Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk

Transkript

1 v Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 12/ Beaivi/Dato: Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk Innledning Sametinget sender med dette forslag til endringer i læreplan i samisk som førstespråk på høring, se høringsbrev datert for mer bakgrunnsinformasjon. I dette notatet beskrives og begrunnes endringer som er foreslått i revidert læreplan i samisk som førstespråk og det begrunnes hvorfor det er nødvendig med endringer. Revidert læreplan kan lastes ned her: De viktigste endringene i læreplanen er at språkutviklingsperspektivet er styrket, grunnleggende ferdigheter er tydeligere og to hovedområder er slått sammen til ett hovedområde, slik at antallet hovedområder er redusert. Sametinget inviterer alle interesserte til å gi høringsuttalelse. Vi ber om at høringsuttalelsen gis på skjemaet som er laget til det formålet og sendes til oss elektronisk. Skjemaet kan lastes ned her: Høringsuttalelse sendes til samediggi@samediggi. no Frist for innlevering av høringsuttalelse er Forslag til endringer Vi foreslår følgende endringer i læreplanen: Justering av tekst om formål med faget Endring av navn på hovedområde og justering av tekst Revidert beskrivelse av grunnleggende ferdigheter i faget Endringer i kompetansemålene i faget Endringer i vurderingsordningene i faget 1 Justering av tekst om formål med faget 1.1 Endring av setning - Et felles språk uavhengig av riksgrenser Følgende setning Samisk er et offisielt språk i Norge, Sverige og Finland og det er et mål at samisk språk skal bevares og videreutvikles for kommende generasjoner endres til:

2 Samisk er et offisielt språk i Norge, Sverige og Finland og det er et mål at samisk språk skal bevares og videreutvikles for kommende generasjoner som et felles språk uavhengig av riksgrenser. Begrunnelse: Samisk er et språk som samer kan kommunisere med på tvers av landegrensene. Språket er stadig i endring og språkene i nasjonalstatene har stor påvirkning på samisk slik at det er fare for at språkene utvikler seg i hver sin retning. Derfor foreslås en endring om bevisstgjøring av viktigheten for fellespråk over landegrensene og at det er nødvendig å arbeide systematisk med begrepsutvikling og språkkunnskaper. 1.2 Tilføyelse av ny setning i fagets formål Det foreslås at en setning om kulturell kompetanse legges til i fagets formål: Kulturell kompetanse innebærer å ha kunnskap om, og respekt for kulturelle likheter og ulikheter i og mellom samiske samfunn. Begrunnelse: Det er likheter og ulikheter mellom samiske samfunn og samiske språk. Kunnskap om andre samiske språk og dialekter kan bidra til å fremme respekt og toleranse for hverandres språkbakgrunn og også gi språklig trygghet og identitet. 1.3 Avnitt om utvidet tekstbegrep legges til Det foreslås at et avsnitt om utvidet tekstbegrep legges til i fagets formål. Begrunnelse: Faget bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster. Presisering i formålet av at et utvidet tekstbegrep er en del av opplæringen samsvarer med endringer i kompetansemålene. Elevene skal lese både sakprosa og skjønnlitteratur. De skal produsere ulike typer tekster og tilpasse språk og form til formålet. Gjennom å lese og skrive utvikler elevene språkferdigheter som gjør dem i stand til å uttrykke seg både muntlig og skriftlig og gi uttrykk for egne tanker og meninger og formidle faglig innhold til andre 2. Endring av navn på hovedområde og justering av tekst 2.1 Hovedområdene Tradisjonell kunnskap og Språket i bruk foreslås slått sammen og endret til Språk, kultur og litteratur. Begrunnelse: Tradisjonell kunnskap foreslås tatt ut som eget hovedområde og kompetansemålene flyttes til andre hovedområder. Dette foreslås for å styrke den delen av faget og med få helheten i den tradisjonelle kunnskapen gjennom hele skoleløpet. Det foreslås å slå sammen hovedområdene og endre navnet for å tydeliggjøre innholdet i hovedområdet. Selv om litteratur er en del av kulturen, er det viktig å synliggjøre betydningen av samisk litteratur i språklæring. I forslaget til revidert læreplan i samisk som andrespråk foreslås samme navn på hovedområdene. Det er viktig at læreplanene i samisk harmoniserer med hverandre der det er mulig. Likelydende hovedområder vil gjøre det mere oversiktlig og lettere med samarbeid mellom fagene. Læremidler utviklet for samisk som førstespråk vil kunne brukes i samisk som andrespråk og omvendt. Dette forslaget vil også gjøre at hovedområdene harmoniserer med hovedområdene i norskplanene. Det skal tilrettelegge for et godt samarbeid med fagene samisk og norsk. Sverige og Finland understreker også betydning av litteratur, og forslaget vil være en tilnærming også til de læreplanene. 2

3 2.2 Beskrivelsen av alle hovedområder Beskrivelsen av alle hovedområder er revidert. Det presiseres at strategier skal være en del av opplæringen og er tatt med under hovedområder. I opplæringen skal elevene utvikle både muntlige og skriftlige ferdigheter og forståelse for samisk språk. Utvikling av begrep er tatt med under alle hovedområdene. Kompetansemål om kunnskaper i grammatikk er under hovedområdet språk, kultur og litteratur, men er også innbakt i kompetansemålene i muntlig og skriftlig kommunikasjon. 3. Revidert beskrivelse av grunnleggende ferdigheter i faget Teksten som beskriver de grunnleggende ferdighetene er justert i samsvar med styrking av språklære. Det er føyd til en beskrivelse av hvordan ferdighetene utvikles, og arbeid med lese- og skrivestrategier og strategier for muntlig formidling er presisert. Disse strategiene er et viktig grunnlag for språkopplæring gjennom hele grunnopplæringen Endringer i betegnelser I høringsforslagene er betegnelsene for tre av de fem grunnleggende ferdighetene endret. Betegnelsen «å kunne uttrykke seg muntlig» er endret til «muntlige ferdigheter». Betegnelsen «å kunne uttrykke seg skriftlig» er endret til «å kunne skrive» Betegnelsen «å kunne bruke digitale verktøy» er endret til «digitale ferdigheter». Begrunnelse: Betegnelsen muntlige ferdigheter synliggjør i større grad det tosidige ved ferdigheten som både produktiv (tale og samtale) og reseptiv (lytte). Betegnelsen ivaretar det dialogiske aspektet ved ferdigheten, og viser til et forhold mellom en som ytrer seg og en som lytter. Betegnelsen «å kunne bruke digitale verktøy» retter oppmerksomheten mot programvare og digitalt utstyr, som er i hurtig forandring og utvikling. Ved å endre betegnelsen til «digitale ferdigheter» blir de kognitive og kunnskapsmessige dimensjonene som holdninger, forståelse og kommunikasjon vektlagt sterkere. 3.2 Beskrivelse av grunnleggende ferdigheter er endret foreslåtte endringer Muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne skrive: Tekstene er revidert for å synliggjøre en systematisk utvikling og progresjon i grunnleggende ferdigheter. Arbeid med strategier fremheves i beskrivelsen av grunnleggende ferdigheter. Samisk som førstespråk har ansvar for å utvikle lese- og skriveferdigheter, fra den første leseopplæringen og enkle tekster til forståelsen av stadig mer komplekse tekster. Videre er begrepsutvikling og språklig bevissthet vektlagt og at elevene skal kunne produsere tekster i ulike sjangere. Å kunne regne: Det handler om å kunne tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder framstillinger, tabeller og statistikk og å skape en helhetlig mening i sammensatte tekster. Tilegnelse av matematiske begrep på samisk presiseres. Digitale ferdigheter: Det presiseres at digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i faget og er viktig for å nyttiggjøre seg av digitale hjelpemidler i egen språklæring og i kommunikasjon med andre. 3

4 4. Kompetansemål i faget Det er foreslått justeringer i de fleste av kompetansemålene i faget. Endringene omfatter alle hovedområdene i læreplanen. Noen kompetansemål er lagt til, andre er fjernet, delt eller slått sammen med andre mål. Noen mål er omformulert eller flyttet til andre hovedområder. Endringene har ikke ført til en mer omfattende læreplan. 4.1 Styrking av muntlige ferdigheter, lesing og skriving Mange av endringsforslagene i kompetansemålene skal tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene på fagets premisser. Det er lagt vekt på systematisk arbeid med utvikling av ferdighetene å lese og å uttrykke seg muntlig og skriftlig gjennom hele skoleløpet. Eksemplene under viser hvordan målene er utformet: Mål for lytting og lytteforståelse Kompetansemål etter 2. årstrinn lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon Tydeligere progresjon i muntlig kommunikasjon og retorisk kompetanse Kompetansemål etter 4. årstrinn følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål Kompetansemål etter 7. årstrinn lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta Kompetansemål etter Vg1 bruke retorikk som måte å argumentere på Flere skrivemål og tydeligere progresjon i utviklingen av skrivekompetanse Kompetansemål etter 7. årstrinn gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger Flere språklæringsmål Kompetansemål etter 4. årstrinn skrive enkle fortellende, beskrivende og reflekterende tekster inspirert av eksempeltekster bøye verb i presens og preteritum og gjenkjenne kondisjonalisformer og de vanligste imperativformene Kompetansemål etter 7. årstrinn beherske et variert ordforråd og uttrykke seg på en nyansert og situasjonstilpasset måte 4.2 Kompetansemål om grammatikk Mange av endringsforslagene i kompetansemålene skal tydeliggjøre språklige formkrav. I forslaget til revidert læreplan er noen kompetansemål som omhandler grammatikk omformulert og noen er lagt til. Begrunnelse: Det er lagt vekt på systematisk arbeid med utvikling av ferdighetene å lese og å uttrykke seg muntlig og skriftlig og formelle ferdigheter i språk gjennom hele skoleløpet. Progresjonen i å utvikle ordforråd og begrepslæring er styrket. Eksemplene under viser hvordan målene er utformet: Kompetansemål etter 2. årstrinn samtale om verb, substantiv og adjektiv Kompetansemål etter 7. årstrinn 4

5 mestre bøyning av verb i indikativ, kondisjonalis og imperativ og gjenkjenne potensialisformer Kompetansemål etter Vg3 bruke ordavledninger, possessive suffikser og uttrykke seg med et variert ordforråd i egne tekster 4.3 Nye og utvidede kompetansemål Det er tilføyd nye kompetansemål om samiske språk og dialekter, begrepsutvikling og språkrøkt Kompetansemål etter 4. årstrinn beherske tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger Kompetansemål etter 10. årstrinn drøfte språkrøkt og hvordan språkutvikling kan ivaretas Kompetansemål etter Vg1 lytte til, forstå og gjengi relevant informasjon fra ulike samiske språk 4.4 Flytting, fjerning, sammenslåing, deling eller forenkling av kompetansemål Det foreslås å fjerne eller justere omfattende og tidkrevende kompetansemål i faget for å gi planen et mer realistisk nivå når det gjelder bredde og kompleksitet, slik at det blir bedre tid til å konsentrere seg om innlæring av språket. Generelt formulerte kompetansemål om arbeid med lesestrategier er fjernet. Kompetansemål som hører andre fags ansvarsområde er fjernet. Endring av det samiske innholdet i høringsutkastene til læreplanene i naturfag og samfunnsfag, tilsier at det samfunnsfaglige lærestoffet kan nedtones. Selv om kompetansemål med samfunnsfaglig innhold er fjernet i læreplanen, så vil læreren ha mulighet til å velge både skjønnlitterære - og fagtekster hvor samfunnsfaglige temaer tas opp. Eksempler på fjernede kompetansemål: Kompetansemål etter 10.årstrinn vurdere virkemidler i reklame og underholdingsmedier og reflektere over hvilken påvirkning de har Kompetansemål etter Vg1 diskutere begrepene morsmål, tospråklighet og funksjonell tospråklighet på grunnlag av egen språksituasjon og egne erfaringer og vurdere egne språkferdigheter i flere språk og i forskjellige språksammenhenger Kompetansemål etter 10. årstrinn lede og referere fra møter og diskusjoner, uttrykke egne meninger og vurdere hva som er saklig argumentasjon Kompetansemål etter Vg3: samtale om kommunikasjonsmåter i ulike kulturer Kompetansemål etter 7. årstrinn: bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo Eksempler på deling og forenkling av kompetansemål: Kompetansemål etter 2. årstrinn gjenkjenne språklyder og skrive små og store bokstaver dele ord i stavelser 5

6 er slått sammen til trekke lyder sammen til ord og dele ord i stavelser Kompetansemål etter 4. årstrinn samtale om lokale samiske stedsnavn og deres betydning og sammenligne med norske og andre stedsnavn om slike finnes er endret til samtale om lokale stedsnavn 5. Vurdering i faget En sentral del av oppdraget med revidering av den ordinære læreplanen i norsk har vært å gjennomgå sluttvurderingsordningene, og flere alternativer er sendt på høring. Sametinget har drøftet de ulike vurderingsordningene med Utdanningsdirektoratet før de gikk ut på høring. Sametinget mener at det bør være samme ordning for samisk som førstespråk som for norsk, se høringsnotat for norsk på Utdanningsdirektoratets nettside. 5.1 Standpunktkarakterer i samisk som førstespråk Det foreslått å endre ordningen med standpunktkarakterer. Sametinget ber om synspunkter på hvilken av følgende foreslåtte ordninger som synes å passe best. Alternativ 1 videreføring av gjeldende ordning 10. årstrinn Elevene skal ha to standpunktkarakterer, én muntlig og en skriftlig i samisk som førstespråk Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Elevene skal ha to standpunktkarakterer, én muntlig og en skriftlig i samisk som førstespråk Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse Elevene skal ha to standpunktkarakterer én muntlig og en skriftlig i samisk som førstespråk Alternativ 2 én standpunktkarakter 10. årstrinn Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Elevene skal ha én standpunktkarakter i samisk som førstespråk Elevene skal ha én standpunktkarakter i samisk førstespråk Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse Elevene skal ha én standpunktkarakter i samisk førstespråk 6

7 5.2 Eksamen for elever Sametinget foreslår ikke endring av eksisterende eksamensordning i samisk som førstespråk. Årstrinn Ordning 10. årstrinn Elevene kan trekkes ut til skriftlig og muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Elevene kan trekkes ut til skriftlig og muntlig eksamen. Skriftlig og muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse Elevene kan trekkes ut til skriftlig og muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. 5.3 Eksamen for privatister Årstrinn Ordning 10. årstrinn Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne. Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse Privatistene skal opp til skriftlig og muntlig eksamen. Skriftlig og muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Privatistene skal opp til skriftlig eksamen på Vg3- nivå. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. I tillegg skal de opp til eksamen i muntlig. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Inga Hætta Skarvik Seniorrådgiver/Seniorráđđeaddi 7

8 v