Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/17 Komite for omsorg, oppvekst og kultur /17 Bystyret

Transkript

1 NARVIK KOMMUNE Fag- og forvaltningsenheten ENH Saksframlegg Arkivsak: 17/1057 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2 - B13 Saksbeh: Morgan, Michael James Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/17 Komite for omsorg, oppvekst og kultur /17 Bystyret Høring om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte gjeldende Generell del og Prinsipper for opplæringen Jeg viser til merknadene og vil foreslå følgende Narvik bystyre slutter seg til vedlagt høringsuttalelse slik det fremkommer under rådmannens Møtebehandling fra Komite for omsorg, oppvekst og kultur OMSE - behandling: Saksordfører: Stefan Bye Votering: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. OMSE-006/17 vedtak: Narvik bystyre slutter seg til vedlagt høringsuttalelse slik det fremkommer under rådmannens Møtebehandling fra Bystyret BYST - behandling: Votering: Komiteens innstilling enstemmig vedtatt. BYST-046/17 vedtak:

2 Narvik bystyre slutter seg til vedlagt høringsuttalelse slik det fremkommer under rådmannens Rådmannen i Narvik, 28. april 2017 Wenche Folberg Saken oversendes Komite for omsorg, oppvekst og kultur for behandling. Ordføreren i Narvik, 28. april 2017 Rune Edvardsen SAKSUTREDNING: Innledning. Kunnskapsdepartementet har sendt forslag ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen på høring. Høringsfristen er satt til 12. juni Narvik kommune er invitert til å gi sine vurderinger av høringsutkastet, herunder forslaget til navn på dokumentet. Departementet anmoder at kommunen koordinerer eventuelle innspill fra sine skoler i en felles høringsuttalelse. Gjeldende generelle del er lik for den norske- og den samiske skolen, mens den samiske skolen i dag har egne prinsipper for opplæringen. For øvrig har den samiske skolen et parallelt læreplanverk. Sametinget ber derfor om høringsinstansenes syn på hvorvidt forslag til den overordnede delen i tilstrekkelig grad synliggjør samiske elevers urfolksrettigheter. Videre ber sametinget om synspunkt på hvorvidt dokumentet er et godt grunnlag for opplæring i samisk skole, og for samiske elever i ordinær norsk skole. Faktadel Det vises til høringsbrevet og forord til den nye generell delen. Alle fagene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring skal fornyes i årene som kommer, jf. Meld. St. 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse; En fornyelse av Kunnskapsløftet og dokumentet Strategi for fagfornyelsen (2017). Fagfornyelsen skal gi gode skolefag med relevant innhold. Den skal sikre bedre progresjon i opplæringsløpet. I tillegg skal sammenhengen mellom fag forbedres. For å legge bedre til rette for at elevene kan fordype seg og få en god forståelse av det de lærer, skal prioriteringer i fagene bli tydeligere. Som et ledd i denne fornyelsen skal en ny generell del utvikles. Den skal erstatte dagens Generell del, Prinsipper for opplæringen og Prinsipper for opplæringen samisk. Stortinget behandlet Meld. St. 28 ( ) 11. oktober I følge innstilling Innst. 19S ( ) ga Stortinget sin tilslutning til innholdet i meldingen. Det ble understreket at fornyelsen av læreplanens generelle del og fagfornyelsen skal sikre et verdiløft i skolen, gjennom bedre å innlemme formålsparagrafens verdier i opplæringen. Departementet presiserer at den nye generelle delen skal, når den er fastsatt, i første omgang gi føringer for utviklingen av læreplaner for fag. Et fornyet læreplanverk vil bestå av den nye generelle delen og fornyede læreplaner for fag. Sammen skal de bidra til et verdiløft i skolen. Endringene skal

3 bidra til en bedre sammenheng i læreplanverket for grunnopplæringen. Ved innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 ble den generelle delen av læreplanverket for grunnopplæringen fra 1993 beholdt, blant annet fordi formålsparagrafen i opplæringsloven ikke var endret. I 2008 fikk opplæringsloven ny formålsparagraf. Rammene for fornying av Generell del er beskrevet i kapittel 3 i Meld. St. 28 ( ). Dokumentet skal utdype verdigrunnlaget i formålsparagrafen og løfte fram opplæringens brede lærings- og kunnskapssyn. Det skal, som i dag, ha status som forskrift til opplæringsloven sammen med resten av læreplanverket. Den nye generelle delen skal beskrive det forpliktende grunnsynet som skal prege og støtte pedagogisk praksis i skolen. Alle som arbeider i opplæringen, skal la dette grunnsynet prege planlegging, gjennomføring og videreutvikling av all opplæring fra grunnskole til videregående opplæring. Dokumentet skal gi føringer for opplæring i fag og prinsipper for skolens praksis. Videre skal dokumentet tydeliggjøre opplæringens ansvar for danning og utvikling av elevenes helhetlige kompetanse. Hovedmålgruppen for dokumentet er lærere, instruktører, assistenter, skoleledere, skoleeiere, andre yrkesgrupper i skolen og lærebedrifter, som alle har et ansvar for opplæringen. Departementet foreslår at dokumentet skal hete Overordnet del verdier og prinsipper. Den nye delen av læreplanverket skal være felles for norsk grunnopplæring og for samisk grunnopplæring. Skolene i Narvik er bedt om å gi høringsuttalelse. På grunn av høringsfristen og frist for levering av saker til bystyret, har fristen for skolene vært kort og de har ikke klart å gi egne høringsuttalelser. Høringsnotatet ble tatt opp som sak i rektornettverket den 6. april og innspill som kom frem i møtet er innarbeidet i dette dokumentet. Skolene er oppfordret til å sende inn egne uttalelser. Rådmannens vurdering: Læreplanens nye generell del vil være et viktig dokument når det iverksettes. Det vil være grunnlaget for all læring som foregå på våre skoler. Verdier og prinsipper som legges til grunn skal speile samfunnet i dag samtidig som de skal speile det samfunnet vi ønsker oss og har behov for i fremtiden. Forslaget til navn: Overordnet del verdier og prinsipper Det vurderes som en klar forbedring at dokumenttittelen presiserer at denne delen av læreplanen er overordnet fagdelen av læreplanen. I den nåværende planen heter det generell del av læreplanen og det har vært vanskelig å forankre viktigheten av denne delen av læreplanen. I praksis har mange skoler hatt større fokus på fagdelen enn den generelle delen. Med det foreslåtte navnet er det ingen tvil om at denne delen er overordnet og at verdiene og prinsippene som fremkommer skal ligge til grunn for all opplæring. Dokumentets struktur Dokumentet er delt inn i tre hovedkategorier: Opplæringens verdigrunnlag, prinsipper for læring og utvikling, og prinsipper for skolens praksis. Deretter brytes dokumentet ned i flere underkapitler. Opplæringslovens formålsparagraf gjennomsyrer hele dokumentet og da spesielt del 1, hvor formålsparagrafen brytes ned til en innledende tekst til hvert underkapittel. Den valgte strukturen fører til at det er en god del repetisjon av innholdet. På den ene siden kan det tenkes at dokumentet kunne vært mer konsis dersom man hadde valgt en annen struktur. På den andre siden kan det argumenteres at det er nettopp gjennom denne repetisjonen at verdier og prinsipper komme tydeligere frem. Dokumentets struktur oppleves ikke som uhensiktsmessig og strukturen styrker koblingen mellom

4 formålsparagrafen og læreplanen. På samme måte som dagens generelle del, er dette et ganske omfattende dokument som vil kreve tid og ressurser for å implementere. Kommunen mener at det hadde vært mer hensiktsmessig å utarbeide en mer konsis overordnet del, som hele hovedmålgruppen for dokumentet kunne analysere og konkretisere. Innhold Dokumentet utdyper verdigrunnlaget i formålsparagrafen og løfter fram opplæringens brede læringsog kunnskapssyn. Kommunen opplever at forslaget til ny generell del gjenspeiler utviklingen i samfunnet og at dokumentet tydeliggjør skolens samfunnsmandat. Dokumentet gir mange mulige føringer for utvikling av fagenes læreplaner. Det vil være interessant å se om arbeidet med læreplanens fagdel klarer å bryte ned den overordnede delen, slik at føringene gjenkjennes. Kommunen mener at dokumentet tar opp de viktigste verdiene og prinsippene i forhold til opplæring. Etter at det er sagt savner vi et sterkere fokus på viktighet av samhandling i skole og samfunn. Felleskapet og deltakelse i felleskapet er ofte nevnt, men vi mener at felleskapet fungerer ikke uten god samhandling, noe som bør fremkomme i dokumentet. Når det kommer til dokumentets ivaretakelse av det samiske perspektivet, mener kommunen at man delvis lykkes med dette. Det samiske perspektivet kommer klart frem i forordet og i pkt. 1.2, femte avsnitt. Sett bort fra dette er ikke det samiske perspektivet ivaretatt i stor grad. Der det samiske perspektivet er nevnt øvrige plasser, mangler det en utdyping av hva det betyr. Det vises til pkt. 1, siste avsnitt og pkt. 1.2, andre avsnitt: Den samiske skolen skal i tillegg ha et allsamisk perspektiv og bygge på samiske verdier. Den samiske kulturarven er også en del av kulturarven i Norge. Vår konklusjon er at dokumentet ikke synliggjør i tilstrekkelig grad samiske elevers urfolksrettigheter, og det ikke gir et godt nok grunnlag for opplæring i samisk skole og for samiske elever i ordinær norsk skole. Dokumentets språkbruk kan forbedres. Hovedmålgruppen er alle ansatte innenfor skoleverket. Det vil si mange ansatte med høyere utdanning, men også ansatte uten videregående skole. Vi vil påstå at dokumentet ikke vil treffe hele målgruppen. Språkføringen er til tider tungt, noe dårlig formulert og må analyseres for å forstå. F.eks fremkommer følgende: I pkt. 1.3 Opplæringen i fag skal gi elevene en forståelse av kritisk og vitenskapelig tenkning slik at de kan søke sannhet og forståelse gjennom å beskrive, tolke og forklare virkeligheten ved bruk av teorier, metoder, argumenter og bevis. Setningen er lang og inneholder for mange forskjellige elementer. I pkt. 2.2 Å lære å argumentere for sitt syn og lytte til andres gir elevene et grunnlag for å håndtere uenighet og konflikter, og å søke løsninger i fellesskap. Og eller å fremkommer syv ganger i samme setning. Innstilling. Narvik bystyre slutter seg til vedlagte høringsuttalelse slik det fremkommer under rådmannens vurdering Dokumentliste: Vedlegg:

5 Høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnskoleopplæringen Høringsnotat Høringsinstanser