Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr

Transkript

1 Samarbeid mellom skole og hjem serie Nr

2

3 Innhold Forord En god dialog Informasjon, dialog og medvirkning.. 7 Utfordringer Kilder

4 Forord Skulen skal legge til rette for god kontakt og nært samarbeid med heim og samfunn. Å legge til rette for at barn og unge opplever best mogeleg oppvekstvilkår er ei felles oppgåve. Samarbeidet mellom heim og skule er også sentralt i høve til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og godt læringsmiljø for gruppa. Etter kvart kapittel er det framlegg til tema som skulen og heimen oppmodast til å ha ein felles dialog om. Spørsmåla kan óg diskuterast blant dei tilsette og i samarbeidsorgana ved skulen. Vi oppmodar tillitsvalde til å gjere heftet kjent og tilgjengeleg for rektorar og lærarar. Utdanningsforbundet har utarbeidd dette heftet og er fullt på line med Foreldreutvalet for grunnskolen (FUG) når det ønskjer å understreke behovet for samarbeid i skulen. Helga Hjetland Utdanningsforbundet Med vennleg helsing Loveleen Rihel Brenna Foreldreutvalet for grunnskolen 4

5 En god dialog Skolen oppdrar og underviser på vegne av både foreldre og samfunnet. Opplæringen skal også «ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre» (Læreplanen, generell del). Medvirkning fra elev og foresatte er ønskelig og nødvendig i forhold til disse perspektivene. Det er også kjent gjennom mange undersøkelser at oppfølging og støtte fra hjemmet øker læringsutbyttet hos barn og unge. «Forholdene i hjemmet og hjemmets samarbeid med skole eller lærested må derfor tillegges stor vekt ved utviklingen av kvalitet i opplæringen» (Kvalitetsutvalget 2003). «Opplæringen skal også ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre» (Læreplanen, generell del) Tilsvarende vil det være viktig for foresatte både å kommunisere forventninger knyttet til undervisningen av eget barn og synspunkter på skolens arbeid med de overordnede målene. «Forholdene i hjemmet og hjemmets samarbeid med skole eller lærested må derfor tillegges stor vekt ved utviklingen av kvalitet i opplæringen» (Kvalitetsutvalget 2003) Utdanningsforbundet vil legge vekt på følgende prinsipper i arbeidet med å få i gang en god dialog om samarbeidet mellom skole og hjem på den enkelte skole. Lærerne ønsker et godt samarbeid med foresatte. Foresatte er en viktig ressurs for barna sine, en ressurs som skolen kan og må gjøre seg nytte av, dersom den skal lykkes i å nå målene. Lærerne skal forholde seg til ulike barn og til ulike foresatte. Det er en stor og utfordrende oppgave å legge til rette for et godt samarbeid med en uensartet gruppe foresatte. Både barn og foresatte møter skolen med ulike forventninger. Ofte er foresattes syn preget av den skolegang de selv hadde, enten det handlet om gode eller dårlige erfaringer. Samarbeidet må legges til rette slik at skolen både kan fange opp og møte forventningene deres. For skolen er det viktig å gjøre foresatte kjent med og delaktige i målene for arbeidet. Ikke minst må skolen tydelig kommunisere sitt brede samfunnsmandat, i tillegg til ansvaret overfor den enkelte elev. Skolen må anspore til en dialog og prosess rundt skolens verdiplattform. Foresatte har hovedansvar for oppdragelsen. Det gjør at de også har et medansvar i skolen og har både plikter og rettigheter. Det er skolens ansvar å ta initiativ til og legge forholdene til rette for at samarbeidet mellom skole og hjem kan komme i gang og fungere. Skoleleder har et særlig ansvar. En forutsetning for et godt samarbeid er god kommunikasjon mellom skolen og hjemmet. Hjemmet må få informasjon om prinsipper for undervisningen og om læreplaner og arbeidsmåter, og hjemmet må gi nødvendig informasjon til skolen. Foresattes engasjement skal ikke gå på tvers av læreplanen/styringsdokumenter og rammer. For å avklare likheter og forskjeller i skolens og foresattes «mandat» bør lærere og foresatte ha en dialog om gjensidige forventninger og ansvarsområder. 5

6 Det er lærerens oppgave som profesjonelle pedagoger å sørge for at læreplan og styringsdokumenter utgjør grunnlaget for samarbeidet. Samarbeidet må basere seg på gjensidig respekt, og eleven må være sentrum for samarbeidet. Eleven bør ta del i samarbeidet mellom skolen og hjemmet. Skolen bør ha et program for hvordan samarbeidet mellom skolen og hjemmet skal foregå. Tilpasset opplæring forutsetter tilpasset samarbeid. Diskuter de ulike prinsippene for samarbeid mellom skole og hjem. Samarbeidet må bygge på behovene til hjem, skole og den enkelte elev. Foresatte må få innsyn i skolens pedagogiske arbeid. Skolen bør ha en ordning hvor foresatte har rett til å velge representanter til skolens formelle organ. Det er nødvendig å komme fram til en organisering av samarbeidet mellom skole og hjem som tar utgangpunkt i organiseringen av elevene på den enkelte skole. Ansvaret for samarbeidet om den enkelte elev bør hovedsakelig være knyttet til en lærer. 6

7 Informasjon, dialog og medvirkning Det er skolens ansvar å ta initiativ til og legge forholdene til rette for at samarbeidet mellom skole og hjem kan komme i gang. «Skolen og lærebedriftene skal legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldrenes/foresattes medansvar i skolen». (Læringsplakaten, punkt 10). «Skolen og lærebedriftene skal legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldrenes/foresattes medansvar i skolen». (Læringsplakaten, punkt 10) Skolen skal gi foresatte tydelig og saklig informasjon om de forventninger den har til elevene og om elevenes framgang, og samarbeide nært med foresatte om undervisningen og oppdragelsen av elevene. Samarbeidet foregår på ulike nivå; på skolenivå, rundt gruppen og om den enkelte elev. Felles for alle nivåene er at foresatte skal ha anledning til å delta i prosesser som angår deres barn på skolen og også kunne fremme fellesinteresser og medvirke til å skape et godt skolemiljø. Det er ikke nok at foresatte får informasjon om hva som foregår, selv om dette er en forutsetning for at de skal kunne delta i et reelt samarbeid. På skolenivå er samarbeidet oftest kanalisert gjennom formelle organ, foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) eller ved deltakelse i samarbeidsutvalg/driftsstyrer. Samarbeidet kan være kanalisert gjennom det som tidligere ble kalt «klassekontakten», foreldremøter og utover det rundt den enkelte elev gjennom foreldresamtale og annen direkte kontakt. I styringsdokumenter legges det i dag til rette for at foresatte og elever ikke skal være passive mottakere av tjenester, men aktører som kan påvirke de beslutninger som fattes. Alle foresatte vil som del av skolens foreldreråd ha muligheter for å fremme fellesinteressene til foreldrene og elevene og til å påvirke det felles læringsmiljøet. Det er altså ikke en forutsetning å være medlem av FAU eller være valgt klasse/gruppekontakt. FAU bør kunne være en aktiv premissleverandør i saker av interesse for hele skolemiljøet. Det forutsetter at skoleledelsen legger forholdene til rette for FAUs deltakelse. Det er viktig å utvikle de formelle samarbeidsorganene på skolen til å ta bedre vare på intensjonen i styringsdokumentene. Etter at klassebegrepet som lovfestet inndeling på skolen er borte, er det nødvendig at organiseringen av samarbeidet mellom skole og hjem tar utgangspunkt i organiseringen av elevene på den enkelte skole. Noen skoler vil fortsatt organisere undervisningen i klasser, mens andre organiserer arbeidet i større eller mindre grupper. Forsker Thomas Nordahl ved NOVA peker på at foreldrekonferanser og foreldremøter er godt besøkt og gir et grunnlag for å utvikle samarbeidet (NOVA 13/02). Foresatte er fornøyd med informasjonen de får fra skolen, men gir uttrykk for at samarbeid om læringsmiljøet og undervisningen ikke er tilfredsstillende. I følge Nordahls undersøkelse legger skolen stor vekt på å informere foreldrene, men drøftinger og reell medvirkning foregår i langt mindre grad. «Samarbeidet må da være basert på viljen til dialog og drøftinger snarere enn et ønske fra lærerne om å bestemme hva som skal foregå». ( Fra Synteserapport; R97 Foreldre i skolen; Nordahl 03). Samarbeidet mellom skole og hjem er avhengig både av tilstrekkelig informasjon fra skolen og en dialog og medvirkning fra samarbeidspartene. Skolen og lærerne må se på alle foresatte som en ressurs for læringsmiljøet. Lærerens vurderinger 7

8 og vilje til dialog med foresatte er avgjørende for at det gode samarbeidet skal kunne utvikles til beste for alle parter. Som profesjonelle pedagoger er det lærernes ansvar å sørge for at læreplaner og styringsdokumenter er grunnlaget for samarbeidet. For å forhindre vilkårlighet i samarbeidet mellom skole og hjem, kan det være aktuelt å sikre skriftlige rutiner og samarbeidsmaler. Hjem og skole kan sammen utarbeide retningslinjer for samarbeid, både hvordan enighet og uenighet skal håndteres. Skolen bør være den profesjonelle part i dette arbeidet. Det er viktig at skolens personale og rektor står samlet bak retningslinjene for hvordan samarbeidet kan foregå. Både skole og hjem har en utfordring når det gjelder å gi positive tilbakemeldinger til hverandre, og det er viktig at den kontakten som skjer, tar utgangspunkt i både positive og negative ting. Samarbeidet mellom skole og hjem skal ikke være et mål i seg selv, men skal bidra positivt til elevens læringsmiljø. Hvordan fungerer samarbeidet på de ulike nivåene for hele skolemiljøet? på individnivå? Hvilke muligheter finnes og hvordan bør det organiseres? 8

9 Utfordringer Det bør legges stor vekt på å gi lærerne kompetanse til å legge til rette for et godt samarbeid mellom skole og hjem. Skoleeier må sørge for at lærerne får tilstrekkelig kompetanseutvikling på områder som samarbeid, dialog og kommunikasjon med foresatte. Skolelederne må legge forholdene til rette slik at både foreldre og lærere har muligheter til å utvikle et godt samarbeid. Det er viktig å understreke at foreldre ikke bare har rettigheter, men også plikter i samarbeidet. Skolen må tydelig formidle både hvilke rettigheter og hvilke plikter som foreldrene har. Skolen må stille krav og ha forventninger til foresatte. Enkelte ganger kan det av ulike grunner være vanskelig å få foresatte til å delta i et arbeid om læringsmiljøet. Det må være et mål for skolen å etablere samarbeid med alle grupper foresatte. Skolens samarbeid med hjemmet bør være en del av arbeidet med tilpasset opplæring og læringsmiljø. Alle foresatte er en ressurs for sine barns læring. Skolen må kunne møte foresatte «der de er» og få til en dialog slik at skolen og foresatte sammen støtter opp om barnets læring på en hensiktsmessig måte, selv om hjem og skole kan ha ulike perspektiver på undervisning og oppdragelse. Forskjell og mangfold er en ressurs som bør kunne utnyttes konstruktivt i samarbeidet. Tilpasset opplæring forutsetter tilpasset samarbeid. Det er de foresatte som kjenner barnet best, men den profesjonelle lærer må ha evne til å formidle hva som er forventet. Det må være realisme i omfanget av samarbeidet, samtidig som læreren må kunne utnytte den faglige og sosiale ressursen som foresatte er. Det finnes områder hvor lærerens syn må veie tungt fordi læreren har ansvar for det pedagogiske arbeidet. Slike områder er for eksempel valg av metodikk, læremidler, sammensetning av grupper og hvor undervisningen skal foregå (leirskole, turer i skoletiden osv.). Samarbeidet og dialogen må ta utgangspunkt i læreplanen. Økt engasjement fra foresatte betyr ikke at skolen overlater det pedagogiske arbeidet til foresatte. For å avklare likheter og forskjeller mellom skolens og foresattes mandat bør lærere og foresatte ha en dialog om gjensidige forventninger, hva som er felles oppgaver, hva som er skolens ansvar og hva som er foresattes ansvar. Når det gjelder elevens personlige utvikling og sosial kompetanse, må skolen ha metoder for hvordan foresatte og lærere sammen kan analysere og konkre- 9

10 tisere sosial kompetanse, normer og regler, gjensidige forventninger og oppfølging av elevens læringsarbeid. Det er viktig å bruke og videreutvikle de samarbeidsarenaer som finnes og utvikle nye arenaer og former for samarbeid enn de tradisjonelle foreldremøtene og foreldresamtalene. Internett og kommunikasjonsprogrammer er eksempler på dette. Det kan være nyttig med felleskurs for foresatte og lærere for å diskuterer plikter og rettigheter for begge parter. Slike kurs kan også ta opp andre aspekter av samarbeidet, for eksempel måter å kommunisere på eller løse konflikter på. Samarbeidet med hjemmet og oppslutningen fra foresatte er avgjørende for at skolen skal lykkes i sitt arbeid. Hvordan kan man legge til rette for «tilpasset samarbeid»? Hvilke samarbeidsarenaer kan brukes? Hva samarbeider vi om? 10

11 Kilder Arneberg Overland: Fra tilskuer til deltaker (NKS 2001) Thomas Nordahl: Det vanskelige samarbeidet, NOVA (Rapport 13/02), Synteserapport: Foreldre i skolen Evaluering av R97 Utdanningsforbundet: Diverse interne dokumenter 11

12 Produksjon: PDC Tangen as. B-BLAD Returadresse: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland NO-0134 Oslo Bestillinger Heftene i hefteserien finnes under Publikasjoner på: Heftene kan bestilles på trykkeriet i Utdanningsforbundet: bestilling@utdanningsforbundet.no Hefteserien 2005 Alle hefter sendes sentralstyret og fylkeslagene i tillegg til målgruppa som er spesifisert for hvert hefte. Samarbeidet mellom skole og hjem (hefte 1/05) Målgruppe: Arbeidsplassene i grunnskolen, lokallagene Utdanningsforbundet Hausmanns gate Oslo Telefon Telefaks post@utdanningsforbundet.no Utgiver: Utdanningsforbundet