Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 029/16 Komite for plan og næring /16 Bystyret

Transkript

1 NARVIK KOMMUNE Areal og Samfunnsutvikling ENH Saksframlegg Arkivsak: 16/69 Dokumentnr: 130 Arkivkode: K1-040, K3 - &13 Saksbeh: Kvensjø, Marianne Dobak Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 029/16 Komite for plan og næring /16 Bystyret Høringsuttalelse om organisering av eiendomsoppmåling. Jeg viser til merknadene og vil foreslå følgende Møtebehandling fra Komite for plan og næring PLAN - behandling: Saksordfører: May Kristin Fjell. Line Viklem Eidum, H fremmet følgende forslag: Bystyret støtter forslaget til ny organisering av eiendomsoppmåling. Bystyret mener dette vil gi et godt tilbud til kundene, og at det vil bli enklere for grunneiere å få tilgang til landmåling. Bystyret er positiv til at det blir utviklet en ny bransje i Norge. Votering:

2 Line V. Eidums forslag - fikk 5 stemmer og falt Rådmannens forslag - vedtatt mot 5 stemmer PLAN-029/16 vedtak: Møtebehandling fra Bystyret BYST - behandling: Line Viklem Eidum, H, fremmet sitt forslag fra komiteens behandling av saken. Votering: Eidums forslag - 16 stemmer og falt Komiteens innstilling - vedtatt mot 16 stemmer BYST-095/16 vedtak: Rådmannen i Narvik, 25. oktober 2016 Wenche Folberg Saken oversendes Komite for plan og næring for behandling. Ordføreren i Narvik, 25. oktober 2016

3 Rune Edvardsen SAKSUTREDNING Innledning Det er mottatt forslag på om lovendring av organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkelloven mv. Frist for høring 21. november. Faktadel Stortinget vedtok 3.mars 2016 å be regjeringen utrede forslag til hvordan eiendomsmålingen skal organiseres, herunder vurdere en autorisasjons og sertifiseringsordning for denne type tjenester. I forslaget legges det opp til å oppheve ansvar for eiendomsoppmålingen som et offentlig forvaltningsansvar og åpne opp for at tiltakshaver fritt skal kunne velge landmåler. Endringene vil medføre etter departementets syn også endringer i matrikkelloven ved at ansvaret for føring av eiendomsopplysninger i matrikkel flyttes fra kommunene til Statens kartverk. Endringen vil også medføre endringer i plan- og bygningsloven og eierseksjonsloven. Forslaget foreslår at det legges til rette for en mer fleksibel organisering av eiendomsoppmålingen basert på oppmåling som profesjonsregulert tjenesteyting. Både kommuner og landmålerforetak skal kunne tilby slike tjenester. Dette legger samtidig til rette for utvikling av en landmålerbransje som skal kunne bistå med råd om eiendomsrettslige spørsmål knyttet til etablering av nye eiendommer og forhold vedrørende eiendomsdannelse og eiendomsgrenser. Hovedtrekkene i forslaget er: Oppmåling av eiendommer skal utføres som profesjonsregulert tjenesteyting med fri prisdanning Det innføres en ordning med autorisasjon av den som har ansvaret for utførelsen av den enkelte oppmålingsforretning Kravene til utdanning og praksis skal være på linje med kravene i andre europeiske land og i samsvar med regelverket for tjenesteyting i EØS-området (bachelorgrad, 2 års praksis, eksamen) Dagens utøvere vil kunne få autorisasjon basert på sin realkompetanse Kartverket får ansvaret for autorisasjonsordningen Oppmåling av eiendommer kan foretas av offentlige og private virksomheter med autorisert landmåler (landmålerforetak). Virksomheten må oppfylle krav til styringssystem, forsikring mv., men uten at det innføres en ordning med foretaksgodkjenning Det overordnede ansvaret for føring av eiendomsopplysninger legges til Kartverket men den praktiske gjennomføringen kan fortsatt ligge til kommuner som ønsker dette Kommunene skal fortsatt føre andre opplysninger i matrikkelen, herunder opplysninger om adresse, bolig og bygning

4 Bestemmelsen i matrikkellova 7 om at grenser skal være dokumentert ved omsetning av fast eiendom, settes i kraft så fort dette kan skje uten å introdusere vesentlige forsinkelser i eiendomsomsetningen. Dersom kommunene skal kunne tilby landmåling som et tilbud kan ikke dette lenger organiseres om en del av den kommunale driften. Dette betyr at kommunen må etablere tjenesten slik at det ikke kommer i strid med EØS avtalen, enten som AS eller kommunalt foretak. Bakgrunnen for dette at departement legger opp til at kommunen skal drive reell konkurranse med private foretak. Departementet vektlegger at forslaget skal gi konkurranse og fri prisdannelse på oppmålingsdelen, samt en forenkling for forbruker og systemet for registering av eiendomsopplysninger. Endering åpner for en privatisering av tjenesten. Ansvaret for tjenesten er i dag delegert til areal- og samfunnsutvikling. Det er i hovedsak tre årsverk som driver med landmåling, i tillegg kommer fagleder og personer som også har ansvar for matrikkelføring. Det ytets bistand til flere andre tjenester. Tjenesten overholder lovens frister for saksbehandlingstid i all hovedsak, og mange saker har en langt kortere saksbehandlingstid og hastesaker blir gitt prioritet. I 2015 var oppmålingsgebyret i Narvik kommune på kr ,- for ei «standard boligtomt». Tjenesten er et selvkostområdet, men har over tid hatt utfordringer med å nå vedtatte gebyranslag. Det er ikke registrert klagesaker til fylkesmannen på dette fagområdet fra 1980, da delingsloven trådte i kraft. Rådmannens vurdering Rådmannen oppfatter at eiendomsmålingstjenesten gir et godt tilbud til kommunens innbyggere. Rådmannen er positiv til at forbrukere skal ha valgmuligheter, men er av den oppfatning at lovforslaget kan gi negative synergi for andre tjenester i kommunen. I dette legger Rådmannen at kart- og oppmålingsmiljøet har fungert som tekniske tilretteleggere av register og geodata og har vært pådrivere for effektive og innovative løsninger. Eksempler her er webkartet, digital databehandling, planregister m.m. tjenester som spesielt næringslivet har satt stor pris på, men også publikum og saksbehandlere har stor nytte av. På sikt vil en endring i kompetansen i kommunale fagmiljøene innen kart og oppmåling kunne medføre at samarbeidsprosjekter, som «Norge Digitalt» og «Geovekst» hvor stat, fylke og kommunene samhandler om å skaffe til veie oppdaterte kart og temadata, kunne bli negativt berørt. Rådmannen er enig med departementet at tomtemåling kan bli dyrere med det nye forslaget. Et firma skal ha fortjeneste, og med både merverdiavgift og reisetid, vil dette fordyre oppmålinga. Kommunene eller kartverket skal ha gebyr for matrikkelføringa, og kommunene vil ta betalt for dokumentasjon som er nødvendig for å gjennomføre oppmålingsforretninga. I forslaget sammenlignes oppmåling av tomter med taksering av eiendommer. Hvis to eiere er uenige om prisen på et hus, bestilles det ofte to takster. En eiendomsgrense eies alltid av to parter og man kan da frykte at partene vil stille med hver sin landmåler. Dette vil fordyre hele prosessen og rådmannen frykter at forslaget vil øke presset på domstolene. Det er begrunnet med at privat landmåler er betalt av en av partene og at det i forslaget til ny lov ikke kan klages på resultatet av oppmålingsforretningen. Rådmannen vil også minne om at eiendomsgrenser normalt ikke er et skjønnsspørsmål. Høringen legger opp til forbrukerklageordning. Rådmannen er skeptisk til en slik ordning, hvor det kan være vanskelig for kunden å plassere ansvaret, der både offentlige- og private aktører er involvert i prosessen. Rådmannen mener at dette kan svekke rettssikkerheten til kunden. I høringsforslaget foreslås det også å overføre ansvaret for matrikkelføring fra kommunene til staten ved Kartverket. Begrunnelsen er blant annet å få en mer ensartet praksis. Rådmannen mener at dagens ordning, med kommunal føring av matrikkelen, er så regelstyrt og digitalisert, at praksisen i dag kan oppfattes som ensartet. I forslaget legges det opp til at kommunene fortsatt føre den delen av matrikkelen som handler om bygg og adresser, og Rådmannen mener det er lite ønskelig å dele opp

5 dette fagmiljøet. Kommunen mister dermed stordriftsfordeler og synergieffekter som kan medføre at tjenesten som kommunen har ansvaret kan bli dårligere. Selv om Rådmannen er positiv til forbrukere kan ha valgmuligheter i forbindelse med ønskede tjenester, innstiller rådmannen på å ikke støtte forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling, samt å overføre føring av matrikkelen til Kartverket. Begrunnelsen til dette er at kommunen mister stordriftsfordeler og er med på gi negative synergieffekter i andre kommunale tjenester. Forslag til innstilling Bystyret er positiv til at brukere kan få valgmuligheter innenfor eiendomsoppmåling, men mener at dagens ordning er tilfredsstillende. Bystyret mener at kommunen fortsatt skal ha ansvaret for eiendomsoppmåling. Alternativt innstilling Bystyret støtter forslaget til ny organisering av eiendomsoppmåling. Bystyret mener dette vil gi et godt tilbud til kundene, og at det vil bli enklere for grunneiere å få tilgang til landmåling. Bystyret er positiv til at det blir utviklet en ny bransje i Norge. Dokumentliste: Vedlegg: Høringsnotat(378254)(1)