Prop. 84 L ( ) Endringar i opplæringslova og privatskolelova (undervisningskompetanse m.m.) - Åpen høring 7. mai 2012

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler / Per Arne Sæther Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og forskning Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Stortinget 0026 OSLO Prop. 84 L ( ) Endringar i opplæringslova og privatskolelova (undervisningskompetanse m.m.) - Åpen høring 7. mai 2012 Hovedpunkter fra Utdanningsforbundet Sikring av best mulig kvalitet i opplæringa må være utgangspunktet for kompetansereglene i lov og forskrift Vi støtter lovfesting av kompetansekrav for undervisning i fag med de unntak og overgangsregler som er nødvendig for å sikre en best mulig praktisk gjennomføring. Lovfestingen må følges opp av en forsterket satsing på videreutdanning av lærere. Det må gis et økonomisk grunnlag for å forplikte kommunene til å benytte videreutdanningsplassene i strategien «Kompetanse for kvalitet». Det bør kreves 60 studiepoeng for å undervise i de fleste fag i videregående opplæring. I tillegg må det vurderes å innføre krav om fordypning på 90 studiepoeng på Vg3 i noen fag, f. eks. i norsk og i programfag på studieforberedende utdanningsprogram. Kravet for ungdomstrinnet bør være 60 studiepoeng i norsk/samisk, matematikk og engelsk og 30 studiepoeng i øvrige fag. På barnetrinnet bør det innføres krav om 30 studiepoeng for undervisning i norsk/samisk og matematikk. Mulighet til å fravike kravet om fagkompetanse dersom skolen ikke har nok kvalifiserte lærere i et fag. Skoler med ungdomstrinn som har mindre enn 60 elever og færre enn 5 lærerårsverk, skal kunne fravike kravet til kompetanse for undervisning dersom det er nødvendig. For å kunne skaffe lærerdekning er det nødvendig at kravene til kompetanse for undervisning ikke skal omfatte midlertidig tilsatte, vikarer og lærere som er tilsatt på vilkår av fullført utdanning. Kommunenes praksis med midlertidig tilsetting må følges opp gjennom statlig tilsyn. Ordningen med tilsetting på vilkår må ikke utvides til også å omfatte studieforberedende utdanningsprogram og tilsetting i grunnskolen. Det bør være krav om spesialpedagogisk kompetanse for å drive spesialundervisning i tillegg til de ordinære kravene om relevant kompetanse i undervisningsfaget Kompetansekravene må også gjelde for voksenopplæring Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Postboks 9191 Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no Tlf Org.nr OSLO 0182 OSLO Faks Bankkonto

2 2 Nyankomne minoritetsspråklige elever må kunne organiseres i særskilte innføringsklasser eller innføringsskoler. Det må lovfestes en plikt for skoleeier til å etablere slike tilbud dersom den sakkyndige vurderingen peker på et slikt behov. Elever som benytter seg av et innføringstilbud skal ikke bruke av retten til videregående opplæring, Fylkesmannen må være klageinstans på vedtak om særskilt språkopplæring i videregående opplæring Retten til egnede kommunikasjonsformer og nødvendige hjelpemidler i opplæringen og opplæring i ASK for elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, må presiseres i lovverket. Forslaget om å åpne for godkjenning av private skoler som tilbyr opplæring i små og verneverdige håndverksfag, støttes ikke. Opplæring i disse fagene må være en offentlig oppgave. Forslag om å innføre krav om relevant kompetanse i undervisningsfag Generelt Utdanningsforbundet støtter innføring av krav om relevant kompetanse for å undervise i fag. Selv om det er flere utfordringer knyttet til innføring av kompetansekrav for undervisning, mener Utdanningsforbundet at best mulig kvalitet i opplæringa må være utgangspunktet for kompetansereglene i lov og forskrift. Utdanningsforbundet ønsker kompetansebestemmelser i lov og forskrift som stiller krav til faglig fordypning og til didaktisk og pedagogisk kompetanse hos lærerne. Lærere med høy kompetanse er avgjørende for god kvalitet i opplæringen. Det er behov for lærere som kan sine fag godt og som kan tilrettelegge for læring og utvikling for elevene. Vi er enig i at målet må være å øke andelen lærere som har faglig fordypning i fagene de underviser i. Utfordringene med innføring av kompetansekrav for undervisning gjør det nødvendig med noen unntak og overgangsregler. Små skoler eller skoler med små ungdomstrinn kan få vansker med å få til en sammensetning av lærerstaben som både dekker alle fagene og som innebærer tilstrekkelig store stillingsstørrelser per lærer. Det kan føre til økt antall deltidsstillinger. Kompetansekrav for å undervise i norsk/samisk og matematikk på barnetrinnet, må ivaretas slik at en samtidig sørger for at kontaktlærer har så mange timer i klassen at hun kan ivareta hovedansvaret for helheten i den faglige og sosiale utviklingen til elevene. Rektor må fortsatt kunne ta ulike pedagogiske hensyn ved oppsett av fag- og timefordeling på skolene. Det må derfor settes inn tiltak, f. eks. gjennom lederopplæring, for å motvirke at slike konsekvenser får utvikle seg. Lovfesting av kompetansekrav for undervisning i fag må følges opp av en forsterket satsing på videreutdanning av lærere. Til tross for at fordelingsnøkkelen av utgifter til vikar er endret slik at staten og lærerne selv bærer en større del av utgiftene enn før, er det fortsatt mange kommuner som ikke ser verdien av videreutdanning og ikke melder på lærere i videreutdanningsstrategien. Det permanente systemet for videreutdanning av lærere må bygges ut vesentlig, og det må gis et økonomisk grunnlag for å forplikte kommunene til å benytte videreutdanningsplassene i

3 3 strategien «Kompetanse for kvalitet». Vi er derfor sterkt uenig i at lovfesting av kompetansekrav for undervisning ikke skal føre til økonomiske og administrative konsekvenser. Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag Utdanningsforbundet støtter en lovfesting av kompetansekrav for undervisning i fag med de unntak og overgangsregler som er nødvendig for å sikre en best mulig praktisk gjennomføring av bestemmelsene over hele landet. Vi er enig i at innføring av relevant kompetanse i undervisningsfag ikke kan erstatte de gjeldende tilsettingskravene. Regelverket må fortsatt stille grunnleggende tilsettingskrav for alle undervisningsstillinger som sørger for at lærere har tilstrekkelig pedagogisk kompetanse og at lærerne har utdanning av ønskelig omfang. Begrepet «relevant kompetanse» Utdanningsforbundet er enig i at skoleeier selv må avgjøre og ta ansvar for hva slags utdanning som skal sees på som relevant for å undervise i de ulike fag. Det er likevel behov for en nærmere regulering av hva som skal regnes som relevant undervisningskompetanse. For eksempel må en se på hva som bør være relevant kompetanse i undervisningsfag som er sammensatt av flere akademiske disipliner og i brede yrkesfag. Det nærmere innholdet i kravet for ulike fag på ulike årstrinn Utdanningsforbundet støtter forslagene til forskriftsbestemmelser som skal sendes på høring og er enig i at det bør kreves 60 studiepoeng for å undervise i de fleste fag i videregående opplæring. I tillegg mener vi at det må vurderes å innføre krav om fordypning på 90 studiepoeng på Vg3 i noen fag, f. eks. i norsk og i programfag på studieforberedende utdanningsprogram. Kravet for ungdomstrinnet bør være 60 studiepoeng i norsk/samisk, matematikk og engelsk og 30 studiepoeng i øvrige fag. På barnetrinnet bør det innføres krav om 30 studiepoeng for undervisning i norsk/samisk og matematikk. Utdanningsforbundet støtter at det må stilles de samme krav til kompetanse i samisk som det stilles i faget norsk. Vi er fornøyd med at det i tråd med vår høringsuttalelse nå foreslås at kravet også må gjelde for samisk som andrespråk, men vi mener at kravet tillegg må gjelde for undervisning på samisk. Vi også tilfreds med at departementet vil sende på høring et krav om relevant kompetanse i faget norsk tegnspråk. Utdanningsforbundet minner om at store lærergrupper i yrkesfaglige studieprogram tilsettes på grunnlag av fagbrev og uten krav til studiepoeng, i hvert fall for deler av lærerkvalifikasjonene. Lærere med slik kompetanse er en viktig ressurs som bidrar til kvalitet i undervisninga i yrkesfag. Regelverket må utformes slik at disse lærergruppene sikres kompetanse for å undervise i sine fag. Hvem kravet skal gjelde for Innføring av kompetansekrav for undervisning må ikke føre til at lærere som hadde tilstrekkelig kompetanse før de nye reglene trer i kraft, mister sin kompetanse. Det ville være

4 4 svært urimelig om lærere som ikke fyller de nye kravene, skulle være utelukket fra å skifte stilling uten å ha gjennomført videreutdanning. Utdanningsforbundet støtter forslaget om at kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag skal gjelde de som blir ferdig utdannet etter at nye lover og forskrifter settes i verk. Utdanningsforbundet er også enig i at kravet skal gjelde fast tilsatte lærere. For å kunne skaffe lærerdekning er det nødvendig at kravene til kompetanse for undervisning ikke skal omfatte midlertidig tilsatte og vikarer. Det samme må gjelde lærere som er tilsatt på vilkår av fullført utdanning. Omfanget av midlertidig tilsetting og bruk av deltidsstillinger i skoleverket Det er uheldig med et stort antall midlertidige tilsatte i skoleverket. Likevel er det er nødvendig å kunne tilsette søkere som ikke oppfyller kompetansekrav for tilsetting, når det er umulig å få tak i lærere som fyller kompetansekravene. Vi har imidlertid registrert en bekymringsfull tendens til at enkelte skoleeiere tilsetter ukvalifiserte midlertidig i undervisningsstilling uten å anstrenge seg spesielt mye for å skaffe kvalifiserte søkere. Det er derfor nødvendig å følge opp kommunenes praksis med midlertidig tilsetting gjennom statlig tilsyn. Vi støtter forslaget om å endre ordlyden i 10-6 slik at det går tydelig fram at det bare er tilsettingskravene som er avgjørende for om det er mulig å tilsette midlertidig. Det vil være med på å hindre at kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag kan åpne for utvidet bruk av midlertidig tilsetting. Kompetansekrav for spesialundervisning Utgangspunktet må være at de ordinære kravene om relevant kompetanse i undervisningsfaget også skal gjelde for spesialundervisning. I tillegg bør det være et krav om spesialpedagogisk kompetanse for lærere som skal drive spesialundervisning. Spesialpedagogiske tema i det nye og utvida pedagogikkfaget i grunnskolelærerutdanninga er ikke tilstrekkelig. Unntak fra disse reglene må bare kunne gjøres ut fra individuelle hensyn og inngå i den sakkyndig vurderinga og fastsettes i enkeltvedtaket om spesialundervisning. Utdanningsforbundet støtter forslaget til endring i 5-5 som åpner for at kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget kan fravikes etter en konkret vurdering av eleven og den aktuelle spesialundervisninga. Det er viktig at de generelle mulighetene til å fravike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget på grunn av mangel på kompetanse, ikke åpner for å gjøre unntak fra kravene på bakgrunn av elevenes behov for spesialundervisning. Kompetansekrav for voksenopplæring Utdanningsforbundet mener at de kompetansekravene som gjelder for opplæring i grunnskole og videregående opplæring også bør gjelde for grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne etter Kap. 4A i opplæringslova. Det innebærer at både de kompetansekrav som gjelder for tilsetting i undervisningsstilling i skolen og de nye kompetansekravene for å undervise i fag, må gjøres gjeldende for voksenopplæring etter Kap. 4A.

5 5 Høve til å fravike kravet om relevant undervisningskompetanse Det er nødvendig med unntaksregler for å kunne innføre kompetansekrav for undervisning. Utdanningsforbundet støtter at det skal være mulighet til å fravike kravet om fagkompetanse dersom skolen ikke har nok kvalifiserte lærere i et fag. Vi støtter at dette må gjøres for hver enkelt lærer i hvert enkelt fag. Det er viktig at det gjøres en konkret nødvendighetsvurdering ut fra lokale forhold. Vi er enig i at skoleeier skal være forpliktet til å vurdere situasjonen minst en gang i året. Unntaksregler der små skoler blir fritatt for kompetansekravene, har uheldige sider. Blant annet kan det lett føre til den oppfatning at små skoler ikke er fullverdige. Hvor grensene skal settes for hvilke skoler som skal få unntak, er også vanskelig å vurdere. Etter en samla vurdering er vi kommet til at det for å forenkle saksbehandling, er fornuftig å gjøre unntak for skoler med små ungdomstrinn. Utdanningsforbundet slutter seg derfor til forslaget om at skoler med ungdomstrinn som har mindre enn 60 elever og færre enn 5 lærerårsverk, skal kunne fravike kravet til kompetanse for undervisning dersom det er nødvendig. Vi er enig i at skoleeieren må vurdere nødvendigheten av dette med jamne mellomrom. Private skoler Utdanningsforbundet er enig i at private skoler godkjent etter privatskolelova fortsatt må forholde seg til kompetansekravene i opplæringslova med forskrift. Forslag om å lovfeste høve til å tilsette på vilkår Departementet foreslår en ny 1 6a i opplæringslova som åpner for å tilsette på vilkår om at påbegynt utdanning blir fullført dersom det ikke er søkere som fyller alle kompetansekrav for tilsetting. Forslaget utvider og erstatter 14-5 i forskrift til opplæringslova. Søker må alt være i gang med relevant utdanning. Som nevnt ovenfor er Utdanningsforbundet enig i at kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget ikke skal gjelde for de som tilsettes på vilkår. For å skaffe nødvendig lærerdekning er det riktig å videreføre muligheten til å tilsette lærere med fagutdanning, men med manglende pedagogisk og yrkesteoretisk utdanning i yrkesfaglige utdanningsprogram, samt morsmålslærere uten pedagogisk utdanning, på vilkår om fullført utdanning. Utdanningsforbundet går imot forslaget til ny lovparagraf om tilsetting på vilkår. Det er uheldig at forskriftsstridig praksis enkelte steder skal føre til utvidelse av muligheten til å tilsette på vilkår. Vi kan ikke se behovet for å utvide ordningen med tilsetting på vilkår til også å omfatte studieforberedende utdanningsprogram og tilsetting i grunnskolen. Forslag om å lovfeste høve til å organisere innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever Det er et dilemma å finne gode og balanserte løsninger mellom integrering i et klassefellesskap hvor elevene vil kunne ha mangelfulle språklige ferdigheter i norsk, og en mer segregert løsning i form av innføringstilbud som i større grad kan tilpasses det språklige

6 6 nivået eleven er på. Utdanningsforbundet slutter seg til at nyankomne minoritetsspråklige elever kan organiseres i særskilte innføringsklasser eller innføringsskoler. Utdanningsforbundet mener at det må lovfestes en plikt for skoleeier til å etablere tilbud om innføringsklasse eller innføringsskole dersom den sakkyndige vurderingen peker på et slikt behov. Dersom prinsippet om fellesskolen og målsetningen om likeverdige opplæringstilbud skal kunne realiseres over hele landet, kan det ikke være opptil skoleeier å fatte slike avgjørelser. Vi er enig i at innføringstilbud skal være frivillig for eleven og støtter at vedtak om egne innføringstilbud bare kan gjøres for ett år av gangen og maksimalt kan gis i 2 år. Utdanningsforbundet beklager at departement holder fast på forslaget om at tiden i innføringstilbud blir regnet som en del av retten til videregående opplæring. Vi er enig med Østbergutvalget i at elever som benytter seg av et innføringstilbud ikke skal bruke av retten til videregående opplæring, men at tilbudet skal regnes som et år 0. Det bør også være mulig å ta Vg1 over to år hvis eleven trenger lengre tid på å tilegne seg fagene i Vg1. Utdanningsforbundet støtter at elever med særskilt språkopplæring skal ha samme totale timetallet som de skulle hatt etter læreplanverket. Vi er enig i at det skal kunne gjøres avvik fra fag- og timefordelinga og kompetansemål i læreplanen for den perioden eleven går i innføringstilbud. Utdanningsforbundet støtter at opplæringsloven 15-2 endres slik at fylkesmannen blir klageinstans på vedtak om særskilt språkopplæring i videregående opplæring, på samme måten som fylkesmannen er det på vedtak i grunnskolen. Det er lite ønskelig at en uavhengig klageinstans for behandling av klager på fylkeskommunens vedtak, skal være fylkeskommunen selv. Utdanningsforbundet er uenig i at lovfesting av mulighet til å organisere innføringstilbud ikke vil ha økonomiske og administrative konsekvenser og videre at eventuelle ekstra kostnader må dekkes innenfor gjeldende ramme. Vi mener det er åpenbart at innføringstilbud vil utløse ekstra kostnader for skoleeier. Vil frykter at kommuner og fylkeskommuner vil reservere seg mot å innføre slike tilbud når de selv må dekke merkostnadene og dersom det ikke innføres en plikt til å etablere slike tilbud. Forslag om egen lovregel om opplæring ved behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Utdanningsforbundet støtter forslaget om å innføre en ny lovregel som regulerer opplæringen av elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Forslaget er en presisering av gjeldende rett som gjør det tydelig at elever som har behov for ASK, har rett til egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonshjelpemidler i opplæringen og at disse elevene også har rett til nødvendig opplæring i å bruke ASK. Det er positivt at det blir innført tilsvarende bestemmelser for voksne i Kap. 4A. Forslag om å innføre høve til godkjenning av private skoler som tilbyr opplæring i små og verneverdige håndverksfag

7 7 Utdanningsforbundet mener at opplæring også i små og verneverdige håndverksfag er en offentlig oppgave. Gamle håndverksfag er en del av vår immaterielle kulturarv, og Stortinget har ratifisert UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Derfor bør også staten ta det ansvaret det medfører og sørge for en finansiering som gjør at de offentlige skolene har mulighet til, i større grad enn i dag, å ta ansvaret også for denne delen av yrkesopplæringen. Med vennlig hilsen Mimi Bjerkestrand leder Ragnhild Lied nestleder Vedlegg: