Problembasert målorientert læring. Lise Vikan Sandvik Nestleder utdanning PLU Førsteamanuensis

Transkript

1 Problembasert målorientert læring Lise Vikan Sandvik Nestleder utdanning PLU Førsteamanuensis

2 Elevens læring

3 Elevak.vt og skapende kunnskapssyn

4

5 FIVIS forskning på individuell vurdering i skolen ( ) Hvordan kommer skoleeiers, skolelederes og læreres vurderingskompetanse til uttrykk gjennom fortolkninger, praksiser og forståelser? Hvilke vurderingspraksiser finnes i norske klasserom? Hvilken betydning har vurderingspraksisene for elevenes læring og læringsprosesser? 5

6 Vurderingskompetanse Delta i diskusjoner om vurdering Krever faggkompetanse, klasseromserfaring og fagdidaktisk forståelse Kommer til uttrykk gjennom fortolkninger, forståelser og praksiser Finnes i teoribaserte fortolkningsfellesskap

7 Vurdering er meningsskapende virksomhet 7

8 Et læringsmål er første ledd i en kjede Kompetansemål Læringsmål Vurderingskriterier Arbeidsoppgaver Vurderingssituasjoner Vurdering (lærer, medelev, egen) FORTOLKNING Kjennetegn på måloppnåelse 8

9 Validitet i vurdering 9

10 Vurderingskulturer kan endres 10

11 To viktige utviklingslinjer Implisitt eksplisitt vurderingskultur passive elever elevaktiv læring 11

12 Sterk elevinvolvering Eksplisi8 elevak.v vurderingskultur Ak-vt engasjerte elever Tilbakemeldinger som fremmer læring Vurdering for å -lpasse opplæring Egenvurdering Vurdering for læring Implisi8 elevak.v vurderingskultur Læringsmål formidles gjennom deltakelse og dialog i kunnskapsutvekslinger som oppstår i faglige kontekster Tilbakemelding som fremmer læring Vurdering for å -lpasse læring Involverte elever Vurdering som læring Tydelig ekspliserte læringsmål Lite ekspliserte læringsmål Eksplisi8 elevpassiv vurderingskultur EksplisiDe læringsmål presenteres passivt -l elevene Vurdering for å diagnos-sere Lite involvering av elevene Vurdering av læring Vurdering for læring (instrumentelt) Implisi8 elevpassiv vurderingskultur Tause læringsmål Rela-vt lange -dsspenn for å utvikle forståelse i faget Tilfeldige forståelser av hva som er vik-g å lære Vurdering av læring Svak elevinvolvering 12

13 Noen utfordringer VfL kan kreve dype endringer i lærernes oppfatninger av hva elever faktisk kan lære. Noen lærere er overbevist om at det er mest rettferdig å undervise alle elever i samme stoff på samme måte. Lærere nøler med å ta i bruk nye metoder selv når forskningsfunn viser stor læringseffekt fordi pedagogiske endringer kan redusere eksamensresultater. (OECD 2005: 75) 13

14 Bifrost Skolens grunnide og uttrykksform Temaorientert undervisning Det gode arbeidet: ide - beslutning planlegging gjennomføring formidling vurdering 14

15 I mulighetenes skole skal elevene utvikle seg personlig, sosialt og faglig. Vi ser barna hvor de er, og vi har tydelige mål for hvor de skal. 15

16 Este.sk didak.sk design

17 Omdreiningspunkter Opplevelse Provokasjon og konfrontasjon Involvering Samtale, medbestemmelse, medansvar Handling Selvforvaltning, det gode arbeidet Erkjennelse Ny innsikt, nye ferdigheter, ny kompetanse Vurdering Individuell og felles evaluering Perspektivering Refleksjon hva ny viten innebærer 17

18 18

19 Studentenes FoU-arbeid Opplevelse Uke 4: Vrimletorg Uke 5: Fellesforelesning om problemstilling Involvering Uke 5: Gruppene settes sammen Uke 6: Fellesforelesning om datagenerering Uke 6: Seminar om problemstilling Handling Uke 7: moroa begynner! Uke 17: Fellesforelesning om analyse Vurdering og perspektivering Tirsdag 24.05: FoU-konferanse muntlig presentasjon Eksamen prosjektrapport, prosessrapport 19

20 Vår perspektivering? Samarbeidskompetanse Tverrfaglighet og samfunnsrelevans Tettere koblet opp mot skolenes utviklingsprosjekter Forskningsgruppe knyttet til studentenes FoU Vurderingskriterier Prosessrapport Prosjektrapport 20

21 Pedagogikk Fagdidak-kk Praksis 4 Fagdidak-kk Fag Praksis 3 Samfunnet (undervisning/fou) Pedagogikk Fag Praksis 2 Faget (undervisning) Pedagogikk Fag Praksis 1 Læreren (skyggelærer) Eleven (observasjon)

22 Problembasert målorientert læring Tydelige mål og kriterier - tolkningsfellesskap Klare rutiner for vurdering egenvurdering, medelevvurdering, lærervurdering Bevissthet rundt personlige mål, sosiale mål, faglige mål Elevaktiv undervisning og behov for å vite Utforske og skape Metakognisjon og selvregulert læring Samhandling og kommunikasjon Kritisk tenkning og problemløsning 22

23 Hvordan kan lærere samarbeide for å utvikle sin undervisning? 23

24 Lærerprofesjonsidentitet og skolens vurderingskultur Individuell autonomi Kollek-v autonomi Tradisjonell -lnærming Tilnærming i et praksisfellesskap 24

25 Hva kan ledelse og lærere selv gjøre for at de skal Stå frem med det samme budskapet? Bruke det samme begrepsapparatet? Skape forbindelse til det som har vært tad opp tidligere? Forbedre sin undervisning basert på felles kunnskapssyn? 25

26 FIVIS hdp:// Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s Robinson, Viviane (2011) Student-Centered Leadership. San Francisco, CA: Jossey-Bass Sandvik, Lise Vikan; Emstad, Anne Berit. (2015). Ledelse som dramaturgi. Ledelse for læring i mulighetenes skole. Skoleledelse i skjæringsfeltet mellom allmenndanning og talentutvikling. Oslo: Cappelen Damm Akademisk 26