdet i spesialundervisningen. Dersom det skal gis spesialundervisning i enkelte fag, skal det angis hvilke fag og hva slags opplæringstilbud eleven skal ha i de enkelte fagene. Dersom det skal gjøres større eller mindre avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet, må avvikene gå klart frem av enkeltvedtaket og det må angis hvilke fag dette skal gjelde for.

21 Organisering Rektor skal sørge for at det: i enkeltvedtaket fremgår hvordan spesialundervisningen skal organiseres fremgår om eleven skal ha opplæring i klassen/basisgruppen, i liten gruppe eller eneundervisning fremgår om eleven skal motta opplæringen på en alternativ opplæringsarena.

22 Kompetanse Rektor skal: sikre at det står hvem som skal gi spesialundervisningen i enkeltvedtaket; lærer, spesialpedagog, logoped mv.

23 I enkeltvedtaket om spesialundervisning må skolen også beskrive kompetansen som er nødvendig i spesialundervisningen. Det skal fremgå hvorvidt hele eller deler av spesialundervisningen skal gis av lærer eller assistent, eventuelt andre personer med særskilt kompetanse som for eksempel spesialpedagog. Assistenter kan ikke ha ansvaret for spesialundervisningen.

24 Enkeltvedtak om punktskriftopplæring

25 Fattes det enkeltvedtak for elever som etter sakkyndig vurdering har behov for punktskriftsopplæring? Rektor skal: sørge for at det blir fattet enkeltvedtak om punktskriftsopplæring m.m. dersom eleven har behov for slik opplæring.

26 Sterkt svaksynte og blinde elever har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemidler. Elevene har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet.

27 Elever i grunnskolen som har rett til punktskriftsopplæring m.m. har rett til inntil 1525 timer i løpet av grunnskoletiden, mens elever i videregående skole rett til inntil 456 timer. En avgjørelse om punktskriftsopplæring m.m. gjelder rettigheter for en bestemt person, og da skal skolen alltid fatte et enkeltvedtak etter reglene i forvaltningsloven.

28 Læreplanverket for Kunnskapsløftet inneholder ikke nasjonale læreplaner for opplæringen i punktskrift og tekniske hjelpemidler eller mobilitet. Nødvendig opplæring kan være opplæring i punktskrift, opplæring i tekniske hjelpemidler og opplæring i å ta seg frem på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet. Vedtaket må derfor presisere hva slags opplæring eleven skal ha.

29 Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring

30 Fattes det enkeltvedtak for elever som har rett til særskilt språkopplæring? Rektor skal: sørge for å alltid fatte enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, både hvis han/hun innvilger og hvis han/hun avslår passe på å oppfylle forvaltningslovens krav til saksbehandlingen ved enkeltvedtak.

31 Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring inntil de har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen. - Elevenes ferdigheter i norsk skal kartlegges før det gjøres vedtak om særskilt norskopplæring. Elever som har behov for særskilt opplæring i norsk kan også ha rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler dersom dette er nødvendig. - Dette vil gjelde for nyankomne elever og andre minoritetsspråklige elever som har så dårlige norskferdigheter at de ikke vil kunne følge opplæringen på norsk.

32 En beslutning om at en elev skal ha særskilt språkopplæring/ikke har rett til særskilt språkopplæring er et enkeltvedtak. Dette betyr at saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven kommer til anvendelse.

33 Fremgår av enkeltvedtaket: a) Omfang- eventuell kobling opp mot ordinær opplæring? b) Hvilken læreplan eleven skal følge? c) Organisering (annen skole)? d) Kompetanse?

34 Omfang Rektor skal sørge for at det i enkeltvedtaket: fremgår hva slags særskilt språkopplæring eleven skal ha; særskilt norskopplæring, og/eller tospråklig faglig opplæring/morsmål står hvor mange timer med særskilt språkopplæring eleven skal ha.

35 Enkeltvedtaket om særskilt språkopplæring skal inneholde opplysninger om hva slags særskilt språkopplæring som tilbys, hvor mange timer særskilt språkopplæring eleven skal ha og varigheten av vedtaket.

36 Læreplan i norsk Rektor skal: sørge for at det går frem av enkeltvedtaket hvilken læreplan i norsk som skal benyttes for eleven.

37 Det skal fremgå av enkeltvedtaket hvilken læreplan i norsk som skal benyttes: læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller ordinær læreplan i norsk. Det er skoleeier som avgjør hvilken læreplan som skal følges. I juli 2013 fastsatte Kunnskapsdepartementet en midlertidig læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge. - OBS: Læreplanen kan kun benyttes i opplæring på Vg1 i skoleåret

38 Organisering og kompetanse Rektor skal i enkeltvedtaket: beskrive hvor den særskilte språkopplæringen skal gis beskrive hvordan opplæringen skal gis, herunder krav til kompetanse hos undervisningspersonalet sørge for at det går klart fram hvordan den særskilte språkopplæringen skal organiseres.

39 sikre at det går klart fram av enkeltvedtaket dersom den særskilte språkopplæringen skal organiseres som et særskilt opplæringstilbud for nyankomne elever (innføringstilbud) sikre at det er vurdert at innføringstilbud er til elevens beste sikre at det fremgår av om det er innvilget eventuelle avvik fra fagog timefordelingen sikre at det fremgår om eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring i enkelte fag.

40 I enkeltvedtaket må det angis hvor og hvordan opplæringen skal gis, og hva slags (språk)kompetanse lærerne må ha. Dersom morsmålsopplæringen skal gis på en annen skole, skal dette gå frem av enkeltvedtaket.

41 Fattes det enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven innrulleres i den ordinære opplæringen? Rektor skal: sørge for at det fattes enkeltvedtak om opphør av den særskilte språkopplæringen når det underveis vurderes at en elev kan overføres til ordinær opplæring.

42 Når skolen tar stilling til de rettighetene en elev har til særskilt språkopplæring skal skolen alltid fatte enkeltvedtak. Dette betyr at dersom skolen gjennom sin kartlegging underveis mener at en elev har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å bli overført til ordinær opplæring, skal skolen fatte et enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring.

43 Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring

44 Fattes det enkeltvedtak for elever som etter sakkyndig vurdering har behov for tegnspråkopplæring? Rektor skal: sørge for at det blir fattet enkeltvedtak om tegnspråkopplæring dersom eleven har behov for slik opplæring.

45 Elever som har tegnspråk som førstespråk eller som etter en sakkyndig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til opplæring på tegnspråk. Elever som skal begynne i videregående opplæring har i tillegg rett til å få velge om de vil få opplæring i og på tegnspråk i et tegnspråklig miljø, eller gjennom bruk av tolk ved ordinær videregående skole.

46 Er enkeltvedtaket om rett til tegnspråkopplæring basert på en sakkyndig vurdering? Rektor skal: sørge for at det alltid utarbeides en sakkyndig vurdering før det blir fattet enkeltvedtak om tegnspråkopplæring.

47 Det kan ikke fattes enkeltvedtak om tegnspråkopplæring før det er foretatt en sakkyndig vurdering av behovet for tegnspråkopplæring. Hvorvidt en elev har behov for tegnspråkopplæring er en skjønnsmessig vurdering, der vurderingstemaet er om eleven har behov for opplæring i og på tegnspråk for å få en forsvarlig opplæring.

48 Gir enkeltvedtaket oversikt over a) Organisering av opplæringen? b) Kompetanse hos undervisningspersonalet?

49 Organisering Rektor må i enkeltvedtaket si noe om: noe om hvordan tegnspråkopplæringen skal organiseres opplæringen skal legges til en annen skole enn nærskolen, samt sørge for at dette begrunnes hva slags gruppestørrelse som er faglig forsvarlig.

50 Elever i grunnskolen har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest der de bor. For elever med tegnspråkopplæring er det et unntak fra denne hovedregelen, ved at kommunen kan bestemme at tegnspråkopplæring kan legges på en annen skole enn nærskolen. - Bakgrunnen for et slikt unntak er at det kan være hensiktsmessig å samle tegnspråkkompetansen og tegnspråkopplæringen på én eller noen få skoler. En avgjørelse om at opplæringen skal foregå på en annen skole enn den som ligger nærmest, er bestemmende for elevens rettigheter og plikter og må derfor tas inn i enkeltvedtaket.

51 Elever med hørselshemminger er særlig sårbare for auditiv og visuell støy. For at de skal få tilfredsstillende utbytte av undervisningen, er det svært viktig at gruppestørrelsen ikke er for stor. - Gruppestørrelsen må ikke være større enn det som er pedagogisk forsvarlig (opplæringsloven 8-2). Enkeltvedtaket om tegnspråkopplæring bør derfor inneholde en faglig vurdering av hvilken gruppestørrelse og/eller arbeidsformer som vil gi eleven et tilfredsstillende og forsvarlig utbytte av opplæringen.

52 Kompetanse Rektor skal: sørge for at det i enkeltvedtaket beskrives hva slags kompetanse som er nødvendig for at elevens tegnspråkopplæring skal bli forsvarlig.

53 Enkeltvedtaket skal inneholde en vurdering av hva slags kompetanse og bemanning som er nødvendig for at en elevs tegnspråkopplæring skal bli forsvarlig. Pedagogisk tilrettelegging av opplæringen for hørselshemmede barn og unge krever spesiell kompetanse. Skoleeier er ansvarlig for at skolen har riktig og nødvendig kompetanse/bemanning for å kunne oppfylle elevenes rettigheter og skolens plikter.