Høyring - Forskriftsendringar. Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Transkript

1 Vår dato Dykkar dato Vår referanse Vår sakshandsamar / Einar Ove Standal Avdeling Dykkar referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 2013/ forskning Utdanningsdirektoratet Høyring - Forskriftsendringar. Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Innleiing Utdanningsforbundet syner til Utdanningsdirektoratet sitt framlegg til endringar i kapittel 14 i forskrift til opplæringslova, om krav til relevant kompetanse for undervisning i fag. Utdanningsforbundet legg til grunn at Stortinget allereie har vedteke ei endring av kapittel 10 i opplæringslova, som inneber krav om at den som skal undervise må ha relevant kompetanse i undervisningsfaget. Utdanningsforbundet har støtta dette lovkravet med dei unnatak og overgangsreglar som er nødvendige for å sikre ei best muleg praktisk gjennomføring av reglane over heile landet. Både vedtekne lovendringar og framlegg til endringar av forskrifta vil ha som verknadsdato. Utdanningsforbundet har tidlegare slutta seg til at krava til kompetanse i undervisningsfaget ikkje skal gjelde for dei som før oppfyller krava for tilsetjing i undervisningsstilling, og heller ikkje dei som etter fullfører allmennlærarutdanning. Dette er følgd opp gjennom direktoratet sitt framlegg til 14-9 i forskrifta. Det går fram av Prop. 84 L ( ) at «det i kapittel 14 skal tas inn nærmere bestemmelser om hva kravet til relevant kompetanse i undervisningsfaget skal bestå av. Framlegga til endringar i forskrifta følgjer i hovudsak som ein konsekvens av proposisjonen og dei vedtekne endringane i kapittel 10 i lova. Somme av Utdanningsdirektoratet sine framlegg til endringar i forskrifta vart varsla i proposisjonen. Utdanningsforbundet har følgjande merknader: Hovudpunkt: Utdanningsforbundet sitt langsiktige og ideelle mål er at kompetanse for undervisning må omfatte alle fag på alle steg i alle skuleslag basert på ei femårig masterutdanning og nye grunnskulelærarutdanningar. Denne målsetjinga må ein sjå opp mot kva som er Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Postboks 9191 Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no Tlf Org.nr OSLO 0182 OSLO Faks Bankkonto

2 2 muleg og realistisk i dagens situasjon, i lys av tilgjengeleg kompetanse og skulestrukturen i Noreg. Utdanningsforbundet er i hovudsak samd i direktoratet sitt framlegg til krav om studiepoeng i ymse fag på ymse steg Utdanningsforbundet gjer framlegg om krav om 90 studiepoeng relevant kompetanse i norsk og matematikk på Vg3 Utdanningsforbundet vil på nytt streke under at lov- og forskriftsfesting av kompetansekrav for undervisning i fag må koplast til ei sterk satsing på vidareutdanning av lærarar. Utdanningsforbundet er sterkt usamd i direktoratet sitt framlegg om å oppheve Stillingstitlar. Generelle kommentarar Utdanningsforbundet har i lang tid slutta seg til prinsippet om krav om relevant kompetanse for å undervise i fag. I vår kommentar til St. Meld. Nr. 11 ( ) Læreren Rollen og utdanningen uttalte vi mellom anna følgjande: «Lærere med høy kompetanse er avgjørende for god kvalitet i opplæringen. Det er behov for lærere som kan sine fag godt og som kan tilrettelegge for læring og utvikling for elevene. Utdanningsforbundet ønsker en lærerutdanning og kompetanseforskrifter som styrker og stiller krav til faglig fordypning og didaktisk og pedagogisk kompetanse hos lærerne. Vi har tidligere støttet kompetansekrav på 60 studiepoeng for å bli tilsatt for å undervise i norsk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet.» I vår høyringsfråsegn til framlegget om endringar av kapittel 10 i opplæringslova kravde Utdanningsforbundet at ei lovfesting av kompetansekrav for undervisning i fag vert kopla til ei sterk satsing på vidareutdanning av lærarar. Vi peika på at det permanente systemet for vidareutdanning av lærarar må byggjast ut vesentleg, og det må vere eit økonomisk grunnlag for å innføre forpliktingar om at kommunen nyttar plassane i vidareutdanningsstrategien. Vi var og er sterkt usamd i at lov- og forskriftsfesting av kompetansekrav for undervisning i fag ikkje vil ha økonomiske og administrative konsekvensar. I høyringsnotatet gjer Utdanningsdirektoratet framlegg om at Stillingstitlar vert oppheva. Utdanningsforbundet er sterkt usamd i dette framlegget og meiner at direktoratet si grunngjeving er både upresis og misvisande. Vi meiner framlegget mellom anna bryt klart med intensjonen i Gnist-samarbeidet om ei styrking av rekrutteringa til læraryrket og ei heving av statusen til lærarane og skulen. Utdanningsforbundet har merka seg at dette framlegget berre er omtalt i teksten, og utan at høyringsinstansane er bedne om å kommentere dette spørsmålet spesifikt saman med mange andre spørsmål som direktoratet bed om tilbakemelding på. I lys av at framlegget vil kunne få store konsekvensar og at framlegget ikkje er omtalt i Prop. 84 L ( ), finn vi denne framgangsmåten underleg. Vi konstaterer med glede at kunnskapsministeren alt no har parkert dette framlegget. Framlegget frå Utdanningsdirektoratet nyttar omgrepet «relevant kompetanse for undervisning/relevant undervisningskompetanse.» Dette omgrepet vert ikkje utdjupa, men det vert nemnt at i nokre høve kan kravet innebere 30/60 studiepoeng i ein av disiplinane/i eit av fagområda i eit fag eller 30/60 studiepoeng til saman i eit fag.

3 3 Utdanningsforbundet meiner det er utfordrande å fange opp variasjonsbreidda av relevant kompetanse i ymse fag i eit nasjonalt regelverk. Skuleeigar ved rektor vil difor i mange høve måtte utvise skjønn i denne vurderinga. Utdanningsforbundet ser likevel eit klart behov for nokre nasjonale presiseringar, rammer eller retningsliner for kva som er relevant kompetanse for undervisning i fag. Utan slike rammer meiner Utdanningsforbundet at det er grunn til å forvente ein svært ulik og vilkårleg praksis frå kommune til kommune. Vi meiner difor at ei presisering av kva som ligg i omgrepet relevant kompetanse må gå fram av kapittel 14 i forskrifta, og eventuelt utdjupast vidare på annan høveleg måte. I fråsegna til høyringa på kapittel 10 i opplæringslova gav Utdanningsforbundet uttrykk for at krava til relevant kompetanse også bør gjelde i vaksenopplæringa. Krava bør også innebere spesialpedagogisk kompetanse for lærarar som skal gje spesialundervisning, i tillegg til dei ordinære krava om relevant kompetanse i undervisningsfaget. Vi konstaterer at dei nyleg vedtekne endringane i opplæringslova ikkje opnar for desse kompetansekrava og følgjeleg heller ikkje inngår i høyringa på forskrifta. Utdanningsforbundet vil likevel streke under at vi framleis står fast på desse krava. Utdanningsforbundet meiner at krav til kompetanse for undervisning i fag ideelt sett bør omfatte alle fag på alle steg i alle skuleslag. Samstundes må vedtekne krav i lov og forskrift vere realistiske i notida slik at alle lærarar, skuleleiarar og skuleeigarar har rimeleg høve til å oppfylle krava. Utdanningsforbundet meiner difor at vi må gå stegvis fram på vegen mot målet. Vi sluttar oss difor i hovudsak til Utdanningsdirektoratet sitt framlegg til kompetansekrav. Inndelinga i forskrifta Utdanningsforbundet støttar direktoratet sitt framlegg til oppbygging av kapittel 14 slik at krava for tilsetjing og undervisning vert regulert i kvar sin paragraf for kvart skuleslag. Dette vil gjere forskrifta tydeleg og oversiktleg. Barnesteget Utdanningsdirektoratet sitt framlegg inneber 30 relevante studiepoeng som kompetansekrav for undervisning i norsk/samisk, norsk teiknspråk og matematikk på årssteg. Utdanningsforbundet støttar dette framlegget. Vi legg til grunn presiseringa i vedlegg 2 frå direktoratet om at med norsk «menes alle former for opplæring i norsk» på alle steg og at kravet til undervisning i samisk «gjelder uavhengig av om elevens opplæringsspråk er samisk eller ikke, uavhengig av om samisk er elevens førstespråk eller andrespråk, og uavhengig av hvilket nivå i læreplanen eleven følger.» Ungdomssteget Utdanningsdirektoratet sitt framlegg inneber krav om 60 relevante studiepoeng i norsk/samisk, norsk teiknspråk, matematikk og engelsk. I andre fag er kravet 30 studiepoeng. For valfag, arbeidslivsfag og utdanningsval er det ikkje krav til relevant kompetanse i framlegget frå direktoratet. Det vert likevel presisert at opplæringa skal vere forsvarleg. Utdanningsforbundet støttar framlegget om 30/60 studiepoeng på ungdomssteget.

4 4 Direktoratet syner til at det ikkje er tilbod om valfag, arbeidslivsfag og utdanningsval i lærarutdanningane eller i andre utdanningar. Direktoratet meiner det vil vere vanskeleg å definere relevant kompetanse i desse faga. Direktoratet presiserer samstundes at opplæringa skal vere forsvarleg. Valfag inneheld element frå fleire fag og eit krav om 30 studiepoeng vil kunne gjere det vanskeleg å tilby ulike valfag frå år til år. Læreplanen i arbeidslivsfag er knytt til praktiske oppgåver som inneheld element frå eitt eller fleire yrkesfag tilpassa ungdomssteget. Det er arbeidsmetoden med utvikling av produkt og tenester som er sentral i faget. I utdanningsval er størstedelen av faget hovudområdet utprøving av utdanningsprogram i vidaregåande opplæring. Kompetansen er såleis samansett og kan vere lite eigna for sentralt fastsette krav om relevant kompetanse. Dette er også «nye» fag med læreplanar som i stor grad legg opp til lokal tilpassing. Samstundes vil Utdanningsforbundet streke under at det er viktig med god kompetanse i desse faga, mellom anna som satsingsområde for auka motivasjon og å hindre fråfall frå vidaregåande opplæring. Vi vil difor streke under at det er eit sterkt behov for etter- og vidareutdanning knytt til desse «nye» faga. Det er også behov for auka ressursar og kompetanse i rådgjevingstenesta som eit grep for å styrke kompetansen i desse faga. Etter ei samla vurdering støttar Utdanningsforbundet framlegget om at det ikkje vert krav om relevant kompetanse for undervisning i valfag, arbeidslivsfag og utdanningsval. Vidaregåande opplæring Utdanningsdirektoratet sitt framlegg inneber eit krav om 60 relevante studiepoeng for studieførebuande fag. For yrkesfag er kravet også 60 relevante studiepoeng i faga, med unnatak for lærarar som vert tilsette på grunnlag av fagbrev/sveinebrev eller anna utdanning frå vidaregåande opplæring i tillegg til to års yrkesteori utover vidaregåande skule, fire års praksis og praktisk-pedagogisk utdanning. For desse er kravet at minimum eitt av dei to åra med yrkesteori utover vidaregåande opplæring må vere relevant for faget. Framlegget om 60 studiepoeng relevant kompetanse omfattar også prosjekt til fordjuping. Utdanningsforbundet rår til at krav om 60 studiepoeng relevant kompetanse for undervisning i prosjekt til fordjuping berre skal gjelde for fellesfaga. Utdanningsforbundet har tidlegare støtta kravet om 60 studiepoeng i vidaregåande opplæring, men har også ønska ei vurdering av høgare krav til kompetanse på Vg3 og/eller i somme fag. Utdanningsforbundet gjer framlegg om 90 studiepoeng relevant kompetanse i norsk og matematikk på Vg3. Private skular Kunnskapsdepartementet uttalar i Prop. 84 L ( ) at dei ikkje ser nokon grunn til å gjere unnatak for private skular frå kravet om at lærarar må ha relevant kompetanse i undervisningsfaget. Dette inneber at dei vedtekne krava om relevant kompetanse for undervisning i opplæringslova 10-2 i utgangspunktet også vil gjelde for private skular.

5 5 Utdanningsdirektoratet sitt framlegg inneber at også skular godkjente som anerkjend pedagogisk retning etter privatskulelova 2-1 vert omfatta av kravet til relevant kompetanse. Direktoratet rår samstundes til at det vert fastsett ny 8A-1 i privatskulelova med reglar for alternative kompetansekrav for undervisning. Utdanningsforbundet støttar at framlegget om at krav til relevant kompetanse for undervisning også skal gjelde for private skular. Utdanningsforbundet støttar framlegget om at det vert opna for reglar for alternative kompetansekrav i 8A-1 i privatskulelova for undervisning på private skular godkjent på grunnlag av anerkjend pedagogisk retning. Føresetnaden er at kompetansen er på same nivå som etter krava i opplæringslova med forskrift. Lærarar med utdanning frå utlandet Utdanningsdirektoratet gjer framlegg om at lærarar med utdanning frå utlandet vert underlagt dei same krava som lærarar utdanna i Noreg når det gjeld kompetanse i undervisningsfaget. Framlegget frå direktoratet inneber at direktoratet framleis skal gje godkjenning for tilsetjing for personar med utdanning frå utlandet, men at skuleeigar skal vurdere og godkjenne kompetanse i dei einskilde faga. Direktoratet gjer framlegg om ny 14-8 for å presisere denne ordninga. Utdanningsforbundet støttar framlegget om at lærarar med utdanning frå utlandet skal omfattast av krava til relevant kompetanse for undervisning. Morsmålslærarar Direktoratet har vurdert om kravet til kompetanse for undervisning i morsmål bør vere 60 studiepoeng i vedkommande språk. Framlegget er likevel at kravet til relevant kompetanse for undervisning i morsmål skal innebere eitt års utdanning på nivå over vidaregåande skule i det aktuelle språket, og at kravet skal gjelde heile grunnopplæringa. Utdanningsforbundet støttar framlegget frå direktoratet om krav til relevant kompetanse for undervisning i morsmål. Med vennleg helsing Torbjørn Ryssevik seksjonssjef Einar Ove Standal spesialkonsulent