NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Transkript

1 NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser

2

3 Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere? Hvilke endringer må gjøres i fagene for at elevene skal utvikle disse kompetansene? Hva vil kreves av de ulike aktørene i grunnopplæringen for at fornyede fag skal føre til god læring for elevene?

4 Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive, tekster) Kritisk tenkning og etiske overveielser Vitenskapelige metoder og tenkemåter Faglig problemløsning i digitale omgivelser Kunnskapsintegrasjon som vilkår for allmenndanning øker i betydning

5 Kunnskapsgrunnlaget Utvalgets baserer seg på kunnskapsgrunnlag fra: Ulike typer av studier Evalueringen av Kunnskapsløftet Synteserapporter Forskning om elevenes læring og sosiale og emosjonelle kompetanser Annen relevant forskning, for eksempel om kompetansebehov i arbeidslivet Møter og innspill fra organisasjoner Bestillinger til fagmiljøer på konkrete tema

6 Hvorfor fornye skolens innhold? Utviklingstrekk i samfunnet Forskningsgrunnlaget Formålsparagrafen

7 Eksempler på sosiale, emosjonelle og kognitive kompetanser Kilde: Education and Social Progress, OECD 2014

8 Utdypning av kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse i matematikk, naturfag og teknologi språk samfunnsfag og etikkfag praktiske og estetiske fag Å kunne lære metakognisjon og selvregulert læring Å kunne kommunisere, samhandle og delta lese og skrivekompetanse- og muntlig kompetanse samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse digital kompetanse Å kunne utforske og skape kreativitet og innovasjon kritisk tenkning og problemløsning

9 Læreplaner for fag Fagområder som utgangspunkt for fornyelse av fagene: matematikk, naturfag og teknologi språkfag samfunnsfag og etikkfag praktiske og estetiske fag Økt vekt på samarbeid og arbeidsdeling mellom fag Mer fleksibel fag- og timefordeling mellom fagene i hvert fagområde

10 Fire kompetanseområder Dybdelæring og progresjon Byggesteiner i fagene Fagfornyelse Kompetanseområdene må integreres sammen med det faglige innholdet i læreplanmålene Behov for økt systematikk

11 Byggesteiner i fagene Kunnskapseksplosjon og stofftrengsel Økt vekt på byggesteiner i fagene Metoder, tenkemåter, begreper, prinsipper og sammenhenger

12 Simulering

13 Hva betyr tid per tema? Problem: Spreding på emner og relasjon mellom emner (mulighet for å gjenta - vise relasjon mellom..) Naturfag USA 65 emner i 8 trinn Japan 5 emner i 8 trinn Norge ofte nærmere USA enn Japan

14 Design (M. Linn et al) Bredde og dybde 13 uker 10 uker 8 uker 6 uker Anbefaling i US lærebøker 1-2 uker 3000 elever flersvars oppgaver og kunnskapsintegrasjon

15 Emne: thermodynamikk Varme transport mellom materier Isolering og overføring av varme Varme, energi og temperatur Likevekt mellom ulike materier/objekter

16 Bredde og dybde

17 Dybde versus bredde varme og temperatur

18 Dybde versus bredde varme transport

19 Oppsummering Bredde og dybde Studie av en enkelt elevsutvikling 12 ukers arbeid Thermodynamics 70-90% av elevene utvikler normative ideer om de fire områdene Reduseres tiden med 50% reduseres utbytte med 50% og andelen av studenter som oppnår et normativt utbytte med 50-60% For å utvikle en god normative forståelse kreves minst 8 uker..helst mer Elevens mønstre kan fortsette videre

20 Eksempel - Lesing av komplekse tekster Hva kreves av elevene når de skal forstå komplekse sammensatte tekster Planlegge, gjennomføre og evaluere Tolkninger av elementer Kritisk vurdering Problematisere Sette sammen ulike tekstelementer Dyp forståelse av innholdet Ref. Murphy, P. et al Ed. Psychology. (en meta-analyse)

21 Eksempel - Lesing av komplekse tekster Elevene må trene på å kunne argumentere for handlinger og påstander, trekke konsekvenser av fakta, forklare hvordan man tenker, bedømme på grunnlag av bevis vurdere det man leser, hører og gjør, utvikle kriterier for å vurdere eget og andres arbeid, se begrensningene i egen kunnskap og vurdere om egen innsikt er tilstrekkelig Undervisningsmetoder som stimulerer til avansert lesning Dialogiske Undersøkende Gir eleven plass Varierte og tilpassede metoder

22 Økt vekt på dybdelæring og progresjon Dybde, kognitiv fleksibilitet, forståelse Forståelse av sammenhenger Refleksjon over egen læring Utvikling over tid Ulike læringsforløp

23 Skoler skolesystem som løst koblet subsystemer og ulike kulturer Rektor Utviklingsleder Utviklings- grupper Lærere Utviklingsgrupper lærere Ledergruppe Klassen Lærere Fag/tema /domer Grupper - lærere Grupper av elever Elever

24 Læreplaner for fag Videreutvikle Kunnskapsløftets læreplaner Læreplaner med kompetansemål Færre mål og tydeligere progresjon mellom trinn Samspill mellom læreplaner og veiledningsressurser Foreligge samtidig Progresjonsbeskrivelser i veiledningsmateriell

25 Undervisnings- og vurderingspraksis Langsiktig satsing på lærernes kompetanse Samarbeid og profesjonsutvikling i kollegiene Forskningsbasert praksis Vurdering som fremmer læring

26 Hvordan skape endring? Helhetlig implementeringsstrategi Økt vekt på arbeidet med læreplaner og utviklingsarbeid på skoleeier- og skolenivå Kompetanseutvikling og kapasitetsbygging Kunnskap som grunnlag for videreutvikling

27 blogg.regjeringen.no/fremtidensskole

28 Utvalgets sammensetning Professor Sten Ludvigsen, utvalgsleder, Oslo Skolesjef Eli Gundersen, Stavanger Journalist Sigve Indregard, Oslo Lege og samfunnsdebattant Bushra Ishaq, Oslo Styreleder Kjersti Kleven, Ulsteinvik Rektor Tormod Korpås, Sarpsborg Professor Jens Rasmussen, København, Danmark Professor Mari Rege, Stavanger Doktorgradsstipendiat Sunniva Rose, Oslo Professor Daniel Sundberg, Växjö, Sverige Prosjektleder Helge Øye, Gjøvik

29 Lærernes funksjoner Lærer bidrar til: Normer for deltagelse og samtaler (klasseromsledelse) Fag spesifikke normer Fagspesifikke argumenter validering av sjanger Bruke flere kilder/representasjoner Variere arbeidsformer Design/tilrettelegging av innhold som gir muligheter for sammenheng

30 Bredt mandat - sosialt og faglig Lærernes funksjoner Metodisk repertoar økt variasjon Funksjoner som kan stimulere til dybdelæring Bearbeiding systematisering av hverdagskunnskap Innføring og innvielse i vitenskapelige tankemåter og metoder Forklare komplekse sammenhenger Eksplorerende samtaler (IRE O+) Lytte, observere, spørre, klargjøre Prediksjon, teste ut, kritisere, koble uttrykk Hva må man ha dialog om?

31 Mulige implikasjoner lærerutdanning Integrasjon mellom fag, fagdidaktikk og forskning om lærings og undervisning Fag og fagoverskridende kompetanser Økt vekt på metakog. + regulering (selv og samarbeid.) Økt vekt på vitenskapelige metoder og undersøkelser Økt vekt på sosial og emosjonell utvikling Undervise i forhold til kompetansemål og innhold Dybde og progresjon i LU Kunnskapsbasert praksis som eget område i LU Modelleres i LU og utvikles i skolen Teori og praksis som falsk dikotomi