Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078
|
|
- Tine Hermansen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078
2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4 Sosialiseringsmønstre... 4 Formativ vurdering... 5 Samarbeid i skolen... 5 Vi strukturerer hverandre... 5 Konklusjon... 6 Kilder:... 7 Refleksjonsnotat 1 s
3 Innledning Gjennom det første semesteret på master i IKT-støttet læring, har det blitt brukt ulike metoder for å formidle teorier på. Det har også vært en variasjon i arbeidsmetodene, noe som har gitt mer åpne rom for hvordan en kan undervise i skolen. I dette refleksjonsnotatet vil det bli reflektert over to kurs innenfor master i IKTstøttet læring; Participatory Design og Felleskurset. Refleksjonen vil legge vekt på hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning, med fokus på tilbakemeldinger, struktur og noen av læringsformene som har blitt brukt. Refleksjonsnotatet vil starte kort med mine egne erfaringer, deretter vil det være relevant teori som vil drøftes senere i teksten, så avsluttes refleksjonsnotatet med en konklusjon. Felleskurs i IKT- støttet læring Gjennom felleskurset skulle studentene oppnå en grunnleggende forståelse av forholdet mellom læring og IKT historisk, samfunnsmessig, teoretisk og praktisk. I løpet av semesteret ble det gjennomført nettbaserte presentasjoner og diskusjoner med medstudenter, samt planlegging av individuell plan for studiet og valg av pensumlitteratur i samråd med mentor. I starten av semesteret forstod jeg ikke hvordan jeg skulle klare å komme meg igjennom hele pensumlisten. Men etter hvert forstod jeg hvordan dette fint skulle gjennomføres. Ved å ha en individuell pensumliste og et krav om å ha minst to presentasjoner med utvalg fra pensum, fikk jeg en ekstra motivasjon til å sette med dypere inn i stoffet, slik at medstudentene også kunne lære av det jeg presenterte. Det ble også viktig å delta i studentseminarer, for å hjelpe både seg selv med å skjønne pensumet bedre, men også for å hjelpe de studentene som hadde presentert med å diskutere over de teorier det ble satt spørsmål over. Participatory Design I det andre kurset som var på engelsk, Participatory Design, fikk jeg også mer erfaring med å se hvor stort utbytte jeg fikk av å både gi og få tilbakemeldinger til medstudenter. Jeg lærte mye om ulike metoder å samarbeide på for å få et best mulig resultat, og hvor stor hjelp bruken av prosessmodeller fra pensumet i kurset hjalp Refleksjonsnotat 1 s
4 meg. Det som gav meg mer innsikt i ulike undervisningsmetoder, var måten kurset la opp til at både mine og medstudentenes meninger om hverandres prosjekt spilte en stor rolle. Ved hjelp av retningslinjer for hvordan vi skulle kommentere hverandres prosjekt, ble det mindre risiko for å gi enkle og lite hjelpsomme kommentarer, men isteden ble kommentarene gode, utdypende og hjelpende. Deltakeraktive læringsformer I begge kursene har studentene vært deltakeraktive, et begrep som kan relateres til det pedagogiske slagordet å lære ved å gjøre (Østerud, 2009). Ved bruk av digitale læringsressurser får vi valg og medbestemmelse over egen læring (Østerud, 2009). Valg av individuelt pensum i felleskurset er et eksempel på dette, i tillegg valg av presentasjoner. Ved å bli tilbedt valg, muligheter for samarbeid og arbeidsformer som i større grad gjør oss studenter aktive og engasjerte, gjør at vi blir mer delaktige i egen læring (Østerud, 2009). Dette samsvarer med Säljö og Moen (2006) sitt syn på læring, det skjer i første rekke gjennom deltakelse i aktiviteter og som en konsekvens av deltakelsen, ikke gjennom undervisning. Lave m.fl., (2003) sier hva deltagelse betyr for individer, felleskap og Institusjoner. For individer betyr det at læring er et spørsmål om å engasjere seg i og bidra til sine felleskap i praksis. For felleskapet betyr deltagelse at læring er et spørsmål om å forfine sin praksis og sikre seg nye generasjoner av medlemmer. For institusjoner betyr det at læring er et spørsmål om å opprettholde de praksisfelleskapene, hvor igjennom en institusjons kunnskap blir mer effektiv og verdifull som institusjon (Lave m.fl.,, 2003). Sosialiseringsmønstre Gjensidigheten i relasjonene mellom individer, redskaper, institusjoner og sosiale praksiser er det sentrale, og institusjoner og kulturelle redskaper og mennesker samvirker i sosiale praksiser og strukturerer hverandre (Säljö & Moen, 2006). Det er gjennom slike kommunikative forløp at vi blir både individer og samfunnsborgere, med kunnskap som har tilstrekkelig mange fellestrekk med andre menneskers. Sosialiseringsmønstrene gjør oss altså samtidig til individer med personlige trekk, og til samfunnsmedlemmer med noen kollektivt forankrede måter å resonnere og opptre på (Säljö & Moen, 2006). Refleksjonsnotat 1 s
5 Formativ vurdering Når en vurderer seg selv og andre er det et av de områdene som ser ut til å øke elevenes forståelse av egen og andres arbeid, særlig når det gjelder kvaliteten (Utdanningsdirektoratet, 2009). Gjennom formativ vurdering lærer elevene å gi andre vurderinger i forhold til kjente kriterier, i tillegg lærer de også å vurdere seg selv (Utdanningsdirektoratet, 2009). Formativ vurdering er det motsatte fra summativ, altså istedenfor karakterer er det tilbakemeldinger, kommentarer og mer underveisvurderinger (Utdanningsdirektoratet, 2009). Siv M. Gamlen støtter den formative vurderingen, og sier at medelever kan være en fantastisk ressurs for elevers læring, og at tilbakemeldinger til hverandre kan både bedre de faglige prestasjonene og gi elevene erfaringer som vil være verdifulle senere i livet (Forskning, 2014). Denne vurderingsmetoden har blitt mye brukt hittil gjennom studiet, og har hatt positiv virkning på motivasjon og mestringsfølelse. Samarbeid i skolen Kursene i Master i IKT-støttet læring kan bidra til endringer i skole og undervisning gjennom fokuset på samarbeid. Vi ble mer deltakeraktiv gjennom bant annet krav om å delta og bidra med og for medstudentene. Dette gjorde at jeg fikk enda mer motivasjon til å lære meg teoriene og pensumet. Da jeg så hvor godt medstudentene og jeg jobbet med pensumet for å gi oss andre en god presentasjon og for å gjøre det lettere for oss å forstå stoffet, ble det en læringsform som ikke bare hjalp meg med å lære mer, men som også da kan bidra til en eventuell endring i skole og undervisning i grunnskolen. Slik som Lave m.fl., (2003) definerte individet, felleskapet og institusjoner, blir individet sett på gjennom mine erfaringer som et individ som bidrar til selve studiet og sine medstudenter. Felleskapet er da selve kurset, medstudenter og lærere, som vil sikre seg gode studenter og et godt læringsutbytte. Institusjonen som i denne sammenheng blir skolen, vil da opprettholde studiene slik de er, men også gjennom den kunnskapen som oppnås, utvikle seg. Vi strukturerer hverandre Når Säljö og Moen (2006) skriver om hvordan vi mennesker er avhengig av hverandre for å vokse i et kulturelt samfunn, og hvordan vi må bidra til å la det Refleksjonsnotat 1 s
6 kulturelle samfunnet vokse, er strukturen på hvordan vi formulerer oss, deltar og hjelper andre mennesker viktig. Gjennom dette studiet har erfaringene på nettopp dette ført til at synet har blitt større på hvor viktig det er i skolen. For min egen del, og sannsynligvis medstudentene i dette studiet sin del, har kommentarer og tilbakemeldinger vært stor hjelp til progresjon og fremgang i kursene. Dette studiet er med på å bidra til endring i skole og utdanning, når effekten av læringsformene har hatt en positiv virkning. Det betyr at når vi som studenter går ut i klasserommet, tar vi med oss de læringsformene som har fungert. Den formative vurderingen har gjennom dette studiet bidratt til at vi som studenter har blitt mer kjent med vurderingsmetoden, og vil kanskje senere ute i arbeidslivet som lærer bidra til økt bruk av metoden. Som jeg nevnte tidligere i teksten, var det viktig å få kriterier på hvordan en skulle gi en god tilbakemelding. Gamlem mener også det er viktig med opplæring i hvordan man skal gi gode tilbakemeldinger, også for å unngå subjektive vurderinger og meldinger styrt av det personlige (Forskning, 2014). Konklusjon I dette refleksjonsnotatet har det blitt reflektert over hvordan kursene har vært, med fokus på samarbeidet, tilbakemeldinger og læringsformer. Hvordan dette studiet er med på å bidra til endring i skole og utdanning, er i henhold til fokuset i denne teksten, at vi studenter inntar læringsformene som har blitt brukt med oss ut videre i arbeidslivet. Videre i studiet vil jeg også ta i bruk de læringsformene, fordi de har fungert positivt så langt. Det blir spennende å se videre i studiet om læringsformene blir det samme, hvor studentenes deltakelse har vært en av de viktigste faktorene. Gjennom presentasjoner, vurderinger og gruppearbeid har både motivasjonen og læringen vært på et høyt nivå. Refleksjonsnotat 1 s
7 Kilder: Forskning, 2014, Pedagogiske fag, skole og utdanning, Gamlem, V. Siv Slike tilbakemeldinger vil elevene ha, hentet fra: Lave, J., Wenger, E., Lave, J., Wenger, E., Wenger, E., Lave, J.,... Lave, J. (2003). Situeret læring - og andre tekster. København: Reitzel. Säljö, R. & Moen, S. (2006). Læring og kulturelle redskaper: om læreprosesser og den kollektive hukommelsen. Oslo: Cappelen akademisk forl. Utdanningsdirektoratet, 2009, Bedre vurdering for læring Rapport fra evaluering av modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag , Universitetet i Oslo, Hentet fra: pslanguage=no Østerud, S. (2009). Enter: veien mot en IKT- didaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk. Refleksjonsnotat 1 s
Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX
Refleksjonsnotat Felleskurs i IKT-støttet læring 15.11.2015 NN XX Innhold Utgangspunkt for refleksjon... 3 Organisering, fordeler og utfordringer... 3 Egne erfaringer:... 5 Litteratur... 6 Felleskurs IKT-støttet
DetaljerRefleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.
Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master
DetaljerRefleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning»
Refleksjonsnotat 1 et nytt fagområde «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Master i IKT-støttet læring NN HIOA 2016 Innhold Innledning...
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerSpørsmålsbank for emneevaluering
Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør
DetaljerEmneplan for digital kompetanse for lærere
Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av
Detaljer- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim
- et nytt fagområde Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim Refleksjonsnotat etter 30 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus Juni
Detaljer1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag
1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD11PH og 1NAD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise
DetaljerRefleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner
Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Læringsmiljø Hadeland Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker Mal for vurderingsbidrag Fag: RLE Tema: Norsk religionshistorie Trinn: 8 Tidsramme: 5x45min -----------------------------------------------------------------------------
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
Detaljer2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk
2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan
Detaljer1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag
1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD21PH og 1NAD21PD Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
Detaljer1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk
1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk Emnekode: 1KHD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet er rettet inn mot undervisning innen Kunst og håndverk og Formgivingsfag på
Detaljer1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk
1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk Emnekode: 1FSD21PH og 1FSD21PD Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Denne studieplanen omfatter fagdidaktikk i engelsk
DetaljerKompetanse for kvalitet: Programmering for trinn
Studentsider Studieplan Kompetanse for kvalitet: Programmering for 5.- 10. trinn Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert og består av to emner; Programmering del 1: Introduksjon til programmering
DetaljerEmneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon
Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk 1 2017/18 Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon Emnet er rettet mot lærere på 1.-7. trinn i grunnskolen som har færre enn 30 studiepoeng i engelsk.
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Entreprenørskap som pedagogisk metode i yrkesfag Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på 30 studiepoeng, organisert som et deltidsstudium over
DetaljerEmneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget
DetaljerSTUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer
STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever
DetaljerVoksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT
2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerKompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, videreutdanning
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 5.-10. trinn, videreutdanning Beskrivelse av studiet
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerVIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring
VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:
DetaljerLæring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl
Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner som et
DetaljerAndre spørsmål fra Studiebarometeret. Overordnet tilfredshet. Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,1 4,6 4,1 4,4
Andre spørsmål fra Studiebarometeret Overordnet tilfredshet Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,1 4,6 4,1 4,4 1 Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på 3,7 3,8 4,1
DetaljerFormativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde
Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Tilbakemelding (veiledning til læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Refleksjonsoppgave Hvordan
Detaljer1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag
1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag Emnekode: 1HSD21PH Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Framgår i fagplanen for PPU Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Veiledning 2 Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på 15 studiepoeng som går over ett semester. Bakgrunn for studiet Lærernes første år i barnehage,
DetaljerLæring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell
30. JANUAR 2016 Læring og undervisning - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell VEITV6100 vår 2016 Et skifte i høyere utdanning fra undervisning til læring endringer inne studie- og vurderingsformer vekt
DetaljerTomatsuppe med grønnsaker
Her we go Nord! Tomatsuppe med grønnsaker formativ vurdering: Vurdering FOR læring/vurdering SOM læring summativ vurdering: Vurdering AV læring Eller: Læreren er som regel trener, og av og til dommer Når
DetaljerNettpedagogikk i fleksible studier
Studentsider Studieplan Nettpedagogikk i fleksible studier Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert med en startsamling og omfatter 7,5 + 7,5 studiepoeng fordelt på 2 emner. Studiet er tilrettelagt
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1585 Høgskolepedagogikk (internt kurstilbud) Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert læringsfokus i høgskolen. Nye læringsformer og
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1562 Fagdidaktikk i medier og kommunikasjon (del 1 og 2) Studiet skal gi grunnlag for å undervise i medie- og kommunikasjonsfag i den videregående skolen. Studiet er yrkesrettet og
DetaljerVelkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen
Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014
HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag, januar 2013. Innledning Lese-
DetaljerOm praksis - praksisplan og vurderingsrapport
11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring
Detaljer2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer
2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
Detaljer2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerPPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet:
PPU2002L Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 (PPU2002L) 1.1 Hovedtema for
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Arbeidslivsfag Tema: HMS Trinn: 8 Tidsramme: 8 uker (Undervisningen pr uke er lagt opp slik at elevene har en undervisningstime 45 min i klasserom, og tre praktiske undervisningstimer
DetaljerSamling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large
Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur
Detaljer2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerKompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet 1 for trinn
Studentsider Studieplan Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet 1 for 5.-10. trinn Beskrivelse av studiet Studiet er inndelt i to emner på 15 studiepoeng hver. Det vil bli lagt vekt
DetaljerUB-lærer evaluering. Vår ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE
UB-lærer evaluering Vår 2018 Undersøkelsen Utført av Ungt Entreprenørskap Norge Ble sendt ut i perioden 8. mars - 5. april 2018 til alle UB-lærere 783 UB-lærere i skoleåret 2017/18 292 UB-lærere besvarte
DetaljerNasjonale og internasjonale perspektiver på (frem-)tidens læring
Nasjonale og internasjonale perspektiver på (frem-)tidens læring En illustrerende historie Fagfornyelsen og matematikkfaget Hvorfor dybdelæring? Hva er dybdelæring? Hvordan skape dypere læringsprosesser
DetaljerStudieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Emnet er tilpasset for ansatte i utdanningssektoren, spesielt skoleledere og lærere.
DetaljerStudieplan 2015/2016
Norsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er videreutdanning på 30 studiepoeng og kan inngå i en bachelorgrad. Studiet går over to semestre.
Detaljer1NBD21PH og 1NBD21PD Yrkesdidaktikk i naturbruk
1NBD21PH og 1NBD21PD Yrkesdidaktikk i naturbruk Emnekode: 1NBD21PH og 1NBD21PD Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Beskrives i fagplanen. Læringsutbytte Studiet skal først og fremst
DetaljerAndre spørsmål fra Studiebarometeret
1 Andre spørsmål fra Studiebarometeret Overordnet tilfredshet Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,2 4,0 4,7 3,8 3,8 3,8 4,3 3,9 Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerOverordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)
Overordnet tilfredshet Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Universitetet i Oslo Master, Universitetet i Oslo Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,6 4,1 4,4 4,6 Jeg er, alt i
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerFagfellevurdering av undervisningsopplegg, fra reviewers ståsted
Fagfellevurdering av undervisningsopplegg, fra reviewers ståsted Jahn Petter Johnsen UiT Problemstilling og formål Henger læringsaktiviteter, utbytte og vurdering sammen i emnet? Fremmer emneorganiseringa
DetaljerEmneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.
DetaljerKompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for trinn, 30 stp
NO EN Kompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for 5.-10. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". ENGELSK
DetaljerPROSJEKT «HELTIDSSTUDENTEN» - HiB-AL, TILTAK
PROSJEKT «HELTIDSSTUDENTEN» - HiB-AL, TILTAK 2015-2016 Prosjekt «Heltidsstudenten AL» starter høsten 2015-2016 og evalueres våren 2016 med tanke på eventuell justering og videreføring. Målet for dette
DetaljerLæreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans
Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.
DetaljerVurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter
Vurdering for læring Viggja Oppvekstsenter Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:
DetaljerCamilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering
Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering Hva er kompetanse? Kunnskap presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier Ferdigheter
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes profesjonsutvikling,
DetaljerTilbakemeldinger som fremmer læring 2017
Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Ingunn Valbekmo MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse VURDERING... 3 VURDERINGSPROSESSEN... 5 KJENNETEGN PÅ GOD, FAGLIG TILBAKEMELDING... 6 REFERANSELISTE...
DetaljerVurdering og progresjon i kunst og håndverk
Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Kontinuerlige veilednings- og vurderingssamtaler med elevene er kjernen i faget. Her finner du eksempel på vurderingssamtaler og oversikt over progresjonen i
DetaljerPå lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE
Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerDeltakelse i nettbaserte diskusjoner på Facebookgruppa: «Felleskurs IKT-støttet læring diskusjon»
Deltakelse i nettbaserte diskusjoner på Facebookgruppa: «Felleskurs IKT-støttet læring diskusjon» Eva Bergheim student: 224265 Bilder hetet fra: Facebookgruppen «Felleskurs IKT-støttet læring diskusjon»
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerSTUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER Svarprosent: 45% Antall besvarelser: Totalrapport
STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER 2019 Svarprosent: 45% Antall besvarelser: 6 945 Totalrapport OM UNDERSØKELSEN Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019 Side 1 av 20 Totalrapport FORKLARINGSSIDE
DetaljerIkke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles." En kort reise inn i vurderingens rike verden. Utdanningens funksjoner (Biesta
Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles." En kort reise inn i vurderingens rike verden Professor Universitetet i Bergen Kari.smith@uib.no Bodø, 19.10.10 Utdanningens funksjoner
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes
DetaljerNorsk jernbaneskole Side 3 av 21 Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019
NORSK JERNBANESKOLE Svarprosent: 7 Antall besvarelser: 71 Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019 OM UNDERSØKELSEN Norsk jernbaneskole Side 1 av 21 Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019 FORKLARINGSSIDE
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerProgram for pedagogisk basiskompetanse
Program for pedagogisk basiskompetanse 2016-2017 VELKOMMEN! Program for pedagogisk basiskompetanse Godkjent pedagogisk basiskompetanse Teori og praksis Refleksjon og erfaringsutveksling Hvem er vi? Ragnhild
DetaljerStudieplan 2018/2019
Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2018/2019 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerStudieplan - Nettmat 2
Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har
DetaljerTomatsuppe med grønnsaker
Her we go Midt! Tomatsuppe med grønnsaker formativ vurdering: Vurdering FOR læring/vurdering SOM læring summativ vurdering: Vurdering AV læring Eller: Læreren er som regel trener, og av og til dommer Når
DetaljerStudieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla
Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
Detaljer