Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen

Transkript

1 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen

2 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene har ansvar for oppdragelsen Et fellesansvar mellom hjem og skole og et nært samarbeid

3 Begrunnelser for foreldremedvirkning Foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn, og samfunnet kan ikke ta over dette ansvaret. I skolen foregår det både faglig læring og sosial og personlig utvikling. Alle foreldrene kjenner sine barn svært godt, og lærerne trenger denne kunnskapen om barnet i opplæringen. Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole er særlig viktig i dag fordi barn tilbringer stadig mer tid av sin oppvekst i pedagogiske institusjoner. Foreldrene er av stor betydning for hvordan elevene har det og gjør det i skolen.

4 Foreldres betydning for elevenes læringsutbytte Internasjonale og nasjonale undersøkelser viser at foreldre forklarer mye av variasjonen i elevenes skolefaglige prestasjoner. Samarbeid hjem/skole Utdanningsnivå Læringsutbytte Foreldrestøtte Foreldrestøtte vil si å snakke om skolen, spørre om hvordan barna har det i skolen og gi hjelp og støtte til skolearbeidet.

5 Foreldrenes betydning for elevenes prestasjoner i skolen Et godt samarbeid mellom hjem og skole og foreldrestøtte har en positiv sammenheng med: Barnas skolefaglige prestasjoner Barnas trivsel i skolen Relasjonen mellom elev og lærer Relasjonen mellom elevene i en klasse/ gruppe Læring av sosiale ferdigheter

6 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte(hattie,j. (2009): Visible learning) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 mill. elever Bidrag fra elevene Bidrag fra hjemmet Bidrag fra skolen Bidrag fra lærer Bidrag fra læreplan Et barometer over hva som påvirker, har effekt, er av stor betydning for elevens læring.

7 Foreldrenes bidrag til elevenes læringsutbytte(hattie,j. (2009): Visible learning) Sosioøkonomisk status: 0.57 Yrke Utdannelse Økonomi Familiestruktur: 0.17 Foreldre engasjement: 0.51 Forventninger Aktiv tilnærming Hvordan forstå effektstørrelsen? (forskjell) < 0.20: ingen effekt : liten effekt > 0.40: stor eller ønsket effekt Lærer og undervisning: 0.68 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

8 Foreldrenes bidrag til elevenes læringsutbytte(hattie,j. (2009): Visible learning) Schooling language foreldre som vet hvordan det er å være skoleforeldre, snakker skolespråket, har stor betydning for barnas læringsutbytte (foreldre engasjement d= 0,51/0.178) Kjenner til hvordan læring foregår i dagens skole Kan motivere barna for å delta og engasjere seg i læring Vet hvordan de kommuniserer med lærer og skole Har tydelige og realistiske forventninger til barns læring og skolegang Vet hvordan de kan gi støtte til sine barns læring og skolegang

9 Forskningsresultater I overkant av 90 % av foreldrene deltar på et foreldremøte og en konferansetime pr. halvår. Omlag 50 % av foreldrene har hatt kontakt med lærerne ut over disse møtene (telefon, E-post, sms). 1,5 % av foreldrene har hatt samtale med lærere hjemme hos seg selv. Kontakt ut over møter ser ofte ut til å dreie seg om at lærere sier i fra når noe negativt har skjedd. Lærere ser ut til å opptre lite støttende og oppmuntrende ovenfor foreldre. Lite empowerment.

10 Generelle trekk ved samarbeidet Foreldre er svært godt fornøyd med den informasjonen de får fra skolen om undervisning og læring, og godt fornøyd med informasjonen om trivsel og sosial utvikling. 3 av 4 foreldre sier de sjelden eller aldri drøfter forhold omkring opplæringen. 4 av 5 foreldre opplever at de har ingen eller svært liten medvirkning på forhold som angår læringsmiljøet eller opplæringen. Halvparten av foreldrene er usikre på skolens forventninger til dem som foreldre i skolen. Ca. 14 % av foreldrene tør ikke si i fra til lærer.

11 Foreldrenes erfaringer fra samarbeidet Foreldre med positive erfaringer har som regel barn uten problemer i skolen og en god relasjon til læreren Disse foreldrene har kommet til enighet med lærere og slik realisert kommunikativ makt. En stor andel foreldre uttrykker at Læreren vet best Mange foreldre har negative erfaringer fra samarbeidet med skolen og lærere. Disse foreldre opplever å ikke bli hørt eller trodd. De har ofte mistillit til skolen og er engstelige for å si i fra. Skolen tillegges mye makt og disse foreldrene opplever avmakt. I intervjuer uttrykker omlag halvparten av foreldrene en frykt for sanksjonsmidler fra skolen sin side

12 Læreres erfaringer Mange lærere uttrykker seg positivt om det å samarbeide med foreldre. De opplever foreldrene som en støtte for egen praksis. Har dialog og gir medvirkning. De identifiserer seg med foreldre og legger vekt på å opptre som likeverdige i møter. Lærere ser at de har mye makt i samarbeidet. En del lærere bruker imidlertid makten bevisst for selv å bestemme og på denne måten opprettholde og forsterke egen posisjon. Lærerne foretar i stor grad sosiale konstruksjoner og kategorisering av foreldre. Dette skjer f.eks gjennom bruk av betegnelser som ressurssterke og ressursvake foreldre.

13 Oppsummering Samarbeidet ser ut til å gå bra når det går bra med elevene og foreldrene er fornøyd med skolen og lærerne Det er ikke god nok dialog mellom foreldre og lærere og foreldre får ikke nok innflytelse i skolen. En del foreldre er i konflikt med skolen, og de har få muligheter til å komme ut av konflikten. Foreldrene som en ressurs for barnas skolegang blir ikke utnyttet i skolen. Skolering av foreldre: hvordan bli en skoleforelder

14 Mulige forklaringer Kompetanse Lærerne har ikke tilfredstillende kompetanse knyttet til å samarbeide med foreldre. Makt Skolen og lærerne har mye institusjonell makt som de bevisst og ubevisst benytter i samarbeidet med foreldre. Foreldre tilskriver skolen og lærerne mye makt og kommer selv i avmaktsposisjon. Lærere og foreldre er i for liten grad ærlig og sannferdige i møte med hverandre og dermed blir det ingen reell dialog. Derfor realiseres det også i for liten grad kommunikativ makt.

15 Makt i samarbeidet Det bør etableres et fellesansvar eller et partnerskap i samarbeidet mellom hjem og skole, ikke en ansvarsdeling. - foreldres makt + informasjon dialog partnerskap delegasjon brukerstyring + skolens makt -

16 Mulige forklaringer Foreldrenes kapital og lærernes konstruksjoner Alle foreldre har ulike former for økonomisk, sosial og kulturell kapital. Lærerne danner seg oppfatninger av foreldrenes kapital og foretar sosiale konstruksjoner. Gjennom det blir både foreldre og barn lett kategorisert (vanskelige, ressurssterke, ressursvake, problematiske, flinke, bråkete o.l.) Foreldres kunnskaper og forventninger Mange foreldre kjenner ikke til hva det innebærer å være foreldre i dagens skole (schooling language). Foreldre burde ha bedre kjennskap til deres ansvar og rettigheter i skolen.

17 Ulike nivå i samarbeid Utveksling av informasjon begge parter gir informasjon til hverandre. Dialog og drøftinger forutsetter blant annet at begge parter er sannferdige. Medvirkning og medbestemmelse forstått som at det fattes beslutninger ved enighet.

18 Områder for samarbeid Det må klargjøres hvilke områder det skal samarbeides om og hva som skal være nivå for samarbeidet. Informasjon Regler Sosial utvikling Innhold i underv. Arb.måter i underv. Dialog Medvirkning

19 Skolens ansvar Tydelig ledelse ved skolen forstått som at ledelsen formidler positive oppfatninger av foreldre og selv møter foreldre med grunnleggende respekt og høflighet. Foreldreskole gi foreldre gode forutsetninger for å være foreldre i skolen Etterutdanning av lærere om prinsipper i samarbeid mellom hjem og skole. Bruk av leksehjelp bør skje med forsiktighet. Det kan bidra til at foreldre slipper å involvere seg i barna sin skolegang.

20 Foreldrenes støtte Det er viktig å vise interesse for skolearbeidet og ikke avvise spørsmål selv om du ikke kan svare på faglige problemer Ha mer fokus på arbeidsinnsats enn på resultater. Bruk ros og oppmuntring Etabler og oppretthold rutiner for skolearbeid og lekser hjemme. Dette gjelder både når det skal foregå og hvor i huset. Foreldre bør så langt som mulig være til stede når skolearbeid utføres hjemme

21 Foreldre i skolen Foreldre bør sette seg inn i hva skolen driver med og hva som er skolens mål og oppgaver. Følg opp dine barns skolegang, men du bør også formidle klare forventninger til skolen og lærerne. Snakk aldri negativt om skolen og lærerne når dine barn hører på. Spør barna om hvordan det har vært på skolen, og legg vekt på å formidle at skolegang er vesentlig. Husk at alle foreldre er ressurser i forhold til egne barns skolegang.

22 Den gode samtalen Lærer og foreldre vil ha ulike forventinger til samtalen og ikke minst ulike forforståelser basert på egne erfaringer Forventinger kan avklares gjennom spesifisering av hensikten med og innholdet i samtalen. Det må etableres en dialog om felles enighet skal oppnås gjennom samtalen: Gjensidig forståelse i form av at lærer og foreldre tror og forstår hva den andre sier Sannferdighet forstått som at begge parter er ærlige og tør formidle sine erfaringer

23 Den gode samtalen Minst halvparten av konferansetimer bør gjennomføres uten barn til stede. I samtaler mellom lærer og foreldre bør fokus være på framtiden ikke fortiden. Vær sannferdig, det er grunnlaget for en god dialog. Still spørsmål om elevene, undervisningen og situasjonen i skolen. Det bør legges stor vekt på å skape et godt miljø mellom foreldrene i basisgrupper/klasser.

24 Den gode samtalen Ha barnet/ungdommen i sentrum for samtalen, men de fleste samtaler bør foregå uten barn/unge til stede Samtalen bør alltid ende med en enighet om hva som skal gjøres og hvem som har ansvar Ofte vil det være hensiktsmessig å involvere foreldre i arbeidet med å komme fram til en løsning. Benytte gjerne pedagogiske analyseprinsipper.

25 Systemanalyse Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Utfordring Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor

26 Systemanalyse

27 Hvem samarbeider med skolen? Mor samarbeider mest med skolen Far samarbeider mest med skolen Vi samarbeider like mye med skolen 53 % 6 % 41 %