Høringsbrev - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Transkript

1 Saksbehandler: Ingrid Stark Husby Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2013/4032 Deres referanse: Jf. liste over høringsinstanser Høringsbrev - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. 1. Innledning Vi sender med dette på høring et forslag om revidering av kapittel 14 i forskrift til opplæringsloven. Stortinget har allerede vedtatt en lovbestemmelse med krav om at den som skal undervise, må ha relevant kompetanse i undervisningsfaget. Lovbestemmelsen trer i kraft Her foreslår vi blant annet flere presiseringer av kravet. Av de allerede vedtatte endringene i opplæringsloven, fremgår det at kravet til kompetanse i undervisningsfaget ikke skal gjelde de som før oppfyller kravene for å bli tilsatt i undervisningsstilling. Kravet skal heller ikke gjelde de som etter fullfører allmennlærerutdanningen. Disse gruppene vil derfor ikke berøres av de forskriftsendringene vi her foreslår. Vi tar sikte på at forskriftsendringen skal tre i kraft Vi anmoder om at høringsuttalelser leveres elektronisk på dette skjemaet. Frist for innsending av høringsuttalelser til Utdanningsdirektoratet er 14. september Våre høringer er åpne for alle, og alle som ønsker det kan sende inn uttalelser til oss. 2. Bakgrunn for forslaget Kunnskapsdepartementet har i oppdragsbrev bedt Utdanningsdirektoratet om å utarbeide et forslag til revidert kapittel 14 i forskrift til opplæringsloven. I St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen går det frem at den kompetansen lærerne har, er den enkeltfaktoren i skolen som er viktigst for elevenes læring. Det ble i St.meld. nr. 11 ( ) Læreren Rollen og utdanningen varslet at regjeringen ville sende på høring et forslag om å knytte kompetansekrav til det å undervise, og at kravene til faglig kompetanse skulle skjerpes. Her ble det blant annet vist til at solid faglig kompetanse er nødvendig for å differensiere opplæringen på en god måte. Videre ble det vist til den positive sammenhengen mellom den faglige og didaktiske kompetansen hos læreren og elevenes læringsutbytte. I St.meld. nr. 11 ( ) ble det også foreslått to nye differensierte grunnskolelærerutdanninger for henholdsvis årstrinn og årstrinn. Bakgrunnen var blant annet at den faglige og den pedagogiske kompetansen skulle tilpasses årstrinnene lærerne skulle undervise på. Grunnskolelærerutdanningene ble innført høsten 2010, og skal gi studentene spesialisert kompetanse i å lede læringsprosesser tilpasset elevene på enten årstrinn eller årstrinn. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Org.nr.: NO Bankgiro: IBAN: NO BIC/SWIFT DNBANOKK

2 Side 2 av 13 I Prop. 84 L ( ) la Kunnskapsdepartementet frem forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven, deriblant endringer i opplæringsloven kapittel 10 Personalet i skolen m.m.. Proposisjonen legger føringer for store deler av de endringer i kapittel 14 i forskrift til opplæringsloven som sendes på høring her. Av proposisjonen går det frem at det i kapittel 14 skal tas inn nærmere bestemmelser om hva kravet til relevant kompetanse i undervisningsfag skal bestå av. Ifølge oppdraget skal forskriften også tilpasses de øvrige endringene i opplæringsloven kapittel 10 som er vedtatt og trer i kraft Videre skal de nye grunnskolelærerutdanningene tas inn som et alternativt kompetansekrav for tilsetting på de aktuelle årstrinn. 3. Gjeldende rett og vedtatte endringer 3.1 Gjeldende rett Opplæringsloven kapittel 10 og forskrift til opplæringsloven kapittel 14 inneholder i dag kompetansekrav for tilsetting i undervisningsstilling i grunnskolen og den videregående skolen. Regelverket regulerer derfor ikke direkte hvem som kan undervise i ulike fag på ulike årstrinn. I dag er det opp til skoleeier ved rektor å avgjøre hvem som kan gi forsvarlig undervisning i de ulike fagene når tilsetting først har skjedd. Dagens regelverk inneholder med andre ord ikke noen direkte krav om kompetanse i det faget en underviser i. I 2008 ble kravene for tilsetting i enkelte fag på ungdomstrinnet innskjerpet. Endringen innebar at undervisningspersonale, i tillegg til de generelle kravene for tilsetting, måtte ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning i tilsettingsfaget dersom vedkommende skulle tilsettes for å undervise i norsk, matematikk eller engelsk på ungdomstrinnet. Innskjerpingen gjaldt imidlertid bare tilsetting, og også lærere som har blitt ferdigutdannet etter 2008 og tilsatt for å undervise i andre fag, kan undervise i fagene norsk, matematikk eller engelsk, dersom skoleeier anser det som forsvarlig. Lærere med utdannelse fra utlandet må få sin utdannelse godkjent av Utdanningsdirektoratet for at skoleeier skal kunne tilsette vedkommende. En godkjenning innebærer at læreren oppfyller kravene til å bli tilsatt i undervisningsstilling på minst ett årstrinn i grunnopplæringen. Hvorvidt læreren kan gi forsvarlig undervisning i det enkelte fag på det enkelte årstrinn må imidlertid skoleeier ved rektor selv vurdere. Opplæringsloven 4A-5 omhandler kompetansekrav for undervisningspersonale i opplæring spesielt organisert for voksne, og slår fast at opplæringsloven 10-1 med tilhørende forskrift gjelder tilsvarende, med noen unntak, jf. opplæringsloven 4A-5 andre ledd og forskrift til opplæringsloven 14-1 andre ledd. 3.2 Vedtatte lovendringer Forslag til endringer i opplæringsloven kapittel 10 ble av Kunnskapsdepartementet sendt på høring Kunnskapsdepartementet kom etter høringen med en tilrådning om endringer i Prop. 84 L ( ), og disse ble vedtatt av Stortinget. Lovendringene vil tre i kraft Lov om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven av nr. 53 inneholder ny 10-2 og ny 10-6a, i tillegg til at flere bestemmelser er endret for å understreke at de kun gjelder kravet til tilsetting, slik det også er per i dag. Den nye 10-2 i opplæringsloven slår i første ledd fast at ansatte som skal undervise, må ha relevant kompetanse i fagene de skal undervise i. Bestemmelsens andre ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmere forskrifter om krav til relevant kompetanse for de som skal undervise på ulike årstrinn og i ulike skoleslag. Departementet kan i forskrift også fastsette at det ikke skal stilles krav om relevant kompetanse i enkelte fag.

3 Side 3 av 13 Kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget gjelder som hovedregel også når opplæringen gis som spesialundervisning, jf. ny I opplæringsloven 5-5, nytt tredje ledd, er det imidlertid hjemlet adgang til unntak fra kravet dersom en konkret vurdering av eleven og den spesialundervisningen som skal bli gitt, tilsier det. Tredje ledd i ny 10-2 slår fast at kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget ikke gjelder for den som er midlertidig tilsatt etter 10-6 eller etter arbeidsmiljøloven (vikarer). Kravet skal heller ikke gjelde den som er tilsatt på vilkår i henhold til ny 10-6a. Det er også viktig å merke seg at kravet verken vil omfatte de som før hadde kompetanse for tilsetting i undervisningsstilling, eller de som fullfører allmennlærerutdanning etter Skoleeier kan, så langt det er nødvendig, fravike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget i tilfeller der skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget, jf. fjerde ledd i ny Dette er noe som skal tas stilling til hvert skoleår. Det fremgår av Prop. 84 L ( ) at hensikten er at skoleeier skal kunne bestemme at lærere kan undervise selv om de ikke oppfyller kravet til relevant kompetanse i undervisningsfaget. Forutsetningen er at virksomheten ikke har nok kvalifiserte lærere i faget, og at fagene er fordelt mellom lærerne slik at kravene blir oppfylt i størst mulig grad. Skoler som på ungdomstrinnet har færre enn 60 elever og færre enn fem lærerårsverk, kan om nødvendig fravike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget for ungdomstrinnet, jf. femte ledd i ny Forskjellen fra fjerde ledd ligger i at det ikke må vurderes hvert år og for hver enkelt lærer om det er nødvendig å fravike kompetansekravene. Det vil etter 10-6 fremdeles være mulig å tilsette undervisningspersonale midlertidig dersom det ikke er søkere som fyller kompetansekravene for tilsetting. Etter ny 10-6a kan en søker som er i gang med relevant utdanning tilsettes på vilkår om at utdanningen blir fullført, dersom det ikke er søkere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting. De ovennevnte kompetansekravene vil også gjelde for private skoler som er godkjent etter privatskoleloven 2-1 eller opplæringsloven Ettersom det ikke er vedtatt endringer i opplæringsloven 4A-5 om kompetansekrav for undervisningspersonale ved opplæringstilbud spesielt organisert for voksne, gjelder ikke de ovennevnte endringene for de som underviser i opplæring spesielt organisert for voksne. Forskriftsendringene som foreslås her, vil derfor heller ikke omfatte undervisningspersonale i slike tilbud. Hvem som er unntatt tilsettingskravene, skal fremdeles fremgå av forskriften Utdanningsdirektoratets vurderinger For at kapittel 14 i forskriften skal bli mer oversiktlig, foreslår Utdanningsdirektoratet å regulere kravene for hvert enkelt skoleslag i hver sin bestemmelse. Det foreslås derfor at kravene for tilsetting og undervisning - på barnetrinnet reguleres i på ungdomstrinnet reguleres i i videregående opplæring reguleres i som morsmålslærer reguleres i 14-5.

4 Side 4 av 13 Gjeldende bestemmelse i 14-5 om tilsetting på vilkår foreslås ikke videreført, ettersom tilsetting på vilkår vil bli regulert i 10-6a i opplæringsloven fra Videre foreslår vi at godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet og overgangsordninger mv. fortsatt reguleres i henholdsvis 14-6 til 14-8, og Paragraf om stillingstitler foreslås ikke videreført. 4.1 Krav til undervisningskompetanse på ulike trinn og i ulike fag Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget vil som hovedregel gjelde de som er ferdig utdannet etter , jf. ny 10-2 i opplæringsloven, som er omtalt under punkt 3.2. Det går frem av Prop. 84 L ( ) at det i denne omgang foreslås at kravet til relevant kompetanse innebærer et krav om 30 eller 60 relevante studiepoeng for å undervise i det enkelte fag, avhengig av fag og årstrinn, og at dette skal fremgå av forskriften. Det vil være opp til skoleeier å vurdere hvilke studiepoeng som er relevante for å undervise i det aktuelle faget på det aktuelle trinnet. Særlig om norsk og samisk Når det i forslagene nedenfor kreves enten 30 eller 60 studiepoeng relevant utdanning i norsk, vil kravet omfatte alle former for norskopplæring i grunnopplæringen, herunder særskilt norskopplæring, norsk for elever med samisk som førstespråk og norsk for døve og sterkt tunghørte. For å sikre likebehandling av norsk og samisk, vil kravet om relevant kompetanse for å undervise i faget samisk gjelde uavhengig av om elevens opplæringsspråk er samisk eller ikke, uavhengig av om samisk er elevens førstespråk eller andrespråk og uavhengig av hvilket nivå i læreplanen eleven følger. Særlig om norsk tegnspråk Kunnskapsdepartementet uttaler i Prop. 84 L ( ) at kravet til relevant fagkompetanse knytter seg til faget det blir gitt undervisning i, og ikke språket eller kommunikasjonsformen opplæringen blir gitt ved hjelp av. Departementet uttaler videre at det derfor ikke er naturlig i denne sammenhengen å innføre særlige krav om kompetanse i tegnspråk, punktskrift eller alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Annerledes er det der opplæringen i språket/kommunikasjonsformen utgjør en sentral del av selve skolefaget. Ved å stille krav om 30 og 60 studiepoeng relevant utdanning på henholdsvis barnetrinnet og ungdomstrinnet sidestilles norsk tegnspråk med opplæringsspråkene norsk og samisk. Dersom læreren, i tillegg til å oppfylle tilsettingskravene ved f.eks. en grunnskolelærerutdanning, måtte hatt mer enn 30/60 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i norsk tegnspråk, antar Utdanningsdirektoratet at det ville blitt vanskelig å rekruttere tilstrekkelig antall lærere i norsk tegnspråk. Skoleeier skal i alle tilfelle sikre at elevene får forsvarlig opplæring også i norsk tegnspråk, og har ansvar for å arbeide for best mulig tilpasset opplæring. Skoleeier har i henhold til opplæringsloven også ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. Vi viser videre til Utdanningsdirektoratets Veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming, der det fremgår at tegnspråkkunnskaper tilsvarende 30 studiepoeng per i dag anses som normen for kompetanse hos lærere som skal undervise elever i og på tegnspråk. Etter en samlet vurdering foreslår vi å kreve relevant kompetanse i form av 30 studiepoeng for å undervise i faget norsk tegnspråk på barnetrinnet, og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet.

5 Side 5 av 13 Støtter dere forslaget om å kreve 30 relevante studiepoeng for å kunne undervise i norsk tegnspråk på barnetrinnet, og 60 relevante studiepoeng for å kunne undervise i norsk tegnspråk på ungdomstrinnet og i videregående opplæring? Barnetrinnet Det foreslås at kravet til relevant kompetanse skal gjelde for undervisning i norsk/samisk, norsk tegnspråk og matematikk på årstrinn. Kravet om relevant kompetanse i disse fagene på barnetrinnet foreslås å være 30 relevante studiepoeng. Norsk/samisk og matematikk er grunnleggende fag for disse årstrinnene, og alle lærere som fullfører grunnskolelærerutdanningen for årstrinn vil oppfylle dette kravet i matematikk og norsk. Alle lærere som fullfører den samiske grunnskolelærerutdanningen vil oppfylle dette kravet i norsk, samisk og matematikk. Støtter dere at de som skal undervise i norsk/samisk og matematikk på barnetrinnet må ha minst 30 studiepoeng som er relevante for vedkommende fag? Ungdomstrinnet Vi foreslår at kravet til relevant kompetanse i undervisningsfaget skal være 60 relevante studiepoeng i fagene norsk, samisk, matematikk, engelsk og norsk tegnspråk. Med engelsk menes opplæring i ordinær engelsk, opplæring i fordypning i engelsk og opplæring i engelsk for døve og sterkt tunghørte. For å undervise i øvrige fag vil det være krav om 30 relevante studiepoeng. Vi foreslår imidlertid at valgfagene, arbeidslivsfag og faget utdanningsvalg unntas fra de nye kravene om relevant kompetanse i undervisningsfaget. Nedenfor begrunner vi nærmere hvorfor vi foreslår at disse fagene unntas. Selv om det foreslås at fagene unntas fra kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget, understreker vi at opplæringen også i disse fagene, som i dag, må være forsvarlig. Hva mener dere om forslaget om å kreve at de som skal undervise i norsk/samisk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet må ha 60 relevante studiepoeng for å undervise i vedkommende fag, og 30 relevante studiepoeng for å undervise i de fleste øvrige fag på ungdomstrinnet? Valgfagene Ingen av valgfagene tilbys som fag ved lærerutdanningene, eller ved høgskoler/universiteter for øvrig. De ulike valgfagene inneholder elementer fra kompetansemål i inntil åtte andre fag i grunnopplæringen, noe som kan gjøre det vanskelig å definere relevant kompetanse i fagene. Det er lagt opp til at skoleeier skal kunne velge å tilby ulike valgfag fra år til år, blant annet på bakgrunn av hvilke fag elevene ønsker. Et krav om 30 relevante studiepoeng kan gjøre det vanskelig å tilby ulike valgfag fra år til år, ettersom sammensetningen av undervisningspersonalet kan være den samme. Det er også mulig å argumentere for at minimum 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i valgfagene vil være hensiktsmessig. Valgfag er et ordinært skolefag og elevene mottar vurdering med karakter i faget. Dersom det oppstilles et krav om 30 relevante studiepoeng også i valgfagene, ser vi for oss at den som skal undervise må ha minimum 30 studiepoeng totalt i de fagene som er relevante for vedkommende valgfag. I for eksempel valgfaget forskning i praksis er det hentet hovedelementer fra fagene naturfag, matematikk og samfunnsfag. For å oppfylle kravet om 30 studiepoeng relevant kompetanse i forskning i praksis, må læreren ha minimum 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i skolefagene naturfag, matematikk og samfunnsfag til sammen. Kravet vil således være oppfylt dersom læreren har 30 studiepoeng relevant kompetanse i ett av fagene eller dersom lærerens studiepoeng i to eller flere av fagene utgjør minimum 30 studiepoeng. Etter en samlet vurdering foreslår Utdanningsdirektoratet at det ikke oppstilles et krav om 30 studiepoeng relevant kompetanse for å kunne undervise i valgfagene.

6 Side 6 av 13 På bakgrunn av at det foreslås å oppstille krav om 30 eller 60 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i de fleste fag på ungdomstrinnet; bør det oppstilles krav til 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i valgfag? Utdanningsvalg Vi foreslår at det ikke stilles et spesifikt kompetansekrav for å undervise i faget utdanningsvalg, blant annet fordi faget ikke tilbys som fag ved lærerutdanningene, eller ved høgskoler/universiteter for øvrig, og det finnes få videreutdanningsmuligheter. Den største delen av faget er hovedområdet utprøving av utdanningsprogram i videregående opplæring, som kan foregå i både skole og arbeidsliv. Kompetansen det er behov for i faget er sammensatt, og det kan derfor være lite egnet med et sentralt fastsatt krav om relevant kompetanse. Bør det stilles krav om 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i faget utdanningsvalg? Arbeidslivsfag Vi foreslår at det heller ikke stilles spesifikt kompetansekrav for å undervise i arbeidslivsfag. Arbeidslivsfag tilbys i dag som forsøk ved flere skoler, i tillegg til at skolene på bakgrunn av en tidsavgrenset hjemmel i forskrift til opplæringsloven 1-8 femte ledd, kan tilby arbeidslivsfag til elever som begynte på 8. trinn skoleåret 2012/2013 og 2013/14. Skoler som velger å tilby faget, må tilby faget for disse elevene gjennom alle de tre årene på ungdomstrinnet. I arbeidslivsfag velger skolene innholdet i faget ved at kompetansemålene i læreplanen knyttes til praktiske oppgaver som inneholder elementer fra ett eller flere yrkesfag, tilpasset ungdomstrinnet. Dersom man stiller krav om 30 studiepoeng relevant kompetanse i de ulike yrkesfagene, antar vi at antallet fag skolen kan hente elementer fra begrenses. Videre er det selve arbeidsmetoden med utvikling av produkter og tjenester som er sentral i faget. Kunnskap om slik metode vil alle som oppfyller kravet om pedagogisk kompetanse etter 14-1 første ledd ha. På denne bakgrunn mener Utdanningsdirektoratet at et spesifikt kompetansekrav ikke vil være et hensiktsmessig krav for å kunne undervise i arbeidslivsfag. Bør det stilles krav om 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i arbeidslivsfag? Opplæring i videregående skole Studieforberedende fag Med betegnelsen studieforberedende fag, mener Utdanningsdirektoratet alle fag på de studieforberedende utdanningsprogrammene og fellesfagene på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Betegnelsen er benyttet i dagens 14-3, og videreføres i forslaget til ny Vi foreslår at det kreves 60 studiepoeng relevant kompetanse i det enkelte fag for å undervise i et studieforberedende fag på videregående skole. I dag kreves det blant annet 60 studiepoeng relevant utdanning for å bli tilsatt for å undervise i studieforberedende fag. Endringen vil føre til at en lærer utdannet etter bare kan undervise i de fagene vedkommende har relevant kompetanse i, og den relevante kompetansen må bestå av minimum 60 relevante studiepoeng. Yrkesfag Vi foreslår at det som hovedregel kreves 60 studiepoeng relevant kompetanse i det enkelte fag for å undervise i yrkesfag. Det innebærer at de gruppene som det i dag kreves 60 studiepoeng relevant utdanning for å tilsette, kun kan undervise i de fagene vedkommende har 60 studiepoeng relevant kompetanse i, dersom de er ferdig utdannet etter

7 Side 7 av 13 Dette vil være i tråd med intensjonen om at undervisningspersonale skal undervise i fag de har relevant kompetanse i. For én gruppe lærere i yrkesfag foreslår vi imidlertid at kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget ikke knyttes til studiepoeng. I dag kreves følgende for tilsetting etter 14-3 andre ledd fjerde strekpunkt: fagbrev, svennebrev eller fullført og bestått annen yrkesfaglig utdanning i videregående opplæring, to års yrkesteoretisk utdanning utover videregående skolenivå og fire års yrkespraksis etter fullført videregående opplæring, for undervisning i fag/på fagområde som utdanningen/bakgrunnen er relevant for. I tillegg kreves pedagogisk kompetanse etter For denne gruppen er det per i dag ikke krav om 60 studiepoeng relevant utdanning. Utdanningsdirektoratet ønsker ikke at færre personer med den nevnte, mer praktiske bakgrunn, gis mulighet til å undervise i yrkesfag. Hvis man innfører et krav om at også denne gruppen må ha 60 studiepoeng relevant utdanning for å undervise, antar vi at det vil bli vanskeligere å skaffe kvalifisert undervisningspersonale for yrkesfag. Vi foreslår derfor at denne gruppen, for å undervise i et fag, ikke må oppfylle et krav om 60 studiepoeng relevant utdanning, men at minst ett av de to årene med yrkesteorietisk utdanning utover videregående skolenivå må være relevant for faget en skal undervise i. Vi minner om at dette nye kravet om relevant kompetanse for å undervise kun gjelder de som ikke oppfyller kravene for å bli tilsatt før , jf. ny 10-2 i opplæringsloven, som trer i kraft Bør det oppstilles et krav om 60 studiepoeng relevant utdanning for de fleste som skal undervise i det enkelte fag i den videregående skolen? Unntaket er de som skal undervise i yrkesfag og som omfattes av 14-3 andre ledd fjerde strekpunkt, som må ha minimum ett år relevant yrkesteorietisk utdanning utover videregående skole, se punkt i høringsbrevet. Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning kan bestå av hele fellesfag eller programfag hentet fra studieforberedende utdanningsprogram. Prosjekt til fordypning kan også brukes til opplæring i kompetansemål hentet fra læreplaner for opplæring i bedrift og/eller Vg3 i skole (der det ikke er opplæring i bedrift). Vi foreslår at det ikke gjøres unntak fra undervisningskravene for å kunne undervise i prosjekt til fordypning. Det medfører at undervisningspersonale som er ferdig utdannet etter kun kan undervise i prosjekt til fordypning dersom vedkommende oppfyller kompetansekravene. Utdanningsdirektoratet antar at dette ikke vil medføre problemer for skoleeier/skoler, ettersom skolene trolig ikke tilbyr prosjekt til fordypning i form av hele eller deler av fag der de ikke allerede har lærere som oppfyller kravet om relevant kompetanse i faget. Støtter dere at de som skal undervise i prosjekt til fordypning må oppfylle et krav om 60 studiepoeng relevant kompetanse i faget? 4.2 Særlig om private skoler Departementet uttaler i Prop. 84 L ( ) at de ikke ser grunn til å gjøre unntak for private skoler fra kravet om at lærerne må ha relevant kompetanse i undervisningsfaget. Dette innebærer at de vedtatte kravene om relevant kompetanse for undervisning i opplæringsloven 10-2 i utgangspunktet også vil gjelde for private skoler. Utdanningsdirektoratet har vurdert om private skoler som er godkjent på bakgrunn av en anerkjent pedagogisk retning, helt eller delvis bør unntas fra kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget gjennom regulering i forskrift. Skoler som er godkjent på

8 Side 8 av 13 bakgrunn av en anerkjent pedagogisk retning, er godkjent på bakgrunn av sin egenart. Slike skoler har fått godkjent egne læreplaner og kan ha en annen struktur enn skolene som følger læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanene er godkjent etter privatskoleloven 2-3 som jevngode med læreplanverket for Kunnskapsløftet. At lærerne har relevant kompetanse i undervisningsfaget vil være viktig for elever også ved denne type skoler, og vi foreslår derfor at også lærere ved private skoler godkjent etter en anerkjent pedagogisk retning i utgangspunktet må oppfylle kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget. Utdanningsdirektoratet foreslår at kravet til relevant kompetanse i undervisningsfaget, i form av studiepoeng, i utgangspunktet også skal gjelde for alle private skoler. Vi ber om at høringsinstansene gir konkrete tilbakemeldinger på dette punktet. Vi ber også om innspill på hvorvidt det er enkeltfag som kun tilbys ved private skoler, som bør unntas. Vi ser imidlertid at det i noen tilfeller kan være behov for å godkjenne alternative kompetansekrav for undervisning til de kravene som følger av opplæringsloven 10-2 med tilhørende forskrift, ved skoler som er godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning. Privatskoleloven åpner for at det kan godkjennes alternative kompetansekrav for tilsetting i 4-2 tredje ledd. Lærere som er utdannet fra Rudolf Steinerhøyskolen kan tilsettes på lik linje med allmennlærere i steinerskoler, jf. godkjenning fra departementet i brev datert En lærer fra Rudolf Steinerhøyskolen oppnår ved endt utdanning i dag 180 studiepoeng. Videre er det slik at dagens utdanning ved Rudolf Steinerhøyskolen ikke gir studiepoeng i enkeltfag, men i et fagområde som helhet. Lærere som blir utdannet ved Rudolf Steinerhøyskolen etter vil dermed tilfredsstille kravene for tilsetting i grunnskolen, men ikke for undervisning i enkeltfag der det stilles krav til studiepoeng. Utdanningsdirektoratet er kjent med at Rudolf Steinerhøyskolen arbeider med å endre sin lærerutdanning, og antar at den nye utdanningen vil kunne redusere behovet for alternative kompetansekrav for undervisning. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at det er adgang til å fastsette en bestemmelse om alternative kompetansekrav for undervisning i forskrift til privatskoleloven, med hjemmel i opplæringsloven 10-2 andre ledd. Vi foreslår at en slik bestemmelse plasseres i et nytt kapittel 8A i forskrift til privatskoleloven, og utgjør ny 8A-1. Denne bestemmelsen vil også kunne brukes dersom vi etter høringen konkluderer med at det er behov for unntak for enkeltfag. Er det behov for at undervisningspersonale ved grunnskoler godkjent på bakgrunn av en anerkjent pedagogisk retning kan få godkjent alternative kompetansekrav for undervisning til de kravene som følger av opplæringsloven 10-2 med tilhørende forskrift? Er det fag som tilbys på ungdomstrinnet ved grunnskoler eller videregående skoler godkjent på bakgrunn av en anerkjent pedagogisk retning som bør unntas fra kravet om 30/60 studiepoeng relevant kompetanse i undervisningsfaget? 4.3 Lærere med utdanning fra utlandet Utdanningsdirektoratet godkjenner lærere med utdanning fra utlandet for tilsetting, jf til 14-8, og en godkjenning innebærer at læreren oppfyller tilsettingskravene på minimum ett av årstrinnene i grunnopplæringen. Det foreslås at Utdanningsdirektoratet fortsetter med å godkjenne kun for tilsetting, og ikke vurderer undervisningskompetanse i de enkelte fag. Dette er etter vår oppfatning en oppgave som bør ligge hos skoleeier, slik den vil gjøre for lærere utdannet i Norge.

9 Side 9 av 13 Vi mener at det i 14-6 og 14-7 fremkommer tydelig at Utdanningsdirektoratets godkjenning kun angår tilsettingen, og ikke hvilke fag vedkommende kan undervise i. Det foreslås derfor ingen endringer i disse bestemmelsene. I forslaget til ny 14-8 i forskrift til opplæringsloven ønsker vi imidlertid å tydeliggjøre at godkjenningen kun gjelder tilsetting. Det foreslås at lærere med utdannelse fra utlandet underlegges de samme kravene som lærere utdannet i Norge hva gjelder kompetanse i undervisningsfaget. Hvis en lærer er ferdig utdannet fra utlandet før , vil ikke de nye kravene til relevant kompetanse i undervisningsfaget gjelde vedkommende. Dette gjelder uavhengig av når Utdanningsdirektoratet godkjenner læreren for tilsetting. Vi foreslår med andre ord at det ikke gis noen særregler for lærere utdannet i utlandet hva gjelder kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget. Bør skjæringspunktet for hvem forskriftsendringene skal gjelde for, dvs. hvorvidt vedkommende er ferdig utdannet før eller ikke, også være det avgjørende for hvilke lærere med utdanning fra utlandet som må oppfylle kravet til relevant kompetanse i undervisningsfaget? 4.4 Morsmålslærere Ved en inkurie ble ikke den nåværende 14-4 i forskriften endret da opplæringsloven 3-12 ble vedtatt. Utdanningsdirektoratet mener at de samme kravene for å bli tilsatt som morsmålslærer i grunnskolen bør gjelde for å bli tilsatt som morsmålslærer i videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet foreslår derfor at de samme kravene som per i dag gjelder for tilsetting av morsmålslærere i grunnskolen, bør gjelde for tilsetting i morsmål både i grunnskolen og i videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet har vurdert hvorvidt det bør fastsettes et krav om relevant kompetanse for å undervise i morsmål, i form av 60 studiepoeng i vedkommende språk. Ett argument mot å fastsette et slikt krav er at i flere av språkene vil kunne være utfordrende å skaffe seg tilstrekkelig antall studiepoeng, selv utenfor Norge. Ettersom lærerens kompetanse i språket vil være av stor betydning også når det er morsmål det gis opplæring i, foreslår vi imidlertid at kravet til relevant kompetanse for å undervise i morsmål skal bestå i ett års utdanning på nivå over videregående skole i det aktuelle språk. Et slikt krav er en innskjerping i forhold til dagens tilsettingskrav. Morsmålsopplæringen skal, uavhengig av hvilket trinn eleven går på, styrke elevens forutsetninger for å lære seg norsk, og bidra til at eleven oppnår tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Vi mener derfor at et krav om relevant kompetanse i det aktuelle språket bør gjelde uavhengig av om vedkommende underviser i morsmål på barnetrinnet, ungdomstrinnet eller i den videregående skolen. Krav til relevant kompetanse for å undervise i morsmål ble ikke omtalt spesielt i Prop. 84 L ( ). Utdanningsdirektoratet ber derfor særlig om høringsinstansenes syn på forslaget om å innføre krav til relevant kompetanse, i form av ett års varighet på utdanning over videregående skolenivå, i det morsmålet det gis opplæring i. Bør det innføres krav til relevant kompetanse i form av studiepoeng/varighet på utdanning som er relevant for det morsmålet det gis opplæring i? Hva bør i så fall dette kravet bestå av i de ulike skoleslagene?

10 Side 10 av Grunnskolelærerutdanningene inntas som et alternativt tilsettingskrav Vi foreslår å stryke den nylig vedtatte bestemmelsen i 14-9 fjerde ledd om at grunnskolelærere kan tilsettes, samtidig som grunnskolelærerutdanningene inntas som et alternativt krav for tilsetting i 14-2 og ny 14-3, under de relevante trinn i grunnskolen Om årstrinn Grunnskolelærerutdanningen for årstrinn tas inn som et alternativt krav for tilsetting i undervisningsstilling på årstrinn. Grunnskolelærerutdanningen for årstrinn vil ikke kvalifisere for å bli tilsatt på årstrinn, ettersom grunnskolelærerutdanningen for årstrinn gir spesialisert kompetanse i å lede læringsprosesser tilpasset årstrinn, og ikke på årstrinn Om årstrinn Grunnskolelærerutdanning for årstrinn og grunnskolelærerutdanning for årstrinn tas begge inn som alternative kompetansekrav for å bli tilsatt på årstrinn, ettersom begge utdanningene skal gi spesialisert kompetanse i å lede læringsprosesser på årstrinn Om årstrinn For ungdomstrinnet tas grunnskolelærerutdanningen for trinn inn som et alternativt kompetansekrav for tilsetting. Vi foreslår ikke å innføre krav om et bestemt antall relevante studiepoeng for tilsetting av grunnskolelærere på ungdomstrinnet. Grunnskolelærere utdannet etter må oppfylle krav om 60 relevante studiepoeng for å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk på ungdomstrinnet. Videre må de ha minimum 30 studiepoeng relevant utdanning for å undervise i de fleste andre fag på ungdomstrinnet. Et eventuelt krav om et bestemt antall relevante studiepoeng for tilsetting av disse lærerne vil derfor være overflødig. Det første ordinære kullet med grunnskolelærere vil ikke være utdannet før i 2014, men enkelte kan ha fått godskrevet fag, og vil derfor kunne være utdannet grunnskolelærer tidligere enn Ettersom disse ikke er underlagt kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget, vil kravet om 60 relevante studiepoeng for å bli tilsatt for undervisning i fagene norsk, matematikk eller engelsk fremdeles gjelde for dem, og det foreslås at dette fremgår av Dette medfører ingen realitetsendring i forhold til dagens regelverk, ettersom grunnskolelærere etter dagens regelverk kan tilsettes på samme måte som allmennlærere, jf. gjeldende 14-9 fjerde ledd. Etter gjeldende regler kan man tilsettes på ungdomstrinnet dersom man oppfyller kravet om universitets- og/eller høgskoleutdanning som samlet utgjør minst 240 studiepoeng inkludert pedagogisk utdanning etter 14-1 og har 30/60 studiepoeng relevant utdanning i faget, jf. gjeldende 14-2 bokstav b fjerde strekpunkt. Dette foreslås ikke endret. Grunnskolelærerutdanningen for årstrinn kan falle inn under det alternative kravet om universitets- og/eller høgskoleutdanning for tilsetting, dersom vedkommende har 30/60 studiepoeng relevant utdanning i faget. Det betyr at en som er utdannet fra grunnskolelærerutdanningen for årstrinn, i utgangspunktet vil kunne tilsettes på ungdomstrinnet fordi han/hun har tilstrekkelig antall studiepoeng fra universitet/høgskole. Det vil være opp til skoleeier å vurdere om det er ønskelig å ansette en lærer med grunnskolelærerutdanning for årstrinn på ungdomstrinnet, på samme måte som skoleeier også ellers må vurdere studiebakgrunnen til de som ansettes på bakgrunn av 240 studiepoeng fra universitet og/eller høgskole.

11 Side 11 av Allmennlærere Allmennlærere foreslås strøket som et alternativt tilsettingskrav i 14-2 og ny 14-3, ettersom utdanningen i utgangspunktet ikke vil tilbys etter , når endringen trer i kraft. Siste mulighet for å fullføre en påbegynt allmennlærerutdanning vil være i Det vil imidlertid fremgå av 14-9, som blant annet omhandler tidligere godkjent utdanning, at allmennlærere fremdeles vil ha gyldig kompetanse for å bli tilsatt i undervisningsstilling. Kravet om minimum 60 studiepoeng relevant utdanning ved tilsetting for undervisning i fagene norsk, matematikk eller engelsk vil fremdeles gjelde alle allmennlærere som startet utdanningen senere enn høsten For mer informasjon om hva som foreslås regulert i 14-9, se punkt 4.9 under. 4.7 Barnehagelærerutdanningen Barnehagelærerutdanningen vil fra og med studieåret 2013/2014 erstatte førskolelærerutdanningen. Studenter ved førskolelærerutdanningen kan avlegge eksamen ved førskolelærerutdanningen frem til 31. desember I en overgangsperiode vil det derfor bli utdannet både førskolelærere og barnehagelærere.dersom man både er utdannet førskolelærer og har 60 studiepoeng videreutdanning innrettet for undervisning på barnetrinnet, kan man i dag tilsettes i undervisningsstilling på årstrinn. De som er utdannet førskolelærer med spesialpedagogisk utdanning tilsvarende minst 60 studiepoeng, kan i dag bli tilsatt i undervisningsstilling på barne- og ungdomstrinnet, forutsatt at hovedoppgaven er spesialundervisning eller at behovene til elevene gjør en slik utdanning ønskelig. Vi foreslår at barnehagelærerutdanningen tas inn som et alternativ til førskolelærerutdanningen i kapittel 14 i forskriften, slik at barnehagelærere får de samme mulighetene for tilsetting i grunnskolen som førskolelærere har i dag. 4.8 Tilsetting på vilkår og stillingstitler Forskrift til opplæringsloven 14-5 regulerer tilsetting på vilkår. Adgangen til å tilsette på vilkår vil bli regulert i ny 10-6a i opplæringsloven fra Denne bestemmelsen foreslås derfor ikke videreført. Paragraf regulerer stillingstitler. Det er her fastsatt at stillingstitlene i grunnskolen og videregående opplæring normalt skal være lærer, adjunkt eller lektor. Formuleringen «normalt», uten at det er satt noen vilkår, innebærer at bestemmelsen kan fravikes. Adjunkt med tilleggsutdanning og lektor med tilleggsutdanning er titler som blir brukt i forbindelse med lønnsplassering og som ikke er regulert i forskriften. Det er per i dag i praksis opp til avtalepartene å avgjøre hvilken stillingstittel undervisningspersonale skal ha. Utdanningsdirektoratet mener at det fortsatt bør være slik, og vi foreslår derfor at oppheves. 4.9 Tidligere godkjent utdanning og overgangsordninger Etter 14-9 første ledd har alle som har utdanning som lærer etter tidligere regler, eller som har fått dispensasjon fra tidligere lærerutdanningskrav, fremdeles gyldig kompetanse for å bli tilsatt i undervisningsstilling. Ordlyden i forskriften 14-9 første ledd foreslås endret til å gjelde de som etter tidligere regler har vært kvalifisert for tilsetting, samt de som tidligere har fått dispensasjon fra tidligere utdanningskrav. Dette vil ikke innebære en realitetsendring, men det vil tydeliggjøre at alle de som har oppfylt tilsettingskravene, også de som har gjort dette uten en lærerutdanning, er omfattet av unntaket.

12 Side 12 av 13 Vi foreslår også at det tas inn en presisering om at de som tidligere har vært kvalifisert eller har fått dispensasjon fra tidligere utdanningskrav, er underlagt de kompetansekravene som gjaldt da vedkommende ble ferdig utdannet eller fikk dispensasjon fra utdanningskrav. Andre ledd foreslår vi at endres for å forenkle bestemmelsen, og for at systematikken skal bli den samme som den vi foreslår i nytt tredje og fjerde ledd. Vi foreslår at det i dette leddet fremgår at førskolelærere som startet førskolelærerutdanningen senest høsten 2007 kan tilsettes på 1. årstrinn uten å ha minst 60 studiepoeng videreutdanning innrettet på undervisning på barnetrinnet. Endringen medfører ingen realitetsendring. Videre foreslår vi at det i tredje ledd tas inn hvilke allmennlærere som fremdeles må oppfylle kravet om 60 studiepoeng relevant utdanning for å bli tilsatt i norsk, matematikk eller engelsk på ungdomstrinnet. Dette tilsettingskravet vil gjelde alle allmennlærere som startet sin utdanning senere enn høsten 2006, samt alle grunnskolelærere utdannet før Endringen medfører ingen realitetsendring sammenlignet med dagens krav for de omtalte lærerne. Vi foreslår at det i fjerde ledd hjemles at også allmennlærere utdannet etter kan tilsettes, ettersom dette verken vil fremgå av forslaget til ny 14-2 og 14-3 eller av 14-9 første ledd. De som utdannes etter vil som hovedregel være grunnskolelærere, men siste mulighet til å avslutte allmennlærerutdanningen vil være i Vi foreslår at de kan tilsettes på samme måten som allmennlærere som er ferdig utdannet før Spørsmål til høringsinstansene Utdanningsdirektoratet minner om at kravet til relevant kompetanse som hovedregel gjelder undervisningspersonale som er ferdig utdannet etter Spørsmålene i høringen angår derfor i hovedsak undervisningspersonale som er ferdig utdannet etter , selv om dette ikke fremgår av hvert spørsmål. Vi ber om høringsinstansenes syn på følgende: - Støtter dere forslaget om å kreve 30 relevante studiepoeng for å kunne undervise i norsk tegnspråk på barnetrinnet, og 60 relevante studiepoeng for å kunne undervise i norsk tegnspråk på ungdomstrinnet og i videregående opplæring? - Støtter dere at de som skal undervise i norsk/samisk og matematikk på barnetrinnet må ha minst 30 studiepoeng som er relevante for vedkommende fag? - Hva mener dere om forslaget om å kreve at de som skal undervise i norsk/samisk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet må ha 60 relevante studiepoeng for å undervise i vedkommende fag, og må ha 30 relevante studiepoeng for å undervise i de fleste øvrige fag på ungdomstrinnet? - På bakgrunn av at det foreslås å oppstille krav om 30 eller 60 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i de fleste fag på ungdomstrinnet; bør det oppstilles krav til 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i valgfag? - Bør det stilles krav om 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i faget utdanningsvalg? - Bør det stilles krav om 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i arbeidslivsfag?

13 Side 13 av 13 - Bør det oppstilles et krav om 60 studiepoeng relevant utdanning for de fleste som skal undervise i det enkelte fag i den videregående skolen? Unntaket er de som skal undervise i yrkesfag og som omfattes av 14-3 andre ledd fjerde strekpunkt, som må ha minimum ett år relevant yrkesteorietisk utdanning utover videregående skole, se punkt i høringsbrevet. - Støtter dere at de som skal undervise i prosjekt til fordypning må oppfylle et krav om 60 studiepoeng relevant kompetanse i faget? - Er det behov for at undervisningspersonale ved grunnskoler godkjent på bakgrunn av en anerkjent pedagogisk retning kan få godkjent alternative kompetansekrav for undervisning til de kravene som følger av opplæringsloven 10-2 med tilhørende forskrift? - Er det fag som tilbys på ungdomstrinnet ved grunnskoler eller videregående skoler godkjent på bakgrunn av en anerkjent pedagogisk retning som bør unntas fra kravet om 30/60 studiepoeng relevant kompetanse i undervisningsfaget? - Bør skjæringspunktet for hvem forskriftsendringene skal gjelde for, dvs. hvorvidt vedkommende er ferdig utdannet før eller ikke, også være avgjørende for hvilke lærere med utdanning fra utlandet som må oppfylle kravet til relevant kompetanse i undervisningsfaget? - Bør det innføres krav til relevant kompetanse i form av studiepoeng/varighet på utdanning som er relevant for det morsmålet det gis opplæring i? Hva bør i så fall dette kravet bestå av i de ulike skoleslagene? - Har dere andre innspill til høringsforslaget? Vennlig hilsen Annemarie Bechmann Hansen divisjonsdirektør Cathrine Børnes avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg - Liste over høringsinstanser - Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven med merknader