- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim

Transkript

1 - et nytt fagområde Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim Refleksjonsnotat etter 30 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus Juni 2016

2 Innhold Innhold Innledning Min arbeidshverdag og min rolle som bidragsyter Ferdigheter og kompetanse; et definisjonsspørsmål Klasseledelse Hvilke endringer kan jeg spore? Referanser

3 Innledning Nå kan vi snart skrive juni 2016 og jeg har lagt bak meg 2 semestre på Høgskolen i Oslo og Akershus. Jeg har fulgt kursene Felleskurs for IKT-støttet læring og Multimodal Design. Dette notatet et 1 av 3 refleksjonsnotat på veien mot Master i IKT-støttet læring. Her skal jeg diskutere hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Jeg ønsker å beskrive min egen arbeidshverdag på Frogner skole og hvordan min økte kunnskap kan ha bidratt til å skape endring og utvikling på egen arbeidsplass. Min arbeidshverdag og min rolle som bidragsyter Jeg jobber på Frogner skole i Sørum kommune. Jeg har teknisk- og pedagogisk IKTansvar på skolen og har systemansvar for Office 365 i kommuna. I løpet av mine 7 år på Frogner, har stillinga mi gradvis gått fra å være en undervisningsstilling til å bli en mer administrativ stilling. Vi har vært gjennom en sammenslåingsprosess og har nå blitt en 1-10-skole. Vi har ca. 900 elever og 100 ansatte. Min hverdag består i å legge til rette for bruk av IKT i skolen. Den består blant annet i drift av maskinparken vår, opplæring og veiledning av kolleger, noe undervisning i klasserommet, koordinering og oversikt over skolens digitale ressurser samt utvikling av ulike fagsystemer i Sørum kommune. Ferdigheter og kompetanse; et definisjonsspørsmål Det strides om definisjoner og begreper for digitale ferdigheter og kompetanse. L06 bruker ikke begrepet digital kompetanse, men heller det «å bruke digitale verktøy». Flere kritiserer dette (Erstad, 2007; Østerud, 2009) og mener det er for snevert å utelate holdninger og forståelse til hvordan omgivelsene påvirker teknologien. Det hevdes at fokuset framover bør være på å bruke digitale verktøy i undervisninga for å øve elevene ikke bare til å bruke IKT, men også å forstå og øve på kritisk refleksjon rundt kildebruk (Johannesen, Øgrim, & Giæver, 2014) Definisjonen som Utdanningsdirektoratet bruker tar for seg flere begreper. De definerer digitale ferdigheter slik: «Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle - 2 -

4 informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk» (Utdanningsdirektoratet, 2012) Klasseledelse Thomas Nordahl mener at klasseledelse kan forstås som lærerens evne til å skape et positivt klima i klassen, etablere arbeidsro og motivere elevene til arbeidsinnsats (2002). Med økt tilgang til digitale verktøy, mener han at lærerens evne til god klasseledelse satt på prøve. Det krever i stor grad didaktisk bevissthet for å legge til rette for bruk av digitale verktøy i skolen på en god måte. Det krever at læreren har struktur og evner å lede klassen. Ved bruk av digitale verktøy kan undervisningen bli mer variert og det kan øke motivasjonen til elevene. Det gir også økte muligheter for å tilrettelegge undervisningen. Om vi bruker enten L06 eller Utdanningsdirektoratet sine definisjoner, vil lærerens rolle bli å legge til rette for IKT i sin undervisning, om det er på en ene eller andre måten. IKT-undervisning kan deles inn 3 måter: - Undervise i IKT: elevenes digitale kompetanse - Undervise med IKT: det gir merverdi for selve undervisningen - Undervise om IKT: kildekritikk og digital dømmekraft (Johannesen et al., 2014) Teknologirike læringsmiljø stiller ekstra store krav til planer, progresjon og metoder. Øgrim, Johannesen og Giæver (2014) fremhever utfordringer til lærerens digitale kompetanse i Norge. De påpeker utfordringer innenfor digital kompetanse og klasseledelse i lærerutdanningen. Det er et ønske om at ferdig utdannede lærere kan ta bevisste valg i form av undervisning i, med og om IKT. Læreren står overfor både muligheter og utfordringer med økt bruk av IKT i undervisningen. Technological Pedagogical Content Knowledge (TPACK) er en modell for å forstå og beskrive de ulike typene kunnskap en lærer trenger for å kunne gjennomføre god og effektiv undervisning i et teknologirikt læringsmiljø (Koehler, Shin, & Mishra, 2012). Modellen understreker sammenhengen og den gjensidige avhengigheten - 3 -

5 mellom fagkunnskap og pedagogikk. Den kan i korte trekk forklares ved at sirklene representerer 3 ulike kunnskapsområder hos læreren, henholdsvis kunnskap om teknologien som er valgt brukt, kunnskap om og utøvelse av pedagogikk og didaktikk og til sist kunnskap om det faget det skal undervises i. Det er selve møtepunktet for disse sirklene som skaper det «magiske punktet» i TPACK. Det er da en likevekt mellom de tre sirklene og optimal læring skjer. Figur 1 Koehler, Shin og Mishra sin TPACK-modell - 4 -

6 Hvilke endringer kan jeg spore? Så har studiet bidratt til noen endring? Jeg mener svaret helt klart er ja. Jeg beskrev innledningsvis at min hverdag består i å legge til rette for bruk av IKT på Frogner skole. Ved at jeg har økt min kunnskap og bevissthet, har det fått store ringvirkninger på egen arbeidsplass i positiv forstand. Ved at jeg nå har en mer administrativ rolle enn tidligere, kan jeg ta strategiske valg som kan bidra til økt bruk av IKT i skolen. Utvikling av digitale ferdigheter skjer ikke over natta, men gjennom møysommelig arbeid. Jeg ser at både elever og ansatte bruker digitale verktøy i større grad nå. Vi som skole evner i større grad å bruke og utnytte digitale ressurser på en bedre måte. Vi skaper flere digitale produkter og vi kommuniserer i større grad digitalt nå enn tidligere. Ledelsen har gitt større rom for diskusjoner og samtaler i kollegiet som handler om digital dømmekraft og hvordan vi, som rollemodeller for våre elever, skal te oss i det digitale samfunnet vi lever i. Digitale ferdigheter har rett og slett havnet på dagsorden i større grad enn tidligere og det har blitt mye større bevissthet rundt digitale ferdigheter på vår skole. Ved at jeg har økt min kompetanse har ledelsen sett større nytte i å ha meg med på beslutninger. Jeg har fått erfare at IKT er selve nervesystemet i en bedrift. Gjennom dette studiet har jeg fått en mer helhetlig forståelse av teknologiens rolle i samfunnet. Gode rutiner og drift av IKT gjør at både ansatte og elever utvikler seg. Utdanningsdirektoratet sin definisjon er sammensatt. Ved at den er så sammensatt, kan den også være vanskelig å måle. Jeg tenker at utvikling av ferdighet og kompetanse er en modningsprosess, om man bruker enten den ene eller andre definisjonen. For at lærere skal kunne være bevisste i sine valg av undervisningsmetoder, og at de skal se mulighetene IKT gir, må de selv ha digitale ferdigheter. Dette krever fokus, tid og samarbeid. De må ha bevissthet rundt egen evne til å bruke, innhente og behandle, skape, kommunisere og ha digital dømmekraft. Det vil påvirke hvilke valg læreren gjør i forhold til planlegging, gjennomføring og etterarbeid av undervisningen. Ved å ta utgangspunkt i TPACKmodellen, ser jeg viktigheten av å være lærernes samarbeidspart. Jeg har tenkt mye på denne modellen i året som har gått. Jeg har prøvd å være til hjelp for pedagogene som planlegger, gjennomfører og vurderer undervisning. Jeg har prøvd å komme - 5 -

7 med konstruktive forslag til hvordan IKT kan brukes i undervisningen i større grad. Jeg har vist og forklart, bistått med det tekniske og vært til stede i selve undervisningssituasjonen. Dette har virkelig før til en utvikling hos både elever og lærere på Frogner. Det har bidratt positivt i det jeg beskriver som en modningsprosess hos lærerne. De har gradvis økt sin teknologiske kunnskap (TK). Dette har gått i en marsjfart som ikke har forringet deres evne til klasseledelse. Jeg kjenner på iveren etter å komme i gang med høstens studier. Da skal jeg følge Collaborative Learning. Da skal vi samarbeide og gjennomføre et fullt ut nettbasert studie. Jeg ser fram til å lære mer og jeg liker svært godt å samarbeide med andre. Det er vel det som kan sies å være årsaken til de positive endringene på Frogner skole det siste året også; samarbeid. Jeg avslutter refleksjonen min med et sitat av G.M. Verity jeg: «Samarbeid staves med to bokstaver: VI» Referanser Erstad, O. (2007). Den femte grunnleggende ferdighet -noen grunnlagsproblemer. Norsk pedagogisk tidsskrift. Johannesen, M., Øgrim, L., & Giæver, T. H. (2014). Notion in Motion: Teachers Digital Competence. Nordic Journal of Digital Literacy(04), Koehler, M., Shin, T., & Mishra, P. (2012). How Do We Measure TPACK? Let Me Count the Ways. Nordahl, T. (2002). Eleven som aktør: fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforl. Utdanningsdirektoratet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Østerud, S. (2009). Enter: veien mot en IKT-didaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk