Utdanningsdirektoratets anbefalinger til endringer i læreplaner for gjennomgående fag oppdrag 42-10

Transkript

1 Våre saksbehandlere: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2013/2762 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Utdanningsdirektoratets anbefalinger til endringer i læreplaner for gjennomgående fag oppdrag Innledning Vi viser til oppdragsbrev nr. 42/2010 fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet. I brevet blir direktoratet bedt om å revidere læreplanene i de gjennomgående fagene engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag i LK06 og LK06-samisk for å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i læreplanene. Utkast til reviderte læreplaner har vært på tre måneders høring. Vedlagt dette brevet er Utdanningsdirektoratets oppsummeringer og vurderinger av høringsuttalelsene og våre tilrådninger til endringer i læreplanene etter høringen. Læreplanene som har vært på høring er engelsk engelsk for døve og sterkt tunghørte matematikk fellesfag matematikk 2T og 2P naturfag naturfag samisk norsk norsk for elever med samisk som førstespråk samfunnsfag samfunnsfag samisk Hovedformålet med justeringene er at læreplanene skal legge bedre til rette for systematisk arbeid med elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter gjennom hele det 13-årige opplæringsløpet. Vi sender også over høringsoppsummering av læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge, som har vært på høring sammen med de andre læreplanene. Vårt endelige forslag til læreplan ettersendes dersom det er aktuelt å innføre den. 2. Kort om høringen Høringen ble gjennomført i perioden 5. desember 2012 til 5. mars Vi mottok til sammen nesten 900 høringsuttalelser fra ulike instanser, fordelt på grunnskoler, videregående skoler, kommuner, fylkeskommuner, direktorater, departementer, universiteter, høgskoler, nasjonale sentre, diverse interesseorganisasjoner og privatpersoner. I høringen foreslo Utdanningsdirektoratet dette for alle læreplanene i de gjennomgående fagene: Endringer i tekstene om de grunnleggende ferdighetene i faget som tydeliggjør ferdighetene, og som synliggjør progresjonen i ferdighetene gjennom hele opplæringsløpet. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

2 side 2 av 8 Endringer i kompetansemålene som tydeliggjør de fem grunnleggende ferdighetene og progresjonen i dem gjennom hele opplæringsløpet. For alle de gjennomgående læreplanene ba vi høringsinstansene om å ta stilling til om disse endringene tydeliggjør progresjonen i ferdighetene. Høringsforslaget for de fleste fagene inneholdt også endringer i formålet med faget og i hovedområdene i faget. Høringsinstansene ble bedt om å ta stilling til disse endringene. Når det gjelder norskfaget, var Utdanningsdirektoratet bedt av Kunnskapsdepartementet om å foreta en mer helhetlig gjennomgang av læreplanen. En sentral del av oppdraget om å revidere den ordinære læreplanen i norsk har vært å gjennomgå og foreslå endringer i sluttvurderingsordningene i faget. Vi ba her høringsinstansene ta stilling til ulike alternative modeller for standpunktkarakterer og eksamen i både grunnskolen og videregående opplæring. 3. Kort om direktoratets forslag til endringer i læreplanene Nedenfor følger en kort oppsummering av Utdanningsdirektoratets tilrådinger etter oppsummering og vurdering av høringsuttalelsene. Engelsk og engelsk for døve og sterkt tunghørte Samlet sett er hensikten at endringene skal tydeliggjøre hva grunnleggende ferdigheter er i engelsk. I høringsutkastet foreslo vi justeringer i formålsteksten, å dele et hovedområde og å endre navnet på et hovedområde. Høringsinstansene støtter justering av formålet, deling av hovedområdet Kommunikasjon, og navn på hovedområdene Muntlig/Direkte kommunikasjon og Skriftlig kommunikasjon, og forslagene opprettholdes. Høringsuttalelsene støtter tydeliggjøringen av muntlige ferdigheter og å kunne lese i planene. Videregående skoler støtter videreføring av én standpunktkarakter som vi omtalte i høringsbrevet. Innholdet i hovedområdet Språk og språklæring blir ikke støttet, og vi opprettholder ikke forslaget. Videre er instansene kritiske til ambisjonsnivået som de mener er hevet etter revideringen. Instansene etterlyser også en klarere progresjon mellom trinn. På bakgrunn av tilbakemeldingene foreslår vi gjennomgående språklige justeringer, presisering av det utvidede tekstbegrepet, justering og flytting av kompetansemål og å beholde betegnelsen Språklæring som i gjeldende plan. Matematikk fellesfag og matematikk 2P og 2T Direktoratet har hatt to læreplaner i matematikk på høring: fellesfaget matematikk og fellesfaget 2P/2T. Den primære hensikten med å revidere disse to matematikkplanene er å tydeliggjøre hva grunnleggende ferdigheter er i matematikk. I høringsutkastene foreslo vi et nytt hovedområde i matematikk 2P. Vi hadde også et høringsspørsmål om algebra er styrket i læreplanen. På bakgrunn av tilbakemeldingene som er kommet i høringen, foreslår vi å legge inn en setning i formålet som viser betydningen av de grunnleggende ferdighetene å lese og å skrive og digitale ferdigheter i matematikkfaget for å klargjøre kommunikasjonsaspektet. Vi forenkler også tekstene som beskriver de fem grunnleggende ferdighetene for å gjøre dem mer lesbare. Videre gjør vi endringer for å synliggjøre matematikkfagets egenart i tekstene om lesing, skriving, muntlig ferdighet og digital ferdighet. I tillegg vil vi endre beskrivelsen av den grunnleggende ferdigheten å regne, slik at den også omfatter det vi tradisjonelt legger i regning.

3 side 3 av 8 Med utgangspunkt i en rekke innspill til matematikk 2P vil vi redusere omfanget av læreplanen noe og vurdere hvordan innholdet i læreplanen kan få et mer praktisk tilsnitt. Vi vil også foreta noen endringer i kompetansemålene for å synliggjøre progresjonen i de grunnleggende ferdighetene, tydeliggjøre kompetansemål for algebra på lavere trinn enn i dagens læreplan, og foreta noen andre innholdsmessige endringer. Naturfag og naturfag samisk Hovedhensikten med revisjonen av naturfagplanene er å tydeliggjøre hva grunnleggende ferdigheter er i naturfag, men departementet åpnet i oppdragsbrev for en noe bredere gjennomgang av læreplanene i faget enn bare å se på de grunnleggende ferdighetene. I høringsforslagene foreslo vi å ta ut Verdensrommet som eget hovedområde, og ville i høringen vite om kompetansen i hovedområdet er tilstrekkelig ivaretatt i andre hovedområder. Vi spurte også om bærekraftig utvikling nå er tydeligere som emne i læreplanene. Utdanningsdirektoratet opprettholder etter høringsoppsummeringen forslaget om å ta ut Verdensrommet som eget hovedområde, men vi foreslår i tillegg å ta inn et kompetansemål etter Vg1 som omhandler elektromagnetisk stråling fra verdensrommet. Videre foreslår vi å gjøre noen endringer i kompetansemål som ivaretar emnet bærekraftig utvikling, både ved å ta inn et kompetansemål og ved å gjøre tilføyelser og strykninger i enkelte mål. Vi foreslår også å gjøre mindre endringer i kompetansemål i andre hovedområder, samt noen språklige justeringer. Norsk Vi har foretatt en helhetlig gjennomgang av læreplanen i norsk. Høringsutkastet til læreplanen i norsk får generelt sett bred støtte fra høringsinstansene. Når det gjelder forslaget til justert formålstekst, er instansene gjennomgående fornøyd med den presiseringen teksten har fått, men har forslag til endringer i enkelte formuleringer. På bakgrunn av tilbakemeldinger foreslår direktoratet å justere teksten slik at formål med opplæringen blir likt for hovedmål og sidemål. Tilbakemeldingen på forslaget om redusert antall hovedområder og nye navn på hovedområdene er positiv, og høringsforslaget opprettholdes, bortsett fra en mindre justering av navnet på hovedområdet Språk, litteratur og kultur. Direktoratet foreslår også at beskrivelsene av de grunnleggende ferdighetene justeres noe for å gjenspeile norskfagets kontekst tydeligere, men formuleringen om ulike forventninger til skrivekompetanse i hovedmål og sidemål blir stående. Når det gjelder kompetansemål i faget, justeres målene noe etter høringen for å klargjøre hvilke teksttyper elevene skal beherske på de ulike trinnene. Progresjonen i skrivemål blir noe justert og målene for grammatikk og tekstkunnskap tydeliggjøres. På bakgrunn av tydelige signaler fra skolesektoren foreslår vi å erstatte skillet i språklige formkrav mellom hovedmål og sidemål med et skille som går på at elevene skal skrive ulike typer tekster med ulik lengde på hovedmål og sidemål, bortsett fra på 10.trinn, der skillet i språklige formkrav opprettholdes. Når det gjelder planens bredde og kompleksitet, foreslår direktoratet at planen strammes noe mer inn på videregående nivå. Høringsuttalelsene gir samlet sett støtte til å endre vurderingsordningene for å få god sammenheng mellom læreplan og vurderingsordninger. Skoler og norskfaglige organisasjoner gir klar støtte til færre standpunktkarakterer, men har ulike meninger om hvilke eksamensordninger som er mest hensiktsmessige. Forslaget i høringsbrevet om å dele norskfaget i videregående skole med en obligatorisk eksamen i norsk skriftlig sidemål etter Vg2 får stor tilslutning. Høringsuttalelsene åpner for å kombinere elementer fra de tre hovedmodellene som er sendt på høring for å ivareta flere hensyn. Direktoratet foreslår to standpunktkarakterer etter 10. årstrinn, en i skriftlig og en i muntlig. Direktoratet foreslår videre én felles standpunktkarakter i norsk for Vg2 yrkesfag, en standpunktkarakter i norsk skriftlig etter Vg2 på studieforberedende programområder, og standpunktkarakterer i norsk skriftlig og muntlig for Vg3 på studieforberedende programområder. Vi foreslår også å videreføre gjeldende eksamensordning etter ungdomstrinnet og å innføre en obligatorisk eksamen i norsk skriftlig på sidemål etter Vg2.

4 side 4 av 8 Forslagene må følges av tiltak for nynorskelever i språkdelte områder og tiltak for å skaffe nok sensorer. Se ellers punkt 5 i brevet for omtale av økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget. Norsk for elever med samisk som førstespråk Få instanser har svart på høringen av denne planen. Bare 2-3 av instansene som har svart, har tilknytning til samiske områder. I høringsutkastet foreslo vi å synliggjøre andrespråkperspektivet i formålsteksten, og spurte om dette var et hensiktsmessig grep. 42 % av instansene, deriblant Utdanningsforbundet, sier seg enig i dette, mens instansene fra samiske områder er kritiske til forslaget. De uttrykker bekymring for at elevene vil velge bort dette faget til fordel for to førstespråk. De ser også muligheten for at noen elever vil velge bort samisk som førstespråk. Språkrådet deler samme bekymring. Sametinget fremholder at norsk for elever med samisk som førstespråk bør utformes som en andrespråksplan. Utdanningsdirektoratet vil derfor drøfte dette nærmere med Sametinget før vi gir departementet en tilråding i dette spørsmålet. Når det gjelder tydeliggjøringen av forventet skrivekompetanse, er mindretallet fra de samiske områdene uenige med den begrunnelsen at ambisjonsnivået er blitt for lavt. Spørsmålet om forventet skrivekompetanse henger sammen med fagets profil som andrespråksplan, og direktoratet venter også her med en tilråding til etter en avklaring med Sametinget. De øvrige høringspåstandene samsvarer med tilsvarende for læreplanen i norsk, og dreier seg om inndeling i og navn på hovedområder, tekstene om grunnleggende ferdigheter og progresjonen i grunnleggende ferdigheter i kompetansemålene. Direktoratet tilrår mindre justeringer på bakgrunn av høringssvarene, og i samsvar med endringer i den ordinære læreplanen i norsk og i samisk som førstespråk. Når det gjelder vurdering i faget, er tilbakemeldingene på direktoratets forslag så å si entydig positive. Direktoratet opprettholder derfor høringsforslaget for vurdering i faget, som innebærer videreføring av ordningen med to standpunktkarakterer og videreføring av gjeldende eksamensordninger. Samfunnsfag og samfunnsfag samisk I høringsutkastene for samfunnsfag foreslo vi å revidere formålsbeskrivelsen for å tydeliggjøre viktige aspekter ved faget. Vi foreslo videre et nytt hovedområde i faget, Utforskaren, etter modell av forskerspiren i naturfag. Etter oppdrag fra departementet har vi også innarbeidet elementer som dreier seg om demokratisk deltakelse fra læreplanen i det tidligere faget elevrådsarbeid. Vi har også tydeliggjort kompetansemål i læreplanene for å fremme elevenes holdninger mot vold knyttet til seksualitet og vold i nære relasjoner. Dette var et tilleggsoppdrag fra departementet i forbindelse med oppfølging av Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Høringsutkastene til læreplanene i samfunnsfag får generelt sett bred støtte fra høringsinstansene når det gjelder de sentrale endringsforslagene. Høringen av forslagene til reviderte læreplaner i samfunnsfag viser at et flertall av instansene er positive til hvorvidt de grunnleggende ferdighetene er tydeliggjort, og hvordan progresjonen er synliggjort. Det nye hovedområdet Utforskaren blir positivt mottatt, og vi opprettholder forslaget. Samtidig som instansene i hovedtrekk er positive til høringsforslaget, har vi fått flere innspill som vi vil gjøre justeringer på bakgrunn av. Etter høringen gjør vi mindre justeringer i formålsbeskrivelsen, i tekstene om hovedområder og i tekstene om grunnleggende ferdigheter, og også i enkelte kompetansemål. Justeringene gjør vi for ytterligere å tydeliggjøre de grunnleggende ferdigheter, for å ivareta demokratiaspektet og for å fremme holdninger mot vold i nære relasjoner. En rekke høringsinstanser uttaler at de synes læreplanene enkelte steder er for ordrike, har for tunge formuleringer og et akademisk språk som ikke kommuniserer godt nok med de som skal bruke læreplanene. På grunn av disse tilbakemeldingene gjør vi språklige forbedringer der dette

5 side 5 av 8 er nødvendig og hensiktsmessig, både i formålsteksten, i beskrivelsen av hovedområder og av grunnleggende ferdigheter, samt i kompetansemål. Helt siden oppstarten av Kunnskapsløftet har vi fått tilbakemeldinger om at læreplanene i samfunnsfag er for omfattende og ambisiøse sett i forhold til timeantallet. Mange høringsinstanser understreker også dette i sine tilbakemeldinger. Vi vil i eventuelle kommende oppdrag vurdere behovet for en gjennomgang av bredde og ambisjonsnivå i samfunnsfagplanene. Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge I høringen foreslo vi å innføre en tilpasset læreplan i norsk for minoritetsspråklige i videregående opplæring med kort botid i Norge. Vi ba om høringsinstansenes syn på om det er hensiktsmessig å innføre en slik plan, og om læreplanen bør gjøres gjeldende for minoritetsspråklige elever med rett til særskilt språkopplæring og inntil seks års botid i Norge. Vi spurte også om utkastet til plan er likeverdig med læreplanen i norsk når det gjelder omfang og ambisjonsnivå. Høringsutkastet til læreplanen får generelt sett solid støtte av høringsinstansene. Det er tilnærmet full enighet om at læreplanen bør gjøres gjeldende for minoritetsspråklige elever med rett til særskilt språkopplæring, slik retten er formulert i opplæringslovens paragraf Samtidig er mange av høringsinstansene kritiske til kravet om botid inntil seks år og avviser denne delen av forslaget. Høringsinstansene gir ellers generelt sterk støtte til de fleste forslagene til ny læreplan. På denne bakgrunn tilrår vi at det fastsettes en læreplan i norsk for elever i videregående opplæring som er tilpasset elever med kort botid i Norge. På grunnlag av forslagene over forslår vi at det fastsettes en ny 1-17 i forskrift til opplæringsloven. Ny 1-17 i forskrift til opplæringslova skal lyde: 1-17 Opplæring og eksamen i vidaregåande opplæring etter læreplan i norsk for språklege minoritetar med kort butid i Noreg I enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter opplæringslova 3-12 kan det fastsetjast at elevar som har kortare enn seks års butid i Noreg, i faget norsk skal følgje opplæringa og ta eksamen etter læreplan i norsk for språklege minoritetar med kort butid. Privatistar som har eit anna morsmål enn norsk eller samisk, og som har kortare butid i Noreg enn seks år, kan i faget norsk ta eksamen etter læreplanen i norsk for språklege minoritetar med kort butid. Privatisten må sjølv dokumentere at han eller ho oppfyller vilkåra før sluttdokumentasjonen blir skriven ut. Privatistar som tidlegare har fått sluttvurdering etter læreplanen i norsk, kan ikkje ta eksamen etter læreplanen i norsk for språklege minoritetar med kort butid. Deltakarar i opplæring som er særskilt organisert for vaksne etter kapittel 4A, som har eit anna morsmål enn norsk og samisk, og som har kortare butid i Noreg enn seks år, kan som ein del av tilpassinga etter 4A-3 første ledd følgje opplæringa og ta eksamen i norsk etter læreplanen i norsk for språklege minoritetar med kort butid. Skoleeigaren gjer enkeltvedtak om dette. Elevar, privatister og deltakarar som oppfyller vilkåra for å følgje læreplanen i norsk for språklege minoritetar, er fritekne frå opplæring i skriftleg sidemål etter Videre oppfølging av endringer i læreplaner og bestemmelser 4.1 Implementering av endringer i læreplanene Utdanningsdirektoratet har som del av oppdragsbrev blitt bedt om å utarbeide en plan for implementering av de reviderte læreplanene i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. Implementeringsplanen tar utgangspunkt i at det ikke nødvendigvis er tilstrekkelig å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i selve læreplandokumentene, men at det også må følge med tiltak som kan bidra til å styrke implementeringen.

6 side 6 av 8 For å sikre at skolene får støtte i sitt arbeid med å ta i bruk de reviderte læreplanene, revideres veiledningene til hvert av de aktuelle fagene. Veiledningene skal foreligge ved skolestart, samtidig med at læreplanene tas i bruk. Målet med revisjonen av veiledningene er å gjøre dem mer relevante og praktisk nyttige, slik at de kan bli en reell støtte i arbeid med reviderte planer. De nasjonale sentrene har fått i oppdrag å sørge for å utvikle og videreutvikle pedagogisk støttemateriell til de reviderte læreplanene, og sørge for at materiellet er tilgjengelig på nettsidene deres høsten Denne høsten skal det også arrangeres fylkesvise samlinger, hvor lokalt arbeid med læreplaner, grunnleggende ferdigheter og de reviderte læreplanene med kjennetegn på måloppnåelse står på dagsorden. Lokalt arbeid med læreplaner og grunnleggende ferdigheter er også tatt inn som tema i skoleutviklingsverktøyet Ståstedsanalysen. I tillegg er den fagovergripende Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner under revisjon for å tydeliggjøre hva det lokale arbeidet med læreplaner innebærer. Samlet sett skal disse tiltakene bidra til å styrke implementeringen av LK06 generelt, med særskilt fokus på de reviderte læreplanene i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. 4.2 Private skoler med rett til statstilskudd Private skoler med rett til statstilskudd følger Læreplanverket for Kunnskapsløftet eller annen jevngod læreplan. Utdanningsdirektoratet godkjenner alternative læreplaner. For enkelte private skoler kan det være behov for å vurdere nye godkjenninger av læreplaner i fellesfag. Skoler dette er aktuelt for, vil få rimelig tid til å søke om godkjenning for reviderte læreplaner. 5. Økonomiske og administrative konsekvenser I høringsbrevet om endringer i læreplanen for norsk av 5. desember 2012, omtaler Utdanningsdirektoratet økonomiske og administrative konsekvenser av de ulike forslagene til vurderingsordninger. En konsekvens av forslaget om å redusere antall standpunktkarakterer i norskfaget er at norsklærere får en bedre arbeidssituasjon, der det blir mer rom for å prioritere opplæring i grunnleggende ferdigheter, større muligheter for konsentrasjon om emner, og mindre fokus på skriftlige arbeider og dokumentasjon for å sikre et godt nok grunnlag for standpunktvurdering. Flere av høringsinstansene har kommentert at en reduksjon av antall standpunktkarakterer er svært viktig for norsklærernes arbeidssituasjon og for rekruttering av lærere til norskfaget. Det samme har mange instanser kommentert når det gjelder fordeler ved å avslutte deler av faget og eksamen i skriftlig sidemål eller Vg2, fordi dette gir en bedre fordeling av emner og fagstoff over årene, og der både Vg2 og Vg3 vil gi bedre muligheter for konsentrasjon om både emner og skriftlig hovedmål og sidemål. Mange fremhever også at en eksamen i skriftlig sidemål på Vg2 vil gi elevene større motivasjon til å jobbe både med norskfaget og med skriftlig sidemål enn i dag. Direktoratets vurdering er at forslaget til endringer derfor vil ha positive konsekvenser for læreres arbeidssituasjon. I Udir Trekkordning ved eksamen i Kunnskapsløftet 1 går det fram at elever på Vg3 studieforberedende utdanningsprogram skal trekkes ut til sentralt gitt skriftlig eksamen i to fag, i tillegg til obligatorisk eksamen i norsk hovedmål. De fleste elevene har to eller tre programfag, og de skal derfor trekkes ut til skriftlig eksamen i enten to programfag 2 eller i ett programfag og sidemål. På Vg2 skal alle elever trekkes ut til eksamen i ett fag skriftlig, muntlig eller muntligpraktisk. De foreslåtte endringene for eksamen i norskfaget skal ikke føre til at det blir mindre sjanse til å trekkes ut til eksamen i et annet fag. Forslaget om å innføre en obligatorisk eksamen i norsk sidemål på Vg2 betyr derfor en ekstra eksamensdag på dette trinnet, og flere påmeldinger til eksamen i programfagene på Vg Sentralt gitt skriftlig eksamen er sluttvurderingsordning i de fleste programfagene på studieforberedende utdanningsprogram, mens fellesfagene har lokalt gitt muntlig eksamen som sluttvurderingsordning i tillegg til standpunktvurderingen.

7 side 7 av 8 Perioden for sentralt gitt skriftlig eksamen for elever på Vg3 i studieforberedende program er i dag to uker. Når eksamen i norsk sidemål ikke lenger vil være trekkfag etter Vg3, vil elevene som hovedregel komme opp til eksamen i alle programfagene sine på dette trinnet. Det fører til at eksamensperioden i videregående opplæring må forlenges med en uke, fordi programfagene skal kunne kombineres på mange måter. Dette innebærer videre at noen eksamensdager må legges før 17. mai. En videreføring av kravet om to skriftlige eksamener på Vg3 i tillegg til obligatorisk eksamen i norsk hovedmål gjør det altså nødvendig å utvide eksamensperioden. Vi vil fraråde å redusere kravet til antall eksamener for elevene på Vg3, fordi dette vil medføre at norskfaget får en uforholdsmessig stor tyngde med to obligatoriske eksamener på bekostning av eksamen i elevenes programfag. Innføringen av en egen obligatorisk eksamen i sidemål etter Vg2 vil føre til en økning i utgiftene til sensur på omlag 18 mill. kroner årlig, fordi samlet antall eksamener øker med en dag ekstra per elev. Obligatorisk eksamen i skriftlig sidemål vil kreve flere sensorer i norsk enn i dag, noe det allerede er utfordringer knyttet til i dagens ordning. Dersom forslaget vedtas, bør vi følge opp med tiltak for å sikre rekruttering av sensorer. Dersom det innføres obligatorisk eksamen i norsk skriftlig sidemål på Vg2, bør denne gjøres gjeldende fra og med skoleåret Det innebærer at obligatorisk eksamen i norsk skriftlig sidemål gjennomføres første gang våren 2015 for elever som begynner på Vg1 høsten Denne eksamen gjøres ikke gjeldende for elever som begynner på Vg2 høsten Disse elevene avlegger eksamen i norsk på Vg3 etter gjeldende ordning. Forslagene for de øvrige fagene vil ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner. Vennlig hilsen Erik Bolstad Pettersen divisjonsdirektør Eli-Karin Flagtvedt avdelingsdirektør Vedlegg Vedlegg 1: Oppsummering av høringsuttalelsene og tilråding til endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte Vedlegg 1A: Forslag til endret læreplan i engelsk Vedlegg 1B: Forslag til endret læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte Vedlegg 2: Oppsummering av høringsuttalelsene og tilråding til endringer i læreplan i matematikk fellesfag og læreplan i matematikk 2T og 2P Vedlegg 2A: Forslag til endret læreplan i matematikk fellesfag Vedlegg 2B: Forslag til endret læreplan i matematikk 2T og 2P Vedlegg 3: Oppsummering av høringsuttalelsene og tilråding til endringer i læreplan i naturfag og i læreplan i naturfag samisk Vedlegg 3A: Forslag til endret læreplan i naturfag Vedlegg 3B: Forslag til endret læreplan i naturfag samisk Vedlegg 4: Oppsummering av høringsuttalelsene og tilråding til endringer i læreplan i norsk Vedlegg 4A: Forslag til endret læreplan i norsk

8 side 8 av 8 Vedlegg 5: Oppsummering av høringsuttalelsene og tilråding til endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk (vedlegget ettersendes) Vedlegg 5A: Forslag til endret læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk (vedlegget ettersendes) Vedlegg 6: Oppsummering av høringsuttalelsene og tilråding til endringer i læreplan i samfunnsfag og i læreplan i samfunnsfag samisk Vedlegg 6A: Forslag til endret læreplan i samfunnsfag Vedlegg 6B: Forslag til endret læreplan i samfunnsfag samisk Vedlegg 7: Oppsummering av høringsuttalelsene og tilråding til endringer i læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Vedlegg 7A: Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven Vedlegg 7B: Liste over høringsinstanser læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge