Nye kompetansekrav og læreplanreform i vgs endrede krav til fysisk læringsmiljø?

Transkript

1 Nye kompetansekrav og læreplanreform i vgs endrede krav til fysisk læringsmiljø? Utdanningsdirektoratets nasjonale konferanse Fysisk læringsmiljø

2 Rammer for utformingen Styringsdokumentene; Læreplanverket og opplæringsloven Behov for kontinuerlig endring av struktur, innhold og omfang. Tilpasning til samfunnets kompetansebehov i nåtid og fremtid Elevsøkningen Skoleeiers bestillers visjon og mål med bygget. 2

3 LÆRINGSKOMPETANSE Å KUNNE LÆRE (Ludvigsenutvalget NOU 2015:8) Metakognisjon knyttet til læringen: Hvorfor skal jeg lære det jeg lærer?(relevans for samfunnet, arbeidslivet og den enkelte). Hva har jeg lært? Hvordan lærer jeg? Selvregulerende læring: Hvilke strategier skal jeg bruke for å planlegge, gjennomføre og vurdere min læring og mine arbeidsprosesser? Hvordan kan jeg arbeide målrettet og jobbe utholdende i ulike fag? Dybdelæring Metakognisjon og selvregulering gir dybdelæring 3

4 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hva må elevene mestre som privatpersoner, samfunnsborgere og yrkesutøvere de neste år? Fire kompetanseområder Fagspesifikk kompetanse (fagkompetanse) Kompetanse i å lære (læringskompetanse) Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta (sosial kompetanse) Kompetanse i å utforske og skape Kompetansebegrepet understreker at læringsinnholdet utvikles kontinuerlig og at læreplanverket utvides med flere kompetanser 4

5 Utforske og skape «Kreativitet og innovasjon handler om å være nyskapende, nysgjerrig, iderik, å kunne se utenfor rammene og å ta initiativ. Andre begreper som knyttes til kompetansene er ideutvikling, risikovurdering og å kunne omsette en ide til handling.» «En definisjon av kreativitet er at det består av å være nysgjerrig, utholdende, fantasifull, å ha evne til samarbeid og arbeide disiplinert.» 5

6 6

7 7

8 Liedutvalget ( våren 2019) Mandat: Vurdere ulike modeller for vgo. Overganger mellom yrkesforberedende og studieforberedende utd.program Strukturendringer, organisering og fagsammensetning Utvalgets forslag til modeller skal ivareta mangfoldet i elevgruppen år, ulike læreforutsetninger. «Det skal legges vekt på at opplæringen er relevant for elevenes aktive deltagelse i samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanning». 8

9 9

10 Et kvalitativt godt skolebygg bidrar til at elevene kan: Være aktivt deltagende, ikke passivt mottakende Oppleve relevans i det faglige læringsarbeidet Utvikle fagkompetanse, læringskompetanse, kompetanse i å kommunisere, samhandling og deltakelse kompetanse i å utforske og skape. 10

11 11

12 Hva betyr dette for morgendagens skolebygg? Fleksibilitet Varierte læringsarealer - Lett å endre funksjon og bruk ved rimelige, enkle ombygginger Generalitet Flerbruksarealer tåle restrukturering innenfor eksisterende vegger Elastisitet Varierende elevtall Endring i brukergruppens læreforutsetninger, alder Søkerpreferanser Utvidelsesmuligheter av bygg Deler i bruk (kveldsundervisning/kursvirksomhet) 12

13 Søgne videregående skole på Tangvall Rom og funksjonsprogram utarbeidet i samarbeid med Norconsult, vedtatt desember 2017 Prosjekteringsarbeidet pågår. Skolen sambygges med ny ungdomsskole ( 500 u.skole og 600 vgs) Kombinert vgs, med utdanningsprogrammene Naturbruk(NA), Helse- og oppvekstfag (HO), Bygg- og anleggsfag (BA), Teknikk og industriell produksjon(tip) og Studiespesialiserende utdanningsprogram. 13

14 Rom- og funksjonsprogram Skoleiers pedagogiske føringer (utdrag): Stor grad av tverrfaglighet mellom fellesfag og programfag. Praktiske avdelinger og utearealer benyttes i alle fag Utnytte muligheter for forskningsbasert undervisning Sambruk av praksis- og øvingshaller. Arealene gir rom for læringsaktiviteter knyttet opp mot teknologi/velferdsteknologi, klima, energi og miljøteknikk. Utstrakt elev- og lærersamarbeid på tvers av utdanningsprogrammene. 14

15 Søgne vgs og fellessone vgs / u.skole UTFORSKNINGS/ ØVINGSSONE PRAKSIS OG ØVINGSHALL 15

16 Skolen som redskap for «learning by doing», øvingshall 16

17 Helsefagarbeider, TIP, Naturbruk, Realfag, oa 17

18 Fremtidsrettede skolebygg skal kunne: Tilpasses elever med ulike læreforutsetninger og læringsmål. Gi rom for aktivitet som gjør lærestoffet relevant og utvikle helhetlig forståelse på tvers av fagområder. La elevene erfare hvordan de selv lærer best. (Livslang læring) Bidra til samhandling, kommunikasjon og deltagelse på ulike arenaer. Stimulere elevene til å utforske og skape. Fungere som godt redskap for å møte kompetansebehov i rask utvikling. Fremtidsrettede skolebygg har stor grad av F - G - E 18