Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

Transkript

1 Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

2 Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel gitt ut i 1998 av Paul Black og Dylan William

3 The black box Input Output

4 En liten øvelse Hvordan ser det ut inne i boksen?

5

6 Grunnprinsipper i læringsfremmende vurdering Elevinvolvering Feedback Timing Målorientering

7 Prinsippet om elevinvolvering

8 A learner is someone who knows what they know, knows what they don`t know, and knows what to do when they don`t know what to do. - Ruth Sutton

9 Prinsippet om timing

10 Vurdering mens elevene er i læringsprosessen.

11 Prinsippet om feedback

12 Etter feedback skal elevene vite: 1) Hvor er jeg? 2) Hvor skal jeg? 3) Hva er neste skritt?

13 Ros og råd

14 Målorientering

15 Den største forglemmelsen i skolen: Å fortelle elevene hvor de skal

16 En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil ogås bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse. (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

17 Å lage og fly en drage En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil ogås bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse. (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

18 Læringsfremmende vurderingskultur

19

20 Læringsfremmende vurderingskultur: Kan vi utnytte teknologien?

21

22 xmooc

23 cmooc

24

25 SkoleVFL Fri start og fri fart Ledes og tilpasses lokalt (av leder/ledergruppe) Kollektive og individuelle prosesser (alle med) Lærende nettverk for skoleledere Fokus på: Tette gap mellom ønsket og faktisk tilstand (analyse) i korte og lange tidsspenn Koble teori og praksis Refleksjon Utprøving (på egen arbeidsplass/egen avdeling) Erfaringsdeling

26 Overordnet mål Skolen utøver en kollektiv vurderingspraksis som er svært gunstig for elevenes læring og kompetanseutvikling.

27 Moduloversikt og prosess METAREFLEKSJON KOLLEKTIV LÆREPLAN VURDERING

28

29

30 Status så langt SkoleVFL skoler og 6000 deltakere SkoleVFL skoler og 5250 deltakere SkoleVFL 2.1 Åpner 1. mars 2017 Påmeldt så langt: 70 skoler med 1900 deltakere Løpende påmelding: Nærmere 15% av alle skoler i Norge deltar

31 Fordeler/potensial vi ser etter Ikke bruke tid på å flytte deltakere rundt Et design som tillater et høyt antall deltakere uten å redusere kvaliteten Stimulere læringsprosessene PÅ skolen (kollektiv læring og øke organisasjonens kapasitet til å lære og utvikle seg) Metarefleksjon i og eierskap til prosessen (individuelt og kollektivt) Fleksibilitet i planlegging og gjennomføring (knyttet til moduler og læringselementene) Oversettelseskompetanse (alle tilgang på det samme)

32

33 Vil du vite hil.no/skole

34 Kilder og utgangspunkt Dysthe, O. (2001). Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring. I Dysthe, O. (red.). Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag. Ekholm, M., Lund, T., Roald, K. og Tislevoll, B. (Red). (2010). Skoleutvikling i praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Hargreaves, A. og Fullan, M. (2014). Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler. Hva er nødvendig lærerkapital? Oslo: Kommuneforlaget. Hauge, T.E. Og Erstad, Ola. (2011). Skoleutvikling og digitale medier. Oslo: Gyldendal. Jacobsen, D.I. og Thorsvik, J. (2007). Hvordan organisasjoner fungerer. Bergen: Fagbokforlaget. Lauvås, P. og Handal, G. (2000). Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. OECD. Educational Research and Innovation; Leadership for 21st Century Learning. Roald, K. (2012). Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Bergen: Fagbokforlaget. Senge, P. M. (2003). Den femte diciplin. Den lærende organisations teori og praksis. Århus: Forlaget KLIM. Wells, C.G. (1999). Dialogic inquiry. Towards a sociocultural practice and theory of education. New York: Cambridge University Press.

35 Et utviklingshjul for en skole i bevegelse: Kollektivt Rom for kollektive driftsoppgaver Drift - Informasjonsutveksling - Koordineringsmøter - Infomøter Egen undervisning, retting, forberedelser Løpende oppgaver - Utvikle felles mål - Finne felles løsninger og rutiner - Felles planlegging, evaluering og utvikling - Effektivisere eget arbeid - Utvikle seg pedagogisk og faglig Rom for kollektiv utvikling Utvikling Rom for Individuelle driftsoppgaver Rom for Individuell utvikling Individuelt Modell utviklet av E. Irgens

36 Grunnpilarene i SkoleVFL Skoleleder Organisasjon Refleksjon Teori Praksis

37 Interaksjon mellom det individuelle og det kollektive Individuell sti Kollektiv sti Individuell og kollektiv profesjonell praksis

38 Struktur