Hva skjer i fagfornyelsen nå? Astri Gjedrem Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan grunnskole Utdanningsdirektoratet

Transkript

1

2 Hva skjer i fagfornyelsen nå? Astri Gjedrem Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan grunnskole Utdanningsdirektoratet

3 Plan for økten Fagfornyelsen Hva går den ut på? Hvorfor fornyer vi? Hva fornyer vi? Hvordan gjør vi det? Minoritetsperspektivet

4 Fagfornyelsen Hva går den ut på?

5 Fagfornyelsen mer tid på det viktigste?

6 Hvorfor justere Kunnskapsløftet nå? 12 år siden innføringen av Kunnskapsløftet (2006) Endringer i samfunnet Ny teknologi Internasjonal mobilitet Nye kommunikasjonsformer Evaluering av Kunnskapsløftet Manglende sammenheng mellom de ulike delene av læreplanverket Utydelige og omfangsrike kompetansemål De fem grunnleggende ferdighetene integrert i fagene i ulik grad Elevene blir ikke oppfordret til å gå i dybden Sentrale kompetanser for det 21.århundre mangler

7 Hvilken prosess har vi hatt til nå? 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet Stortingsvedtak Innstilling 19 S ( ) Februar 2017?? Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet Februar 2017 Oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet August 2017 Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen

8 Fornyelse eller reform? Videreføring av sentrale elementer i Kunnskapsløftet: Skolens brede verdigrunnlag skal prege skolehverdagen Kompetansebaserte læreplaner med mål for elevenes forventede læringsutbytte Grunnleggende ferdigheter integrert i alle fag Tilpasset opplæring et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen Lokal handlefrihet og forventning om lokalt læreplanarbeid

9 Hvilke endringer legger stortingsmeldingen opp til? Læreplanverket som helhet: Bedre sammenheng mellom de ulike styringsdokumentene

10 Ny overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Fastsatt september 2017 Utdyper verdigrunnlaget i formålsparagrafen Opplæringens verdigrunnlag Prinsipper for læring, utvikling og danning Prinsipper for skolens praksis beskrive elementer fagene har felles Målgruppe: alle som har et ansvar for opplæringen: Lærere, instruktører, assistenter, skoleledere, skoleeiere o.a.

11 Overordnet del skal gjenspeiles tydelig i fagene Status som forskrift sammen med resten av læreplanverket

12 1.2 Identitet og kulturelt mangfold Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. 3.1 Et inkluderende læringsmiljø Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle.

13 Eksempler fra innhold i kjerneelementer Kjerneelement i Grunnleggende norsk for språklige minoriteter: Språklig og kulturelt mangfold Fremmedspråk og engelsk: Interkulturell kompetanse Kulturforståelse i mat og helse, musikk og kunst og håndverk, religiøst mangfold KRLE

14 Hvorfor en fagfornyelse? Fornye fagene Tydeligere prioriteringer Dybdelæring Mer fordypning, forståelse og relevans Redusert omfang, men fortsatt høyt ambisjonsnivå

15 Dybdelæring Overflatelæring, som legger vekt på innlæring av faktakunnskap uten at kunnskapen settes i sammenheng, står i kontrast til dybdelæring.

16 Dybdelæring «Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger.» - Meld. St. 28

17 Dybdelæring «Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger.» - Meld. St. 28

18 Dybdelæring «Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger.» - Meld. St. 28

19 Dybdelæring «Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger.» - Meld. St. 28

20 Nytt kompetansebegrep for fagfornyelsen Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning Kompetanse i læreplanverket for Kunnskapsløftet : Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver. Dette kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke og samfunnsliv eller på det personlige plan.

21 Hva kan dybdelæring og det nye kompetansebegrepet innebære for minoritetsspråklige elever og lærlinger? Ta 3 minutter, snakk litt med personen ved siden av

22 Dybdelæring Overflatelæring, som legger vekt på innlæring av faktakunnskap uten at kunnskapen settes i sammenheng, står i kontrast til dybdelæring.

23 Dybdelæring «Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger.» - Meld. St. 28

24 Faser i fagfornyelsen Fase 1: kjerneelementer i fag sammenheng mellom verdigrunnlaget og fag grunnleggende ferdigheter tverrfaglige tema Fase 2: læreplanutvikling læreplanutkast veilednings og støtteressurser Fase 3: forberede bruk av læreplanverket

25 Norsk for spr.min m kort botid 5 Gr unnl. nor sk for s pr.min 13 Mor s mål for spr.m in 0 Foreslå personer som kan være med å utvikle læreplaner Foreløpig få forslag til fagpersoner for minoritetsplanene Norsk for språklige minoriteter m kort botid: 5 Grunnleggende norsk for språklige minoriteter: 13 Morsmål for språklige minoriteter: 0 Frist i dag!! 9. april!

26 Hva er kjerneelementer i fag? Det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget Det mest betydningsfulle faglige innholdet elevene skal arbeide med på skolen Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget

27 Hva er status for arbeidet med kjerneelementene? Siste utkast av kjerneelementer er ute på høring nå. Høringsfrist 17. april Vi har foreløpig mottatt svar per 8. april Høringsuttalelser oppsummeres 1. samling for læreplanutvikling juni

28 Hvilke endringer vil vi se i læreplaner for fag? Alle fagene i grunnopplæringen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring skal gjennomgås og fornyes. Dybdelæring Fagenes kjerneelementer skal tydeligere fram Tydeligere prioriteringer i fagene Færre kompetansemål Tverrfaglige tema Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Folkehelse og livsmestring

29 Demokrati og medborgerskap Demokrati og medborgerskap Elevene skal stimuleres til samfunnsdeltakelse på ulike aktuelle arenaer og i lokalsamfunnet. Temaet demokrati og medborgerskap skal gi elevene forståelse av de utfordringene som ligger i å leve sammen i et fellesskap og betydningen av at alle har den samme retten til å delta i utformingen av samfunnet. Oppslutning om demokratiske verdier og prinsipper binder borgerne sammen og er en forutsetning for at demokratiet skal fungere godt.

30 Hvordan foregår endringsprosessen? KD har utviklet en strategi for involvering: Fagfornyelsen skal skje i nært samarbeid med sentrale parter i og utenfor skolesektoren Partene er: Sametinget, KS, Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Norsk lektorlag, Skolelederforbundet, Nasjonalt råd for lærerutdanning og Elevorganisasjonen Lærere, skoleledere og skoleeiere skal få eierskap til endringene Det skal settes av god tid til endringene

31 Hvordan har vi jobbet med kjerneelementer - Faggruper på rundt 100 personer samlet har jobbet med kjereelementer - Publisert utkast fra første stund - Bred involvering til alle interesserte - I tillegg har faggruppene brukt referansegrupper på ulike måter. Til skriftlig tilbakemeldinger, som mer aktive sparringsparter, - Kjerneelementene er nå på sin siste høring innspill så langt. Mange interesserer seg for innhold i mange fag

32 Hvordan foregår arbeidet med KE-elementene? En bredt sammensatt gruppe arbeider overordnet med kjerneelementer for alle læreplanene under norskparaplyen. De deler seg i undergrupper som samarbeider om planer som har fellestrekk eller som er rettet mot særskilte målgrupper. De samarbeider også på tvers av fag som har berøringspunkter inn mot norskfaget. Samarbeid i storgruppe norsk om felles kjerneelementer Hørselshemme de Samarbeid i undergrupper norsk Førstespråkplaner Andrespråkplaner (likeverdige planer/parallellplaner) Minorite tsspråklig e Kjerneelementer norsk Samisk/ finsk Planer for særskilte målgrupper Samarbeid på tvers av fag Studieforb / yrkesfag

33 De viktigste endringene i innholdet i norskplanene

34 Gi innspill? Tidsplan for kjerneelementene: Høringsfrist for innspill til høring: 17. april Omfatter læreplanene Grunnleggende norsk, morsmål og kort botid-vgo Kjerneelementene skulle etter planen fastsettes av KD i juni Litt utsatt pga. en ekstra runde bearbeiding.

35 Hva skjer framover?

36 Når skal nye læreplaner tas i bruk?

37 Takk for oppmerksomheten

38 Kjerneelementene har mange fellestrekk med faget norsk, men er tilpasset målgruppa i utforming, forklaringer og faglige innholdsmomenter. Dette skiller kjerneelementene i GNO fra norsk 1: Muntlig kommunikasjon er løftet fram som første kjerneelement siden det muntlige utgjør et fundament for videre språklæring. Lesing dekker Tekst i kontekst og Kritisk tilnærming til tekst i faget norsk, da disse kategoriene er for ambisiøse for en begynnerplan i norsk. Digital læring og kommunikasjon er lagt inn som et eget kjerneelement på linje med andre språklæringsplaner. Språklig og kulturelt mangfold skal gi et komparativt perspektiv på egne erfaringer fra hjemlandet i møte med norsk språk og kultur.

39 De viktigste endringene Justeringer av nivå Evalueringer har vist at nivå 1 i gjeldende læreplan ligger noe for høyt i forhold til nyankomnes behov. Forslaget innebærer derfor at begynnernivået ligger noe lavere enn i gjeldende læreplan. Tilbakemeldinger på bruk av planen viser også at nivå 3 ligger unødvendig høyt sammenlignet med den ordinære læreplanen i norsk. Nivå 3 er derfor også justert noe ned i forhold til gjeldende læreplan. Det tverrfaglige perspektivet Å kunne forstå og uttrykke seg presist på fagspråk er viktig for alle elevers utvikling. I tråd med tilbakemeldinger på førsteutkastet til kjerneelementer i GNO, er derfor det tverrfaglige perspektivet tydeliggjort i forhold til gjeldende læreplan. Digital kompetanse Digital kompetanse er løftet fram som eget kjerneelement. Mange nyankomne trenger grunnleggende opplæring i bruk av tekstbehandlingsprogram og andre digitale verktøy. Det finnes mange flerspråklige ressurser som kan bidra til å utvikle ordforråd og begrepsapparat på norsk, og elevene må bli kjent med disse og bruke dem aktivt.