Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Transkript

1 Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

2 Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder De viktigste endringene med fokus på de grunnleggende språkferdighetene muntlighet, skriving og lesing

3 Om å skrive læreplan - roller Planen som nå foreligger er ikke revisjonsgruppas forslag alene. En norskfaglig responsgruppe og en tverrfaglig ressursgruppe har kommet med innspill. Faglige innspill har også kommet fra blant annet Forum for norskfaget og flere nasjonale sentre og underveis fra Udir. Et forslag til plan sendes ut på høring, Udir sammenfatter forslagene og ferdigstiller et endelig forslag til plan som sendes over til KD, som til slutt bestemmer.

4 Fra oppdragsbrev tydeligere språkutviklingsperspektiv revisjonen skal fokusere på de grunnleggende språkferdighetene å lese og å uttrykke seg muntlig og skriftlig, og gjøre endringer i kompetansemål som omfatter de grunnleggende ferdighetene regning og digitale ferdigheter dersom det er behov KD har mottatt signaler om at læreplanen (i norsk) oppfattes som svært omfattende, særlig VG3/påbygging synliggjøre progresjon i kompetansemålene i skriving i samsvar med justeringene som ble foretatt for lesing i hovedmål med revisjonen: mer systematisk utvikling av de grunnleggende språkferdighetene

5 Hva er endret? Formålsteksten Hovedområder Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål - Omfang - Progresjon i GRF - Synliggjøring av GRF - Skrivestrategier - Lytting - Retorikk

6 Justering av omfang og ambisjonsnivå Særlig krevende mål som sprenger grensene for norskfaget er forsøkt tatt bort eller omformulert Eksempel fra foregående versjon av planen: - forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste hundreårene (VG2, fjernet)

7 Gått ut på dato? Kompetansemål i forrige versjon av planen som allerede kan virke gammeldagse er tatt ut: -bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider (VG3 språk og kultur) -bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster (VG1 skriftlige tekster)

8 Hovedområder antallet redusert fra fire til tre. Hovedområdet sammensatte tekster er tatt ut. nye navn på hovedområdene: Muntlige tekster Skriftlige tekster Språk og kultur Muntlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Språk, litteratur og kultur I kommunikasjon inngår både resepsjon og produksjon av tekster. Litteratur er løftet opp for å sidestille språk og litteratur i hovedområdet, flere av målene er litteraturmål i dette hovedområdet

9 Organisering av kompetansemålene innenfor hovedområdene: Muntlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Språk, kultur og litteratur Lytte Lese Språk Samtale Skrive Litteratur Tale Språklige formkrav Sammensatte tekster estetikk Kildebruk Fordypning Opphavsrett

10 Muntlig kommunikasjon lytting. Eksempel på progresjon Kompetansemål etter 2.årstrinn: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler - lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem - lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon Kompetansemål etter 4.årstrinn: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster - forstå noe svensk og dansk tale

11 Muntlig kommunikasjon lytting. Eksempel på progresjon Kompetansemål etter 7.årstrinn: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne -lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta -uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres Kompetansemål etter 10.årstrinn: mål for opplæringen er at elevene skal kunne - lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster - lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk

12 Retorikk Begrepet retorikk er nå knyttet til både muntlig og skriftlig kommunikasjon. Det er flere retorikkmål enn de som spesifikt nevner begrepet retorikk. Eksempel fra 4.årstrinn muntlig kommunikasjon: -variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster

13 Retorikk 10.årstrinn (språk, litteratur og kultur) -gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på VG1 (muntlig kommunikasjon) -bruke kunnskap om retoriske appellformer i presentasjoner VG2 (muntlig kommunikasjon) -bruke kunnskap om retoriske appellformer i diskusjoner og presentasjoner VG3 (muntlig kommunikasjon) -bruke retoriske og digitale ferdigheter til å produsere og framføre sammensatte tekster

14 Å kunne skrive Endret etter mønster fra 2008 lesing og lesestrategier Skrivestrategier Bearbeide tekster Eksempeltekster

15 Skrivestrategier - eksempeltekster 2.årstrinn (skriftlig kommunikasjon) - skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving 4.årstrinn (skriftlig kommunikasjon) - bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving VG1 (skriftlig kommunikasjon) - skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster

16 Skrivestrategier - skriverammer 4.årstrinn (skriftlig kommunikasjon) - bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving 4.årstrinn (skriftlig kommunikasjon) - strukturere tekster med overskrift, innledning, hoveddel og avslutning

17 Skriving - prosess 4.årstrinn (skriftlig kommunikasjon) - lese, reflektere over og samtale om egne og andres tekster 7.årstrinn - gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger VG1 (skriftlig kommunikasjon) - vurdere og revidere egne tekster ut fra faglige kriterier

18 Å kunne lese Ble endret i 2008 lesestrategiene 1.leseopplæring Grunnleggende ferdighet Progresjon

19 Å kunne lese - lesestrategier I GRF-tekst I kompetansemålene, for eksempel her: 2.årstrinn (skriftlig kommunikasjon) - bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster

20 Lesing som GRF Å kunne lese i norsk ( ) Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer tekster i faget. Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere.

21 Grunnleggende leseopplæring 2.årstrinn (skriftlig kommunikasjon) - trekke lyder sammen til ord - lese store og små trykte bokstaver - lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm

22 Lesing av mer komplekse tekster i ulike sjangere (VG3: språk, litteratur og kultur): - gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov

23 Oppsummert Mye er endret lærere må lese læreplanen sånn den foreligger i dag for å få med seg endringene. Lærebøker, kommunale planer og slikt har ikke fått med seg disse endringene ennå, selv om arbeidet er i gang. Viktig: mye har skjedd med planen, selv om ikke vurderingsordningen ble endret