Utfordringer i skolen. Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo

Transkript

1 Utfordringer i skolen Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo

2 Kunnskapsløftet Problem: Hva gjør vi når variasjonene mellom skoler øker - implikasjoner av kunnskapsløftet? Kompetanse Endringskapasitet

3 Kunnskapsløftet fakta Forskning om reformen 10 forskningsmiljøer Basert på 40 rapporter + 4 synteserapporter Et utvalg av hovedfunn Ca. 60 mill nkr

4 Syntesene Synteser versus puslespill Meta-analyse, review Puslespill systematiske review Nordenbo, Sivesind, Olsen et al, UDIR hjemmeside

5 Før Hva hadde vi av kunnskap om skolen før 2000? Hva har vi i dag som gir kunnskap om skolen? Evaluering av kunnskapsløftet Tidsserier: PISA, TIMSS, CiViC, Pirls etc Nasjonale prøver på ulike trinn Registerdata, karakter Ulike undersøkelser som er rettet mot kvalitetsforbedring, etc Studier med stor N og liten n Hverdagen i norsk skole erfaringsbasert kunnskap

6 Kunnskapsløftet Læringsresultater optimisme når kan endring spores - i økt spredning i bruk av karakter Strukturtrekk Stabilitet (frafall, gjennomstrømming, valg av studier, endring i prestasjoner) Sosial ulikhet Styring og innhold Delegert ansvar til skoleeier, ledelse og lærere, virker det? Kommuner og skoler i ulikt tempo Kompetansemålene virker de?

7 Styring Antallet styringsdokumenter som man skal forholde seg til er OVERveldende L97 inndholdsorienteret læreplan LK06 læreplan med kompetansemål Ambisjonsnivå i den nye læreplan Den stiller sterkt økende krav til kognitive og sosiale ferdigheter og kompetanser, samtidig med at tilpasset opplæring skal forbedres og videreutvikles

8 Kunnskapsløftet - læreplaner Hovedfunn: Sentrale og lokale dokumenter er lite konkrete på: hvorfor det er nødvendig å endre praksis, hvordan den nye praksisen skal være, hva de ønskede endringene går ut på Kompetansemålene i læreplanene oppleves som til dels uklare (variasjon mellom fag) Endret og revidert

9 Læreplaner og innhold Analyse av grunnleggende ferdigheter I studier av klasserom: Forekomst av grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier er tilfeldig, svak dybdeorientering. Læreres planlegging Det er få funn på planlegging for en systematisk progresjon i elevenes tilegnelse av grunnleggende ferdigheter over tid på tvers av fag.

10 Læreplan Sterke sider Gir regulering og ansvar til ulike nivå Skaper rom for lokal variasjon Profesjonsansvaret har økt Skaper rom for valg av innhold og arbeidsformer Vekt på resultater

11 Læreplan Svake sider Kompetanseorienterte læreplaner er svake med hensyn til planlegging av innhold og sekvensialitet Lærebøker gis sekvensialiet Formalisering av vurdering kan føre til for liten vekt på diagnostisk arbeid og for mye på summativ vurdering

12 Vurdering Vurderingspraksis er endret etter Kunnskapsløftet. Svært viktig VURDERING Forutsetter: kollektiv normering Det er ulike meninger om økt dokumentasjonskrav. Relasjonen mellom profesjon og standarder

13 Elevenes læringssituasjon Funn fra kunnskapsløftet + internasjonale studier

14

15 Hovedtrekk Kunnskapsløftet Nedgang i faglige prestasjoner stopper opp Spredningen blir mindre Svake elever har fått et betydelig løft

16 Dybde versus bredde En hovedutfordring for grunnopplæringen Økning og endring i kunnskapstilfang I 2006 ca. 1,350,000 artikler ble publisert med peerreview (på tvers av domener) De fleste fag/områder i skolen må vurdere hvor mye de kan dekke av innhold Utvalg av innhold

17 Dybde versus bredde Hva betyr tid per tema? Problem: Spreding på emner og relasjon mellom emner (mulighet for å gjenta - vise relasjon mellom..) Naturfag USA 65 emner i 8 trinn Japan 5 emner i 8 trinn

18 Dybde versus bredde Kunnskapsintegrasjon Fra intuisjon til begrepsforståelse og robuste modeller Klargjøre ideer, koble, identifisere forskjellen mellom, organisere, strukturere,.. Fakta, mønstre, perspektiv, teori, modeller,. Skala: 1-4 (non-normativ, mixed, normative, nyansert normativ) stigende presisjon i begrepsforståelse

19 Dybde versus bredde Emne: thermodynamikk Varme transport mellom materier Isolering og overføring av varme Varme, energi og temperatur Likevekt mellom ulike materier/objekter

20

21

22 Dybde versus bredde Design 13 uker 10 uker 8 uker 6 uker Anbefaling i US lærebøker 1-2 uker 3000 elever flersvars oppgaver og kunnskapsintegrasjon

23 Faglig innhold i fire versjoner

24 Dybde versus bredde varme og temperatur

25 Dybde versus bredde Likevekt mellom mat Non-normative Mixed Normative Nuanced Interview 1 Interview 2 Interview 3 Interview 4 Interview 5

26 Dybde versus bredde Oppsummering Studie av en enkelt elevsutvikling 12 ukers arbeid Thermodynamics 70-90% av elevene utvikler normative ideer om de fire områdene Reduseres tiden med 50% reduseres utbytte med 50% og andelen av studenter som oppnår et normativt utbytte med 50-60% For å utvikle en god normative forståelse kreves minst 8 uker..helst mer Elevens mønstre kan fortsette videre

27 NOU fremtidens skole Dybde og bredde Progresjon i og mellom fag Grunnleggende ferdigheter 21 century skills Høyere utdanning og arbeidsmarkedet

28 Takk for oppmerksomheten!