Høringsuttalelse NOU 2015:8 Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser

Transkript

1 Saksnr.: 2015/14107 Løpenr.: 70221/2015 Klassering: A40 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen Fylkestinget Høringsuttalelse NOU 2015:8 Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser Vedlegg 1 Lenke til vedlegg i saken: NOU 2015:8 Bakgrunn for saken Ludvigsen-utvalget ble oppnevnt av Stoltenberg-regjeringen den 21. juni 2013, med mandat til å vurdere innholdet i grunnopplæringen opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunn- og arbeidsliv. Utvalget leverte 3.september 2014 den første delinnstillingen NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Denne rapporten er kunnskapsgrunnlaget for hovedutredningen NOU 2015:8 Fremtidens skole- fornyelse av fag og kompetanser. Hovedutredningen ble overlevert statsråden 15. juni Kunnskapsdepartementet har invitert høringsinstansene til å gi sine vurderinger av forslagene i NOU 2015:8. Det anmodes om at kommunene og fylkeskommunene koordinerer innspill fra sine skoler. Høringsfristen er 15. oktober. Fylkesrådmannen har drøftet saken i rektorkollegiet og innarbeidet innspill herfra. For øvrig vises til at rektor på St Olav, Tormod Korpås, har deltatt i utvalget. Fakta Mandat: Formålet med utvalget var å vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv I hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser og de grunnleggende ferdigheter som utvalget vurderer at elevene vil trenge i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv, Hvilke endringer som bør gjøres dersom disse kompetansene og ferdighetene i større grad bør prege innholdet i opplæringen,

2 Om dagens fagstruktur fortsatt bør ligge til grunn, eller om innholdet i opplæringen bør struktureres på andre måter og Om innholdet i formålsparagrafen for grunnopplæringen i tilstrekkelig grad reflekteres i opplæringens faglige innhold. En forutsetning for utvalgets arbeid var at den gjeldende formålsparagrafen for grunnopplæringen skulle opprettholdes. Forslagene skulle legge til grunn at elevene ved utgangen av grunnskolen fortsatt skulle kunne velge mellom alle utdanningsprogrammer i videregående opplæring. Utvalget skulle ikke foreslå en konkret fag- og timefordeling. Utvalget sitt arbeidsområdet har vært fagene i grunnskolen og fellesfagene i videregående opplæring. Tilrådinger: I tråd med mandatet har utvalget vurdert hvilke kompetanser elevene vil trenge i fremtiden. Utvalget opererer med et vidt kompetansebegrep. Utvalget anbefaler fire kompetanseområder som bør vektlegges i de neste årene. 1. Fagspesifikk kompetanse 2. Kompetanse i å lære (metakognisjon og selvregulert læring). 3. Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta ((lese-, skrive- og muntlig kompetanse, samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse) 4. Kompetanse i å utforske og skape (kreativitet, innovasjon, kritisk tenking og problemløsing) Disse kompetanseområdene skal være fagovergripende kompetanser som er relevante for mange ulike fag og kunnskapsområder. Utvalget legger til grunn at både fagspesifikke og fagovergripende kompetanser bør være integrert i skolefagene. Utvalget trekker også frem tre flerfaglige temaer som de mener er særlig viktig i fremtidens skole og bør være tydelige i læreplanverket; bærekraftig utvikling, det flerkulturelle samfunn og folkehelse og livsmestring. I delutredningen legger utvalget vekt på at stofftrengsel er en utfordring når skolen skal tilrettelegge for læring og forståelse som varer, det vil si utfordringen med at nytt lærestoff tas inn i skolen uten at noe annet tas ut. Utvalget anbefaler at det som en videreutvikling av Kunnskapsløftet settes i gang en prosess med å fornye innholdet i fagene. For å få et bedre grunnlag for sammenheng i læreplanverket, starter fagfornyelsen i fagområdene: matematikk, naturfag og teknologi, språk, samfunnsfag og etikkfag, og praktiske og estetiske fag. Dette vil kreve fornyede læreplaner, utvikling av veilednings- og støtteressurser og endringer i styringsdokumentene for å sikre sammenheng. Utvalget ser for seg færre og mer overordnede mål, noe de mener vil legge til rette for at elevene skal fordype seg i fagstoffet. De anbefaler også at det utvikles nasjonale veiledende beskrivelser av læringsforløp i fagene, noe de mener vil gjøre forventningene til progresjon i elevenes læring tydeligere. Det anbefales videre at nasjonale myndigheter lager en overordnet, kunnskapsbasert strategi for å fornye innholdet i skolen, og at kvalitetsvurderingssystemet videreutvikles i lys av endret innhold i fagene. Disse tiltakene må følges opp av forskning og evaluering, ifølge utvalget 2

3 Fylkesrådmannens vurdering Utredningen skal danne et kunnskapsgrunnlag for retningen i ny utdanningspolitikk og pedagogiske beslutninger i fremtiden. Utvalget anbefaler både fornyelser av fag og kompetanser. Fylkesrådmannen støtter utvalget sine anbefalinger om hvilke kompetanser fremtidig samfunn og arbeidsliv krever, og hvilke strategiske endringer som bør gjøres, dersom disse kompetansene og ferdighetene i større grad skal prege innholdet i opplæringen. Siden fylkesrådmannen støtter de overordnede anbefalingene, vil høringsuttalelsen trekke frem ulike dilemmaer ved innføringen av en eventuell ny utdanningspolitikk, fremfor konkrete forslag til vedtak. Utvalgets anbefalinger er strukturert i fire følgende områder i høringsbrevet. 1. Kompetanser i fremtidens skole 1. Følgende fire kompetanseområder bør prioriteres i fremtidens skole: Fagspesifikk kompetanse (beskrevet under fagfornyelse) Å kunne lære (metakognisjon og selvregulert læring) Å kunne kommunisere, samhandle og delta (lese-, skrive- og muntlig kompetanse, samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse) Å kunne utforske og skape (kreativitet, innovasjon, kritisk tenking og problemløsing) Fylkesrådmannen støtter utvalgets vurderinger av hvilke kompetanser elevene vil ha behov for i et fremtidig samfunn og arbeidsliv, og at disse overordnede kompetansene skal gjennomsyre fagene. Kompetansene involverer både kognitive og praktiske ferdigheter og sosiale og emosjonell læring. Læreplanverket for Kunnskapsløftet består av en generell del, prinsipper for opplæringen, fag- og timefordeling og læreplaner for fag. Samlet omfatter formålsparagrafen og læreplanverket mål for elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling. I stortingsmeldingen På rett vei foreslo Kunnskapsdepartementet å fornye Generell del. På grunnlag av Stortingets behandling satte departementet i 2014 i gang arbeidet med å fornye Generell del, for at den bedre skal reflektere samfunnsutviklingen og den endrede formålsparagrafen fra NOU 2015:8 anbefaler at Generell del utvikles slik at den støtter opp under utvalgets prioriteringer for innholdet i skolen. Evalueringen av kunnskapsløftet har hevdet at utdanningsmyndighetenes fremheving av kompetansemål og grunnleggende ferdigheter, kan ha ført til at spørsmål rundt faglige prioriteringer knyttet til mer allmenndannende aspekter, kan ha kommet i bakgrunnen, og dermed fremstått som mindre viktige. Utvalgets forslag om et bredere kompetansebegrep som foreslås integreres inn i kompetansemålene for fag, mener Fylkesrådmannen vil tydeliggjøre formålsparagrafens posisjon i fagene. Utvalget ønsker at fremtidige læreplaner i større grad enn i dag skal være gode arbeidsredskaper for lærerkollegiene. Utvalget anbefaler også færre og mer overordnede mål. Fylkesrådmannen ønsker å poengtere et dilemma ved forslaget om et bredere kompetansebegrep inn i læreplanene for fag. Det handler om skjæringspunktet mellom hva som er kompetansemål for hva eleven skal lære faglig, og det som er metoder eller forutsetninger for å nå målet. Når elevenes læringsstrategier, også blir gjenstand for vurdering, kan det være med på å favorisere de elevene som innehar disse kompetansene. 3

4 Når det er sagt, kan de fleste dra nytte av og lære seg strategiene, men det er også viktig å påpeke at elevene lærer forskjellig og har ulike forutsetninger. 2. Dagens grunnleggende ferdigheter reformuleres Regning er del av matematisk kompetanse og inkluderes i de fagene der det er relevant Digital kompetanse integreres i de andre fagovergripende kompetansene i tillegg til at den i sterkere grad enn i dag knyttes til fagspesifikt innhold i fagene. Lesing og skriving defineres som kompetanser sammen med muntlig kompetanse og integreres i alle fag Fylkesrådmannen støtter dette forslaget. Evalueringen av Kunnskapsløftet viser at begrepet ikke har fått fram at ferdighetene utvikler seg kontinuerlig gjennom opplæringsbeløpet. I mange tilfeller har de grunnleggende ferdighetene blitt forstått smalere enn det som har vært hensikten. Det kan se ut som læreplankravet ikke har ført til særlige endringer i skolens prioriteringer og praksis. Evalueringen trekker fram at det har blitt mer oppmerksomhet om lesing, men tiltakene kunne i stor grad ses som en videreføring av tidligere praksis, og var i liten grad knyttet til «fagenes premisser». Dette er begrunnet i evalueringen at det ble implementert inn i en kontekst, hvor grunnleggende ferdigheter allerede var et velbrukt begrep. Det var betegnelsen på å beherske det helt elementære. Evalueringen har også trukket fram utydelige og mangelfulle styringssignaler fra stat og skoleeier i implementeringsfasen. Når det er sagt er dette noe det er blitt satt mer fokus på de siste årene, men det kan være et godt eksempel på når noe blir vedtatt ovenfra, uten noe særlig retningslinjer eller veiledning, blir det tolket inn i den konteksten som allerede befinner seg i kulturen. 2. Fagfornyelse og læreplanmodell 1. Fag som organiserende prinsipp videreføres i skolen. Fylkesrådmannen støtter at sammenhengen mellom vitenskapsfag og skolefag fortsatt skal være en modell for organiseringen av skolens innhold. Ved en videreføring av fagene mener fylkesrådmannen at det blir mer lagt til rette for dybdelæring. Hvor fagenes sentrale metoder, tenkemåter, begreper og sammenhenger kommer klarere frem. 2. For å få et bedre grunnlag for sammenheng i læreplanverket, starter fagfornyelsen i fagområdene: Matematikk, naturfag og teknologi Språk Samfunnsfag og etikkfag Praktiske og estetiske fag Fylkesrådmannen støtter dette forslaget. 3. Fagenes sentrale metoder, tenkemåter, begreper og sammenhenger prioriteres for å legge bedre til rette for dybdelæring i fagene. 4. Innenfor fagområdene foreslås fleksibilitet i fag- og timefordelingen. 4

5 5. Andre fremmedspråk introduseres på barnetrinnet. Prioriteres for å legge bedre til rette for dybdelæring i fagene. Fylkesrådmannen er enig i at elever med to eller flerspråklig kompetanse er en ressurs for norsk kultur og samfunn, men det er allerede en trengsel av fag og emner i norsk skole. Utvalget peker selv på denne problemstillingen, og argumenterer for at hvis noe nytt skal inn, må noe annet ut. Fylkesrådmannen mener derfor at fremmedspråk ikke bør prioriteres på barnetrinnet. 6. Fagfornyelsen inkluderer at flerfaglige temaer som det flerkulturelle samfunnet, folkehelse og livsmestring, samt utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling, tas opp i læreplaner for flere fag på en systematisk måte. Fylkesrådmannen støtter dette forslaget, men som nevnt ovenfor, må det komme en debatt om hva som må ut av læreplanene. Utvalget trekker frem at intensjonen er ikke at alle skal fordype seg i alt, men allikevel mener fylkesrådmannen at dette tema blir en viktig avveiing i videre behandling av en ny innholdsreform. Dette er kanskje utvalgets anbefalingers største utfordring; å knytte de fire kompetansene med sine spesifiseringer og de flerfaglige temaene til de fagtradisjoner vi har, å finne en balanse mellom de ulike elementene. 7. Fellesfagene i videregående opplæring fornyes etter samme prinsipper som fagene i grunnskolen og bygger videre på elevenes oppnådde kompetanse fra grunnskolen. Det utarbeides læreplaner i fellesfagene som kan virke sammen med programfagene for bedre læring for elevene. 8. Det utvikles et rammeverk for fagovergripende kompetanser som verktøy i læreplanutviklingen for å sikre en felles forståelse og en systematisk integrering. 9. Det legges vekt på god sammenheng mellom læreplanene og veiledningsressurser til læreplanene, og at disse utvikles parallelt. Fylkesrådmannen støtter forslaget 3. Undervisning og vurdering 1. Det utvikles en plan for kompetanseutvikling som legger vekt på de fire kompetanseområdene og fornyede læreplaner. 2. Det iverksettes et utviklingsarbeid for lærernes standpunktvurdering i tråd med innholdet i fornyelsen av fagene. 3. Det nedsettes et ekspertutvalg for å se på eksamensordningen. 5

6 4. Implementering 1. Det utvikles en overordnet strategi for innføring av fornyet innhold i skolen som beskriver aktørene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og hva som forventes av dem, samt en fremdriftsplan som viser de ulike fasene og virkemidlene i implementeringsarbeidet. Et hovedproblem det er blitt påpekt etter evalueringen av innføringen av Kunnskapsløftet, var at det ikke ble utarbeidet noen helhetlig implementeringsplan. Hvordan man kan sikre den beste balansen mellom statelig styring, lokalt demokrati og profesjonell yrkesutøvelse vil alltid være utfordrende ved innføringer av reformer. En reforms bærekraft avhengig av hvordan aktørene på ulike nivåer spiller sammen i implementeringen. Operasjonaliseringen av de overordnede intensjonene er avhengig av en tilslutning på alle nivåer, derfor vil fylkesrådmannen påpeke at også skolene får tilgang på de strategiske og økonomiske rammene som en utvalgets anbefalinger av fornyelse av fag og kompetanser krever. 2. Det gjøres en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet for å vurdere hvilke områder det er behov for å videreutvikle, herunder verktøy for å vurdere elevenes læring og støtte til skolebaserte vurderingsprosesser. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Østfold fylkeskommune støtter de overordnende anbefalingene til NOU 2015:8, men er skeptiske til utvalgets konkrete forslag om innføring av fremmedspråk på barnetrinnet. Det vises for øvrig til fylkesrådmannens kommentarer. Sarpsborg, 1. september 2015 Atle Haga fylkesrådmann Solveig Olsen Fjærvik fylkesdirektør 6

7 Fylkestingets behandling: Saksordfører: Rune Fredriksen (Ap) Representanten Simen Nord (H) framsatte følgende endringsforslag: Østfold fylkeskommune tar til foreløpig orientering de overordnede anbefalingene til NOU 2015:8. Det vises for øvrig til fylkesrådmannens kommentarer. Votering: Ved alternativ votering ble opplæring, kultur og helsekomiteens innstilling vedtatt med 22 mot 13 stemmer (H, FrP) avgitt for Simen Nords forslag. Fylkestingets vedtak : Østfold fylkeskommune støtter de overordnende anbefalingene til NOU 2015:8, men er skeptiske til utvalgets konkrete forslag om innføring av fremmedspråk på barnetrinnet. Det vises for øvrig til fylkesrådmannens kommentarer. Følgende hadde ordet i saken: Rune Fredriksen, Simen Nord og Elin Tvete. 7