2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud

Transkript

1 Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Vurdering i innføringstilbud, retningslinjer for lokalt gitt eksamen og kompetansebevis i grunnskoleopplæring for voksne 1. Innledning Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven på høring. Vedlegg 2 omfatter følgende endringer: Forskriftsfesting av fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud. Forskriftsfesting av plikt for skoleeier til å utarbeide retningslinjer for lokalt gitt eksamen. Kompetansebevis som dokumentasjon i grunnskoleopplæring etter kapittel 4A. 2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud Vi sender med dette på høring et forslag om forskriftsfesting av fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud. Det foreslås endringer både for ungdomstrinnet og videregående opplæring. Vi foreslår endringer i forskrift til opplæringsloven 3-21 forskrift til privatskoleloven 3-20 Kunnskapsdepartementet sendte den 4. oktober 2011 på høring et forslag om å innføre en lovbestemmelse som klargjør at skoleeier kan organisere særskilte innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever. I opplæringsloven foreslås det et nytt femte ledd i 2-8 og et nytt femte ledd i For private skoler med rett til statstilskudd foreslås det et nytt femte ledd i privatskoleloven 3-5. Det foreslås ikke en endring for private skoler godkjent etter opplæringsloven 2-12 i og med at opplæringsloven 2-8 om særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter ikke gjelder for disse skolene. Forslaget til endring i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven foreslås under forutsetning av at Stortinget vedtar disse lovforslagene. I denne høringen er det bare forslaget om en forskriftsfesting av fritak fra vurdering med karakter for nyankomne minoritetsspråklige elever som høres. Forslaget til lovreguleringen av innføringstilbud og rammene for dette er hørt av departementet og faller utenfor denne høringen. 2.1 Bakgrunn for forslaget Direktoratet ble i oppdragsbrev bedt om å sende på høring et forslag om forskriftsfesting av fritak fra vurdering med karakter for nyankomne elever i innføringstilbud. Forslaget har sammenheng med forslaget om lovfesting av innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever. Lovforslaget ble varslet i Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter. Det ble i meldingen vist til Østberg-utvalget som i NOU 2010:7 Mangfold og Mestring også omhandlet bruk av innføringsklasser. Utvalget mente det er nødvendig med tydeligere retningslinjer for hvordan opplæringen for nyankomne minoritetsspråklige elever organiseres. I høringsbrevet Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av 12 datert 4.oktober begrunner departementet forslaget med å vise til omtalen i Meld. St. 22 ( ). Om begrunnelsen for forslaget uttaler departementet i høringsbrevet på side 23: Det vises til at elever som kommer til Norge underveis i skoleløpet, i grunnskolen eller i videregående opplæring, gjerne har ekstra utfordringer ved at de både skal lære et nytt språk og følge opplæringen på sitt alderstrinn. Nyankomne elever forventes ofte å følge ordinær opplæring etter relativt kort tid. De elevene som kommer sent i skoleløpet, kan stå foran ekstra store utfordringer. Elevene vil ha varierende grad av skolebakgrunn. Noen har lang skolegang bak seg, mens andre har svært lite skolegang fra før. Det er derfor spesielt viktig for nyankomne elever at opplæringen blir tilpasset den enkeltes bakgrunn og kompetanse. Departementet peker i meldingen på de utfordringene elevene her har og kommunenes korresponderende utfordringer med å organisere slike tilbud. Det vises også til at ulike former for tilbud praktiseres i dag, men at det er usikkerhet rundt det rettslige i forhold til organisering av slike tilbud. Departementet sier i meldingen at regelverket ikke bør være til hinder for å organisere egne innføringsklasser og innføringsskoler dersom skoleeier og elever/foreldre mener det er den beste løsningen. Et av tiltakene i meldingen er derfor å sende lovforslag på høring som klargjør at skoleeier kan tilby særskilte innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskole og i videregående opplæring. I oppdragsbrev viser departementet til at de ser at det kan være behov for unntak fra kravene om vurdering med karakter i den perioden eleven går i innføringstilbud. 2.2 Departementets forslag til lovregulering av innføringstilbud Departementet har i høringsbrev datert gjort rede for gjeldende rett og bestemmelser av betydning for bruk av innføringsklasser. Direktoratet viser her til departementets redegjørelse når det gjelder organisering av elever i innføringsklasser. Departementet understreker i høringsbrevet at elever i grunnskolen og på videregående skole som har et annet morsmål enn norsk (og samisk) har en rett til særskilt språkopplæring til de har tilstrekkelige kunnskaper til å følge den vanlige opplæringen. Departementet fremmer forslag om at: For nyankomne elever på grunnskolen og i videregående opplæring foreslås det at de skal kunne organiseres i særskilte innføringstilbud, hvor formålet er å lære eleven tilstrekkelig norsk til å kunne få utbytte av ordinær opplæring. Elever skal kun tilbys innføringstilbud dersom dette er til det beste for eleven, jf. barnekonvensjonen artikkel 3. Det foreslås at slike innføringstilbud kan ha en varighet på inntil ett år, men at det i særskilte tilfeller kan vare inntil halvannet år. Videre foreslås det at det kan gjøres avvik fra læreplanverket når dette er nødvendig for å ivareta elevens behov, herunder fag- og timefordelingen og kompetansemål. For å sikre elevene/foresatte en valgfrihet foreslås det at et slikt vedtak krever samtykke fra elev/foresatte. Det er kommunen som skal fatte vedtak om særskilt språkopplæring for elever i grunnskolen, jf. 2-8 fjerde ledd og fylkeskommunen skal fatte tilsvarende vedtak for elever i videregående opplæring, jf fjerde ledd. Tilsvarende gjelder for elever i private skoler, jf. privatskoleloven 3-5. Departementet foreslår at rammene for organisering av opplæringen for denne gruppen elever i innføringstilbud knyttes til enkeltvedtaket om særskilt språkopplæring. Private skoler som ønsker å tilby sine elever innføringstilbud må sørge for at kommunen/fylkeskommunen har den informasjon som er nødvendig for at kommunen/fylkeskommunen skal kunne treffe vedtak om at den private skolen kan gi slikt opplæringstilbud. Departementet understreker at alle de øvrige bestemmelsene i opplæringsloven vil gjelde for innføringsklasser og innføringsskoler som for eksempel krav til lærerkompetanse, rektor, skolemiljø, skyss mv.

3 Side 3 av Gjeldende rett - individuell vurdering Individuell vurdering for elever er regulert i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Elever har rett til underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon av opplæringen, jf Fra 8. årstrinn skal elevene ha vurdering med karakter, dette gjelder både ved halvårsvurderingen og standpunkt, jf. 3-4, 3-13 og Når faglærer skal fastsette en standpunktkarakter må hun eller han ha grunnlag for vurdering i forhold til de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget, jf I noen tilfeller kan elever fritas fra vurdering med karakter. Dette er uttømmende regulert i 3-20 til Paragraf 3-21 har en hjemmel til å innvilge fritak fra vurdering med karakter for minoritetsspråklige elever i grunnskolen det første halvåret etter at de er kommet til Norge, dersom dette er den siste halvdelen av et opplæringsår. Bestemmelsen hjemler ikke rett til fritak utover det halvåret eleven starter opplæringen i Norge. Dette gjelder både for halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakterer. Minoritetsspråklige elever skal ikke fritas fra vurdering med karakter automatisk. Foreldrene til eleven skal ha mulighet til å velge om de ønsker fritak fra vurdering med karakter eller ikke. Skolen har ansvaret for å informere foreldrene og eleven om muligheten for fritak fra vurdering med karakter. Fritaket vil ikke automatisk gjelde for alle fag, men de fagene hvor foreldrene ber om dette. Rektor må fatte enkeltvedtak om at eleven skal ha fritak fra vurdering med karakter etter Vedtaket må fastsette hvilke fag eleven skal fritas fra vurdering med karakter i. Fritaket fra vurdering i denne bestemmelsen gjelder kun for vurdering med karakter. Elever som får fritak etter denne bestemmelsen, vil fortsatt ha krav på underveisvurdering uten karakter, herunder halvårsvurdering uten karakter. Det er viktig at slik vurdering gis. Det er tilsvarende regler i forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Her er det hjemmel for å frita minoritetsspråklige elever fra vurdering med karakter det halvåret de ankommer i Direktoratets vurdering Departementet foreslår at elever både i grunnskolen og videregående opplæring skal kunne motta hele eller deler av opplæringen i et innføringstilbud. Begrepet innføringstilbud omfatter for de offentlige skolene innføringsskoler, innføringsklasser og innføringsgrupper. Private skoler med rett til statstilskudd vil kun kunne gi innføringstilbud i form av innføringsklasser og innføringsgrupper. Dette tilbudet kan normalt ha inntil et års varighet, i særlige tilfeller kan det strekke seg til 1,5 år. For at elevene skal kunne motta opplæring i et innføringstilbud, enten det er en innføringsskole, innføringsklasse eller innføringsgruppe, skal det treffes et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring hvor dette fastsettes. Departementet foreslår videre at skoleeier i enkeltvedtaket kan fastsette at eleven skal ha avvik fra fag- og timefordelingen og kompetansemål i læreplaner for fag. Denne typen avvik vil ofte innebære utfordringer når det gjelder halvårsvurderinger med karakter og eventuelt fastsettelsen av standpunktkarakterer. Departementet understreker i høringsbrevet også at de ser at det kan være behov for unntak fra kravene til vurdering. De begrunner dette med at det kan være vanskelig å gi en elev vurdering i form av en karakter i en nybegynnerfase på grunn av svake norskferdigheter. Videre kan eleven for en periode ha fått unntak fra fag, slik at det ikke er grunnlag for vurdering. Direktoratet ser at dette kan være utfordrende og at det bør vurderes hvilke konsekvenser dette bør ha for vurdering med karakter. Vi mener at utfordringene vil være noe ulike i grunnskolen og i videregående opplæring. Samtidig er det viktig å sikre, som departementet understreker, at eleven skal ha underveisvurdering uten karakter. Det er viktig at eleven forstår hva hun eller han skal lære og hva som er forventes, at hun eller han får tilbakemeldinger på kvaliteten på eget arbeid eller prestasjon og råd om hvordan hun eller ha kan øke egen kompetanse. Et fritak fra vurdering med karakter innebærer ikke et fritak fra vurdering uten karakter. Eleven skal alltid ha underveisvurdering uten karakter i fagene.

4 Side 4 av Grunnskolen I grunnskolen er opplæringsplikten knyttet til elevens alder. Opplæringsplikten inntrer det året eleven fyller seks år, og varer til det tiende opplæringsåret er fullført, jf. opplæringsloven 2-1. For elever som kommer til Norge i løpet av grunnskolen, vil hun eller han bli plassert på det trinnet som årskullet hans eller hennes er på. Eleven fullfører normalt grunnskolen det året hun eller han fyller 16 år, uavhengig av antall år med grunnskoleopplæring i Norge. Eleven får vitnemål for fullført grunnskoleopplæring, også dersom faglæreren ikke har grunnlag for vurdering. Eleven har rett til inntak til videregående opplæring, jf. opplæringsloven 3-1. Vi mener at også i grunnskolen bør det, så langt det er mulig, være slik at eleven får halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakterer i fag. Imidlertid kan dette være utfordrende i noen tilfeller hvor eleven mottar store deler av opplæringen i et innføringstilbud og har avvik fra fag- og timefordelingen og avvik fra kompetansemål i en eller flere læreplaner for fag. Det kan da være slik at det ikke er mulig å få et grunnlag for vurdering i ett eller flere fag. I disse tilfellene foreslås det at adgangen til å innvilge fritak fra vurdering med karakter for nyankomne minoritetsspråklige elever utvides til å gjelde hele perioden det er fastsatt i enkeltvedtaket etter 2-8 at eleven mottar opplæring i innføringstilbudet. Det foreslås at dette gjelder både for halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakterer. I og med at eleven har rett til inntak til videregående opplæring, uavhengig av om han eller hun får standpunktkarakterer, vil eleven kunne tas inn til videregående opplæring. Eleven og foreldrene må få den nødvendige veiledningen om hva henholdsvis vurdering med eller uten karakter innebærer. Vi ber om høringsinstansenes syn på om elever i innføringstilbud skal kunne gis fritak fra vurdering slik det foreslås her Videregående opplæring Departementet foreslår at det for elever i videregående opplæring kan fastsettes avvik fra fagog timefordelingen på det utdanningsprogrammet eleven er tatt inn på ved at dette fastsettes i i enkeltvedtaket om særskilt språkopplæring. Det skal også kunne fastsettes i enkeltvedtaket at det skal gjøres avvik fra kompetansemål i læreplanen for fag. I videregående opplæring gis det i forskrift til opplæringsloven kun fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål etter 3-22 og i den praktiske delen i faget kroppsøving etter Tilsvarende gjelder for private skoler, jf. forskrift til privatskoleloven 3-21 og Her vurderer vi rammene for at elever videregående opplæring som mottar hele eller deler av opplæring i innføringstilbud skal kunne innvilges fritak fra vurdering med karakter. I vurderingen her må det skilles mellom halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter. Halvårsvurdering med karakter Det første spørsmålet er om elever i videregående opplæring skal kunne gis fritak fra vurdering med karakter i halvårsvurderingen. Departementet har i høringsbrevet presisert at det bør komme tydelig frem i elevens enkeltvedtak om særskilt språkopplæring at det er vurdert om eleven kan følge noen av fagene på Vg1. Hva som er fastsatt i enkeltvedtaket vil ha betydning for om eleven har behov for fritak fra vurdering med karakter eller ikke. Fag som eleven ikke får opplæring i, vil eleven ikke ha behov for fritak fra vurdering med karakter i. Paragraf 3-12 vil ikke gi hjemmel til å frita eleven for opplæring i et fag som er fastsatt i fag- og timefordelingen. Dette betyr at eleven på et senere tidspunkt vil måtte gjennomføre opplæring/ få en sluttvurdering i de fagene som det fastsettes i enkeltvedtaket at eleven ikke skal følge opplæring i i perioden for innføringstilbudet. Eleven vil da ha rett til vurdering i faget på vanlig måte.

5 Side 5 av 12 Det vil altså kun være i de fagene på Vg1 1 eleven følger opplæringen mens hun eller han går i et innføringstilbud at hun eller han vil kunne ha behov for fritak fra vurdering med karakter. Direktoratet foreslår at elever i videregående opplæring bør kunne få fritak fra vurdering med karakter i fag hun eller han følger opplæring i mens eleven går i et innføringstilbud, dersom dette er til elevens beste. I de tilfellene det er fastsatt at eleven skal ha avvik fra kompetansemål i læreplaner for fag i perioden eleven går i et innføringstilbud vil det heller ikke være mulig å gi eleven en halvårsvurdering med karakter. Det vil her kunne være aktuelt å gi eleven fritak fra vurdering med karakter i perioden eleven er i innføringstilbud. Eleven og foreldrene må få den nødvendige veiledningen om hva henholdsvis vurdering med eller uten karakter innebærer. Sluttvurdering For videregående opplæring er forholdet til vurdering noe mer komplisert enn i grunnskolen, dette har sammenheng med at standpunktkarakteren i videregående opplæring brukes ved opptak til høyere utdanning, og at kravene for å få utstedt vitnemål i videregående opplæring er annerledes enn i grunnskolen. I videregående opplæring er det krav om at eleven skal ha bestått i fagene som det er fastsatt i fag- og timefordelingen for elevens utdanningsprogram, jf. forskrift til opplæringsloven Det gis ikke andre fritak fra vurdering med karakter enn nevnt over. Fritak fra vurdering med karakter i ett eller flere fag vil være en konkurransefordel. Det er også viktig at vitnemålet for videregående opplæring uttrykker elevens faktiske kompetanse. Dette har også et samfunnsmessig formål. Direktoratet foreslår at fritaket fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud ikke skal omfatte standpunktkarakterer. Elevene skal ha standpunktkarakterer i samsvar med det som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet for det aktuelle utdanningsprogrammet. Det er viktig at vitnemålet gir et riktig bilde av elevens kompetanse i de ulike fagene. I de tilfellene hvor det fastsettes at det skal gjøres avvik fra læreplanen for fag er det viktig å huske på kravene til en standpunktkarakter, og at en standpunktkarakter skal settes på grunnlag av de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget ved avslutningen av opplæringen i faget, jf. forskrift til opplæringsloven 3-18 og forskrift til privatskoleloven Det er ikke mulig å sette en standpunktkarakter bare på grunnlag av noen kompetansemål. Her vil det måtte vurderes hvilke tiltak som er nødvendig for at faglærer skal få et tilstrekkelig grunnlag for vurdering, jf Elevens videregående opplæring må organiseres på en slik måte at eleven har mulighet til å få standpunktkarakter i de fagene som det er nødvendig med sluttvurdering i det aktuelle utdanningsprogrammet eleven er tatt inn til. Eleven har også et ansvar for å vise sin kompetanse og gi læreren et tilstrekkelig grunnlag for vurdering. Vi ber om høringsinstansenes syn på forslaget til fritak fra vurdering med karakter i videregående opplæring slik det går frem her. 2.5 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget om at elever i innføringsklasser kan fritas fra vurdering med karakter har ikke vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. Elevene skal etter forskriften uansett ha både underveis og sluttvurdering. 2.6 Forslag til endring i forskrift til opplæringsloven Paragraf 3-21 skal lyde: 1 Dersom eleven allerede har gjennomgått og bestått deler av videregående opplæring i utlandet kan det være aktuelt å godkjenne denne utdanning etter forskrift til opplæringsloven 1-12 forskrift til privatskoleloven 5a-2. Fra erstattes forskrift til opplæringsloven 1-12 av ny 1-15.

6 Side 6 av Fritak frå vurdering med karakter for minoritetsspråklege elevar som nyleg har kome til Noreg Minoritetsspråklege elevar i grunnskolen som begynner opplæringa i Noreg i siste halvdel av eit opplæringsår, er fritekne frå vurdering med karakterar i fag dette opplæringsåret, dersom foreldra ber om det. Dette gjeld både halvårsvurdering med karakter og standpunktvurdering. Elevar i grunnskolen som har eit enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter opplæringslova 2-8, der det er fastsett at eleven skal få heile eller delar av opplæringa i eit innføringstilbod, kan fritakas frå vurdering med karakter i heile perioden han eller ho er i innføringstilbodet. Eleven kan fritakast frå både halvårsvurdering med karakter og standpunktvurdering. Elevar i vidaregåande opplæring som har eit enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter opplæringslova 3-12, der det er fastsett at eleven skal få heile eller delar av opplæringa i eit innføringstilbod, kan fritakast frå vurdering med karakter i halvårsvurderinga i heile perioden han eller ho er i innføringstilbodet. Eleven kan ikkje fritakast frå krava til standpunktvurdering. Skoleeigaren skal syte for at eleven og foreldra får nødvendig rettleiing om kva valet av vurdering utan og med karakter inneber for eleven Merknad til forslag Bestemmelsens virkeområde foreslås utvidet til også å regulere videregående opplæring. Det presiseres i overskriften at bestemmelsen gjelder for minoritetsspråklige elever som nylig har ankommet Norge. Dersom eleven skal fritas fra vurdering med karakter etter denne bestemmelsen kan dette fastsettes enten i enkeltvedtaket om særskilt språkopplæring eller i eget enkeltvedtak. I bestemmelsen her brukes begrepet innføringstilbud. Det dekker opplæring på egen innføringsskole, innføringsklasse eller innføringsgruppe. Paragraf 3-21 første ledd er uendret. Første ledd foreslås videreført i og med at eleven ikke har plikt til å motta opplæringen i en innføringsklasse. Dette vil ivareta elever på ungdomstrinnet som ikke mottar opplæring i et innføringstilbud, slik at eleven likevel kan innvilges fritak fra vurdering med karakter. Paragraf 3-21 annet ledd er nytt. Her foreslås det at elever i grunnskolen som har et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter 2-8 hvor det er fastsatt at eleven mottar hele eller deler av opplæringen i en innføringsklasse, kan fritas fra vurdering med karakter. Fritaket gjelder for den perioden eleven mottar opplæring i innføringsklasse. Etter at eleven er tilbake i den ordinære klassen skal eleven ha vurdering med karakter. I grunnskolen kan fritaket omfatte både halvårsvurderingen med karakter og standpunktvurdering. Elever som har fått innvilget fritak vil oppfylle kravene til vitnemål, jf Det understrekes at eleven ikke fritas fra vurdering uten karakter. Eleven skal i hele perioden ha underveisvurdering uten karakter i samsvar med bestemmelsen i forskrift til opplæringsloven 3-11 til Paragraf 3-21 tredje ledd regulerer fritak fra vurdering med karakter for elever i videregående opplæring som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter 3-12 hvor det er fastsatt at eleven skal motta hele eller deler av opplæring i en innføringsklasse. I videregående opplæring er det en snevrer adgang til fritak fra vurdering med karakter enn i grunnskolen. Dette har sammenheng med at det er andre krav til vitnemålet her. For videregående opplæring foreslås det at eleven kun kan fritas fra halvårsvurdering med karakter, ikke fra standpunktvurdering. Paragraf 3-21 fjerde ledd er en videreføring av gjeldende andre ledd. Dette kommenteres derfor ikke ytterligere.

7 Side 7 av Forslag til endring i forskrift til privatskoleloven Paragraf 3-21 skal lyde: Fritak frå vurdering med karakter for minoritetsspråklege elevar som nyleg har kome til Noreg Minoritetsspråklege elevar i grunnskolen som begynner opplæringa i Noreg i siste halvdel av eit opplæringsår, er fritekne frå vurdering med karakterar i fag dette opplæringsåret, dersom foreldra ber om det. Dette gjeld både halvårsvurdering med karakter og standpunktvurdering. Elevar i grunnskolen som har eit enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter privatskolelova 3-5, der det er fastsett at eleven skal få heile eller delar av opplæringa i ein innføringsklasse, kan fritakast frå vurdering med karakter i heile perioden han eller ho er i innføringsklassen. Eleven kan fritakast frå både halvårsvurdering med karakter og standpunktvurdering. Elevar i vidaregåande opplæring som har eit enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter privatskolelova 3-5 femte ledd, der det er fastsett at eleven skal få heile eller delar av opplæringa i ein innføringsklasse kan fritakast frå vurdering med karakter i halvårsvurdering i heile perioden han eller ho er i innføringsklassen. Eleven kan ikkje fritakast frå krava til standpunktvurdering. Styret ved skolen skal syte for at eleven og foreldra får nødvendig rettleiing om kva valet av vurdering utan og med karakter inneber for eleven Merknad til forslag Forslag til endringer i forskrift til privatskoleloven er langt på vei likt som forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven Det vises til merknader til forskrift til opplæringsloven over. 3. Forskriftsfesting av plikt for skoleeier til å utarbeide retningslinjer for lokalt gitt eksamen Vi sender med dette på høring forslag til forskriftsfesting av en plikt for skoleeiere til å fastsette retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen. Det foreslås endringer i: forskrift til opplæringsloven 3-29 første ledd og 3-30 første ledd forskrift til opplæringsloven 4-22 første ledd og 4-23 første ledd forskrift til privatskoleloven 3-27 første ledd og 3-28 første ledd Endringene foreslås for både grunnskolen og videregående opplæring. 3.1 Bakgrunn for forslaget Utdanningsdirektoratet ga våren 2010 alle fylkesmannsembetene i oppdrag å gjennomføre en kartlegging av lokalt gitt muntlig eksamen i minst to av kommunene i fylket. Bakgrunnen for kartleggingen var at vi hadde mottatt en rekke henvendelser knyttet til gjennomføringen av lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen. Bekymringene knyttet seg særlig til om ordningene for muntlig eksamen har et godt nok skille mellom forberedelsesdel og selve eksamen. I kartleggingen var det mange som etterlyste sterkere sentrale føringer knyttet til lokalt gitt eksamen, og fra blant annet Fylkesmannen i Oslo og Akershus anbefales det å vurdere å forskriftsfeste skoleeiers plikt til å utarbeide lokale retningslinjer for lokalt gitt muntlig eksamen. Med bakgrunn i resultatene i denne kartleggingen foreslo vi for Kunnskapsdepartementet å forplikte skoleeiere til å utarbeide lokale retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen. Kunnskapsdepartementet ga sin tilslutning til dette forslaget.

8 Side 8 av Gjeldende rett Det er ikke noe krav i forskrift til opplæringsloven om at skoleeier eller skolen utarbeider retningslinjer for gjennomføringen av lokalt gitt eksamen, men skoleeier eller skolen kan velge å gjøre dette. Slike retningslinjer må være i samsvar med forskriften. Eksamen er regulert i forskrift til opplæringsloven 3-25 til Eksamen skal være i samsvar med disse bestemmelsene. Lokalt gitt eksamen i grunnskolen og videregående opplæring er særskilt regulert i 3-29 og Her er det fastsatt at det er kommunen som har ansvaret for å gjennomføre lokalt gitt eksamen i grunnskolen og fylkeskommunene som har ansvaret i videregående opplæring. Rammene for lokalt gitt eksamen er nærmere utdypet i disse bestemmelsene. Her er det blant annet fastsatt at eksamen kan organiseres i to deler; en forberedelsesdel og selve eksamenen. Det er presisert i forskriften at forberedelsesdelen normalt ikke skal være en del av vurderingsgrunnlaget. Det nærmere innholdet i disse bestemmelsene er utdypet i rundskriv Udir I rundskrivet er det presisert at dersom eksamen har en forberedelsesdel, må eksamen inneholde noe mer en presentasjon av det eleven har forberedt, fordi eksamen skal måle elevens individuelle kompetanse slik denne kommer til uttrykk på eksamen. Videre er det i samme rundskriv understreket at eksamineringen skal gi eleven mulighet til å vise sin kompetanse i så stor del av faget som mulig. I forskrift til opplæringsloven 4-18 til 4-30 finnes det tilsvarende bestemmelser om gjennomføring av eksamen i grunnskoleopplæring og videregående opplæring særskilt organisert for voksne etter opplæringsloven kapittel 4A. Lokalt gitt eksamen er særlig regulert i 4-22 og Tilsvarende bestemmelser finnes også i forskrift til privatskoleloven 3-24 og 3-3. Lokalt gitt eksamen er regulert i 3-27 og Forskjellen er at ansvaret, som i offentlige skoler er lagt til skoleeier, for private skoler er lagt til vertskommunen. 3.3 Direktoratets vurderinger Fylkesmennenes kartlegging viste at det i de fleste fylker enten er felles retningslinjer for fylket, eller lokale retningslinjer på kommune- eller skolenivå. I rapportene vi mottok fra fylkesmennene ser det ut til at det lokale nivået gjennomgående har en høy bevissthet om hvilke utfordringer gjennomføringen av lokalt gitt eksamen med forberedelsesdel innebærer. Det fremkommer av rapportene at der hvor det er utarbeidet lokale retningslinjer for lokalt gitt muntlig eksamen, er det også en større bevissthet om å kvalitetssikre lokalt gitt eksamen. Hensikten med en slik forskriftsendring er derfor først og fremst å bevisstgjøre skoleeiere på hvordan de ivaretar forskriftens krav til at eksamen skal måle elevens individuelle kompetanse og at eksamen gjennomføres i samsvar med kravene i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 eller 4 og forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Et annet spørsmål som ble stilt i kartleggingen var om kommunene oppfattet at forskrift til opplæringsloven ga et tilstrekkelig grunnlag for å utarbeide lokale retningslinjer. De fleste svarer bekreftende på dette, men flere presiserer at forskriften er såpass generell at den åpner for stor variasjon. Det er direktoratets vurdering at en hensiktsmessig tilnærming til dette er å forplikte skoleeierne til å ha retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen, uten å gi sentrale føringer for hva som bør være innholdet i retningslinjene. På denne måten vil den lokale handlefriheten ivaretas, samtidig som premissene for gjennomføringen av lokalt gitt eksamen blir tydeligere. Dette siste punktet vil også bidra til en bedre og mer enhetlig gjennomføring av lokalt gitt eksamen, og samtidig bidra til å styrke elevenes rettssikkerhet gjennom skriftliggjorte retningslinjer for gjennomføringen av lokalt gitt eksamen. I tillegg vil det forhåpentligvis redusere formelle feil som begås i forbindelse med muntlig eksamen. Vi ber om høringsinstansenes syn på at det forskriftsfestes et krav om at skoleeier må ha retningslinjer for lokalt gitt eksamen.

9 Side 9 av Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget har ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. 3.5 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven 3-29 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Kommunen skal ha retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen 3-30 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Fylkeskommunen skal ha retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen 4-22 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Kommunen skal ha retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen 4-23 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Fylkeskommunen skal ha retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen Merknader til forslaget Forslag til nytt punktum innebærer at skoleeier må utarbeide retningslinjer for hvordan lokalt gitt eksamen skal gjennomføres. Skoleeier fastsetter hvordan retningslinjene for gjennomføringen av lokalt gitt eksamen skal utarbeides. Utarbeidelse av retningslinjer kan fastsettes av skoleeier, men kan også delegeres til den enkelte skole, eller skje i interkommunale samarbeid. Retningslinjene for lokalt gitt eksamen må være i samsvar med bestemmelsene i forskrift til opplæringsloven og tydeliggjøre rammene for lokalt gitt eksamen. Det vil være hensiktsmessig at retningslinjene sier noe om oppgavegivingen, eksamensavviklingen og sensureringen. Det minnes om at også kravene i for eksempel 3-25 også gjelder for lokalt gitt eksamen. Dersom eksamen organiseres med forberedelsesdel, bør retningslinjene omtale hvordan lokalt gitt eksamen skal ivareta kravet i 3-25 tredje ledd om at eksamen skal organiseres slik at eleven eller privatisten skal få vist sin kompetanse i faget, og at karakteren som settes, skal gi uttrykk for den kompetansen hun/han viser på eksamen. Retningslinjene bør også si noe om hva som regnes som formelle feil ved eksamen. 3.6 Forslag til endring i forskrift til privatskoleloven 3-27 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Vertskommunen skal ha retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen 3-28 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Vertsfylket skal ha retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen

10 Side 10 av Merknad For de private skolene med rett til statstilskudd er det vertskommunen eller vertsfylket som har ansvaret for å utarbeide retningslinjer. Dette kan delegeres til de private skolene. For øvrige merknader til forslag til endringer i forskrift til privatskoleloven vises det til merknadene til forslag til endring av forskrift til opplæringsloven over. 4. Kompetansebevis som dokumentasjon i grunnskole-opplæring for voksne Vi sender med dette ut forslag til forskriftsfesting av at kommunene skal utstede kompetansebevis for voksne i grunnskolen som ikke oppfyller kravene til vitnemål, men som ønsker dokumentasjon på sin kompetanse. Det foreslås en ny 4-33a i forskrift til opplæringsloven. Det understrekes at bestemmelsen ikke gjelder for den ordinære grunnskoleopplæringen for barn og ungdom etter opplæringsloven kapittel 2, men kun for grunnskoleopplæring særlig organisert for voksne etter opplæringsloven kapittel 4A. Det foreslås ikke tilsvarende endring i forskrift til privatskoleloven i og med at disse skolene ikke har grunnskoleopplæring særskilt organisert for voksne etter opplæringsloven kapittel 4A. 4.1 Bakgrunn I arbeidet med å klargjøre reglene om grunnskoleopplæring særskilt organisert for voksne har direktoratet funnet behov for å klargjøre reglene om sluttdokumentasjon for voksne i grunnskoleopplæring i forskrift til opplæringsloven. Vi viser også til spørsmål fra flere fylkesmannsembeter og kommuner om hvordan dokumentasjonen til voksne i grunnskoleopplæring som ikke oppfyller vitnemålskravene skal se ut. 4.2 Gjeldende rett Voksne har rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 4A-1. Retten er til vanlig knyttet til de fagene den voksne trenger for å få vitnemål etter forskrift til opplæringsloven 4-33, men kan også være til opplæring i deler av fag eller grunnleggende ferdigheter. Den voksne har rett til å få dokumentert opplæringen hun eller han har gjennomført, jf. opplæringsloven 4A-4 tredje ledd. Den eneste formen for dokumentasjon i grunnskoleopplæring for voksne som er fastsatt i forskriften er vitnemålet. Vitnemålet utstedes til den voksne når hun eller han oppfyller kravene i forskrift til opplæringsloven Dersom den voksne ønsker å få dokumentert opplæringen sin før hun eller han oppfyller disse kravene så er dette ikke regulert i forskriften. Kommunen må da avgjøre selv hvordan dokumentasjonen skal se ut. I videregående opplæring er det flere former for sluttdokumentasjon. Her kan fylkeskommunen også utstede kompetansebevis til voksne som ikke oppfyller kravene til vitnemål eller fag- /svennebrev. På kompetansebeviset skal den voksnes kompetanse dokumenteres. Det som skal føres på kompetansebeviset er oppnådde standpunkt- og eksamenskarakterer og godkjent realkompetanse, jf. forskriften Utdanningsdirektoratet har laget en mal for kompetansebevis i videregående opplæring, jf. bl.a Vurderinger I dag er det ingen regulering knyttet til dokumentasjon av den voksnes kompetanse på grunnskolenivå i tilfeller hvor den voksne ikke oppfyller kravene til vitnemål. Dette har ført til at kommunene selv har måttet finne måter å dokumentere den voksnes kompetanse på. Dette har ført til lokale variasjoner. Dersom det forskriftsfestes regler for føring av kompetansebevis og

11 Side 11 av 12 det utformes et formular for dette, kan dette være tidsbesparende for kommunene og voksenopplæringssentrene. Ved at det fastsettes regler for føring av kompetansebevis kan dette også sikre likebehandling av voksne ved at det blir tydelig hva som skal dokumenteres. Dette vil også være viktig for den voksnes rettssikkerhet. Vi ber om høringsinstansenes syn på at kompetansebevis innføres som dokumentasjon i grunnskoleopplæring for voksne. 4.4 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget har ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Kommunene skriver i dag ut dokumentasjon til voksne i grunnskoleopplæringen. En innføring av kompetansebevis vil legge faste rammer og må antas å forenkle kommunens jobb. Utdanningsdirektoratet må utarbeide og fastsette et formular for kompetansebeviset. 4.5 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven Ny 4-33a skal lyde: 4-33a Kompetansebevis i grunnskolen Kompetansebevis blir skrive ut som dokumentasjon for grunnskoleopplæring etter opplæringslova kapittel 4A i dei tilfella der vilkåra for å få vitnemål ikkje er oppfylte. Kompetansebeviset skal vise kva for standpunkt- og eksamenskarakterar som er oppnådde, og godkjend realkompetanse. Kompetansebevis blir også skrive ut som dokumentasjon på gjennomgått opplæring i dei tilfella der deltakaren berre har fått opplæring i delar av eit fag. Dersom deltakaren ikkje fullfører faget på nivået der læreplanverket fastset at standpunktkarakter skal givast, men ønskjer å få dokumentert sin kompetanse i faget skal den siste halvårsvurderinga med karakter som deltakaren har fått førast på kompetansebeviset. Det skal då førast ein merknad om at karakteren er halvårsvurdering med karakter. På kompetansebeviset skal berre kompetansen den vaksne har fått godkjent gjennom realkompetansevurderinga førast. Det den vaksne eventuelt ikkje får godkjend i ei realkompetansevurdering, skal ikkje førast på kompetansebeviset. Kompetansebeviset skal førast på fagnivå. Dersom den vaksne har fått godkjend berre delar av eit fag, skal det førast merknad om dette. Kva for kompetansemål som er godkjende, skal gå fram av eit vedlegg til kompetansebeviset. Kommunen er ansvarleg for å skrive ut kompetansebevis for deltakarar. Etter at kommunen har realkompetansevurdert ein vaksen, skal det skrivast ut kompetansebevis. 4.6 Merknader til bestemmelser I 4-33a foreslås det å forskriftsfeste at det skal skrives ut kompetansebevis i grunnskoleopplæring for voksne. Kompetansebeviset skal skrives ut i de tilfellene der vilkårene for å utstede vitnemål etter 4-33 ikke er oppfylt. Det vil si i tilfeller hvor den voksne avslutter opplæringen eller ønsker et kompetansebevis for å dokumentere sin kompetanse med ikke har sluttvurdering i de fagene som kreves for å få vitnemål. Paragraf 3-45 annet ledd regulerer hvilke sluttvurderinger som skal føres på kompetansebeviset. Det er fastsatt at det som skal føres, er eksamenskarakterer og standpunktkarakterer og godkjent realkompetanse. Paragraf 3-45 annet ledd femte punktum regulerer et annet særtilfelle. Dette er også nytt i forskriften. For deltakere som kun har fått opplæring i deler av et fag, og dette fører til at

12 Side 12 av 12 læreren ikke har grunnlag for vurdering med karakter, skal det føres på kompetansebeviset hva deltakeren har fått opplæring i. Det skal ikke føres hva deltakeren ikke kan eller ikke har fått opplæring i. Kompetansebeviset skal dokumentere deltakerens kompetanse. Dette er for eksempel relevant for deltakere med enkeltvedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven 4A-2 første ledd som har avvik fra en læreplan for fag slik at det ikke foreligger vurderingsgrunnlag etter forskrift til opplæringsloven 4-3 eller at det i enkeltvedtaket om grunnskoleopplæring for voksne etter 4A-1 er fastsatt at den voksne bare skal ha opplæring i deler av et fag. For noen av disse vil vurdering med karakter ikke være mulig, men de skal likevel få dokumentert sin kompetanse. Det er da viktig at kompetansebeviset uttrykker dette, dette gjøres ved et vedlegg til kompetansebeviset. I fjerde ledd er det fastsatt hvordan kompetansebevis skal føres når det gjelder realkompetansevurdering. Leddet bruker begrepet voksne, siden dette ikke er knyttet til om vedkommende har deltakerstatus eller ikke. Det understrekes her at det bare er godkjent realkompetanse som skal føres. Dersom den voksne ikke får all sin realkompetanse godkjent, skal ikke realkompetanse som ikke ble godkjent, føres på vitnemålet. Det skal heller ikke lages et vedlegg over de kompetansemålene den voksne ikke fikk godkjent. Dette har sammenheng med at hensikten med et kompetansebevis er å uttrykke det den voksne kan, ikke det den voksne ikke kan. I tredje punktum er det fastsatt at kompetansebeviset skal føres på fagnivå, dette er som i videregående opplæring. Dersom den voksne bare får godkjent deler av et fag ved realkompetansevurdering, skal dette også fremgå av kompetansebeviset. Det må da lages et vedlegg til kompetansebeviset hvor det fremgår hvilke kompetansemål den voksne har fått godkjent. Dette vil blant annet være viktig når den voksnes videre opplæring skal avklares. Paragraf 3-45 femte ledd regulerer hvem som skal utferdige kompetansebeviset. Det er her foreslått at det er kommunen som har ansvaret for å skrive ut kompetansebevis. Dette har sammenheng med at kommunen kan organisere grunnskoleopplæring på ulike måter, jf. opplæringsloven 4A-4. Kommunen er ansvarlig for at utstedelsen av kompetansebeviset gjøres i samsvar med reglene i bestemmelsen her og eventuelle retningslinjer for direktoratet for føring av kompetansebevis. Det er også slått fast i annet punktum at etter at kommunen har gjennomført en realkompetansevurdering etter 4-13, skal det alltid skrives ut et kompetansebevis.