Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Transkript

1 Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

2

3 RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet november 2011 Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag

4 Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag

5 INNHOLD 1. INNLEDNING KORT OM SENTRALE BEGREPER LÆREPLANVERKET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG FORMÅL MED FAGET HOVEDOMRÅDER I FAGET GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I FAGET KOMPETANSEMÅL I FAGET BESTEMMELSER OM SLUTTVURDERING KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag

6 1. INNLEDNING Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag beskriver prinsippene for LK06 og sentrale begreper og elementer i læreplanverket. Til grunn for retningslinjene ligger St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring, Innst. S. nr. 268 ( ): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur for læring og Stortingets behandling av denne innstillingen. Retningslinjene er utarbeidet på et overordnet nivå og skal benyttes som verktøy og referanse for å utarbeide læreplaner for fag, inkludert bestemmelser for sluttvurderingen. Læreplaner for fag har forskriftsstatus og inneholder forpliktende kompetansemål som beskriver nasjonale forventninger til hva eleven skal mestre i fagene. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene. Målformuleringene i læreplanen skal være egnet som grunnlag for dialog mellom alle aktørene som er involvert i opplæringen (elever lærere foresatte skoleledere skoleeiere). Gjeldende styringsdokumenter som meldinger og innstillinger til Stortinget og lover og forskrifter som omtaler læreplaner, skal legges til grunn når læreplaner for fag utformes eller revideres. 3 Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag

7 2. KORT OM SENTRALE BEGREPER Sentrale begreper i læreplanene i Kunnskapsløftet er beskrevet her. Kompetanse Kompetansemål I Kunnskapsløftet er kompetanse forstått som evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver. Kompetansemålene beskriver hva eleven skal mestre etter endt opplæring på bestemte årstrinn. Grunnleggende ferdigheter De samlede kompetansemålene er grunnlaget for vurdering av elevens kompetanse i faget. Elever vil i ulik grad nå de fastsatte kompetansemålene. Grunnleggende ferdigheter er ferdigheter som er en del av kompetansen i faget. Samtidig er slike ferdigheter avgjørende redskaper for læring og utvikling. Utviklingen av grunnleggende ferdigheter er også en forutsetning for at elevene skal kunne vise sin kompetanse i faget. Ferdighetene er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv. Et grunnleggende premiss for Kunnskapsløftet er integrering av følgende fem grunnleggende ferdigheter i læreplaner for fag: å kunne lese, å kunne regne, å kunne skrive, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene i læreplanene for fag. De kommer til uttrykk på ulik måte og i varierende grad ut fra fagenes egenart og formål. Det er en oppgave for læreplangruppen å vurdere hvilke ferdigheter som skal integreres i læreplanene for fag, og på hvilken måte ferdighetene skal integreres. 4 Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag

8 3. LÆREPLANVERKET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN Læreplanverket for grunnopplæringen består av følgende deler: Generell del Prinsipper for opplæringen Fag- og timefordeling i grunnopplæringen Læreplaner for fag Generell del er et nasjonalt styringsdokument som beskriver den verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige overbygningen for grunnopplæringen. Den generelle delen i læreplanverket er forankret i opplæringsloven 1-2. Den henvender seg til alle som har ansvar for planlegging og gjennomføring av opplæringen, og til foreldre, foresatte og samfunnet for øvrig. Læreplaner for fag skal utvikles i tråd med Generell del, slik at arbeidet i skolen reflekterer dette verdigrunnlaget. Prinsipper for opplæringen gjelder for alle fag og alle trinn i grunnskolen og videregående opplæring og inkluderer Læringsplakaten. Prinsippene sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til loven, inkludert Generell del. Prinsippene skal bidra til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for at opplæringen er i samsvar med lov og forskrift. Fag- og timefordeling for grunnskolen og videregående opplæring er gjort kjent i egne rundskriv og gir ramme for læreplanarbeidet. Læreplaner for fag inneholder beskrivelser av formål og hovedområder, omtaler av grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og bestemmelser for sluttvurdering i faget. For å synliggjøre sammenheng, helhet og progresjon i grunnopplæringen er læreplaner for fag gjennomgående for grunnskolen og videregående opplæring der det er mulig. Læreplanverket inneholder læreplaner for grunnskolen, læreplaner for fag som er gjennomgående for grunnskolen og videregående opplæring (fellesfag), og læreplaner for programfag innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer og studieforberedende utdanningsprogrammer. Kunnskapsdepartementet fastsetter og eventuelt endrer læreplanene i grunnskolen og i de gjennomgående læreplanene (fellesfagene). Utdanningsdirektoratet fastsetter og eventuelt endrer læreplaner for programfagene i videregående opplæring, etter delegert myndighet fra departementet. 5 Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag

9 4. ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Læreplanene for fag består av følgende deler: 1. Formål med faget 2. Hovedområder i faget 3. Timetall i faget 4. Grunnleggende ferdigheter i faget 5. Kompetansemål i faget 6. Vurdering i faget 4.1 Formål med faget Formålet med faget beskriver hensikten med opplæringen i faget for den enkelte elev og hvilken verdi faget har for samfunn og arbeidsliv. Det beskriver hvordan opplæringen i faget ivaretar overordnede mål for opplæringen, slik de kommer til uttrykk i opplæringsloven, i læreplanens generelle del og i prinsipper for opplæringen, inkludert læringsplakaten. Formålsteksten gir premisser og retning for opplæringen i faget og beskriver hvordan faget bidrar i allmenndannelsen, gir grunnlag for videre utdanning og kvalifiserer for arbeidsliv og deltakelse i samfunnet. 4.2 Hovedområder i faget Hovedområdene strukturerer faget og læreplanen, og de gir retning for hvordan opplæringen kan organiseres. De fleste læreplanene er inndelt i hovedområder, og læreplanen beskriver hvilke hovedområder faget er delt inn i på ulike trinn. Når læreplangruppen skal definere og beskrive hovedområdene i faget, må gruppen overveie hva som vil være en hensiktsmessig inndeling og organisering av faget. Hovedområdene skal til sammen utgjøre en helhet. Læreplangruppen skal videre gi en kort omtale av hvert av områdene. Behovet for å inndele fag i hovedområder og antall hovedområder vil variere mellom fag. For enkelte fag er ikke en inndeling i hovedområder aktuell. 4.3 Grunnleggende ferdigheter i faget I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan utviklingen av de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet skal bidra til å utvikle elevens kompetanse i faget, og hvordan de er en del av denne kompetansen. De grunnleggende ferdighetene er avgjørende redskaper for læring i fag og samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse i fag. Det er utviklet et rammeverk for de fem grunnleggende ferdighetene. Rammeverket er et grunnlagsdokument som definerer ferdighetene, skisserer deres funksjon og beskriver progresjonen i hver av dem på fem nivåer. Rammeverket skal benyttes som verktøy og 6 Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag

10 referanse for utformingen av læreplaner for fag og bidra til å synliggjøre de grunnleggende ferdighetene ut fra fagenes egenart og formål. 4.4 Kompetansemål i faget Læreplanene for fag inneholder den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Kompetansemålene angir hva eleven skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn, og målene er i hovedsak angitt etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen. Dette betyr at elever på første og andre årstrinn arbeider i forhold til 2. årstrinn. I videregående opplæring er målene formulert etter hvert årstrinn: og 13. trinn (Vg1, Vg2 og Vg3). Følgende prinsipper ligger til grunn for utformingen av kompetansemålene: Kompetansemålene beskriver hva eleven skal kunne gjøre eller mestre Kompetansemålene beskriver hva eleven skal mestre etter endt opplæring på de ulike trinnene. Kompetansemålene er utformet innenfor hovedområder i faget Kompetansemålene er formulert innenfor hovedområder, noe som bidrar til å strukturere kompetansen i faget. Hovedområdene og kompetansemålene uttrykker til sammen den tilsiktede bredde i kompetansen i faget. I læreplaner for gjennomgående fag må sammenhengen mellom grunnskolen og videregående opplæring tydeliggjøres gjennom progresjon i kompetansemålene fra ett trinn til det neste. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene Mål for de grunnleggende ferdighetene blir integrert i kompetansemålene på premissene til det enkelte fag. Det vil si at ferdighetene skal uttrykkes som en naturlig del av kompetansen i faget. I læreplanene er derfor ferdighetene uttrykt på ulik måte og i varierende grad, avhengig av hvordan ferdighetene forstås i faget, og hvilken funksjon ferdighetene har som en del av kompetansen i faget. Mål for kompetanse i fagene er uttrykt på ulike måter Kompetansemål har ulik utforming. Noen mål handler om å anvende kunnskaper i fag og blir uttrykt gjennom verb som å lage, bruke og forklare. Andre kompetansemål handler om å utvikle innsikt i begreper og prinsipper i et fag og blir uttrykt gjennom verb som for eksempel å reflektere over og forstå. Kompetanse er evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer i ulike situasjoner. Kompetansemålene kan derfor inneholde både kunnskaper, ferdighetsaspekter og holdningsdimensjoner ved den kompetansen eleven skal utvikle i faget. Konkretisering av kompetansemål er et lokalt ansvar Kompetansemålene gir lokal handlefrihet når det gjelder å velge innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres, og hvilke arbeidsmåter som skal brukes. Målene gir ikke føringer når det gjelder metoder, med unntak av læreplaner der metode er en del av kompetansen i faget. Opplæringen i fag skal kunne tilpasses den enkelte elevs forutsetninger, grupper av elever innenfor rammen av fellesskapet og lokale forhold. Kompetansemålene skal derfor 7 Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag

11 utformes slik at de gir rom for en praktisk og relevant opplæring og handlefrihet når det gjelder hvordan opplæringen skal gjennomføres for å nå målene. Når læreplangruppene formulerer kompetansemål for fellesfagene i videregående opplæring, skal de utformes slik at opplæringen i fellesfagene kan tilpasses de ulike utdanningsprogrammene. Kompetansemålene er grunnlaget for vurdering i faget De samlede kompetansemålene er formulert slik at alle elevene skal kunne nå målene, men med ulik grad av måloppnåelse. Grunnlaget for vurdering i et fag er de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget. Kompetansemålene skal være egnet som grunnlag for dialog Kompetansemålene er formulert slik at de danner grunnlag for samarbeid og dialog mellom alle aktørene som er involvert i opplæringen. 4.4 Bestemmelser om sluttvurdering Læreplanene for fag inneholder bestemmelser om sluttvurderingen i faget. Dette omfatter tidspunktet for standpunktvurdering og eksamen. Formålet med sluttvurderingen i et fag er at den skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget. Grunnlaget for sluttvurderingen i et fag er de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget. Vurderingen skal uttrykke i hvilken grad målene for opplæringen er nådd. Hvordan eleven skal vurderes, går fram av egne bestemmelser i andre dokumenter enn læreplanen, se kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven, med tilhørende rundskriv Udir Kjennetegn på måloppnåelse Kjennetegn på måloppnåelse beskriver kvaliteten på det eleven mestrer i forhold til de samlede kompetansemålene. Når læreplaner for fag skal utformes, kan oppdraget samtidig være å utvikle veiledende kjennetegn på måloppnåelse i faget. 8 Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag

12 Utdanningsdirektoratet Schweigaards gate 15 B Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon Utgitt februar 2012