Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som andrespråk

Transkript

1 Notáhta Notat Min čuj./vår ref: 12/ Beaivi/Dato: Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som andrespråk Innledning Sametinget sender med dette på høring forslag til endringer i læreplan i samisk som andrespråk, se høringsbrev datert for mer bakgrunnsinformasjon. I dette notatet beskrives og begrunnes endringer som er foreslått i revidert læreplan i samisk som andrespråk. Revidert læreplan følger vedlagt kan lastes ned her: Den viktigste endringen i læreplan i samisk som andrespråk er at det innføres en tredje variant for måloppnåelse på videregående opplæring. Dette er gjort på bakgrunn av innspill fra skolesektoren om at det er for store krav i læreplanen for elever som starter med samisk på videregående opplæring. Sametinget inviterer alle interesserte til å gi høringsuttalelse. Vi ber om at høringsuttalelsen gis elektronisk på vedlagte skjema, som kan lastes ned her: Høringsuttalelse sendes til samediggi@samediggi. no Frist for innlevering av høringsuttalelser Forslag til endringer Vi foreslår følgende endringer i læreplanen: Formål med faget endring av tekst Endring av navn på hovedområde og justering av tekst Ulike varianter for måloppnåelse i faget - ny variant for elever som starter med samisk på videregående skole og endring av nivåinndeling Revidert beskrivelse av grunnleggende ferdigheter Endringer i kompetansemålene i faget Endringer i vurderingsordningene i faget 1 Justering av formålstekst 1.1 Endring av setning Setningen Samisk er et offisielt språk i Norge, Sverige og Finland og det er et mål at samisk språk skal bevares og videreutvikles for kommende generasjoner endres til:

2 Samisk er et offisielt språk i Norge, Sverige og Finland og det er et mål at samisk språk skal bevares og videreutvikles for kommende generasjoner som et felles språk uavhengig av riksgrenser. Begrunnelse: Samisk er et språk som samer kan kommunisere med på tvers av landegrensene. Språket er stadig i endring og språkene i nasjonalstatene har stor påvirkning på samisk slik at det er fare for at språkene utvikler seg i hver sin retning. Derfor foreslås en endring om bevisstgjøring av viktigheten for fellesspråk over landegrensene. 1.2 Tilføyelse av ny setning Det foreslås at følgende blir tatt med i fagets formål: Kulturell kompetanse innebærer å ha kunnskap om, og respekt for kulturelle likheter og ulikheter i og mellom samiske samfunn. Begrunnelse: Det er ulikheter også mellom samiske samfunn og samiske språk. Alle samiske språk har samme verdi og derfor er det viktig å understreke viktigheten av å lære om og ha respekt for ulikhetene innad i det samiske samfunnet. 2 Endring av navn på hovedområde og justering av tekst Hovedområdet Bevissthet om språk og kultur foreslås endret til Språk, kultur og litteratur Begrunnelse: Det foreslås å endre navnet på hovedområdet for å tydeliggjøre innholdet i hovedområdet. Det er viktig å synliggjøre betydningen av litteratur i språklæring. I forslaget til revidert læreplan i samisk som førstespråk er to hovedområder foreslått slått sammen til et hovedområde som heter språk, kultur og litteratur. Det er viktig at læreplanene i samisk harmoniserer med hverandre der det er mulig. Likelydende hovedområder vil gjøre det mere oversiktlig og lettere med samarbeid mellom fagene. Læremidler utviklet for samisk som førstespråk vil kunne brukes i samisk som andrespråk og omvendt. Denne endringen vil også gjøre at hovedområdene harmoniserer med hovedområdene i læreplanene i norsk. Det blir mere håndterlig med hensyn til et godt samarbeid mellom fagene samisk og norsk. Også i læreplanene for språk i Sverige og Finland er litteratur overskrift for hovedområder. Språklæring er mere vektlagt i læreplanen for samisk som andrespråk enn tidligere. Kompetansemål om kunnskaper i grammatikk er under hovedområdet språk, kultur og litteratur, men er også innbakt i kompetansemålene i muntlig og skriftlig kommunikasjon. Her er det viktig å understreke at det å kunne metaspråket ikke er så viktig som å kunne bruke språket grammatisk riktig. For Sametinget er det viktig at språkplanen skal bidra til flere brukere av samisk språk. I forslaget er det lagt vekt på at det er en balanse mellom språklæring og kulturdelen. Kulturdelen skal ikke ta så stor plass at det går utover språklæring, men den skal bidra til at eleven får en større innsikt i hvor viktig samisk språk er i den samiske kulturen og i kommunikasjon mellom samer på tvers av språk- og landegrenser. 3 Ulike varianter for måloppnåelse i faget 2

3 Det er foreslått følgende endringer Ny variant, samisk som andrespråk variant 3, gjelder kun elever som starter med samisk på videregående opplæring Nye betegnelser for samisk 2 og samisk 3: Det foreslås at samisk 2 endres til samisk som andrespråk - variant 1, samisk 3 endres til som andrespråk variant 2 og den nye varianten for videregående opplæring får betegnelsen samisk som andrespråk variant 3 Beskrivelse av de ulike variantene endret Om funksjonell tospråklighet Valg av variant skjer først på ungdomstrinnet Redusering av antall nivåer fra 10 til Ny variant for måloppnåelse for elever som starter med samisk på videregående opplæring I læreplanen forslås en ny variant, variant 3, som er beregnet på elever som starter med samisk på videregående opplæring. Læreplanen vil dermed inneholde 3 varianter for måloppnåelse på videregående opplæring. I læreplanen er det presiseringer av måloppnåelser til de ulike variantene knyttet til hovedtrinnene. Krav til språkkunnskaper for den nye varianten for videregående opplæring er omtrent det samme som for nivå 2 i fremmedspråkplanen. Begrunnelse: Det er kommet innspill fra skolesektoren om at det er for store krav i læreplanen i samisk som andrespråk - samisk 3 til elever som starter med samisk på videregående opplæring. Mange elever ønsker å velge samisk som fremmedspråk i stedet for samisk 3 fordi de mener at det ikke er mulig å oppnå den kompetansen som gjeldende læreplan krever med det timetallet som faget har. Det har vært vanskelig for skolene å gi tilbud om samisk som fremmedspråk fordi departementet fjernet tilskudd til samisk som fremmedspråk ved innføringen av Kunnskapsløftet. Samiske elever har rett til å starte med opplæring i samisk på videregående skole dersom de ikke har fått denne muligheten tidligere. Derfor må det finnes en læreplan tilpasset denne rettighetselevgruppen. Samisk er ikke et fremmedspråk for samiske elever, det er snakk om revitaliseringen av språket. Elever får lære det språket deres forfedre har snakket. Denne varianten er foreslått som en del av læreplanen i samisk som andrespråk, og ikke som en egen plan, fordi dette åpner for at yrkesfaglige elever, uten forkunnskaper i samisk, skal kunne velge samisk som fellesfag. I yrkesfaglige utdanningsprogrammer er ikke fremmedspråk et av fellesfagene. 3.2 Nye betegnelser for samisk 2 og samisk 3 Det foreslås endring av navnene i gjeldende læreplan; samisk 2 endres til samisk som andrespråk variant 1 og samisk 3 endres til samisk som andrespråk - variant 2. Begrunnelse: Ved innføringen av Kunnskapsløftet kom samisk som andrespråk - samisk 3 i stedet for faget samisk språk og kultur. Begrepet samisk 3 ble innført for å tydeliggjøre at det fantes et alternativ til læreplanen i samisk språk og kultur. Det har imidlertid vært en del uklarheter og forvekslinger med begrepene samisk 2 og samisk 3 fordi de ofte blir brukt uten å knyttes til læreplan for samisk som andrespråk. Begrepene samisk 1, samisk 2, samisk 3 blir ofte brukt i forbindelse med kursvirksomhet hvor tilbudet ikke bygger på læreplanene for grunnopplæringen, men på egne kursplaner Beskrivelse av de ulike variantene endret I gjeldende læreplan står det i innledning for samisk 2: «Dette er en variant for elever som kan noe samisk». I innledning for samisk 3 står det: Dette er et alternativ for elever som ikke kan noe samisk». Disse kategoriseringene er fjernet. I revidert beskrivelse er det mere fokus på hvilke kompetansemål elevene skal kunne ved avsluttende vurdering i de ulike variantene. 3

4 Begrunnelse: Sametinget har fått innspill om at det ofte er vanskelig å vurdere hvilket alternativ eleven skal plasseres i når han/hun starter med samisk. Dersom en elev ved starten av sin opplæring i samisk blir kategorisert som «kan ikke noe», kan det skje at elever som har lett for å lære språk blir plassert i den letteste varianten, selv om de hadde hatt potensiale til å følge opplæring etter den vanskeligere varianten. Det kan være vanskelig å bytte til en variant med større krav, enn å senere velge den letteste varianten. Se også punkt Funksjonell tospråklighet Sametingets oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomité har i merknader til sak PL 07/12 Sametingets melding om opplæring og utdanning skrevet dette om læreplaner: Det må også gjøres nærmere vurderinger omkring differensiering av tilbudene om samisk som fag samt styrket innsats for å sikre elevene reelle muligheter for å oppnå funksjonell tospråklighet gjennom grunnopplæringen, uavhengig av hvilken læreplan som følges. I formålet med faget heter det: Faget samisk som andrespråk skal sammen med faget norsk legge grunnlaget for utvikling av elevenes funksjonelle tospråklighet, og bidra til at den enkelte elev får kunnskaper, motivasjon og trygghet til å velge samisk som kommunikasjonsspråk. Læreplan i samisk som andrespråk er revideret med hensyn til funksjonell to-språklighet, men formålsteksten er ikke endret, fordi faget samisk alene kan ikke føre til to-språklighet. Krav til tospråklighet gjelder ikke for alle varianter i denne planen. Under beskrivelsen av de ulike variantene i samisk som andrespråk står dette om to-språklighet: Målet for samisk som andrespråk variant 1 er at eleven, ved å fullføre alle 9 nivåer i læreplanen, blir funksjonell tospråklig. Eleven skal ha kunnskaper og trygghet til å bruke samisk skriftlig og muntlig, og skal ha nok språkkunnskaper til å starte med studier på høyere nivå der opplæringsspråket er samisk. Etter variant 2 er det nødvendigvis ikke et mål at eleven blir tospråklig. Under grunnleggende ferdigheter er det lagt til en presiseringer om at det ikke er like høye krav til mestring av muntlige ferdigheter og skrivekompetanse i samisk som andrespråk som i samisk som førstespråk. Se punkt 4.3.Kompetansemålene omhandler også to-språklighet: se under punkt Valg av variant skjer først på ungdomstrinnet Det foreslås at det på barnetrinnet ikke skilles mellom de ulike variantene, men at faget på dette trinnet heter bare samisk som andrespråk. Begrunnelse: Alle som velger samisk, skal starte med det grunnleggende på barnetrinnet, slik som i andre fag. Det vil være i samisk, som i andre fag, at noen kan mere enn andre og det er behov for differensiering. Det viktig, her som i andre fag, å utarbeide lokale, detaljerte planer som viser progresjon enten for årstrinn eller steg for steg-planer for hvert nivå. Retten til tilpasset opplæring gjelder også for elever som har samisk som andrespråk. Skolen bestemmer selv hvordan det er hensiktsmessig å tilpasse opplæringen. En av de viktigste forutsetningene for å sikre fremtiden for samisk språk er at det finnes brukere av språket. Det er et mål at så mange elever som mulig vil velge den vanskeligste varianten slik at det blir flere samiske språkbrukere. Derfor er det foreslått at valg av variant for sluttmåloppnåelse skjer først på ungdomstrinnet. 4

5 Det siste året på barnetrinnet kan læreren være med på å gi råd til eleven om hvilke variant han/hun bør velge på ungdomstrinnet. Dersom en elev trenger mere tid på å nå de kravene som er på barnetrinnets nivå 1-3, kan elevene anbefales å velge samisk som andrespråk - variant 2. Dersom det er elever som har hatt samisk på barnetrinnet, men som vil slutte med faget på ungdomstrinnet, bør de motiveres til fullføre faget etter variant Redusering av antall nivåer fra 10 til 9 Det er foreslått at planen skal ha 9 nivåer i stedet for 10 nivåer som i gjeldende læreplan. Det er foreslått en 3x3 inndeling slik at samme nivå brukes i de ulike variantene på ulike trinn. Det er nivå 1 og nivå 2 i gjeldende læreplan som er foreslått å slå sammen. Dette vil innebære at kompetansemålene er delt i 3 nivåer i stedet for 4 nivåer på barnetrinnet. Det vises til oversikten i forslag til revidert læreplan. Begrunnelse: Det er et krav at det skal gå klart fram i læreplanen hvilke kompetansemål som gjelder for hvert av årstrinnene i videregående opplæring, altså må lærestoffet deles i tre bolker. Det er også 3 årstrinn på ungdomstrinnet, så en slik inndeling vil passe bra for ungdomstrinnet. 4. Revidert beskrivelse av grunnleggende ferdigheter Ved gjennomgangen av grunnleggende ferdigheter i læreplanen, har det vært viktig å gjøre endringer som bidrar til at språkferdigheter til elevene, spesielt muntlige ferdigheter og det å kunne lese og skrive, blir utviklet grundig og systematisk gjennom hele skoleløpet. Det er gjort endringer både i innledningsteksten for grunnleggende ferdigheter og i kompetansemålene Endringer i betegnelser I høringsforslagene er betegnelsene for to av de fem grunnleggende ferdighetene endret. Betegnelsen «å kunne uttrykke seg muntlig» er endret til «muntlige ferdigheter» og betegnelsen «å kunne bruke digitale verktøy» er endret til «digitale ferdigheter». Betegnelsen «å kunne uttrykke seg skriftlig» er endret til «å kunne skrive» Begrunnelse: Betegnelsen «muntlige ferdigheter» synliggjør i større grad det tosidige ved ferdigheten som både produktiv (tale og samtale) og reseptiv (lytte). Betegnelsen ivaretar det dialogiske aspektet ved ferdigheten, og viser til et forhold mellom en som ytrer seg og en som lytter. Betegnelsen «å kunne bruke digitale verktøy» retter oppmerksomheten mot programvare og digitalt utstyr, som er i hurtig forandring og utvikling. Ved å endre betegnelsen til «digitale ferdigheter» blir de kognitive og kunnskapsmessige dimensjonene som holdninger, forståelse og kommunikasjon vektlagt sterkere. 4.2 Foreslåtte endringer i tekstene om grunnleggende ferdigheter: Muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne skrive: Tekstene er revidert for å synliggjøre en systematisk utvikling og progresjon i grunnleggende ferdigheter. Arbeid med strategier fremheves i beskrivelsen av grunnleggende ferdigheter. Å kunne regne: Det presiseres at regning i faget innebærer å skape helhetlig mening i tekster der en må se ulike uttrykksformer i sammenheng. Regning i faget blir avgrenset til å kunne tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder grafiske fremstillinger, tabeller og statistikk. 5

6 Digitale ferdigheter: Det presiseres at digitale ferdigheter er viktig å nyttiggjøre seg av digitale ressurser og digitale hjelpemidler i egen språklæring og i lese- og skriveopplæringen i faget og i kommunikasjon med andre på samisk. 4.3.Tydeliggjøringen av forventet muntlig ferdigheter og skrivekompetanse i andrespråket i forhold til førstespråket Disse presiseringer er lagt inn: Muntlige ferdigheter: Kravene til ordforråd, språkføring og formell mestring er imidlertid ikke like høye som for elever som har samisk som førstespråk. Å kunne skrive: Utviklingen av skriftlige ferdigheter i samiskfaget innebærer å arbeide systematisk med formelle skriveferdigheter, og ulike skrivestrategier for å bli i stand til å skrive stadig mer komplekse tekster. Kravene til ordforråd, språkføring og formell mestring er imidlertid ikke like høye som for elever som har samisk som førstespråk. Begrunnelse: Det å være to-språklig ikke nødvendigvis betyr at man har like god kompetanse i andrespråket som i førstespråket. 5. Kompetansemål i faget Foreslått endringer i kompetansemål Kompetansemålene 1-3 for barnetrinnet er ulik kompetansemålene 1-3 for ungdomstrinnet/videregående opplæring Styrking av muntlige ferdigheter, lesing og skriving Kompetansemål om grammatikk Kompetansemål er flyttet, fjernet eller slått sammen, delt og forenklet Kompetansemål om to-språklighet Det er foreslått justeringer i de fleste av kompetansemålene i faget. Endringene omfatter alle hovedområdene i læreplanen. Noen kompetansemål er lagt til, andre er fjernet, delt eller slått sammen med andre mål. Noen mål er omformulert eller noen er flyttet til andre hovedområder. Endringene har ikke ført til en mer omfattende læreplan, men heller at det blir mere fokus på språklæring. 5.1 Kompetansemålene 1b-3b for barnetrinnet er ulik kompetansemålene 1-3 for ungdomstrinnet/videregående opplæring Kompetansemålene på barnetrinnets nivå 1b-3b er tilpasset aldersgruppen på barnetrinnet, hvor elever starter med samisk samtidig som de starter med begynneropplæring i lesing og skriving i norskfaget. Det er viktig at samiskfaget også støtter opp under lese- og skriveopplæringen. Det vil være nødvendig å utarbeide lokale årsplaner som i andre fag, eller steg-for-steg planer for barnetrinnet for hvert nivå. Kompetansemål for nivå 1-3, som er beregnet for ungdomstrinnet for samisk som andrespråk - variant 2 og videregående opplæring for samisk som andrespråk -variant 3, er ikke identiske med barnetrinnets nivå 1-3. På høyere trinn kan elever nyttiggjøre seg av sine lese- og skrivekunnskaper i innlæringen av et nytt språk slik at det kan stilles høyere krav. 6

7 5.2 Styrking av muntlige ferdigheter, lesing og skriving Mange av endringsforslagene i kompetansemålene skal tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene på fagets premisser. Norsk som førstespråk har hovedansvaret for lese- og skriveopplæring, men faget samisk som andrespråk vil ha medansvar for utvikling av elevens lese- og skriveferdigheter og dette blir understreket i kompetansemålene. Lytting og muntlig samhandling er viktig for språklæring. I forslag til justert læreplan er kompetansekravene tydeliggjort for en systematisk utvikling av muntlige ferdigheter, å kunne lese og å kunne skrive gjennom hele skoleløpet. Mange av tidlige kompetansemål er byttet ut med nye kompetansemål. Noen mål er flyttet fra et nivå til et annet for å få til en bedre progresjon i faget og jevnere fordeling på de ulike nivåene Kompetansemål om grammatikk Mange av kompetansemålene om grammatikk er omformulert og det er foreslått nye kompetansemål. Det er foreslått at grammatikk innføres tidligere enn i gjeldende læreplan, men kompetansemålene er formulert slik at de skal vise at det er viktigere at elevene lærer å bruke bøyningsformer i egen kommunikasjon fremfor å kunne metaspråket til å forklare språket. Eksempler: snakke om ordformer og betydningsforskjeller uttrykke seg om dagligdagse situasjoner i nåtid og fortid bruke setningsanalyse i egen språklæring bruke presens- og preteritumformer av alle stammetyper og gjenkjenne kondisjonalisformer 5.4 Fjerning, sammenslåing, deling eller forenkling av kompetansemål Det foreslås å fjerne eller justere omfattende og tidskrevende kompetansemål i faget for å gi planen et mer realistisk nivå når det gjelder bredde og kompleksitet. Kompetansemål som innholdsmessig hører til andre fags ansvarsområde er fjernet. Revisjon av det samiske innholdet i høringsutkastene til læreplanene i naturfag og samfunnsfag, tilsier at det samfunnsfaglige lærestoffet kan nedtones. Slik vil det bli bedre tid til å konsentrere seg om innlæring av språket. Selv om kompetansemål med samfunnsfaglig innhold er fjernet i læreplanen, så vil læreren ha mulighet til å velge både skjønnlitterære- og fagtekster hvor samfunnsfaglige temaer tas opp. Eksempler på fjernede kompetansemål: kommunisere om sentrale hendelser i språkområdets historie drøfte unge menneskers levesett, omgangsformer, livssyn og verdier i dagens gjøre rede for samiske institusjoner og organisasjoner drøfte og presentere historiske og aktuelle hendelser i Sápmi/Sábme/Saepmie samtale om innhold og uttrykksmåter i samiske kunstarter samtale om og uttrykke estetiske opplevelser ved kunst og duodji Eksempler på deling og forenkling av kompetansemål: bruke samiske benevnelser for klær og fortelle om likheter og forskjeller på kofter fra forskjellige områder i Sápmi/Sábme/Saepmie er endret til to kompetansemål hvorav siste del i kompetansemålet er forenklet: 7

8 bruke samiske benevnelser for klær gjenkjenne samiske kofter fra forskjellige områder 5.5. Kompetansemål om to-språklighet Det er foreslått kompetansemål som skal gjøre elevene bevistte på sin to-språklighetskompetanse og å dra nytte av kompetansen i førstespråket til læring av andrespråket. Eksempler på slike kompetansemål: oversette enkle setninger og se likheter og ulikheter mellom samisk og norsk utforske likheter og forskjeller mellom samisk og andre språk og ha en bevisst holdning til kodeveksling snakke om sammenhengen mellom språklyd og bokstav og om elementære forskjeller og likheter mellom norsk og samisk 6. Vurdering i faget En sentral del av oppdraget med revidering av den ordinære læreplanen i norsk har vært å gjennomgå sluttvurderingsordningene, og flere alternativer er sendt på høring. Sametinget har drøftet de ulike vurderingsordningene med Utdanningsdirektoratet før de gikk ut på høring. Sametinget mener at det bør være samme vurderingsordning i samisk som andrespråk variant 1 som i norsk for elever med samisk som førstespråk. Sametinget foreslår at eksamensordning i samisk 2 videreføres som eksamensordning i samisk som andrespråk variant 1. Videre foreslås at eksamensordning i samisk 3 videreføres som eksamensordning i samisk som andrespråk variant Standpunktkarakterer i samisk som andrespråk - variant 1 (samisk 2 i gjeldende læreplan) og samisk som andrespråk variant 2 (samisk 3 i gjeldende læreplan) Det foreslås endringer i standpunktkarakterer. Sametinget ber høringsinstansene ta stilling til de samme tre alternativene om vurdering som er sendt for norsk for elever med samisk som førstespråk. Endringsforslagene gjelder altså bare standpunktkarakterene. Alternativ 1 videreføring av gjeldende ordning 10. årstrinn Elevene skal ha to standpunktkarakterer, én muntlig og en skriftlig i samisk som andrespråk - variant 1 og i samisk som andrespråk variant 2 Elevene skal ha to standpunktkarakterer, én muntlig og en skriftlig i samisk som andrespråk - variant 1 og i samisk som andrespråk- variant 2 Elevene skal ha to standpunktkarakterer én muntlig og en skriftlig i samisk som andrespråk variant 1 og i samisk som andrespråk variant 2 8

9 Alternativ 2 én karakter for yrkesfag 10. årstrinn Elevene skal ha to standpunktkarakterer, én muntlig og en skriftlig i samisk som andrespråk - variant 1 og i samisk som andrespråk - variant2 som andrespråk-variant1 og i samisk som andrespråk - variant 2 Elevene skal ha to standpunktkarakterer én muntlig og en skriftlig i samisk som andrespråkvariant1 og i samisk som andrespråk- variant 2 Alternativ 3 én standpunktkarakter 10. årstrinn som andrespråk - variant1 og i samisk som andrespråk - variant 2 som andrespråk - variant1 og i samisk som andrespråk - variant 2 som andrespråk - variant1 og i samisk som andrespråk variant Standpunktkarakterer i samisk som andrespråk variant 3. Det foreslås følgende bestemmelser Alternativ 1 som andrespråk variant 3 Elevene skal ha to standpunktkarakterer, i samisk som andrespråk - variant3, én i muntlig og én i skriftlig. 9

10 Alternativ 2 som andrespråk variant 3 som andrespråk variant Eksamen for elever i samisk som andrespråk variant 3 Det foreslås følgende bestemmelser Alternativ 1 Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Elevene kan trekkes ut til skriftlig og muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Alternativ 2 Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Elevene kan trekkes ut til skriftlig og muntlig eksamen. Skriftlig og muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. 6.4 Eksamen for privatister i samisk som andrespråk variant 3 Det foreslås følgende bestemmelser 10

11 Alternativ 1 Privatister skal gå opp til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Privatister skal gå opp til skriftlig og muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Alternativ 2 Privatister skal gå opp til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Privatister skal gå opp til skriftlig og muntlig eksamen. Skriftlig og muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Inga Laila Hætta seniorráđđeaddi/seniorrådgiver. 11