Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 04/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 04/ Dato: UNGDOMSTRINN I VIDEREGÅENDE SKOLE - OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PÅ UNGDOMSTRINNET SAK TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST, UTDANNING OG SOSIAL/BYSTYRET Saksordfører: Lene Camilla Westgaard Nils Fr. Wisløff rådmann Kari Høyer Kommunaldirektør

2 Saksutredning: For å høste flest mulig erfaringer før den nye reformen iverksettes høsten 2006, ønsker Strømsø skole å inngå et samarbeid med Strømsø videregående skole med det mål for øyet å innføre programfag i grunnskolen fra høsten I tillegg søkes det å opprette alternative læringsarenaer ved Strømsø skole, slik at elever som har spesielle interesser og anlegg innen enkelte basisferdigheter eller 2. fremmedspråk, skal få utvikle dette utover grunnskolens nivå. Hensikt: Intensjonene i Stortingsmelding nr 30, Kultur for læring, skal realiseres fra høsten For å høste erfaringer, oppfordrer departementet kommunene til å starte innføringen allerede fra høsten Hensikten med saken er derfor å realisere et helhetlig, 13 årig opplæringsløp der metoder og arbeidsmåter forener det beste fra de to skoleslagene gjøre erfaring med og utnytte mulighetene i Stortingsmelding 30/ innstilling nr. 268, med særlig tanke på grunnleggende ferdigheter og IKT gi tilpasset opplæring for "skoletørste" elever som får større utfordringer og mulighet for faglig fordypning prøve ut ordningen med å tilby programfag på ungdomstrinnet Bakgrunn for saken: 17. juni 2004 vedtok Stortinget Innstilling nr. 268 til Stortinget. I Stortingsmeldingen fremmet departementet flere forslag til endringer i grunnopplæringens innhold. Endringene skal nå realiseres gjennom en ny, omfattende reform av hele grunnopplæringen, som har fått navnet Kunnskapsløftet. Disse er sammenfattet i rundskriv F-13/04, Kunnskapsløftet, (utrykket vedlegg jfr. UFD - Kunnskapsløftet ), og medfører blant annet nye læreplaner i alle fag, flere timer i grunnskolens barnetrinn, større fokus på resultater, innføring av programfag på ungdomstrinnet og større vekt på tilpasset opplæring. Fra Stortingsmelding 30, Kultur for læring, siteres: "Forslaget om at skoleeier kan disponere inntil 25 prosent av timetallet for lokal tilrettelegging, gir skolene store muligheter for å virkeliggjøre en bedre tilpasset opplæring med praktisk tilnærming for elevene som har behov for det, og med større fordypning for de som trenger det. Det vil også gi bedre balanse mellom mestring og utfordringer, noe som vil ha betydning for å redusere atferdsproblemer. For å knytte ungdomstrinnet og videregående opplæring nærmere sammen, ser departementet forslagene om å innføre programfag og å gi elevene mulighet for å arbeide med fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet som særlig viktige. Dette vil samtidig gi gode muligheter for tilpasset opplæring både ved å gjøre opplæringen praktisk og ved å gi fordypningsmuligheter. Programfag og valg av fag/emner fra videregående opplæring omtales mer inngående senere i kapitlet. Programfagene utvikles med utgangspunkt i læreplanene for fagene innenfor det enkelte utdanningsprogram i videregående opplæring, men med innhold tilpasset elevene på

3 ungdomstrinnet. Tilbudet må gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike utdanningsprogrammene. Hospitering i videregående skole og/eller lokalt arbeidsliv kan være aktuelle virkemidler, ved siden av at IKT gir store muligheter. Lokale forskjeller mellom kommuner og skoler tilsier at planene for programfag må gi rom for lokale tilpasninger. Kommunen som har ansvaret for grunnskolen, får primæransvaret for programfag. Det er imidlertid flere praktiske utfordringer fordi kommunene har ansvaret for ungdomsskolen og fylkeskommunene for videregående opplæring. Etter departementets vurdering har fylkeskommuner, kommuner og skoler gjensidig interesse av en nærmere tilknytning mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring, noe som tilsier at det vil være hensiktsmessig at fylkeskommunen bistår kommunen med gjennomføringen." Videre sier departementet i sin kommentar: "Elever som skal begynne på fag i videregående opplæring, må ha dokumentert kompetanse i aktuelle fag i samsvar med kompetansemål for ungdomstrinnet før de begynner med faget på videregående nivå. Skolen har ansvar for slik dokumentasjon. Den videregående skolen har ansvar for dokumentasjon av kompetanse i fag/deler av fag fra videregående opplæring. Hvilke fag fra videregående opplæring som skal kunne tas av elever på ungdomstrinnet, vil være avhengig av lokale forhold, og det må derfor avgjøres lokalt i et samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunen og mellom de enkelte skoler." I innstilling nr 268 til Stortinget siteres følgende fra komiteen: "Komiteen er enig med departementet i at en innføring av programfag både vil kunne knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen, bidra til en bedre tilpasset opplæring og samtidig gi mulighet for mer praktisk aktivitet eller fordypning. Det er derfor viktig at programfag utformes slik at det bidrar til opplæring tilpasset den enkelte elevs interesser og behov, og at tilbudet får et tilfredsstillende omfang. Komiteen mener at tilbudet må gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike utdanningsprogrammene. Hospitering i videregående skole og/eller lokalt arbeidsliv kan være aktuelle virkemidler, ved siden av at IKT gir store muligheter. Komiteen vil understreke at valg av programfag på ungdomstrinnet ikke skal legge begrensninger på elevenes valgfrihet ved overgang til videregående opplæring." Fakta: På bakgrunn av disse dokumentene, Stortingsmelding 30, Kultur for læring, og Innstilling nr 268 til Stortinget, skriver rådmannen følgende i Økonomiplan : "Forsøksprosjekt samarbeid grunnskole videregående skole Stortingsmelding 30, Kultur for læring, innfører Programfag på ungdomstrinnet. Programfag erstatter emnet Skolens og elevenes valg, og skal gjenspeile utdanningsprogrammene i videregående opplæring og være både teoretiske og praktiske. I tillegg åpner Stortingsmelding 30 for at elever på ungdomstrinnet skal kunne velge moduler fra videregående opplæring i tillegg til obligatoriske fag. Det er igangsatt en utredning i samarbeid med fylkeskommunen og Strømsø videregående skole om et tilbud til elevene i Strømsø inntaksområde om å kunne ta de tre siste årene i grunnskolen på

4 videregående skole, dvs at de kan gå seks år på videregående skole. I første omgang vil dette kunne gjelde 30 elever fra skoleåret

5 Prosjektets arbeidstittel er "Ungdomstrinn i videregående", og den overordnede målsettingen er faglig fordypning for elevene." Da forsøket forutsatte et tett samarbeid med Buskerud fylkeskommune, fremmet fylkesutdanningssjefen sin anbefaling i en sak til Hovedutvalg for utdanningssektoren den Hovedutvalget fattet følgende vedtak: "Hovedutvalg for utdanning gir sin tilslutning til det forberedende arbeidet som er gjort for å prøve ut i praksis Stortingsmelding 30`s krav om i større grad å se ungdomstrinnet og videregående skole i sammenheng. Fylkesutdanningssjefen gis fullmakt til sammen med Drammen kommune å utrede en fullstendig prosjektplan som legges fram for Hovedutvalg for utdanning senest i mars Hovedutvalget ber arbeidsgruppen om å vurdere følgende alternativer: 1. Det gis tilbud om å utprøve yrkes- og/eller allmenne fag eller deler av fag fra videregående skole inn som en del av opplæringen ved en eller flere ungdomsskoler i Drammen." Vurdering Etter vedtaket i Hovedutvalg for utdanningssektoren i Buskerud fylkeskommune foreslås det å endre det opprinnelige prosjektet for å få realisert intensjonen i forhold til programfag og elevenes rett til tilpasset opplæring. Buskerud fylkeskommune kunne ikke imøtekomme ønsket om å la elever få ta hele ungdomstrinnet i videregående skole, og det er derfor nødvendig for Drammen kommune å realitetsorientere seg i forhold til dette. Skolene har mye erfaring med å tilpasse opplæringen til den enkelte elevs nivå, men dette har i hovedsak dreid seg om elever som har hatt rett på spesialundervisning. Disse elevene har fått sine individuelle planer, og skolene har sågar opprettet "alternative læringsarenaer" for enkelte elever når det har vært nødvendig. Nøsted er en slik alternativ læringsarena, men det er også lokale varianter ved en del av skolene. Reformen innebærer også for at 25% av elevenes timetall kan brukes til individuell tilpasning, slik at det er rom for fordypning i enkelte fag. Alle elever, uansett skole, skal ha opplæring tilpasset sitt nivå, men som et forsøk ønsker man i tillegg å opprette nye alternative læringsarenaer ved Strømsø skole fra høsten Årets 9. klassetrinn kommer ikke inn under reformen mens de går i grunnskolen, men møter den først når de begynner på videregående opplæring. Alternative læringsarenaer, som innebærer at de som har nådd "taket" i forhold til grunnskolens pensum i basisfagene eller 2. fremmedspråk kan få opplæring på videregående skoles nivå, kan være en god forberedelse for disse elevene når de skal møte reformen i videregående skole. Rent praktisk vil dette innebære at alle elever ved Strømsø skole skal få jobbe i et tempo tilpasset deres evner og anlegg. Det vil gi skolen en rekke utfordringer i forhold til tilpasset opplæring, men vil samtidig gjøre dem til en "spydspiss" i forhold til reformen som kommer.

6 I samarbeid med Strømsø videregående skole bør det så legges til rette for at elever som har nådd grunnskolens mål i enkelte basisferdigheter eller 2. fremmedspråk skal få mulighet til å ta fordypende kurs i ett eller flere faget. Dette kan enten skje ved at en gruppe elever går over gaten til Strømsø videregående skole og får noen timers kurs der i noen uker, eller ved at en lærer fra Strømsø vg. kommer over til Strømsø skole og møter elevene der. Skolenes plassbehov avgjør det. Samtidig bør det umiddelbart inngås et samarbeid med Strømsø videregående skole med det mål for øyet å få erfaring med programfag på Strømsø skole allerede skoleåret 2005/06.