KS Høringssvar på NOU 2015:8 Fremtidens skole

Transkript

1 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Kunnskapsdepartementet - KD Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse: 13/ Arkivkode: Saksbehandler: A00 Marianne Lindheim Deres referanse: Dato: KS Høringssvar på NOU 2015:8 Fremtidens skole I tråd med mandatet har utvalget vurdert hvilke kompetanser elevene vil trenge i fremtiden. Utvalget anbefaler at det som en videreutvikling av Kunnskapsløftet settes i gang en prosess med å fornye innholdet i fagene. Utvalget anbefaler at et bredt kompetansebegrep og fire kompetanseområder legges til grunn for innholdet fagene. Høringsbrevet inviterer til å svare på høringen gjennom en elektronisk løsning hvor utvalgets anbefalinger er strukturert i følgende områder: Kompetanser i fremtidens skole 1. Følgende fire kompetanseområder bør prioriteres i fremtidens skole: fagspesifikk kompetanse (beskrevet under fagfornyelse) å kunne lære (metakognisjon og selvregulert læring) å kunne kommunisere, samhandle og delta (lese-, skrive- og muntlig kompetanse, samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse) å kunne utforske og skape (kreativitet, innovasjon, kritisk tenking og problemløsing) 2. Dagens grunnleggende ferdigheter reformuleres Regning er del av matematisk kompetanse og inkluderes i de fagene der det er relevant Digital kompetanse integreres i de andre fagovergripende kompetansene i tillegg til at den i sterkere grad enn i dag knyttes til fagspesifikt innhold i fagene. Lesing og skriving defineres som kompetanser sammen med muntlig kompetanse og integreres i alle fag KS Uttalelse: KS mener at en tydeliggjøring av det brede kompetansebegrepet i læreplanverket er nødvendig for at elevene skal utvikle relevant kompetanse for å gjennomføre hele utdanningsløpet, bli gode samfunnsborgere og kunne delta i framtidas arbeidsliv. KS vil understreke betydningen av at demokratisk kompetanse er innarbeidet under KS Besøksadr.: Haakon VIIs gate 9 Nettside: Telefon: Bankgiro: Postadr.: Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo E-post: ks@ks.no Org.nr.: Iban: NO

2 kompetanseområdet «Å kunne kommunisere, samhandle og delta». Et bredt kompetansebegrep vil også bidra til en større sammenheng i det helhetlige utdanningssystemet, fra barnehage til videregående opplæring. De fire kompetanseområdene bør ha en sterk sammenheng med formålet både for barnehage, grunnskole og videregående opplæring. En fagfornyelse i læreplanverket med utgangspunkt i de fire kompetanseområdene vil kunne skape større sammenheng mellom generell del av læreplanen og lærerplanene for fag og dermed gi tydeligere styringssignaler til sektoren. Ved at det også skal utvikles veiledninger parallelt med læreplanene, vil sektoren få nødvendig støtte i lokalt plan- og vurderingsarbeid. Det er viktig for skolenes prioriteringer at skoleeier etterspør den fagovergripende og flerfaglige kompetansen. KS mener at det er riktig å omformulere dagens grunnleggende ferdigheter og innarbeide dem i fagkompetansen slik utvalget foreslår. Det betyr ikke at lesing, skriving og regning skal nedprioriteres, men at kompetansen oppøves i sammenheng med andre kompetanser som vil gi nødvendig relevans og sammenheng. KS oppfordrer til økt oppmerksomhet om digital kompetanse i læreplanutvikling, implementering, kompetanseutvikling og veiledning, men mener at det er riktig å fjerne IKT som grunnleggende ferdighet forutsatt at digital kompetanse innarbeides der den er relevant i kompetansemål i læreplaner for fag og fagovergripende kompetanse. Digitalisering i vurdering må få økt fokus. Underveisvurdering trekkes spesielt frem i utredningen, i tillegg til læringsanalyse. Digitalisering kan endre vilkårene for læring, undervisning og underveisvurdering i skolen, men krever ny kompetanse hos lærerne. Digitalisering gir store muligheter for tilpasset opplæring, men det krever tilgang til gode verktøy og at lærerne har kompetanse til å ta verktøyene i bruk. Ny praksis i skolen vil være kostnadskrevende. Dersom IKT skal gjennomsyre alle fag på en naturlig måte, setter dette krav til at kommunene stadig henger med i den teknologiske utviklingen. Dette gjelder også for administrative systemer, både lokalt og sentralt. Dersom nasjonale myndigheter skal gjennomgå kvalitetsvurderingssystemet, bør de samtidig vurdere hvordan skolene i dag bruker Skoleporten. Mange kjøper i tillegg løsninger som Vokal og Puls for å få fullt utbytte av kvalitetsvurderingssystemet. Tilbakemeldingene fra kommunene er at det ikke er ønskelig at man må kjøpe nye verktøy fra kommersielle aktører for å komplementere Skoleporten og det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Fagfornyelse og læreplanmodell 1. Fag som organiserende prinsipp videreføres i skolen. 2. For å få et bedre grunnlag for sammenheng i læreplanverket, starter fagfornyelsen i fagområdene: 1. matematikk, naturfag og teknologi 2. språk 3. samfunnsfag og etikkfag 4. praktiske og estetiske fag 3. Fagenes sentrale metoder, tenkemåter, begreper og sammenhenger prioriteres for å legge bedre til rette for dybdelæring i fagene. 4. Innenfor fagområdene foreslås fleksibilitet i fag- og timefordelingen. 5. Andre fremmedspråk introduseres på barnetrinnet. Prioriteres for å legge bedre til rette for dybdelæring i fagene. Side 2 av 6

3 6. Fagfornyelsen inkluderer at flerfaglige temaer som det flerkulturelle samfunnet, folkehelse og livsmestring, samt utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling, tas opp i læreplaner for flere fag på en systematisk måte. 7. Fellesfagene i videregående opplæring fornyes etter samme prinsipper som fagene i grunnskolen og bygger videre på elevenes oppnådde kompetanse fra grunnskolen. Det utarbeides læreplaner i fellesfagene som kan virke sammen med programfagene for bedre læring for elevene. 8. Det utvikles et rammeverk for fagovergripende kompetanser som verktøy i læreplanutviklingen for å sikre en felles forståelse og en systematisk integrering. 9. Det legges vekt på god sammenheng mellom læreplanene og veiledningsressurser til læreplanene, og at disse utvikles parallelt. KS Uttalelse: KS mener at det er behov for fagfornyelse og nye læreplaner for å legge bedre til rette for dybdelæring, progresjon og et bredt kompetansebegrep i skolen. Det er avgjørende for en god implementering at det utvikles veiledningsressurser parallelt med nye læreplaner. KS vil understreke at selv om utvalget ikke vil betegne fagfornyelsen som en reform, er den samlede effekten av forslagene svært omfattende. Utvalgets beregninger av kostnader ved en fagfornyelse kan være for lav og ikke ta opp i seg hvilken betydning en så omfattende endring av innhold og arbeidsformer i skolen vil kreve. For å møte framtidas kompetansebehov, kreves andre læremidler enn det mange har i dag. Det trengs nytenkning på dette området også. Det er et godt strukturerende grep at fagfornyelsen tar utgangspunkt i fagområder: 1) matematikk/naturfag og teknologi, 2) språkfag, 3)samfunnsfag og etikkfag, 4)praktisk og estetiske fag, framfor enkeltfag. Dette vil gjøre de mest sentrale kompetansene og byggesteinene i fagområdene tydeligere og bidra til å redusere stofftrengselen i skolen. Å redusere stoffmengden er nødvendig for å kunne legge til rette for dybdelæring og progresjon. Det positivt at flerfaglige temaer knyttet til store samfunnsutfordringer tas opp i læreplaner for flere fag. KS vil spesielt framheve temaet Folkehelse og livsmestring. Elevens fysiske og psykiske helse er et nødvendig grunnlag for læring. Samtidig må det være rom for at disse temaene både kan videreutvikles og endres i framtida. Flerfaglige temaer kan bidra til at elevene får trening i kreativ og innovativ tenkning, samt at det øker elevenes helhetsforståelse for komplekse og sammensatte emner. Et rammeverk for den fagovergripende kompetansen kan være et godt hjelpemiddel både for læreplanutviklere, men ikke minst for det lokale tverrfaglige arbeidet. Utvalget vil introdusere 2. fremmedspråk på barnetrinnet for å styrke dybdelæringen. For å lære et nytt språk kreves innlæring og trening over lang tid. Det er imidlertid vanskelig for kommunene og skolene i dag å skaffe nok kvalifisert personale til å dekke 2. fremmedspråk på ungdomstrinnet. Introduksjonen av 2. fremmedspråk på barnetrinnet bør derfor utsettes mens man prioriterer kompetanseheving av undervisningspersonell. Når det innføres kompetansekrav for å vektlegge betydningen av at lærerne har god faglig kompetanse, vil det være et uheldig signal at mange ufaglærte underviser i 2. fremmedspråk. Side 3 av 6

4 Undervisning og vurdering 3. Det utvikles en plan for kompetanseutvikling som legger vekt på de fire kompetanseområdene og fornyede læreplaner. 4. Det iverksettes et utviklingsarbeid for lærernes standpunktvurdering i tråd med innholdet i fornyelsen av fagene. 5. Det nedsettes et ekspertutvalg for å se på eksamensordningen. KS uttalelse Økt tverrfaglighet vil sette større krav til en kollektiv lærerrolle. Utvalget utfordrer skoleledere og skoleeiere til å legge til rette for samarbeidsstrukturer slik at skolene og lærerkollegiene har tid og rom til å utvikle arbeidsmåter som støtter de fornyede læreplanene. KS mener at det er et fellesansvar for aktørene i utdanningssystemet å legge til rette for en kollektiv lærerrolle. KS vil understreke kommunenes gode erfaringer med skolebasert kompetanseutvikling i Ungdomstrinn i utvikling. Kommunene melder om at den skolebaserte kompetansehevingen bidrar til felles forståelse, økt trygghet og vilje til omstilling. KS støtter derfor utvalgets forslag om en langsiktig satsing på kompetanseutvikling med vekt på lærernes kollektive planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning. Slik kan sterke profesjonsfelleskap utvikles. Utvalget omtaler betydningen av gode læringsmiljø som forutsetter gode relasjoner. KS forutsetter at Kunnskapsdepartementet ser oppfølgingen av NOU 2015:8 og NOU 2015: 2 i sammenheng. Et godt læringsmiljø hvor både elevenes fysiske og psykiske helse, arbeidet for et mobbefritt skolemiljø og den viktige relasjonen mellom lærer og elever vektlegges, vil være avgjørende for god læring uansett læreplan. Se omtale av vurdering av ikke- kognitiv kompetanse i neste avsnitt. Implementering 6. Det utvikles en overordnet strategi for innføring av fornyet innhold i skolen som beskriver aktørene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og hva som forventes av dem, samt en fremdriftsplan som viser de ulike fasene og virkemidlene i implementeringsarbeidet. 7. Det gjøres en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet for å vurdere hvilke områder det er behov for å videreutvikle, herunder verktøy for å vurdere elevenes læring og støtte til skolebaserte vurderingsprosesser. KS Uttalelse KS mener at en god implementeringsstrategi som involverer skoleeier og tydeliggjør det lokale ansvaret for arbeidet med læreplaner, vil tilrettelegge bedre for kvalitet og prosesser i det lokale læreplanarbeidet enn en presisering i regelverket (Opplæringsloven 13-10). En slik presisering vil da ikke være nødvendig. KS mener at ny praksis i skolen vil kreve en stor dugnad om implementeringsarbeidet og vil delta aktivt for å utvikle en god implementeringsstrategi. Evalueringen av Kunnskapsløftet viste at implementeringsprosessen ikke hadde vært vektlagt i stor nok grad. KD bestilte i fjor en kunnskapsoversikt som skulle kartlegge hvilke tiltak som er mest virkningsfulle for å få til økt gjennomføring i skolen. Det er viktig å merke seg følgende funn i denne rapporten: «Forskningslitteraturen viser at det er en klar sammenheng mellom høy implementeringskvalitet Side 4 av 6

5 og effekten av tiltak for å redusere frafall eller tiltak for å øke gjennomføring i videregående opplæring. En forutsetning for implementeringskvalitet er at tiltaket tilpasses lokale forhold.» Dette betyr at det ikke er selve tiltaket i seg selv, i denne sammenhengen læreplanen, men måten den implementeres som betyr mest. Den viktigste faktoren i selve implementeringen er lokal tilpasning, det vil si de lokale prosessene i arbeidet med læreplanen. Pilotering av nye læreplaner bør starte lokalt. Det er et dilemma at vi fra noen kommuner får høre at de ikke ønsker det lokale handlingsrommet som det legges opp til både i nåværende læreplan og i kommende læreplan. Det lokale arbeidet med læreplaner er tidkrevende og setter også krav til kompetanse og kapasitet hos lederne ved skolen og i kommunen. Kompetansemål på trinn kan bidra til at den lokale konkretiseringen blir mer overkommelig for skolene samtidig som det blir rom for lokal tilpasning. Skal det lokale arbeidet med læreplaner blir meningsfullt for lokalpolitikerne, må lokale prioriteringer som omfatter hele bredden i kompetansebegrepet innarbeides i lokalt planarbeid. Slik kan skolelederne og lærerne få hjelp til retning for den lokale tilpasningen som kan bidra til relevans og motivasjon for elevene. Foreldre, lokalmiljø og lokalt arbeidsliv har sin naturlige plass i dette arbeidet, og skolen må åpne opp og invitere til samarbeid. KS erkjenner at det er en utfordring å vurdere måloppnåelse for deler av den ikke- kognitive kompetansen, men advarer mot at kompetanse som er vanskelig å måle, ikke vektlegges i målene for opplæringen. NOU 2015:8 varsler en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet for å vurdere hvilke områder det er behov for å videreutvikle, herunder verktøy for å vurdere elevenes læring og støtte til skolebaserte vurderingsprosesser. En slik gjennomgang er nødvendig. Vi må ha et vurderingssystem som kan ivareta både målbar og ikke-målbar kompetanse slik at det framstår som et hensiktsmessig verktøy for kvalitetsarbeidet på ulike nivå. Aktivt skoleeierskap fordrer at skoleeier har god kunnskap om skolene i kommunen/ fylkeskommunen. Kunnskapen utvikles i dialog med skolene, men må bygge på et kunnskapsgrunnlag om elevenes læring og skolenes læringsarbeid. Kvalitetsvurderingssystemet bidrar til at skolene og kommunene får gode data for den lokale dialogen om skolenes tilstand. Data som skal aggregeres til nasjonalt nivå, kan være kvantitative, men det lokale kvalitetsarbeidet bør i tillegg bygge på gode kvalitative data som framskaffes gjennom ulike vurderingsformer. Det lokale og regionale kvalitetsarbeidet vil ha behov for gode verktøy for å framskaffe kvalitative data, og slike verktøy bør være tilgjengelig i kvalitetsvurderingssystemet. Andre innspill som ikke er dekket av stikkordene over KS har gjennomført en medlemsdialog i organisasjonen våren 2015 for å få og innsikt i hva kommunene mener om spørsmålene som reises av Ludvigsen-utvalget. Vi har benyttet organisasjonens brede kompetanse som arbeidsgiverorganisasjon og utviklingspartner for kommunene, samtidig som vi har knyttet spørsmålene til utvalgets mandat om hvorvidt dagens læreplaner vil fylle morgendagens kompetansebehov. Svarene fra sektoren er entydige. Det er behov for nye læreplaner, men fagfornyelsen må jobbes fram over tid i samarbeid med sektoren. KS mener det er vesentlig at nasjonale myndigheter samarbeider tett med aktørene i utdanningssystemet om en god strategi for hvordan nye læreplaner med veiledninger utarbeides, hvordan sektoren involveres, hvilken rolle lærerutdanningen skal ha, hvilken type læremidler, hvordan stimulere til nye arbeidsformer, en kollektiv lærerrolle m.m. Side 5 av 6

6 NOU 2015:8 er et meget godt utgangspunkt for en dugnad i utdanningssektoren. Sektoren er klar, det hørte vi også på høringskonferansen 17. oktober. Grip sjansen! Mottaker Adresse Post Kontaktperson Kunnskapsdepartementet - Postboks 8119 Dep 0032 OSLO KD Side 6 av 6